Utrolige dyr!

Hei folkens

Vi har snakket litt om dyr, og kanskje spesielt om dårlig behandling av dyr.

Akkurat nå går det et fascinerende program på NRK om hundens evne til å lukte kreft. Dette har jeg hørt en god del om tidligere (men selvsagt glemt det ;) )

Noen eksempler: Mange hunder viser stor interesse for eierens føflekk som siden viser seg å være ondartet kreft. I et tilfelle luktet hunden det i et stadie FØR det utviklet seg til kreft.

En pusteprøve av ei dame med lungekreft som var fem år gammel (altså pusteprøven), klarte en hund å regsistrere. Da var dama allerede død for lenge siden. Altså kunne et lite pust for lenge siden stadig være et bevis for en hund på kreft.

I noen tilfeller fortynnet de prøvene så det tilsvarte 1 cent på 10 milliarder dollar, 1 sekund på 320 århundrer, 1 råttent eple på en hel haug med tonn med tønner (ca slike sammenligninger) - og hundene fant med stor prosentandel (80-90%) kreftprøvene.

Stort sett fant hundene rette prøver det meste av tiden - eller slik prosentandel som jeg skriver over. Men plutselig kunne en hund f.eks. ha en "dårlig dag", og så tok den mye feil.

Men dette er så utrolig og så imponerende!

Og alle de bevisene og årene som måtte til før noen forsker gadd å ta noen tidligere forsøk alvorlig! Selvfølgelig vet jo alle og enhver mye bedre enn andre gjør. Virkelig logisk, ikke sant?

Uansett, pass på dyrene! De er verdifulle - grunn litt på ordet DYREbar! Lurer på om de kan lukte noe spesielt hos oss? Noen sier jo at det kan komme vond lukt av folk med stoffskiftesykdommer - kan f.eks. ikke diabetes lukte som aceton?

Så nå må vi til å forske på hunder til å optimalisere doseringen vår dere - og så må det med i vår media/lege-sak ;) Ja, da snakkes vi vel om et par hundre år eller noe slikt?

Jeg såg på programmet Stina. Det var aldeles utrolig. :shock:

førerhund - hypohund - diahund :?: hadde vært artig :lol:

Det programmet så jeg også. Har også lest før om dette, og jeg synes dette er noe som burde forskes mye mer på! :)

Huff, og han fyren fra den britiske kreftforeningen da! Han syntes tydeligvis hele greia var så tåpelig at han knapt orket å tenke på det! :roll: Og dersom det viste seg at det var noe i det, ja så måtte man selvølgelig skynde seg å lage en maskin vi kan bruke istedenfor hunden. Kjenner vi igjen det eller?! http://img.photobucket.com/albums/v3...lies/klask.gif

Akkurat nå:

Beyond Tomorrow på TVNorge:

Hunder som kan lukte kreft - lenge før den er brudt ut!

Det jeg bet meg merke i denne gang var en av test-begerne de brukte på hundene - hvor altså hundene skulle markere hvis det var kreft i, vel den ene hunden markerte ved et feil beger flere ganger. Så tok de prøven med tilbake til sykehuset og sjekket pasienten den var tatt fra, og vedkommende hadde utviklet kreft.

Altså kan disse hundene oppdage kreft på et mye tidligere tidspunkt enn mennesker kan enda. Så vidt jeg husker fra forrige program, så er ikke metoden ufeilbarlig, men likevel ser jeg ingen grunn til å ikke bruke den i sammen med annen viten man har på området.

La oss bruke dyrene til alt nyttig de kan brukes til, så blir de kanskje høyere verdsatt og mishandlet litt mindre.

Ikke for ingenting vi har ordet dyrebar!

(Imens ligger den toskeskallen av en katt jeg har, fullstendig unyttig på fanget mitt. Kan ikke brukes til annet enn å pynte opp litt i rønna og heve moralen :lol: Han er jo skjønn da, selv om han er litt dum.)

Jeg fikk ikke sett programmet i går, men har sett (antakelig) det samme tidligere. Det er utrolig hvilken luktesans disse hundene har. Enig med deg, vi burde ta i bruk de mulighetene vi har, og så får vi heller ta høyde for at det kan finnes en feilmargin. Mye nytte ville de jo gitt likevel. :)

Apropos katten din; hvis han kunne lest innlegget ditt ville han nok glist rått! Katter er utrolig smarte og manipulerende, og han har da allerede lurt deg :lol:

En vårdag tidlig på nittitallet spaserte det en katt inn i gården hos oss og rett og slett flyttet inn. Altså; vi skulle ikke ha katt, hadde ikke bestilt noen katt, men hvem fikk til slutt viljen sin? Gjett!!

Vi skjønte at han hadde rømt hjemmefra. Nesten all pelsen hans hadde løsnet, og han så ut som om han hadde vinger på hver side av kroppen. Han var langhåret, og rød og hvit. Nydelig, selv nesten uten at pelsen satt fast på kroppen hans.

Vi måtte jo gi ham litt mat, men BARE ute på trappen. Etter noen dager måtte han jo BARE komme inn i gangen og få maten sin der! (he, he) For å gjøre en lang historie litt kortere tok det ikke mange dagene før han hadde nytt hjem og i tillegg var den øverste i hierarkiet.

Han sov på sofaen noe sånt som 23 timer i døgnet bare avbrutt av noen korte skritt til matskålen og en liten tur ut den siste timen av døgnet. Han måtte jo gjøre sitt fornødne. Og det skal han ha; han var ferdig oppdratt, veldig renslig og kastrert. (Vi fikk etter hvert vite hvor han kom fra. Han rømte fordi familien skaffet seg hund, og det passet jo ikke ham særlig bra.)

Var han så uheldig å ikke ligge i stolen sin når vi la oss for natten gikk han bare bak huset, hoppet opp på verandaen og vekte oss. Så han fikk det stort sett som han ville, den eneste plassen han ikke fikk være på var soverommet. Der satte jeg grensen.

Som du sikkert skjønner ble vi veldig glade i denne katten. Han ble dessverre kjørt i hjel tidlig en morgen i 98. Det var veldig trist, men vi hadde glede av ham i mange år.

Så, Stina, ikke undervurder ham, han er nok ikke så dum som han ser ut til! :lol:

Lie :D

Sitat:

---

Apropos katten din; hvis han kunne lest innlegget ditt ville han nok glist rått! Katter er utrolig smarte og manipulerende, og han har da allerede lurt deg

---

Æhm.. Er stygt redd for at dette ikke gjelder ham. Ofte sitter han og depper over en sko (sniffer han mon tro?) eller vannskåla. Noen ganger når han løper opp trappa, bommer han og tryner i neste trinnet. Jeg tror kanskje han har en liten hjerneskade. Naboen har også en som ikke er helt lur, hun tror den kanskje er et resultat av innavl.

Så koselig lesning dette med hvor godt dere tok dere av innflytteren. Skikkelig hyggelig :D

Sitat:

---

Så, Stina, ikke undervurder ham, han er nok ikke så dum som han ser ut til!

---

Nei, det har du nok rett i, for han ser ikke så dum ut. Veldig fin. Men han er en skikkelig toskeskalle, dessverre. Heldig for ham at han havnet her, ellers vet jeg ikke hvordan det hadde gått med ham.

:lol:
Morsomt, nå fikk jeg meg en god latter!

Men igjen, dette kan være en avledningsmanøver fra hans side. Hvis du tror han har hjerneskade, noe jeg også begynner å tro, vil du synes synd på ham. Og sannsynligheten for at han får viljen sin er stor. For det er vel slik det er, ikke sant?
Han har nok skjønt at du er jente; ergo kan han få deg til å synes synd på ham.

:) :) :)

Tja.. man kan jo tro og håpe, men, men....

Det er bare det at han egentlig ikke liker meg. Han gjorde det til å begynne med, for da var vi alene et par dagen. Men når huset så fyltes opp med andre katter og folk, så ville han ikke ha noe med meg å gjøre. Han lukter på meg, så går han... :lol:

Men hvis det har vært litt tomt her ei stund, så er jeg god nok, da hopper han opp til meg og vil kose - litt. Så jeg er kun nødløsning for ham. Hvorfor i alle dager skulle ha da snuble i trappa når det er fullt av andre folk her? Og vi ler oss jo halvt ihjel av ham, så han blir jo litt flau (tror jeg) ;)

Dessuten er han for dum til å forstå at vi hjelper ham. (Bortsett fra da han måtte til dyrlegen.) Den andre katter er så fornøyd, den nærmest forguder meg, er sikker på at den forstår at den får hjelp (med bl.a. spesialfor pga matintolerense). Hadde også en katt tidligere. Den måtte vi operere i beinet. Den var også ufattelig glad i oss, og veldig, veldig takknemlig. (De blir nemlig enda mer kosete når de har blitt operert o.l. De skjønner det rett og slett - vel dvs de litt mer intelligente av rasen.)

:) Han har deg der han vil ha deg - når det passer ham (he, he)

Du skriver morsomt, det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser noe. Jeg tror du må ha et talent for dette :D

Ha en fin helg med pusene dine :)

Takk, takk, Lie.

Fortsatt god helg til deg også :D

Er ikke disse søte, dakkar må?... :D

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/05/04/499708.html

Uskyldig! :D

så søte de var!

Denne er også litt søt.

Gamlefar så påkjærringa si med håpefulle og spørrende øyne:Ka me eit lite nummer?
Kjerringa så med et strengt blikk på gubben sin og svarte tilbake:
du har kømmi te eit nummer som itte e i bruk!

Satt og ventet på time hos manuell terapeut i dag og fant et Illustrert Vitenskap jeg ville kose meg litt med i mellomtiden. Faktisk dette nummeret: http://www.illustrertvitenskap.com/polo ... 153&a=3965

Der er en artikkel om dyr har moral, og om de har rettferdighetssans og evne til å vise empati.

Vel, det med rettferdighetssans har jeg hørt for mange år siden, så når vi hadde hunder, ga vi for moro skyld noe godt til den ene og så til den andre, men kunne variere litt med små tidsintervaller. Og hundene fulgte nøye med på om de fikk likt.

Nå har vi to katter. Den ene har matintoleranse og skal ha spesialfor. Det er et sant mareritt, for den katten vil jo ha det vanlige foret til den friske. Og den friske vil ha foret til den syke, og det er det alt for dyrt til. De er livredde for at den andre får noe som er mye bedre, ja faktisk så mye, at de er jo overbevist om at foret til den andre er bedre! De er veldig fornøyde når de av og til begge to får kokt fisk :D

Og hvor mange er det som ikke har hatt hunder og katter som har kommet og lagt seg i fanget når man er trist og nedfor?

Så velkommen etter, sier jeg bare - mange, mange år etter!

Noe verre var det at de hadde testet med mus om de skrek av empati-smerter hvis de påførte celle-naboen smerter. Det gjorde de, men de skrek ikke hvis det var en fremmed mus de påførte smerte.

Ja, denne artikkelen forteller meg bare enda mer gruoppvekkende ting om menneskene; hvor lav moral de kan ha, når de påfører små, livredde mus smerter bare for moro skyld, bare for å finne ut av ting som normale, oppegående mennesker kan se og føle fra de er små.

Helt enig i det siste du skrev der Stina.

Jeg har katt og den er svært empatisk overfor meg. Og så er den sjalu dersom en av nabokattene vil ha kos av meg.

Nabokattene liker hun ikke. Nå har den ene fått en uønsket kattunge under trappen utenfor. Stakkaren får vel ikke leve så lenge. Går ikke med flere katter her i gården for det liker ikke Fluffy så jeg kan ikke ta i mot den. Av en eller annen grunn vil ikke Fluffy bruke den inngangen nå så hun har nok forstått at noe har skjedd. Kanskje kattemor jager henne ikke vet jeg.

Vet du, cat, jeg sammenligner ofte dyr og barn - jeg synes de oppfører seg ofte veldig likt. Tenk bare på mht sjalusi osv - og de er "begge" så lette å avsløre, det står skrevet på hele dem hva de føler. Raringer, er de, og dyrene er mye klokere og har flere følelser enn folk flest regner med - selv om de selvsagt ikke har menneskers evne til å ressonere og dvele over "tingens tilstand", "tidenes opprinnelse" osv ;)

I dag hendte noe fryktelig. Kattemor begynte å flytte ungene. Hun gikk ikke hjem med dem selv om døren sto åpen. Nei hun kom til meg med den ene etter den andre. Planen var å ringe dyrebeskyttelsen forå høre hva jeg skulle gjøre. Men da hun hadde hentet den nest siste ungen oppdaget gutten som eide henne det. Så gikk hun for å h ente en til å gikk til meg. Dermed var jo alt oppdaget og nå er de hos eierne. Vet ikke om dyrebeskyttelsen ville tatt dem heller. Følte meg som en bøddel men hadde ikke noe valg, for kunne ikke hatt dem her. Min katt er sint og sur og forbannet enda og vil ikke komme inn. Jeg er lei meg det var akkurat som om hun tenkte at her kunne hun være trygg og i fred. Tror ikke de får leve så lenge, men kanskje de beholder 1. Det er så trist. :cry:

Stakkars deg, cat.

Kan du ikke ringe dyrebeskyttelsen og drøfte situajonen med dem anonymt?

Er vel ikke så mye dyrebeskyttelsen kan gjøre? Tror neppe de tar imot ungene.

Ikke godt å vite hva flere kloke og samvittighetsfulle hoder kan pønske ut i sammen ;)

Men dessverre kan man jo ikke få reddet alle liv, hverken menneskers eller dyrs. Kanskje de kan oppfordre til sterilisering av katten deres, så i det minste at det ikke kommer flere kattunger til verden. De kan jo ringe vedkommende å si at de har fått en anonym bekymringsmelding, f.eks....?

Tror nok ikke hun ville vært i tvil om hvem den meldingen kom fra.! Og penger til sterilisering det vil hun nok ikke bruke. Ã… få avlivet dem er nemlig gratis.! Håper hun får sin straff en gang. Kanskje blir uønsket gravid selv eller noe. Nå er jeg stygg altså. :twisted: :twisted:

Avlivet dem er gratis? Det er jo rådyrt hos dyrlegen. Og jeg tror ikke det lenger er lov å avlive dyr selv.

Ja, ikke ønsk elendighet for et uskyldig, ufødt barn ;)

Naboen får altid noen til å avlive kattene. Hun oppsøker ikke noen vetrinær.

Ja, jeg vet jo godt hvordan det foregår, men det er altfor galt - spesielt hvis det gjentar seg gang på gang, og hvis man ikke tar de alle sammen med en gang de er født - minus en som beholdes pga den stakkars mora. Fæle greier, dessverre, som mye og mangt i verden.

Trist at du skal ha dette så nær på deg, men det er godt å se hvor mye du bryr deg.

Greit å taste om dette med noen som forstår.