Printable View
Jeg er ei jente på 21 som fikk påvist lavt stoffskifte etter at jeg fikk en datter i oktober 2005. Legen min skjønte ikke hvorfor prøvene ikke var tatt før siden jeg har hatt søvnproblemer og "depresjoner" i flere år. Men men....endelig vet jeg da noe ihvertfall :) Bor i Brumunddal sammen med dattern min, samboer og 5 katter :) spør hvis du lurer på noe :)
synes ikke jeg er så mye bedre jeg egentlig.....føles ihvertfall ikke sånn! men legen sier jo at alt er så godt som greit...skal jeg bare slå meg til ro med det da?
Nei, du skal ikke slå deg til ro med det.
Uten å sikte til deg spesielt lurer jeg veldig på hvorfor så mange vegrer seg for å bytte lege når man ikke får den behandlingen man skal ha? Hva skyldes denne vegringen? Blir man ikke bra kan det liksom ikke bli så mye verre?
Start legeshopping, folkens!
Helt enig med baremei - behandlingen man mottar skal virke. Man skal bli bedere, og blir man ikke det bør man klage. Klart man ikke går på med boksehanskene sånn med en gang, men jeg synes man bør legge i en hestesko og gjøre seg klar iallfall.
En skal ikke finne seg i at behandlingen ikke virker. Og hvor lenge ?
Vanskelig å si noe helt konkret, men et års tolmod må man nok ha for å virke seriøs.
I det året må en se at det jobbes med saken !
Jeg heller er ikke bedre, men ifølge legen er jeg sunn og frisk og la la alt er bra , jeg har ikke blitt bedre jeg av Levaxin assa som legen som jeg hadde først du vil merke forskjell med en gang vil ikke være mer sliten,trøtt Hm er da det mye jeg. Så kansje gi opp bare høre på hu nye legen er sunn og frisk ja utenpå ja men faen ikke inne der er det sliten jeg er mye trøtt, orker ikke mye men må tvinge seg. Idag var jeg på sykkeltur og i en oppoverbakke mista nesten pusten gråt jeg uff håper ingen så det var så hardt. Jeg hater meg selv hvorfor jeg blir sånn var ikke jeg før. Vil ha energien min tilbake :,( KLEMZ
Føler meg ikke bedre jeg heller, men jeg syns ikke du bare skal godta dette Villemo, kanskje du man ha en annen dose? Dersom legen din ikkev vil høre på deg når du sier du ikke er bedre vil jeg bedt om vurdering av endokrinolog eller byttet lege. Det er jo du som kjenner hvordan du har det. Med det er ikke alltid lett å bytte fastlege, det er ikke alltid så mange leger som tar i mot nye pasienter, og de beste er vel de som er mest opptatt. :D
kkan det komme av lavt stoffskifte??? mente jeg leste det et eller annet sted.Har begynt å surre fælt når jeg snakker. Bokstavene blir bare rotet sammen eller byttet på når jeg skal si noe! Utrolig frustrerende, spesielt når jeg jobber på bensinstasjon og snakker myyyye i løpet av dagen. Er det noe å gå til legen for eller skal jeg bare la det være? trenger litt hjelp nå.
det følger med stofskiftet.jeg surrer mye.begynner på et ord ,bare halve kommer, da sier ungene jaaaa resten i daggg... merker det på jobben når jeg er sliten så sier jeg feile ting. sier noen noe ,så sier jeg det samme .ikke det jeg skal si til min kunde..er litt flaut....men sånn er det bare,du faller gjerne ut av samtaler også, ikke for at du kjeder, på griunn av stofskiftet:)
Babler jeg også til tider. Og snakker stakkato hvis jeg samtidig har hypersymptomer. Har merket det spesielt når jeg har hatt skjelving og uro o.l. Folk har da problemer med å forstå helt hva jeg forsøker å si. Rare greier.
Melder meg inn i klubben her, har det slik i perioder jeg også. Pinlig. Snubler i ord,leiter etter det rett og merkelig uttale. Føles som om jeg er full på det verste.
Dette kjenner jeg meg igjen i. Ikke alltid folk forstår hva jeg mener. Når jeg prøver å si noe kommer det av og til helt andre ord og i helt feil rekkefølge. Klarer som regel å ta meg inn igjen, men det er jo ikke noe gøy.
