Printable View
kkan det komme av lavt stoffskifte??? mente jeg leste det et eller annet sted.Har begynt å surre fælt når jeg snakker. Bokstavene blir bare rotet sammen eller byttet på når jeg skal si noe! Utrolig frustrerende, spesielt når jeg jobber på bensinstasjon og snakker myyyye i løpet av dagen. Er det noe å gå til legen for eller skal jeg bare la det være? trenger litt hjelp nå.
det følger med stofskiftet.jeg surrer mye.begynner på et ord ,bare halve kommer, da sier ungene jaaaa resten i daggg... merker det på jobben når jeg er sliten så sier jeg feile ting. sier noen noe ,så sier jeg det samme .ikke det jeg skal si til min kunde..er litt flaut....men sånn er det bare,du faller gjerne ut av samtaler også, ikke for at du kjeder, på griunn av stofskiftet:)
Babler jeg også til tider. Og snakker stakkato hvis jeg samtidig har hypersymptomer. Har merket det spesielt når jeg har hatt skjelving og uro o.l. Folk har da problemer med å forstå helt hva jeg forsøker å si. Rare greier.
Melder meg inn i klubben her, har det slik i perioder jeg også. Pinlig. Snubler i ord,leiter etter det rett og merkelig uttale. Føles som om jeg er full på det verste.
Dette kjenner jeg meg igjen i. Ikke alltid folk forstår hva jeg mener. Når jeg prøver å si noe kommer det av og til helt andre ord og i helt feil rekkefølge. Klarer som regel å ta meg inn igjen, men det er jo ikke noe gøy.
Opplevde også det samme i begynnelsen. Husker at jeg ble såååå flau av å snakke fordi ordene kom aldri ut på riktig måte og ingen skjønte hva jeg sa. Nå med behandling går det mye bedre, men jeg merker det sitter litt igjen enda.
samme her, mangler ofte ord, og kan miste tråden mitt i en setning. Og noen ganger snakker jeg til og med litt hakkete, nesten som folk som står og juger og finner på ting i farta. Men jeg juger ikke altså!!! :)
Eg har ikkje så ofte rota saman bokstavar i eit ord, men eg bytter ut ord til eit feil eit :roll:
For et par dagar si fortalde eg ei historie om heimesjukepleien. Det blei berre vas, fordi eg sa "heimevernet" istaden for heimesjukepleien. :?
Ellers er eg ekspert på å fortelje historiar utan åpenbare poeng. Tullar meg vekk i detaljar, og huskar tilslutt ikkje poenget. Jysla intelligent, det der. :oops: Må jo berre le av meg sjøl, og sei at eg ikkje huskar slutten...
Nei, man egner seg ikke så godt som vitseforteller når man ikke husker sluttpoenget!
:?
Jeg har det også slik at jeg ikke kommer på ord og benevnelser. Kan bruke lang tid på å finne det ut, hvis jeg overhodet kommer på det. Har også hatt små episoder med noe som kan ligne stamming.
Kan også være litt vanskelig i jobben når jeg skal instruere folk, for det er nemlig ikke alltid jeg vet forskjell på høyre og venstre, mage og rygg, eller sier arm når jeg mener ben etc.
Kjenner meg igjen i mye av dette. Folk stopper meg også fordi det jeg sier ikke har mening. SÆRT!!!
Pleier å si at intelligensen min synker drastisk når jeg er sliten. :wink:
Kan heller ikke holde samtalen flytende, hopper fra en tanke til noe helt annet, også tilbake igjen. Leter etter ord hele tiden. Hjernen min stopper bare helt opp liksom. Jo mer sliten, jo verre er det. Utrolig kjedelig når man skal til lege osv. Og jeg glemmer også hva jeg har sagt til folk. Gjentar meg litt vel ofte... Det er ganske :oops: ....
Bare babbel her i gården :oops:
