Printable View
Viss ikke noe hjelper da en vil ned kan man prøve kurer assa noe som ikke ødlegger da mer for Lavt stoffskifte :) men som Bio Drain eller noe som renser kroppen helt da kansje? Jeg vet ikke om man går ned litt da er ikke mye ned men litt jeg bare vil :) Hadde blitt glad for råd men blir ikke glad av spise mindre eller mye sunnere eller mye mye trening jeg har et sånt liv og det er ikke så gøy strengt er det :,(
NEI, Lilja
Dette er ikke noe for deg med anoreksi.
(Nå må jeg visst bli litt sint på deg :x )
Bare bli sint jeg tåler det og trenger det men er sååååååå desperat at jeg kan hyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyle ut hjeeeeeeeeeeeeeeeelp meeeeeeeeeeeeeeeeg sånn fikk det ut he he :)
Jeg har lest og hørt flere leger si at slike "rensekurer" er bare tull! De virker absolutt ikke, man kan like godt kaste pengene rett ut vinduet. :wink:
Skjønner at det er vanskelig, Lilja, med kombinasjonen hypotyreose og anoreksi, men fremdeles:
NEI :x
Ja har hørt det samme jeg og at de ikke virker. Men det finnes kansje steder eller jeg vet om da hvor man kan få tak i sterke sånne slankepiller som er for noen som er overvektig, men psykologen sa jeg måtte ikke det for jeg er jo ikke det og kan jo kansje skje noe annet jeg dør eller noe he he :) NEEEEEEEEI LILJA fy he he he
Ja, Lilja
Ja, nemlig, FY!!!Sitat:
NEEEEEEEEI LILJA fy he he he
:x :x :xSitat:
jeg dør eller noe
He he he he he
Jeg har ikke heller tro på slike rensekurer. Men så er jeg også nokså skeptisk til naturmedisin da selv om det sikker er mange bra produkter der også. :)
:wink:
Jeg har selvfølgelig prøvd både Bio Drain og andre rensekurer, men Lilja - det hjelper IKKE!! Ikke kast bort pengene dine! :wink:
Jeg tar eplecider eddik da men om de hjelper vet jeg ikke men så klarer ikke jeg slutte heller da for er for redd, da jeg har gått ned litt noen gram he he men det er vell for at jeg trener for hardt :,( Men vet ikke om de er så gode for magen at de gjør at tarmene tømmer seg seinere eller noe rart uff :,(
Og hadde de gramma jeg hadde gått ned bare vært kg hadde vært bra nei da bare gram som går ned litt og opp litt igjen snufs :,( Orker ikke mer snart :,(
Jeg skulle ønske noe virket blir gaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaaaaaaaaaaaaaaaal snaaaaaaaaaaaaaaart :,( he he
Jeg har prøvd en rensekur, kastet opp, fikk en voldsom hodepine og gikk ikke ned i vekt, og ble ikke mer opplagt. Grusomt var det!
Men, du virker veldig opptatt av vekt, og jeg har skjønt at du ikke er overvektig. Hvis du lider av anorexi, og ikke har dette under kontroll, så er det vel ikke lurt å be om slankeråd?
Føler med deg på dette, og har du det så ille som du gir uttrykk for her, så håper jeg inderlig at du får hjelp.
Jeg får vondt i magen når jeg leser om mennesker som sier at "de ikke har noe liv", og at de vil dø, osv. Både fordi jeg synes at det er trist, og fordi man måååååå prøve å gripe fatt i det som er positivt, og gå inn for å gi livet sitt innhold. Det er jo ingen andre som gjør det for oss.
Håper du har noe fint å holde på meg, som du kan kose deg med, og som får deg til å glemme deg selv litt :D
Du skal ikke ned mer. Det er ikke meningen. Det er ikke sunt og det er ikke vakkert.
Skal du ha håp om å bli frisk og få mulighet til å nyte livet en gang er du nødt til å slippe taket. Du har ikke noe valg.
Hvordan gikk det hos pyskologen i dag (ja, skrivefeilen er bevisst).
Jeg kan ned litt er ikke farligt det jeg har jo vært tynn da jeg ikke hadde sykdommen også assa BMI som undervektig hadde jeg men jeg levde helt normalt da spiste det jeg likte og var ikke redd. Men nu er jeg på en BMI ligger på en grense kansje gudene vet men Normalvektig og hjelp det er ikke meg jeg vil jo ikke at klærne mine skal være for små de jeg brukte eller for trange og de går på men føles trangere.
Jeg vet at jeg er ikke Overvektig men ser noen ganger feil speilbilde :) At jeg er flodhest eller lubben men men jeg må kansje dø for et liv jeg ikke klarer og nå :,(
Fikk ikke så mye tid hos Psykologen idag men jammen fikk jeg ut mer enn jeg trodde jeg skulle klare :) Så turen grudde jeg meg til men det gikk bra ;) Men om det alltid gjør det vet jeg ikke :)
Klemz
LILJAAAAAAAAAAAAAA!!!
http://www.cheesebuerger.de/images/midi/boese/d014.gifSitat:
Jeg tar eplecider eddik da men om de hjelper vet jeg ikke men så klarer ikke jeg slutte heller
Milla har noen visdomsord:
Og det baremei sier, er den veien du er nødt til å gå:Sitat:
Men, du virker veldig opptatt av vekt, og jeg har skjønt at du ikke er overvektig. Hvis du lider av anorexi, og ikke har dette under kontroll, så er det vel ikke lurt å be om slankeråd?
Håper du har noe fint å holde på meg, som du kan kose deg med, og som får deg til å glemme deg selv litt
Sitat:
Skal du ha håp om å bli frisk og få mulighet til å nyte livet en gang er du nødt til å slippe taket.
Vet du hva, nå må du virkelig sørge for å få skikkelig hjelp. Forteller du psykologen om dine tanker? Om at du tenker på at du vil dø? Osv?
Og mener du det virkelig? Eller er det noe du bare skriver? For å illustrere at du har det fælt?
Du bør hvertfall få de fagfolkene du har rundt deg til å skjønne at du trenger skikkelig oppfølging og hjelp!
Sånn er livet. Du blir eldre. Kroppen forandrer seg enten du er syk eller frisk. Hormonene gjør noe med deg. Jeg tror du er nødt til å akseptere det for å komme videre.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilja
Sålenge du seigpiner kroppen vil ikke stoffskiftet bli normalt, verken med eller uten medisin, og så lenge stoffskiftet ikke er på plass vil heller ikke kroppen din godta det du driver med. Også har du det gående.
Flott! Du har inkassert en seier. Nyt den og ta vare på den og husk den når du tenker dette:Sitat:
Fikk ikke så mye tid hos Psykologen idag men jammen fikk jeg ut mer enn jeg trodde jeg skulle klare :) Så turen grudde jeg meg til men det gikk bra ;)
Joda - det går sikkert bra neste gang også. Hvorfor skulle det ikke det?Sitat:
Men om det alltid gjør det vet jeg ikke :)
Og hva er det aller verste som kan skje? Tenk på det, og vurder om det er så ille. Sannsynligvis ikke.
For eksempel:
Hvis du har rare fantasier om alt det rare som kan skje kan du vurdere sannsynligheten for det - lander du i science fiction-genren, kanskje?
Tror du at du kan komme til å gjøre mye rart? Begynne å hyle og rive av deg klærne foran alle medpassasjerene på bussen? Ja, særlig! Rull inn'a!
Er man innstilt på det og tvinger hodet til å samarbeide og nekter seg selv å høre på drittprat fra seg selv går alt så meget bedre. Det kan ta litt tid, men det virker.
Stå på! At du i det hele tatt har utviklet anorexia tyder på seiglivet og sterk vilje - bruk den til noe nyttig og slutt å snakke nedsettende om deg selv. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men hva annet kan man si?
En jeg kjenner fikk hjemmelekse av sin psykiater for mange år siden: hver dag, to ganger om dagen, skulle hun bruke et kvarter foran speilet. Der skulle hun se seg selv inn i øynene og si pene ting: jeg er like mye verdt som alle andre - jeg er unik - jeg er hyggelig - jeg er snill - kroppen min er akkurat som den skal være - whatever.
Poenget var at selv om man ikke trodde på det selv ville det synke inn etterhvert, og så ville man smått om senn begynne å tro på det.
Nå sier vedkommende at denne "kuren" virket - hun følte seg ulidelig dum der hun sto, men hun var standhaftig og fortsatte likevel.
Hun sier at det var dette som fikk henne over kneika og inn på bedringens vei. Og hun var syk, veldig syk, pillemisbruker og selvmordskandidat i mange år.
Men jeg klarer ikke slippe taket da jeg er jo ikke der jeg var som frisk jeg klarer ikke finne meg i og veie 8 kg mer nesten og kansje ennå mer må jeg veie gudene vet assa jeg lever jo ikke helt sånn som kroppen min ønsker gir den ikke det den vil ha eller kansje roooooooooooper etter :,(
Så jeg får pine meg jeg kansje viss det er eneste løsning jeg håpet det ikke var det og finne seg i, noe man ikke makter og det føles så vanskligt og bare godta godta hele tiden snufs
Jeg må høre på andre og prøve gjøre det de sier men da får jammen det de sier stemme også ellers hva er vits da som jeg synes nå da at det er ingen vits at jeg er narra eller lurt på en måte da :,( SNUFS må dø snart viss ikke det kan gå Liljas vei vil jeg ha en hvit lilje på min grav og dø av skam :)
Klemz
Har du bestemt deg for det?Sitat:
Men jeg klarer ikke slippe taket
Du må høre på andre og så bruke ditt eget hode til å tenke og avgjøre med. Ditt liv - ditt ansvar.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilja
Ingen andre kan leve livet ditt for deg eller fortelle deg hvordan du skal leve det. Du kan ikke legge et sånt ansvar på andre - at hvis de sier noe er det best de har rett, ellers...Sitat:
men da får jammen det de sier stemme også
Synes du jeg er slem nå?
Egentlig prøver jeg bare å få deg ut av hengemyra - du graver deg ned og noen prøver å dra deg opp igjen. Ta imot hjelp når du får den og trenger den, men den største jobben må du faktisk gjøre selv.
Ja jeg må gjøre den største jobben og det er den tyngste vet at ingen kan gjøre det for meg :,( Det går jo ikke jeg må klare det selv.
Men jeg kansje må velge et liv med Anorexia da viss det ikke går ann leve bedre eller få til noe :,( For alle som vil får til noe ivertfall når kansje noe de har som mål.
Jeg har hørt på andre og det de lovet blei ikke som de lovet derfor jeg er mye deppa har ikke et bedre liv, ikke landet jeg på vekten de sa, ikke har hodet blitt bedre :,( Så hva nytta og høre da du må snu før du dør det er ikke farligt, men det føles farligt da det ikke er som de man skulle stole på eller høre på :,(
Du er ikke slem jeg trenger høre sånt og sikkert strengere også :) Men ikke for strengt da tror jeg blir redd, for er nok streng med meg selv og viss andre kjefter så tror jeg ikke det går så bra.
Stakkar, vennen, jeg skjønner at du sliter.
baremei har igjen gitt deg noen veldig fine tanker. Klarer du å ta noe av dette innover deg?
Hva tenker du på? Husk hva jeg har fortalt deg før, folk på dette forumet har jo ikke så god greie på anoreksi, det er jo et forum for stoffskiftet. Du bør snakke med folk i lignende situasjon for å bli møtt mest mulig riktig. Samt psykologen og legen som har som yrke å ivareta din psykiske og fysiske helse.Sitat:
Jeg må høre på andre og prøve gjøre det de sier men da får jammen det de sier stemme også ellers hva er vits da som jeg synes nå da at det er ingen vits at jeg er narra eller lurt på en måte da
Jeg var ute og gikk en liten tur langs stranda i kveld. Da tenkte jeg litt på deg, Lilja. Tenkte jeg skullle spørre deg:
Du veier nå 52 kg, ikke sant? Hva skulle evt ha vært målet ditt? 50 kg? Og så da? Ville du da ha vært lykkelig? Eller ville du da ha tenkt: Bare to kilo til? Er det ikke slik anoreksi er? Når du har gått ned noe, så vil du bare gå ned litt til, så litt til, så litt til? Helt til kroppens organer blir ødelagt og man evt. dør.
Jeg skulle ønske du kunne se dette, Lilja. Andre mennesker kan ikke fortelle deg nøyaktig hva du skal gjøre, eller hva som er riktig for deg. Men via konstruktiv samtale kan man være med på å lede deg inn på riktig vei. Og akkurat nå, så er det vel du som narrer og lurer deg selv mest.
