En fortelling om legene og om meg....
Har vært en stund ute av forumet av forskjellige årsaker men etter å ha vært å lest mange av innleggene her kjenner jeg at det koker over IGJEN, og det på grunn av alt som legene i dette landet greier å gjøre mot vår pasientgruppe.
Selv har jeg lavt stoffskifte og bruker Armour, den fungerer bedre enn Levaxin... for meg!
Etter feilbehandling og IKKE behandling i mange år greide legen min (hadde fått ny lege) å finne ut at stoffskiftet var lavt og hadde vært lavt iallefall i 10 ÅR! Det som skjedde var at jeg gikk ned for full telling og ikke kom opp igjen.....duracellbatterine var tomme...! Skjolbrukskjertelen var overbetent og fungerte ikke og jeg ble satt på tyroxin. Jeg ble jo bedre men måtte jo bare innse at livet måtte leve videre i "slow motion".
Iallefall, helsemessig ble det værre etterhvert, ble svimmel, kvalm, diare.....osv, osv.
Begynte å få blodtrykksfall og problemer med å holde blodtrykket opp så pass at jeg kunne flytte meg fra A til B uten å stupe.
Undertrykket var mellom 55 og 60/65 og overtrykket mellom 90 og 100. Legen mistenkte binyresvikt , og det ut fra symtomer og BLODPRØVESVAR.
Men hva kunne han gjøre, det er jo Endokrinologene i dette landet som bestemmer hva som feiler deg, og sier de at man er frisk, så er det sånn, unasett hva prøvesvar og symtomer sier.
Jeg ble sendt heim fra RiTø med diagnosen overgangsalder (jeg må da ha verdensrekord i det fordi det har vært sånn de siste 10- 15 årene).
Jeg reiste til Balderklinikken i jan 2004, hadde med prøvesvar etc. og fikk diagnosen binyresvikt og medisin (hydrocortison). Var overlykkelig for endelig å ha få svar på alle mine plager, ble jo så bra at jeg begynte i full jobb igjen. Men desverre var jeg for optimistisk, kroppen var så utslitt og utbrent at det straffa seg med at blotrykksfallene kom tilbake igjen og blodtrykket ville ikke opp igjen.
Jeg ble søkt til UNN i Tromsø og fikk beskjed om dette med overgangsalder og at jeg var bare slapp. Jeg ble OPPFORDRET til å kutte kortisonen for den trengte jeg da alldeles IKKE!! Jeg spurte da denne ass.legen om hun kunne forklare meg om hvordan jeg ble så mye bedre da jeg begynte med kortison, og tru meg eller ei....hun svarte "hadde jeg brukt kortison hadde jeg også blitt partygirl"!!!!!" Jeg datt nesten av stolen men tenkte mitt og det egner seg ikke på trykk her.
Hun lot det skinne klart igjennom hva hun mente om Balderklinikken hvorpå hun sa at "nå er det nå slik av vi (UNN) og Balderklinikken jobber ikke på samme måte". Jeg følte meg nesten som en idiot fordi jeg hadde vært på Balder. Etter Tromsøturen ble jeg fremdeles ikke bedre, bare verre.
Fastlegen forbarma seg over meg og skrev ut Florinef for det ville øke blodtrykket noe det forøvrig har gjort (Jeg tar en tab. pr dag). Så søkte fastlegen meg til Rikshospitalet for utredning fordi jeg må ha en spesialisterklæring siden jeg har søkt 50 % uførestønad. Fikk blankt avslag fordi Dr.T.S ikke kunne se at jeg utfylte kravene og utredning der. Han kommenterte min diagnose på Balder med at "det var en diagnose han ikke la noe større vekt på".......!!
Jeg kunne skrevet en bok om dette, men har ikke overskudd akkurat nå, men kan nå si at jeg har skrevet til Balder (daglig leder) og jeg har skrevet til Fylkeslegen i Nordland og imøteser svar fra disse forhåpentligvis.
Den følelsen jeg sitter igjen med etter at jeg var på Balderklinikken og fikk hjelp til et videre liv er at DA blir en svartelistet i det off. helsenorge og får ikke hjelp uansett hvor syk du er. og dette er vel ikke noe vi Balder-pasienter kan godta??????
Lajla
Sv: En fortelling om legene og om meg....
Takk for kommentar og svar :D
Hva som kan gjøres??
Er vel bare en ting som hjelper i dette landet.....å få det tatt opp i media!
Blir skikkelig forbanna når jeg tenker på hvordan denne gruppen blir behandlet/tatt imot på hos disse ekspertene rundt omkring.
Hadde vært bedre de hjalp pasientene og gjøre noe positivt for de skyhøye lønningene de hever!