Opplevde også det samme i begynnelsen. Husker at jeg ble såååå flau av å snakke fordi ordene kom aldri ut på riktig måte og ingen skjønte hva jeg sa. Nå med behandling går det mye bedre, men jeg merker det sitter litt igjen enda.
samme her, mangler ofte ord, og kan miste tråden mitt i en setning. Og noen ganger snakker jeg til og med litt hakkete, nesten som folk som står og juger og finner på ting i farta. Men jeg juger ikke altså!!! :)
Eg har ikkje så ofte rota saman bokstavar i eit ord, men eg bytter ut ord til eit feil eit :roll:
For et par dagar si fortalde eg ei historie om heimesjukepleien. Det blei berre vas, fordi eg sa "heimevernet" istaden for heimesjukepleien. :?
Ellers er eg ekspert på å fortelje historiar utan åpenbare poeng. Tullar meg vekk i detaljar, og huskar tilslutt ikkje poenget. Jysla intelligent, det der. :oops: Må jo berre le av meg sjøl, og sei at eg ikkje huskar slutten...
Nei, man egner seg ikke så godt som vitseforteller når man ikke husker sluttpoenget!
:?
Jeg har det også slik at jeg ikke kommer på ord og benevnelser. Kan bruke lang tid på å finne det ut, hvis jeg overhodet kommer på det. Har også hatt små episoder med noe som kan ligne stamming.
Kan også være litt vanskelig i jobben når jeg skal instruere folk, for det er nemlig ikke alltid jeg vet forskjell på høyre og venstre, mage og rygg, eller sier arm når jeg mener ben etc.
Kjenner meg igjen i mye av dette. Folk stopper meg også fordi det jeg sier ikke har mening. SÆRT!!!
Pleier å si at intelligensen min synker drastisk når jeg er sliten. :wink:
Kan heller ikke holde samtalen flytende, hopper fra en tanke til noe helt annet, også tilbake igjen. Leter etter ord hele tiden. Hjernen min stopper bare helt opp liksom. Jo mer sliten, jo verre er det. Utrolig kjedelig når man skal til lege osv. Og jeg glemmer også hva jeg har sagt til folk. Gjentar meg litt vel ofte... Det er ganske :oops: ....
Bare babbel her i gården :oops:
har bare vært hos legen en gang jeg. Når jeg var helt i kjelleren og ikke sov, men da visste jeg jo ikke at jeg hadde lavt stoffskifte!! er det vanlig med kontrolltimer?
Hvis du bruker medisin for stoffskiftet er det vanlig å gå til kontroller.Sitat:
Opprinnelig skrevet av villemo
Selv tar jeg nye prøver hver 6-8 uke.
Lajla
tar blodprøver en gang i mnd jeg, men har aldri vært inne hos legen etter jeg var der første gangen i begynnelsen av januar!
Det er vanlig med kontroller både med diagnose og hvis du har noen i familien som har stoffskifteproblemer. Når du er stabil på medisiner bør man ta kontroll prøver en gang i halv året.
Jeg spurte legen om dette med kontroll av blodprøver. Mine har ikke akkurat vært stabile. Da sa han at det var ikke så viktig å ta blodprøver og jeg trengte ikke å gjøre det så ofte, men jeg kunne jo gjøre det hvis jeg ville hos ham eller en annen lege ( jeg er nok ikke så populær) så jeg tror jeg venter til primærlegen er tilbake fra permisjon i september jeg. Men det er jo lenge til da...
Mener du når en har vært hypo lenge eller i oppstarten når en skal finne ut den riktige dosen?
Jeg er svært treg i hue idag serru!!!! :oops: Så jeg velger å svare på begge!! I starten da jeg var hypo (mener å huske att det var på slutten av 1800-tallet engang?!?) tok jeg prøver ganske ofte, antagelig for ofte, for etter en dose-justering skal en vente i rundt 6 uker for att TSH skal stabilisere seg.
Nå som jeg har vært hypo i mange år tar jeg prøver litt opp og ned, men fra 3-6 mnd, og ellers v behov. Og behovet mitt er ikke tilstede da jeg er livredd sprøyter!!!! :roll:
Under dosejustering er det lurt å sjekke etter 6-8 uker.
Når formen er stabil bør et par ganger i året holde. En gang i året mener jeg er for lite, så snikende som dette er. Man rekker å bli ganske mye dårligere uten å skjønne det i tide, og prøve to ganger i året vil hjelpe til å forebygge fall i formen. Eller overdosering. Synes nå jeg.
Jeg følger den rutinen, og tar ellers blodprøver når jeg kjenner en forandring i formen som ikke gir seg i løpet av et par ukers tid.
Jeg er hos legen hver 3. mnd, men så har jeg også diabetes2 :( skjekker alt hver gang, men har ikke tenkt på å spørre etter resultatene før, det skal jeg nå. Legen min er flink til å ta prøver, men det tok for mange år før han tok den første prøven for hypo :roll: Har vel følt meg elendig en stund, men trodde at jeg bare var sånn og at det skulle være slik :oops: Mangler overskudd til å ta tak i mine egne problemer.
Har jobbet veldig med eldste sønn som har dysleksi og ADD (ADHD uten hyperaktiviteten), :cry:
Han fikk diagnosen først når han var 13 år :roll: har kjempet i mange år for å bli hørt :x
Men nå går det fint med han på videregående, han trives og er fornøyd :D bruker medisin mot ADD, dem hjelper :D
Litt avsporing på slutten her :oops: men håper det går greit :?:
hele tiden. Sto på jobb i dag og hadde mest lyst til å kjefte en kunde huden full fordi hun ikke skjønte hvilken vei hun skulle dra kortet. Er det mulig å ha så kort lunte!! Kjenner det sliter på forholdet til sambo også....er ikke noe gøy det her altså....dagen synteinnlegg.
Kjenner meg veldig igjen.
Er vel mer eller mindre kjent for å være mannevond :evil: - spesielt uka før menstruasjonen, da skjer det noe med meg som er så "bort i natta" at det er vanskelig å forklare (men det har hjulpet meg litt å ta Levaxin om kvelden + litt Progesteron-krem i denne perioden).
Men bortsett fra det - jeg er veldig snill på bunnen http://www.cheesebuerger.de/images/s...engel/d050.gif
bra det ikke bare er meg da, ellers ville jeg trodd jeg var iferd meg å bli gal!
Jepp, betryggende å høre at andre også har problemer på den fronten.
Men kan man gjøre noe? Trene eller noe når man har det som verst?
Går til noe gruppetrim av og til. Hun er så gøy og artig og PMS hun som driver det, at der er det helt OK å snakke om disse tingene. Men noen ganger hvis jeg har gått tur når jeg har det slik, så blir jeg faktisk mer "energisk" og ilter etterpå. Og denne "energien" kan jeg ikke bruke til noe fornuftig - går bare rundt og freser.
Oi, oi, oi ...
jeg har prøvd noe som heter BodyCombat på treningssenteret her....spark og slag og ut med all frustrasjon du har. Det hjalp veldig, men nå har jeg begynt å jobbe igjen så nå går det ikke...jobber bare kvelder....blir fryktelig sliten og da blir lunta ikke-eksisterende. Stakkars sambo får så øra flagrer titt og ofte. Er så kjipt når jeg vet han blir lei seg for det, prøver å liksom ikke si noe, men når jeg først blir sint da blir jeg jo tre ganger så sint. Er jo ikke noe bedre det. Prøvde å snakke med legen min om det, men jeg er frisk jeg så så greit var det. Har ikke mensen lenger jeg så kan ikke skylde på PMS heller!
Har mye sinne jeg også. Særlig når det gjelder saker jeg ikke blir ferdig med og hvor jeg føler meg urettferdig behandlet. Har en sak gående nå, en sak som nok ender i retten. Skal ikke si så mye om den. Jeg har alt det juridiske på min side, men det hjelper jo ikke når denne saken setter meg i knipe ellers. http://www.cheesebuerger.de/images/s...boese/e015.gif
Jeg er helt rar!
Jeg kan bli kjempe sint av lyder. Når jeg er dårlig skal det ingenting til før jeg blir sint som et fly. "Heldigvis" har livet lært meg å holde følelsene mine for meg selv, så det går bare "litt" utover mine kjære ;)
Nok et symptom? Vet at det er det for de som er hyper, men er det et hypo symptom også?
AnnaMa
Synes å huske at overfølsomhet for lyd og lys er symptomer med hypo. Er selv plaget av disse. Spesielt rasling med papir! AKkurat som den lyden går rett i hjernen! Alle i huset må være kjempe snar å åpne potetgull poser hvis de ska gjøre det når æ er tilstede. Har merket at bllir anspent og sliten av lyder. Prøv å ha lydfrie soner. Og forklar hjemme hvorfor du ikke tåler lyder.
Kan det være forstyrrelser i mineralbalansen - det var det i alle fall for min del når jeg var på mitt verste.Sitat:
Opprinnelig skrevet av villemo
Mvh
Siri Ann
Det var spennende å høre at noen av dere blir sinte av lyder. Det vil jeg veldig gjerne vite helt sikkert om det er relatert til stoffskiftet, for ellers er det relatert til ME.
Dette er et av de symptomene jeg har som har gjort at jeg meget sterkt mistenker ME og fordi jeg aldri har fått det til å passe inn noe annet sted.
Før jeg hørte om det i forbindelse med ME, så var jeg helt sikker på at det var psykisk. Tåler ikke smatting, snorking, bakgrunnstøy ved samtale, skurring på radioen m.m. Er nesten i stand til å myrde hvis jeg ikke kommer meg vekk fra disse lydene.
Men høy musikk tåler jeg - og liker jeg. Bare det er MIN musikk - og at det er klare og rene toner - ingen skurring!
det med lyder kan jeg skrive under på. Har hatt mest lyst til å knekke nakken på den som lager en lyd som går meg på nervene. Tygging, smatting, papirrasling.....alt sånt er døden for meg. Men musikk som du sier....det tåler jeg også. Helst så høyt at det overdøver de andre lydene.
Merkelig! Jeg kan også bli sinna av lyder! Noe forferdelig sint, også! Har i alle år trodd at jeg lider av smellfobi, men kanskje det egentlig er sykdommen som forårsaker dette?
Jeg er livredd ballonger, smellbonboner, sjampiskorker, skudd etc.
Når jeg utsettes for smell, blir jeg fort sinna. Faktisk så sinna at jeg (merkelig nok!) vil ta igjen med samme mynt, altså bråke minst like mye!
Dessuten liker jeg ikke torden. Men med tordenværet er det lynet jeg ikke liker, ikke bulderet. Nåja, noe av det verste bulderet kanskje. Men lynet er aller verst, det klarer jeg ikke! Klarer ikke gå ut og burer meg inne med gardinene trukket for og ett eller annet over øynene. Jeg føler faktisk smerte i hode og hjerteregionen når jeg ser lyn. Derfor føler jeg at jeg må beskytte øynene mine mot lyset. Så dersom det lyner og tordner om sommeren og jeg ikke er helt nødt til å gå ut, så ligger jeg i stresslessen med walkman på ørene og et håndkle eller annet over øynene.
Da oppnås det ikke kontakt med meg! :D
Husker ikke hvor jeg leste om den følsomheten for lyd, men lest om det har jeg. Og det var mens jeg kun leste om hypo. Det kan ha vært i hypothyreose og jeg... I hvertfall leste jeg om det tidlig i prosessen :) Alle lyder, som kjøleskap som durer, data som durer osv er nok til å sette folk helt ut.
Jeg vet humørsvigninger og irritasjon er hyper symptomer, men jeg synes å lese at det er slik for hypo og. Og siden det er kuttet opp mot aggresjon har jeg tenkt at de hører sammen uansett "hvor jeg hører hjemme". ;)
Jeg blir veldig sint dersom noen hindrer meg i å sove. For meg dreier alt seg om søvn for tiden. Heldigvis klarer jeg å bite det i meg. Jeg blir irritert på naboens katt som tigger utenfor ( stakkaren har 8 unger), Liker ikke unger som selger blomster når jeg sover ( de er forresten plukket i mitt bed noen av dem og ikke alltid bukettene er fine en gang, men det hender jeg kjøper dumme meg og da kommer de igjen, vil være inne hos meg osv.) Dersom telefonen ringer blir jeg irritert venter bare på at de skal blir ferdige, legge på. Her en dag ringte en selger og spurte etter meg. Da sa jeg at hun er ikke hjemme er på ferie i statene 1 måned. :lol: . Deilig å legge seg etterpå.
Kjære cathrin - skjønner veldig godt at det kjipt å kjøpe simple buketter fra flotte blomster fra sin egen hage ;)
Når det gjelder nabokatten så var det en liknende klage i lokalavisen tilbake. Da svarte leserne han som kom med innlegget av hvis han nå matet katten istedenfor å irritere seg - så fikk begge fred :)