Jeg tror ikke det er mulig for deg å bli lykkelig så lenge du tenker så mye på kiloene. Men hvordan du skal innse dette, vet jeg ikke. Og jeg vet slett ikke hvordan du skal forstå dette uten å føle deg lurt. Kanskje du inntil videre må stole på at andre har mest rett akkurat nå - du vet jo selv inderlig godt hvordan det går med ubehandlet anoreksi - så vil du kanskje forstå det når du har vært "frisk" en stund.
Men hvorfor du skulle føle deg lurt eller narret, vet jeg ikke. Ingen kan jo love deg å bli evig slank, pen, lykkelig, frisk eller noe som helst. Og bare det i seg selv, er jo egentlig tragisk, det vet jeg. Men verden er nå slik, du er i verden for en stund, og du kan ha en del innflytelse på om du skal ha mange gode dager eller mange dårlige. I alle fall hvis problemet ligger i hvordan man tenker om saker og ting.
Uff, vet ikke om jeg gjør meg forstått. Vet jammen ikke om jeg forstår så mye selv heller, jeg. :shock:
Men du fortsetter:Dette gjør meg da livredd. Tenk om du gjør noe med deg selv. Vi har jo forsøkt å gi deg råd og tips og veiledning. Men når du skriver over at du føler deg lurt og narret, mener du da oss? Skal vi måtte sitte igjen med en grusom dårlig samvittighet fordi vi sa noe til deg som kanskje ikke passet så godt eller noe?Sitat:
SNUFS må dø snart viss ikke det kan gå Liljas vei vil jeg ha en hvit lilje på min grav og dø av skam
Uff, Lilja. Det er nettopp derfor jeg har bedt deg så intrengende om å snakke med folk på forum for anoreksi og psykologen. Vi er ikke kvalifiserte. Ikke kvalifiserte til annet enn å bry seg om deg, og med alle de tilbakemeldingene du får, så tror jeg nok at du skjønner at mange bryr seg om deg her.
Men legg aldri makt hos andre til at du vil ønske å ta ditt eget liv. Ikke la noen få lov til å få så stor betydning for deg. Du er et selvstendig individ. Du er ikke avhengig av andres meninger for å opprettholde livet. Men du er syk - to kompliserte sykdommer, og dem trenger du hjelp for. Men legg heller ikke all makt over deg hos legene. For de gjør også feil. Hvis noe blir feil med en lege, så bytter du. Men du må være litt tålmodig også, ting tar litt tid.
Lykke til videre!
PS Ser at dere har lagt inn noen innlegg mens jeg holder på her, så det blir kanskje litt "rot". ;)
Takker for alt dere har skrevet og må kansje ta meg samme og være som jeg er selv om jeg får være trist resten av livet. Nei dere er ikke de som narrer nei nei.
Det er den forrige Psykologen jeg føler meg narret av at jeg hørte på han sa det var trygt, passe på at du blir på 45 kg men blei ikke så mye pass på den vekta gitt. Jeg veide meg 51,7 nå på Lørdag men er vell 52 man runder det av til da. Jeg har som mål 50 da jeg vet jeg kommer ikke ned til 45 kg så om jeg blir lykkeligere jeg tror ikke det :,( Men blir ikke lykkelig her jeg er nå eller om jeg går høyre opp.
Jo Anorexia er som du sier bare ned til det og det og så blir det værre og man er ute av kontroll, jeg startet da jeg veide 49 kg, da hadde jeg blitt gravid og la på meg og tok abort og begynte med P piller en stund og holdt meg på 49 kg men jeg ville ikke hete fin assa min samboer sa hele tiden så fin du er , men hva hjelper det da jeg uff likte meg bedre som 45 kg en finere kropp og da blei det mitt mål ned ditt skulle jeg men så kom det ut av kontroll det blei 40 så 38 så 35 ja det var det minste og hvordan jeg klarte og snu uff ja det var for at jeg stolte på Psykologen som sa det er trygt men gud hvor hard den veien var og gå og nedturer av og til værre blei det og bedre og værre og bedre og for bedre nå som jeg kaller det for frisk for at jeg veier 52 kg og har veid også 53 kg så jeg føler hjeeeeeeelp når skal den stanse liksom derfor jeg ikke tør helt slippe taket for er redd redd nå :,(
Jeg har sagt til Psykolog det jeg sier her inne så hun vet, men som jeg har sagt til henne så klarer ikke jeg ta mitt liv og er kansje noe jeg sier for at jeg er lei mitt liv på en måte at jeg er sliten og sier det bare jeg vil dø slippe ha det som jeg lever. Så hun har tilbudt meg tvangsinnleggelse men jeg vil ikke det for jeg foklarte meg sånn at hun stoler på meg :) Og det er bra :)
Jeg snakker med andre med sykdommen men vet ikke om jeg er på rett forum for vet at det jeg lurer på kan man ikke prate om der så mye men jeg burde fordufte herfra også jeg skammer meg for at jeg er her og skal forsvinne herfra for jeg vil ikke at noen her skal tror de narrer meg eller noe det vet jeg dere ikke gjør. Dere har vært for hyggelige mot meg og ennå dere ikke kan så mye om sykdommen har dere vært til hjelp.
Jeg får trekke meg unne og tenke på alt dere har sagt og ta meg selv i nakken og prøve ikke være så redd men er ikke lett med denne sykdomme la vær og være redd og stole på seg selv det er ikke så lurt men det er det man tror på og så er det het feil :,(
Nei Stina eller andre dere skal da ikke være redd for meg eller tro at det er deres ansvar da dere sier noe og tror det er galt nei ikke vær det slapp av :)
Så nå skammer jeg meg og tør ikke komme her mer vondt i magen nå Unnskyld for meg. Takker for all hjelpen dere er koslige mennesker og fine flotte som hjelper til her inne jeg og mange andre setter stor pris på det :) Lilja takker for alt :)
Nei bevare meg vel da Stina! Du kan da ikke mene at noen skal sitte igjen med dårlig samvittighet for andres handlinger! Lilja, som oss andre her inne har fått masse gode råd og tilbakemeldinger. Ikke sikkert det alltid var de smarteste vi tok til oss og gjorde noe med, men herre min hatt da altså! :shock: Det er jo ingen som skal stilles til ansvar for hva vi gjør med råd fra et forum?? Da blir jo mye av betydningen av det å ha et slikt forum borte? Vil nå jeg hevde da.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Stina
Tør snart ikke åpne kjeften jeg da lenger. Så mye sprøtt som jeg har lempa inn her. Nei - visse kjøreregler må vi ha, og mange av disse er vel nedskrevet i Forumets...(hva heter det nå..?)...la gå. Kaller det Forumets kjøreregler. Og ALLE :wink: skjønner hva jeg babler om? Hehe:=) Jeg mener det som vi godkjente når vi registrerte oss. Gru så frustrert jeg blir over manglende ordforråd! :evil:
Gå og legg deg Stina og vær litt snill mot deg selv og ikke bare mot andre! Og det mener jeg! Basta! Ta en runde med denne manisk-depressive katten din først. Han synes å kunne trenge det. :wink:
Hun stoler på deg. Gjenta det. Hun stoler på meg. Hun gjør ikke det for moro skyld - hun GJØR det! Vis deg tilliten verdig.Sitat:
hun stoler på meg :) Og det er bra :)
Det er nå du skal holde ut og bli. Hadde du hatt grunn til å skamme deg hadde ingen giddet å brukt tid på å svare deg.Sitat:
jeg burde fordufte herfra også jeg skammer meg for at jeg er her og skal forsvinne herfra for jeg vil ikke at noen her skal tror de narrer meg eller noe det vet jeg dere ikke gjør.
Mange har brukt mye av sin tid på deg, og det skal du ta som et kompliment.
Du, nå må jeg få lov til å si du er på viddene. Hvorfor stikker du av? Noen mennesker er bare sånn - de hjelper gjerne hvis de kan. Og akkurat nå er du en av mange her som får hjelp. Mange av oss har vært her lenge og alle har i en eller annen form fått hjelp, noen mye og noen lite, noen mer nyttig hjelp enn andre. Akkurat nå er det deg - neste gang er det meg.Sitat:
Så nå skammer jeg meg og tør ikke komme her mer vondt i magen nå Unnskyld for meg. Takker for all hjelpen dere er koslige mennesker og fine flotte som hjelper til her inne jeg og mange andre setter stor pris på det :) Lilja takker for alt :)
Jeg skjønner ikke hvorfor du plutselig skammer deg sånn og trekker deg unna - kan du forklare det? Jeg har et par teorier, men det skulle vært interessant å høre det fra deg.
Neida Lilja. Du trenger ikke å stikke av og du har ingenting å skamme deg over. Du er som du. Og nå siterer jeg n`Finn for dette husker jeg han skreiv og jeg syntes det var bra. "Du skal være den du er, og IKKE den du burde være". Så ta det med ro kjære deg. Du får lov til å være den du ER her i forumet - og ikke den du BURDE være. Vær deg selv og ikke stikk av er du snill. :wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilja
Alle er like verdifulle her inne, og du har jo lært oss mye om hvordan det er ha det slik som deg. Dette er jo berikende for oss. Vi lærer ikke bare om deg, men det gjør noe med oss slik at vi lærer litt om oss selv også. Og det trenger vi. Så vi trenger deg også Lilja. Dette må du tro på da. Du ER verdifull. Jeg gjentar visst meg selv.
Derfor jeg trekker meg er for at jeg vil da ikke plage folk med det som jeg sliter med da jeg er på viddene som du sier er vell det jeg er da på vidda et sted :)
Jeg trekker meg for at viss folk tror at de har et ansvar for meg og skal bekymre seg over meg, den vil ikke jeg ha på meg at jeg gjør noen sånt for det er jo vondt at et anneet menneske skal bekymre seg for meg som de ikke kjenner en gang uff :,(
Er jeg feig så er jeg feig. Men setter stor pris på at jeg får være her og men skjønner ikke hvorfor da jeg bare bla bla bla om noe som mange ikke vet nok om en rar sykdom. Men dere kan mye om Lavt stoffskifte som jeg sliter med også og det er jeg veldig glad for at dere får meg til og forstå den bedre :) Men vil ikke være feig da he he :) Så jeg LILJA er ikke feig :)
Jeg holder ut er ikke svak :) Så jeg kan kjempe på jeg selv om er staere enn et Esel :)
Ja jeg er viser meg tilliten verdig da Psykolgen min sier hun stoler på meg. Men kjenner henne ikke så godt ennå har ikke kommet helt igang med min behandling der og da tar det litt tid at jeg stoler på henne. Men så klart vil jeg det hun vil meg bare godt og det må jeg tro. Selv om jeg føler noe annet så er en følelse en følelse.
GODNATTA
Lilja, det kan nok virke som om den forrige psykologen din ikke hadde særlig god greie på anoreksi, jeg tror han har rådet deg dumt.
Jeg synes absolutt ikke du skal forsvinne herfra. Men jeg mener kanskje at det ikke er alle ting vi burde snakke med deg om, så som vekt - da de sier i noen forum at det kan ha ugunstig virkning på folk med anoreksi. Det oppmuntrer vel til det å være for opptatt av vekta. Og siden vi ikke kan noe særlig om denne lidelsen, så er det veldig lett for oss å si noe feil.
Og ja, Lilja, jeg er redd for deg. På det du sier, så forstår jeg at du sliter hardt. Og jeg er også redd for å gjøre vondt verre pga uforstand. Men jeg synes ikke du skal skamme deg og trekke deg tilbake. Tvert i mot synes jeg du skal være stolt over å ha kommet så langt som du har. Du er flink til å sette ord på tingene, og du skjønner nok at den er litt gal fatt med anoreksien siden du snakker såpass mye om det, og du har fortalt mange ting til psykologen i dag.
Følg nå opp dette med psykologen og alt vi har snakket om mht dette på din neste time. Hvis det er vanskelig å holde ut, og du trenger noen å snakke med raskt, så kan du f.eks. ringe til:
- Mental helse – Tlf 810 30 030 – døgnåpent
- Angstringen – Tlf 22 22 35 30
De vil nok lytte til det du har å si.
Kjære Yvette, jeg vet alt det, jeg er bare redd for å si noe galt, akkurat som jeg er redd for å ikke si noe i det hele tatt. Noen ganger er jo folk veldig fortvilet.
Jada, skal nok legge meg :wink: Vet ikke hvilken do katten har falt i - kanskje ikke den eneste i huset som er mansik-depressiv?
Og du ordforrådet - kjenner meg så godt igjen, kan formentlig se røyken din hele veien hit, jeg.