Sitat:
Opprinnelig skrevet av hanne
Huff, høres forferdelig ut! Har og vært hos endo i Tromsø og ble bedt arrogant om å slutte med kaffe og sovetabletter, da ble alt så fint at! Om at æ planla røykeslutt orket ikke hun å kommentere engang! Hadde venta ihvertfall en klapp på skulderen for at æ var så pass flink! Orker ikke mere leger, har sånn tålelig bra , heldigvis kan planlegge dagene etter formen men bra.....
Føler med deg, for vet akkurat åssen følelser du sitter med :!:
Klæm fra Lajla
Sv: En fortelling om legene og om meg....
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Lajla
Har vært en stund ute av forumet av forskjellige årsaker men etter å ha vært å lest mange av innleggene her kjenner jeg at det koker over IGJEN, og det på grunn av alt som legene i dette landet greier å gjøre mot vår pasientgruppe.
Selv har jeg lavt stoffskifte og bruker Armour, den fungerer bedre enn Levaxin... for meg!
Etter feilbehandling og IKKE behandling i mange år greide legen min (hadde fått ny lege) å finne ut at stoffskiftet var lavt og hadde vært lavt iallefall i 10 ÅR! Det som skjedde var at jeg gikk ned for full telling og ikke kom opp igjen.....duracellbatterine var tomme...! Skjolbrukskjertelen var overbetent og fungerte ikke og jeg ble satt på tyroxin. Jeg ble jo bedre men måtte jo bare innse at livet måtte leve videre i "slow motion".
Iallefall, helsemessig ble det værre etterhvert, ble svimmel, kvalm, diare.....osv, osv.
Begynte å få blodtrykksfall og problemer med å holde blodtrykket opp så pass at jeg kunne flytte meg fra A til B uten å stupe.
Undertrykket var mellom 55 og 60/65 og overtrykket mellom 90 og 100. Legen mistenkte binyresvikt , og det ut fra symtomer og BLODPRØVESVAR.
Men hva kunne han gjøre, det er jo Endokrinologene i dette landet som bestemmer hva som feiler deg, og sier de at man er frisk, så er det sånn, unasett hva prøvesvar og symtomer sier.
Jeg ble sendt heim fra RiTø med diagnosen overgangsalder (jeg må da ha verdensrekord i det fordi det har vært sånn de siste 10- 15 årene).
Jeg reiste til Balderklinikken i jan 2004, hadde med prøvesvar etc. og fikk diagnosen binyresvikt og medisin (hydrocortison). Var overlykkelig for endelig å ha få svar på alle mine plager, ble jo så bra at jeg begynte i full jobb igjen. Men desverre var jeg for optimistisk, kroppen var så utslitt og utbrent at det straffa seg med at blotrykksfallene kom tilbake igjen og blodtrykket ville ikke opp igjen.
Jeg ble søkt til UNN i Tromsø og fikk beskjed om dette med overgangsalder og at jeg var bare slapp. Jeg ble OPPFORDRET til å kutte kortisonen for den trengte jeg da alldeles IKKE!! Jeg spurte da denne ass.legen om hun kunne forklare meg om hvordan jeg ble så mye bedre da jeg begynte med kortison, og tru meg eller ei....hun svarte "hadde jeg brukt kortison hadde jeg også blitt partygirl"!!!!!" Jeg datt nesten av stolen men tenkte mitt og det egner seg ikke på trykk her.
Hun lot det skinne klart igjennom hva hun mente om Balderklinikken hvorpå hun sa at "nå er det nå slik av vi (UNN) og Balderklinikken jobber ikke på samme måte". Jeg følte meg nesten som en idiot fordi jeg hadde vært på Balder. Etter Tromsøturen ble jeg fremdeles ikke bedre, bare verre.
Fastlegen forbarma seg over meg og skrev ut Florinef for det ville øke blodtrykket noe det forøvrig har gjort (Jeg tar en tab. pr dag). Så søkte fastlegen meg til Rikshospitalet for utredning fordi jeg må ha en spesialisterklæring siden jeg har søkt 50 % uførestønad. Fikk blankt avslag fordi Dr.T.S ikke kunne se at jeg utfylte kravene og utredning der. Han kommenterte min diagnose på Balder med at "det var en diagnose han ikke la noe større vekt på".......!!
Jeg kunne skrevet en bok om dette, men har ikke overskudd akkurat nå, men kan nå si at jeg har skrevet til Balder (daglig leder) og jeg har skrevet til Fylkeslegen i Nordland og imøteser svar fra disse forhåpentligvis.
Den følelsen jeg sitter igjen med etter at jeg var på Balderklinikken og fikk hjelp til et videre liv er at DA blir en svartelistet i det off. helsenorge og får ikke hjelp uansett hvor syk du er. og dette er vel ikke noe vi Balder-pasienter kan godta??????
Lajla
Ingenting har endret seg siden du skrev innlegget ditt! :sad:
