Lurer på blir man veeeeeeeeeldig deppa da en har lavt stoffskifte kan det gjøre at man gråter mer vil dø eller kan det være andre årsaker ? Vil ikke være sånn :,(
Printable View
Lurer på blir man veeeeeeeeeldig deppa da en har lavt stoffskifte kan det gjøre at man gråter mer vil dø eller kan det være andre årsaker ? Vil ikke være sånn :,(
Kjære deg..
Mangelen på thyroide hormoner påvirker humøret, ubalanse i hormonsystemet = ubalanse i humøret. Tenk positivt, det er store sjanser for at dette retter seg opp etterhvert som hormonene du tilfører kroppen din rydder opp litt :wink:
Du skrev i et annet innlegg at du har samboer, prøv å støtt deg til ham.. når du har energi, så prøv å bruk den på å styrke forholdet dere i mellom, er mitt tips. Også lurer jeg på om du har noen familie i nærheten av der du bor!? (Det har ikke jeg, men det har jeg bestemt meg for å gjøre noe med fra høsten av..)
Sender deg en klem, gled deg over at det går mot vår, og innen sommeren er over er det store muligheter for at du vil føle deg bedre :D Og formuet her kan du vende tilbake til hele veien. Vi tar denne reisa sammen, sorry om det høres teit ut, men jeg synes iallfal selv at det er en betryggende tanke 8)
Takker for svar men da mitt humør er ustabilt er det ikke kosligt for samboern min han vet jo stakkars ikke hvor han finner meg om jeg er blid eller gretten og jeg selv vil jo ikke være sånn som dette og synes det er grusomt at jeg er som jeg er et grusomt plagsomt menneske :,( Han er snill men ikke jeg er bare rar, dum og det jeg hisser meg opp for er jo ikke så mye og hisse seg opp på :,( Jeg tar også antideppresiva de virka litt tror jeg men nu er de nok for svake nå føles det som de ikke virker må ha sterkere sikkert synes det er ekkelt gå på de tablettene også :,( Skal til legen imårra så får prøve nevne det der :,( Hater være deppa og være meg
Kjære Lilja!
Uff, det høres ikke så godt ut.. Tror ikke depresjon er uvanlig ved hypo nei, desverre..
Håper virkelig at det er noe forbigående det tunge du sliter med,- og hvis ikke så bør du søke hjelp. ta kontakt med fastlegen din og fortell hvordan du har det. Han har nok mange pasienter som kommer med slike problem og bør derfor vite hva han event. kan gjøre for deg.
Søk hjelp og slit ikke med slike tanker aleine. Når en tør å åpne seg for andre å fortelle om depresjon er det utrolig hvor mange som har vært langt nede og mange har fått god hjelp og har gode råd. Jeg har stadig en liten tur i "kjelleren", spesielt når jeg er sliten. Da er det hvile som må til.
Mitt råd er i alle fall at du skal søke hjelp.
Men ofte er det jo heldigvis noe forbigående og neste dag kan alt kjennes mye lettere :wink:
Lykke til Lilja!!
Stor klem fra Kira
Heisann :) Jeg har hatt det lenge sånn jeg og prater med en Psykolog og hun vet hvordan jeg har det og også legen :,( Psykologen ville tvangsinnlegge meg for jeg sa jeg ville dø hele tiden men så fikk jeg forklart at jeg klarer ikke ta livet mitt da s hun stoler på meg og det er bra. Jeg sier bare det da jeg føler at nå er det så tungt, jeg er sliten lei alt liksom. Men har jo dager som er litt bedre, men mest tunge dager og vil ikke ha det sånn vil så elske og leve jeg og :)
Godt å høre at du blir fulgt opp, men vondt å vite at du sliter med så tunge ting. Har du familie, samboer eller venner som forstår deg og tar vare på deg når du kjenner det slik?
Husk at når vi kommer opp fra "kjelleren" setter vi enda større pris på livet og har blitt mer bevisst på hva vi vil ha ut av livet og hva som er viktig for oss.
Jeg har lært at jeg skal sette pris på småting og nyte de gode hverdagsstundene og det er jo det mange av!
Gikk for noen år siden på et Alfa kurs (forskjellige menigheter arrangerer slike) og for meg var det godt å sette fokus på livet i et litt mer åndelig perspektiv. Flinke forelesere og livlige diskusjoner om tro og tvil var faktisk veldig spennende! :shock:
Håper du får den omsorgen du trenger, og som Marianne også skriver så har du forumet her som du kan komme til når som helst.
Natta, håper du får en bedre dag i morra Lilja!
Hei Lilja :)
Du har så mye å stri med du.. Det er virkelig vanskelig å slite så hardt med seg selv, kroppen og sykdommene!! Det er vanlig å bli deppa når man er hypo og du har jo andre grunner til å være lei deg og slite, så da blir det nok enda tøffere. Det at humøret svinger mye er også et symptom på hypothyreosen. Opp med hodet for du har allerde klart de verste strabasene Lilja :D Vær stolt av deg selv og ta den tiden du trenger på å arbeide igjennom tingene. Ting tar tid, men det er lys i tunnellen :!:
Takker for gode ord. Ja jeg tror det finnes lys i tunnel som er litt mørk nå men jeg vil ha lys :) God dag til dere :)
Vil bare følge opp Anne Ma sine råd Lilja. Jeg har nok forstått av måten du skriver på at du har problemer som er vanskelige , men kanskje det hjelper å vite at man kan forklare mye av problemene med at hypothyreose gjør det vanskeligere å takle dem.
Altså at det har en årsak.
Og at dagens behandlig i mange tilfeller klarer å gjøre oss litt bedre istand til å takle dem og så håper jeg at du får det bedre med tia.
Det har nok en årsak :) Takker for at dere er snille her inne trenger det :) Liker snille mennesker :)
Håper det går bra med deg, Lilja! Det er ikke morsomt å være deprimert :( Jeg vil bare si at i Mary Shomons bok "Living Well With Hypothyroidism" skriver hun at depresjon er et symptom på hypothyreose. Jeg har lest andre steder at depresjon egentlig ikke er et symptom, så man må nesten velge hva man vil tro på selv :) Jeg håper vi kan hjelpe deg på en eller annen måte her inne. Vi forstår jo hvordan det er å ha denne sykdommen. Klem!
Hei det er godt og ha dere her inne det føles som dere forstår meg bedre enn andre gjør :) Eller det føles sånn da :)
Jeg leste i pensumboka for "medisin for ikke-medisinere" at depresjon er en del av sykdomsbildet, og at det skyldes noe med hemming av dopamin-opptaket, kunne forklart det mye bedre, det hadde med seretonin og lykkehormoner å gjøre og var ganske interessant, men jeg er på ferie og boka er på hybelen :lol:
Men selvfølgelig, en kan helt fint ha hypotyreose uten å være deprimert.. det tror jeg er like vanlig som det andre. Så må man huske at det er forskjell på om man er deprimert, som en del av sykdomsbilde, pga dette fysiologiske jeg har lest om, eller om man er deprimert som resultat av de andre plagene sykdommen medfører, altså ren frustrasjon. Forskjellen på disse fenomena er interessant.
Man skal også være obs på at det er forskjell på å være deppa og å være deprimert. Alle er til tider deppa, men går man inn i en langvarig depresjon mener jeg en skal søke hjelp for den, sykdommer eller ei..
Jeg er vell ikke vanlig deppa siden det har vart kjempelenge kansje jeg vet ikke hva jeg er blir forvirra :,(
En venninne av meg som også har hypotyrose fikk faktisk oppdaget at hun hadde sykdommen på grunn av depresjon som hovedsymptomet, samt at hun prøvde Nutrilett i 2 uker uten å ta av 1 gram. Selv har jeg ikke vært plaget med det som et symptom, men klart jeg blir jo deprimert når medisinene ikke ser ut til å virke. Enten prøve svarene er lave eller bare litt høye så føler ikke jeg meg bedre for det da blir jeg deppa da.
Hei :)
Jeg tror det er veldig viktig å skille det å være deprimert og det å være nedstemt og bekymret for helsen.
Ikke for å "rette" på dere her inne, men fordi jeg vet at ordet deppa ikke er så bra å bruke hos leger osv. Vi "ulærde" bruker ordet deppa/deprimert om en dag som ikke var så bra. Eller at man er lei seg for noe som skjedde osv. Men når det blir sagt til en lege så blir det myye større proposjoner på det ;) Gjorde det og fikk angre også!!
Du lilja, er nok både litt deprimert og litt satt ut av thyroksinmangel. Det er pga historien din jeg tror det. Du har så mye å kjempe med du :( Men vi heier deg frem vi :D Levaxinen begynner nok å virke snart. Ikke mist motet du :!:
Takker for fint svar ja håper medisinene virker og får jeg det bedre blir jeg glad :)
Jeg hadde en tid hvor jeg ikke gråt og hadde det ikke så ille , men nå er det mer gråting igjen og værre synes jeg da :,( Er det andre med lavt stoffskifte som har det sånn eller er det bare meg ?
Når jeg er i dårlig form kan jeg sippe over reklamen på TV, til og med. Eller over en vakker melodi på radioen, hva som helst.
Jeg som "meg" er slett ikke så lettrørt.
Kjenner meg igjen i det ja. Vanligvis før jeg ble syk altså så gråt jeg bare lett før mensen, men nå har jeg ofte klumpen i halsen for ingenting og gråter ofte bare fordi jeg er sliten og ikke klarer å fungere som normalt.
Oki da er ikke jeg rar :) Er heller ikke lettrørt, pleier ikke være det.
Nei rar er du ikke Lilja. :) Jeg pleier ikke gråte, men da jeg var på mitt sykeste gråt jeg hele tiden. Heldigvis er det nesten helt borte nå. Det kommer bare før mensen et par dager. Håper det også blir borte med tiden. Det er liksom ikke meg å gråte for alt mulig ;)
Hei. Jeg er hvertfall ett ordentlig sutre-hue!! Kan ikke se filmer eller noe uten å storgrine. Og det trenger ikke være trist, hyggelige ting og det er nesten værst hvis det er noe som jeg blir litt rørt av...
Da må jeg bare fortelle litt: husbonden var i byen og leide film, Vinterkysset, den norske filmen, 4 minutter ute i filmen begynte jeg å grine, stortuta gjennom hele filmen utenom de siste 20 minuttene, da grein jeg så fælt att jeg måtte gå inn på do, da orka jeg ikke mere. Sambo leier svært lite filmer etter den hyggelige kvelden gitt... :oops: Men så var det en fryktlig trist film å da!!! :)
Jeg gråter masse :cry: når noen viser meg forståelse og medfølelse.
Det har vært så mange triste dødsfall i familien på kort tid og har en alvorlig syk mor - har måttet hele veien de siste 3 årene måttet ta meg sammen og være noenlunde sterk. Har "bare" slitasjegikt, fibromyalgi og hypotyreose, noe jeg ikke syter og klager over når det både i familien og blant venner er flere som har livstruende diagnoser å forholde seg til. Likevel er det de syke personene som spør hvordan jeg har det, det er ikke de friske som er i full jobb og ellers er i full aktivitet. Det er heller ikke de som strekker ut en hjelpende hånd når en trenger det som mest. Det er faktisk de syke.
Blir vi litt klokere som syke tror dere :roll:
Heisann
"Godt" å høre hvordan dere andre også har det. Jeg er blitt sånn at jeg tuter og hyler noe så forskrekkelig.
Fortalte i en annen tråd her at jeg var oppe og kondolerte noen naboer med deres unge sønns dødsfall, og jeg bæljet jo mye mer enn de gjorde. Hylte i flere dager, så når begravelsen kom, så trodde jeg at jeg var ferdiggrått. Men når jeg fikk se de desperate uttrykkene på de nærmeste familiemedlemmene, så var krana lekk igjen. Jeg synes det er pinlig, føler jeg ikke har "rett" til å grine så mye siden det ikke er SÃ… nært på meg. Eller så er det kanskje vi som er blitt litt mer "normale" og realistiske og åpne for å se hvor fælt noen ting i verden er. Ã… miste sinn 19 år gamle sønn fra den ene dagen til den andre, kan jo ikke under noen som helst omstendigheter kalles annet enn enormt TRAGISK.
Så jeg tuter og bæljer, over filmer, over andres skjebne, over min egen situasjon... yes da, you name it.
heisann
Stakkars deg. Du har sikkert en snill samboer, men den kvelden skulle du jo hatt en skikkelig god klem og trøst. http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/a042.gif
kira
Ja, jeg takler også motgang bedre enn medfølelse - sånn der og da. Men medfølelsen har jo mye bedre langtidsvirkinger da.
Men stakkars deg, så fryktelig mye vondt du har vært igjennom. Det er flott at du klarer å være så sterk når det trengs, men kjære deg, du må også få lov til å være svak, og få lov til å klage over dine ting og få trøst for det. I tillegg til den sorg og bekymring du må bære på pga dine nærmeste, så har du også dine egne plager å slite med. Jeg synes jammen du har fått rikelig servert, jeg. http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/g018.gif
Om vi blir klokere som syke? Vel, jeg tror at noen gjør det, og at noen blir i større grad flinkere til å vise empati overfor andre som lider. Men jeg tror også at noen blir fryktelig selvopptatte og kun ser sin egen smerte, ja, t.o.m. i så stor grad at kanskje de nærmeste som trenger deres omsorg, f.eks. barn blir totalt oversett. Men, men, alt i alt så tror jeg det finnes alle slags varianter.
Og flinke er de (og dette gjelder mange av dere her inne) som klarer å bruke smertelige erfaringer ved sine egne lidelser til å hjelpe andre. Diplom skulle dere hatt! http://www.cheesebuerger.de/images/m...ilder/c014.gif
Kjære Stina :D
Du fremkaller både tårer og latter - takk for begge deler!!
Har ventet noen måneder på time hos psykolog for å bearbeide all sorgen. Skal ha den første timen i morra, er veldig spent på hvordan det vil gå :roll:
Stooor klem til deg!!
Lykke til, min venn http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/d054.gif
Jeg får vell litt støtte men ikke nok som jeg ønsker meg og det er vondt for meg føler meg alene med sykdommene. Jeg vil så ha trøst men noen ganger bare gråte alene for føler ingen bryr seg om meg nå burde heller dø eller kansje bli mer syk da var jo alle der og var redde og da brydde de seg nå er jeg bare ja slitsom menneske nå som ingen vil se eller høre på føles sånn ivertfall. Gråter for at jeg er ikke bra nok som menneske at jeg ikke får til noe og skammen over og være meg :,( Hadde jeg fått til det jeg ønsker hadde jeg vært i bedre humør men kansje gi opp snart :,( Føler ingen ser jeg sliter for inne ser ingen utenpå sa legen du ser sunn og frisk ut men inne er jeg ikke frisk men kansje sunn men ikke frisk og da blir jeg deppa da hun sa det andre hadde sikkert blitt glad men ikke jeg da dumme meg :,(
Hei Lilja. Hvor i landet bor du? Det er ikke en stoffskifte-organisasjon i nærheten av der du bor? Kanskje du kan få hjelp der? De skal jo vite hvor de kan hjelpe deg videre, folk som har vært i din situasjon og fått hjelp.
Det er jo helt frykteligt att en sykdom skal få deg til å føle deg sånn!!
Hvis du føler att ikke legen din tar deg på alvor, så prøv å bytte lege, hør med venner og bekjente om hvilken lege de bruker og om det er en som tar de på alvor, ikke noe er værre enn å være syk og ha en tomsing til lege, det er dessverre nok av de!! Og om du ikke orker eller har tiltak til det (alt går jo i sakte film når en har denne sykdommen) så få en venn til å hjelpe deg/ordne opp!!! Ta også med penn og papir til legen så du er sikker på å få med deg alt denne sier.
Har du vært hos Endokrinolog? Noen har det værre enn andre og trenger spesialist hjelp!!!
Jeg har vært en time hos Oftebro og han skal være flink(FRØKTELIG dyr, men hjelper han meg skal jeg være glad) og han har og så ernæringskurs i tillegg, veit ikke hva du syntes om sånt, men jeg og fatters skal kanskje ta ett sånt kurs.
Og til sist, har du prøvd Liothyroin eller Armorn? legen min viste hvertfall ikke om disse medisinene, såkanskje ikke din gjør det heller? ALT SKAL PRØVES, er blitt mitt motto, så om du ikke har prøvd så er det kanskje verdt ett forsøk?
Jeg håper du skal bli bedre, og det fort!!! :) Og trenger du noen å sludre og sladre med er det bare å sende på en PM!!! Jeg er sykmeldt og hjemme alikevel så det hadde bare vært hyggeligt!!!
Kjære Lilja
Ja, det er fryktelig med slike sykdommer som får en til å føle seg så elendig, men som ingen kan se utenpå. Da får en ingen sympati, og det er jo bare å "ta seg sammen". Noen ganger hvis jeg har fått en fysisk skade og kommer på krykker eller med bandasje eller noe, så kommer folk strømmende: Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…h... stakkars deg, noe så fææææææææææælt - HVA har skjedd????? Og noen store, stirrende øyne møter meg. Da må jeg bare bøye hodet, for jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Det er vel ingen verdens ting med en liten skade som kommer til å gå over om en liten stund, i forhold til noe man må slite og slite med i lange tider og som man ikke kan være sikker på hvordan utvikler seg.
Men kjære deg. Synes du ikke det er trøstende med alle disse menneskene inne på dette forumet f.eks. som gir så mange gode og sympatiske tilbakemeldinger? De kommer med saklige og nyttige opplysninger. De kommer med tips og oppmuntring. Og mange sliter med det samme som deg og meg. Dette gleder meg veldig. Andre mennesker som sliter så mye, gidder å bry seg om meg. Imponerende.... Og rørende...
Hvordan går det ellers? Håper du fremdeles har din samboer og pus i ditt liv. Har du klart å ta kontakt med noen dyrevernsavdeling som kunne trenge din hjelp. Hvis man er opptatt med å tenke på å hjelpe andre, så får man ikke så mye tid og anledning til å tenke på sine egne problemer. Har du kommet i kontakt med andre foreninger og/eller forumer som omhandler andre av dine helsemessige utfordringer? Ingenting er en mirakelkur i seg selv, men hver liten avledning og/eller glede kan gjøre hverdagen mye lettere å komme gjennom.
Håper på det beste for deg. ;)
PS Det er jo helt sikkert at du ikke er alene med sykdommene, mange sliter jo med disse tingene. Og mange mennesker bryr seg om deg, ser du ikke bl.a. alle de fantastiske tilbakemeldingene du får? Dessuten er ingen "bra nok" som mennesker, vi er alle ufullkomne og gjøre mange feil. Kanskje noen ikke er så flinke til å se egne feil, men de gjør dem likevel! Og gråte synes jeg bare du skal gjøre når du føler for det. Gråten kan slippe ut mange vonde ting, selv om det er leit når det står på. Men bare få det ut du, Lilja. Og hvis du ikke klarer å være i godt humør, så skal du ikke bry deg om det heller du. Tror det er noe som følger sykdommen, for jeg sliter med det samme. Men hvis du forsøker å tvinge deg i godt humør, så blir det bare krampaktig. Forsøk heller å slappe av litt. Ikke ha høyere krav til deg selv enn du med letthet kan innfri. Og kjære deg, forsøk å ta inn over deg all den omsorg og omtanke du får i dette forumet. Det er GULL verd!
Heisann :) Så fint med så fint svar da :) Jeg bor på Østlandet i Moss Og er ikke kjent her og synes det er langt hit og ditt bor et stykke unna Byen da :,( Så langt til leger og Psykologer er vanskeligt og komme seg ditt når ikke jeg har lappen heller så :,( Jeg ville hatt nye lege og Psykolog selv om de er begge snille kommer jeg ikke noen vei med de, er bla bla om alt og annet en det jeg sitter og har inni meg det virker som jeg bare må jatte med de og jeg selv har ikke noe jeg skulle ha sagt er jo veeeeeeldig sjenert så er ikke alltid jeg rooooooper ut det tør jeg ikke en gang. Har ikke vært hos en Endokrinolog heller skulle vært der om de kunne mer der :) Ernæringskurs skulle jeg hatt fått med meg sikkert :) Har ikke prøvd Liothyroin eller Armorn har ikke spurt legen om det heller, bare hører på henne jeg orker ikke si noe for da føler jeg bare at jeg maser. Synes ikke hun er som flink som den jeg hadde før :,( Men da jeg flytta så langt så måtte jeg få en ny da :,( Spør om rart jeg da hva er PM ser det er det på siden her men hva brukes den til sorry for rart spørsmål. KLEMZ
Kjære Lilja
Har du noen mulighet for å få tatt lappen? Det er så GØY når en har fått det til.
Kan det være lettere for deg å tenke på og ta en ting av gangen? Mitt hode blir i alle fall så fort kaotisk når det foregår for mye på en gang der oppe. Men selv synes jeg ikke dette er lett. Kanskje du er flinkere enn meg til dette ;)
Hvis jeg skal melde meg inn her, så "gråter" jeg litt over den ene fuglen i hånden din Stina. Vil du ikke slippe den fri? Synes du ikke disse 10 på taket har det mye bedre? *fnis* Kunne ikke dy meg. Ikke vondt ment altså!!! :wink:
Og så er det en stOOOr mulighet for at jeg misforstår hele ordtaket. Husker iallefall ikke fortsettelsen. :oops:
Siden jeg er litt "slem" her så vil jeg legge til at jeg synes du skriver mye godt i innleggene dine Stina. Maaange visdomsord fra deg.
Hei takker for svar jo jeg blir glad jeg her inne i forumet for her er alle så snille og svarer meg selv med de rareste spørsmål :)
Jeg er mye sliten, deppa men av og til er det ikke så aller værst og leve men det så ikke aller værst og leve forsvinner så fort. Det er liksom mer værre og leve som overtar. Jeg vil jo ikke være sånn men tror det er for at jeg ikke orker og er så grusomt sliten at jeg blir deppa at kan det ikke bli mer Energi i meg da hadde jeg blitt glad at jeg klarer mer :)
Jeg har min samboer og min pus Nøste som jeg er glad i he he :) Har også vært hjemme i helgen der hvor mine foreldrer bor og da fikk jeg passe en Jente som jeg er tante til da er vell ikke ekte tante men er halvbroren min sin unge da. Men jeg er tante for det he he, hun er det liv i 2 år og hele tiden aktiv for aktiv kan man si he he jeg klarer ikke holde helt følge med henne men prøver :) Så har det artig hver gang jeg ser henne men nå ser jeg henne ikke så ofte kansje en gang i mnd og det er trist er glad i henne selv om hun sliter tante ut he he :)
Jeg har leita litt etter sånne steder her omkring om de har dyrevernsavdeling men fant ingen på nettet :,( Men jeg hadde likt et sånt sted elsker iverfall katter og ville ha gått tur med hunder som ikke dro for mye da he he :) Er jo ikke alene om sykdommen det er sant alle sliter jo her med sitt og jeg skjønner ingen har det lett :,( Jeg skulle ønske jeg kunne trylle bort alle sykdommer så ingen ingen hadde noen form for sykdommer :) Da hadde jeg blitt glad :) Det er GULL VERDT det dere skriver til meg :) Takker for det at dere finnes dere er kjempeflotte mennesker alle sammen TAAAAAAAAAAKK :) Glemte og svare på det med lappen jeg kan sikkert ta den en eller annen gang men jeg tør ikke det er det :,( Jeg tør og øvelses kjøre med samboern min på øde steder og det går greit men jammen om jeg får panikk om jeg skal ut i traffikken nei det tror jeg aldri jeg får til uff :,(
Gode klemmer takk for langt og fint svar trengte det :) Setter stor pris på det :)
Hei Lilja :)
PM er det samme som privat melding. Du trykker på den knappen under personen du vil sende en privat melding til og skriver og sender på samme måte som når du legger inn meldinger på forumet.
Lykke til med PM'ingen :D
Yvette http://www.cheesebuerger.de/images/s...boese/h050.gif
Og det mest av alt fordi jeg ikke kunne forstå hva du fablet om!!!!
Men det er greit det, skal slippe an fri, hvis det kan glede deg. Men da er du vel klar over at den kommer til å gjøre sånn: http://www.cheesebuerger.de/images/s...tiere/r034.gif Så nå hviler ansvarbyrden for dette på deg.
Men tusen takk for din vakre ord til sist. De varmet. Men jeg er fryktelig, fryktelig redd for at jeg sier noe dumt og av og til noe kvast - ikke bare av og til, men ofte. Og hvis jeg da kommer til å såre noen, så ber jeg om unnskyldning for det.
Søte Lilja
Det høres ut som en kjempekoselig helg du har hatt. Det gleder meg.
Når det gjelder det med dyr, så ikke gi opp. Kanskje du må vente litt før du finner noe. En ide: Hadde det vært mulig å lage en organisasjon for folk som er interessert i å hjelpe hjemløse dyr og så kontakte dyrevernorganisasjoner. Da kan vi skrive oss opp med navn og adresse og hva vi kunne tenke oss å hjelpe til med. Så kan de kontakte oss når de trenger hjelp. Kanskje det går litt tregt i starten, men med alle dyrene som trenger hjelp, så kunne det kanskje ta seg opp etterhvert? Hva mener dere andre?
Når det gjelder lappen: Jeg var 30 år, nærsynt, hypernervøs og hadde kronisk hodepine når jeg tok lappen. Jeg kjørte som ei rau. Var ikke vant til å lese skilter og trafikkbildet (og ikke så jeg det heller så nærsynt som jeg var). Men jeg hadde en så bedagelig kjøreskolelærer som la ut om ekskona og de forbaskede barnbidragene og beroliget nervevraket med alt gikk så bra så. (Tror ikke han fulgte særlig med på hva jeg holdt på med, men bra for meg at han var så rolig.) Og jeg skalv, så nervøs var jeg. Ikke forstår jeg at han ikke så hvor nærsynt jeg var heller. Og så er jeg høyre/venstre blind. Uff, det var grusomt. Når jeg så skulle kjøre opp, så tenkte jeg at dette kommer aldri til å gå bra. Men det gjorde det! Fikk bare et par små anmerkninger. Med lappen i hånda gikk jeg skjelvende hen til kjøreskolelæreren og sa at de var gale som hadde utstyrt meg med denne, for jeg kunne jo overhodet ikke kjøre. Nei, nei, sa han. Nå har du lært det grunnleggende. Nå skal du ta bilen og kjøre på litt øde veier, så skal du øve deg til du blir fortrolig. Han insisterte t.o.m. på at jeg kom til å bli en bra sjåfør. Kan jo opplyse at noe av det første jeg gjorde var å få meg briller, og jeg har klart meg veldig bra.
Så da kan jeg ikke annet enn å si: Når de utstyrte meg med lappen, så er det HÃ…P FOR ALLE, Lilja, så bare kjør på du. Jeg er sikker på at du vil klare det. Husk at i kjøreskolebilen så har læreren ekstra sett med bremser og kløtsj, og de har ansvaret - ikke du! Og så er det veldig, veldig GØY når man kjenner fremskrittene!
Go for it, girl! http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/d054.gif
Hei Stina :)
Jeg tenkte bare:
Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket; Tør Hun det i disse fugleinfluensa tider. Ser du tok det bort nå.. :?
:lol: Må jo le av og til :oops:
Nei, er du gal, kan jo ikke ha ansvar for noe slikt i disse pest-tider.
Så nå har jeg elleve kaklende frittgående høns på taket - jah! for det huset på landet får jeg jo aldri råd til så!
Noen som har noe i mot det? http://www.cheesebuerger.de/images/s...boese/e085.gif Så begynner jeg å samle på disse istedenfor.
Nei, herre min hatt, som jeg vrøvler! KAN DU SÃ… FÃ… LAGT DEG, TRO?
Huff da Stina. Syntes bare så inderlig synd på fuglen som ikke kunne få fly fritt omkring, men jeg tør ikke ta ansvaret for den i disse tider. Håper den er yr av glede. :lol: Vet heller ikke hva jeg fabler om! Hehe:=)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Stina
Ã…jada. Nå flakser både fuglen min og jeg rundt her, og vi er øre av lykke.
http://www.cheesebuerger.de/images/s...tiere/r030.gif Dette er fjørfjompen min, ser du hvor lykkelig den er?
http://www.cheesebuerger.de/images/s...tiere/k026.gif Og dette er meg, er jo som vanlig litt mer deppa jeg da.