Lilja, ser du skriver her til slutt:Jeg regner med at du mener meg her, selv om jeg ikke tror at jeg har ansvaret for deg. Bekymre meg, gjør jeg nok likevel, det gjør jeg alltid når jeg hører om noen som ikke har det bra. Men da er det bedre om jeg lar være å svare deg en stund. Det er viktig at du har denne kontakten, tror jeg.Sitat:
Jeg trekker meg for at viss folk tror at de har et ansvar for meg og skal bekymre seg over meg, den vil ikke jeg ha på meg at jeg gjør noen sånt for det er jo vondt at et anneet menneske skal bekymre seg for meg som de ikke kjenner en gang uff
STÃ… PÃ… :!:
Nå minner du om sønnen min. :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilja
Vi snakket om da han gikk i barnehagen heromdagen. Jeg stresset og kavet for alltid å hente så tidlig som mulig, og som regel ble han hentet mellom to og fire. Sånn ca. En eneste gang i hele hans barnehagekarriere kom jeg for sent.
Gjett hva han husker? "Jeg ble alltid hentet sist, jeg". Og det sier litt om hans hode og hvordan det virker, og vi jobber stadig med saken, men poenget mitt var at med utsagnet over har du bare plukket opp "på viddene". Ikke sammenhengen det ble sagt i.
Les en gang til - og se at meningen er den motsatte av hva du tror. Du er på vidda fordi du tror du må trekke deg tilbake. Det synes ikke jeg. See?
Hei Stina
Du skal ikke være redd for meg vettu :) Det går bra :) Så ikke vær redd :) Takker for mange fine svar du har gitt meg og er ikke noe du har sagt eller andre som er galt for meg , jeg trenger og høre sånt som dere sier for dere er friske. Det blir ikke det samme og prate med en som har Anorexia for den tror jo bare på seg selv og mener noe helt annet en friske.
Derfor godt og prate med friske mennesker som ikke strever med en SF som du spurte hva var en gang det er bare en forkortelse på Spiseforstyrrelse.
Hei Baremei
Ja noen ganger så føler jeg meg som en unge he he så kansje derfor jeg minner meg om din sønn :) Takker for svar :)
Jeg har lest mange av innleggene dine nå Lilja, og kan bare konstatere at det er ikke noe mer feil på deg enn på meg. Du har virkelig beundringsverdige og avvepnenede svar på mye og mangt.
Eneste er vel at jeg tror at du må tillate at du ikke er perfekt, gi deg lov til å være som du vil og ikke forlange så mye av deg.
Du har sannelig fått din del, og det er lett å begripe at alt det er vanskelig å takle, men prøv å bare la det være slik litt ?
La det skure å gå litt og se hva som kommer til "overflaten" og prøve å hanskes med en ting av gangen ?
Bare prøver å tipse deg litt om hva jeg selv ville gjort, det er kanskje noe som er lurere og du vet det kanskje selv også ?
Hei
Takker for svar :) Jeg vet at jeg må slutte fokusere sånn på enkelte ting. Men så er sykdommen sånn at man blir helt rar da og er ikke som normale. Føler meg ikke så normal , men egentlig er jeg jo det men bare har en rar sykdom som gjør at jeg er ikke helt normal som friske :)
Jeg vet jeg trener for mye også at det er mer tvang en gøy. Men så er det tørre og trene mindre, kansje tørre ufordre seg på mat, og at man må godta som jeg er ikke lett, men jeg kan si at jeg klarer av og til da og er stolt. Men de gangene jeg ikke er stolt er da jeg ikke får til og kommer inn på feil spor som man kan kalle det.
Jeg hadde en stund slutte og trene så mye , jeg var en stund flinkere og spise. Men nu detter jeg av lasset igjen men skal jo ikke gi meg jeg skal kjempe selv om det er hardt jeg er sta men jeg kan og klare være sta og kjempe mot friskhet :) Men det er og tørre igjen :) Det tar sin tid gitt :)
Klemz
Du kan jo mye om sykdommen din og vet mye om hvordan den virker på deg å sånn. Det er veldig bra, så får man bare godta at man ikke greier alt bestandig ? Og jobbe litt med det når det trengs.
Er sikker på at du klarer dette jeg da.
Det er sant man klarer ikke alt på en gang , det er sant :) Man må ta det med ro og tørre ta de steg som er vansklige selv :) Men det er ikke lett men ja jeg og tror jeg klarer :) Jeg har et håp som jeg har sagt til min Psykolog og så lenge jeg tror det er håp er det bra :)
