Kreft

Dette temaet har ikke noe med thyroidea å gjøre, men siden det er så mange oppegående mennesker her inne, og siden jeg har fått en litt vond situasjon litt nærme på livet, så våger jeg meg å spørre:

Et menneske som står meg nært har nettopp fått vite at hennes mor (som tidligere har hatt brystkreft) har fått kreft (spredning?) til lungene. Beskjeden var visst at hun hadde ca en måned igjen å leve.

Dette er jo fryktelig kort tid. Men jeg har hørt om plasser hvor folk med uhelbredelig kreft, har fått hjelp. Jeg kan bare ikke huske hvor. Jeg vil så gjerne hjelpe, om ikke med annet, så kanskje med omtanke og mulige gode tips. Uansett, så sier hypo-hjernen mine noe om det var steder med råkost her i Norge, og muligens en "gård" i Danmark. .....gården???

Noen som har peiling? Evt noe som kan være bra psykisk for vedkommende og nærmeste familie og/eller smertellindring. Hvis noen dør av lungekreft, så har jeg hørt at det medfører grusomme smerter.

Er igjen ytterst ydmyk og takknemlig for alle tips. :wink:

Uffda. Trist å høre.

Jeg vet ikke om denne kan hjelpe så mye, men det virker som god informasjon, om ikke annet:
http://imaginis.com/breasthealth/metastatic.asp

Håper du leser engelsk.

Her er en historie, men den hjelper sannsynligvis ikke dere. Les og vurder selv.

http://www.healthboards.com/ubb/Forum19 ... 00200.html

Hun hadde nivå 2 av kreften, det virker som om du beskriver nivå 5.

http://www.mayoclinic.org/breast-cancer/treatment.html

Der står:

Other Therapies
Mayo's clinical trials include experimental treatments, often unavailable elsewhere, which frequently lead to improved patient care for people worldwide. Mayo offers many experimental therapies, including Herceptin therapy. A Mayo physician can advise about experimental treatments.

Mayo Clinic Familial Cancer Program
In addition to these standard procedures, Mayo Clinic offers patients the opportunity to participate in the Familial Cancer Program, which helps to identify people at higher risk for breast cancer related to family history. A team of nurses, doctors and geneticists evaluate the patient and family. They determine risk potential cancer risk and develop a customized cancer screening plan for families at increased risks. Consultations in the Familial Cancer Program are offered to those who have been diagnosed with cancer and to family members who have not had cancer.

Tusen, tusen, hjertlig takk for at du har tatt deg bryderiet med dette.

Oi, ikke så mye jeg orker å lese. Og når det gjelder engelsk, så har jeg visst utviklet total dysleksi. Men nå ligger linkene der, og jeg skal lese hvis jeg orker. Og jeg skal I ALLE FALL videreformidle dette til vedkommendes datter.

Tusen takk :)

Det finnes noe som kalles hospice som er et sted for folk i sin siste livsfase. Det eneste jeg vet om er dette på Stabekk i Bærum:
http://www.palliasjon.no/index.php?mid= ... s&aid=3735

Men om du leter litt, så kanskje du finner noe som er i nærheten av der hun er. Kanskje du finner noe her:
http://www.kreftforeningen.no/

Stina; det er antakelig Humlegaarden du tenker på som ligger i Danmark:

http://www.humlegaarden.com/

En bekjent av meg (som dessverre døde for ikke så lenge siden) var der i fjor. (Hun skrev forøvrig dagbok på nettet i det halvannet året som gikk fra hun ble syk til hun døde, du finner den her hvis du er interessert.)

Men Stina, jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville tatt opp dette med din venninne, altså - hvis hennes mor har kommet så langt i sykdomsprosessen som det kan virke som ut fra det du skriver. Et opphold på Humlegaarden varer vanligvis i flere uker, og da er dagene ganske tett belagt med behandlinger.

Dersom hun har spredning og har fått et tidsperspektiv på en måned, vil jeg nok tro at det vil være bedre hvis både dere rundt og hun selv heller fokuserer på at livet hennes skal avsluttes på en best mulig måte, framfor å tro at man skal klare å forlenge det... Tror du ikke det? Humlegaarden og andre sånne kursteder er jo nettopp behandlingssteder. Jeg tror kanskje heller det Sonja er inne på med hospice/palliative avdelinger er mer riktig i en sånn situasjon.

Ofte kan det viktigste for de som nærmer seg livets slutt rett og slett være at menneskene rundt dem har tid til - og ikke minst våger! - å snakke om døden og å lytte til de tankene, følelsene og ønskene den døende har behov for å formidle. Dernest er vel det viktigste å lindre både fysiske smerter og eventuell dødsangst og bekymringer knyttet til det å skulle dø. Her er en artikkel som sier mye klokt om dette, synes jeg:

http://www.helsenytt.no/artikler/omsorg.htm

Tusen takk, Sonja og kris, for deres nyttige tilbakemeldinger. Jeg er veldig glad for dette. :)

Hvor langt det hele er kommet, vet jeg ikke med sikkerhet, da jeg foreløpig har informasjonen fra en annen person enn den berørte. Har dog via sms fått bekreftet at det er hold i saken, men jeg er ikke sikker på detaljene. Derfor spurte jeg dere her inne, så har jeg kanskje litt info å komme med når jeg får snakket mer nært og personlig med datter til den berørte.

Og jeg må bare si at det er datter jeg er opptatt av. Etter min mening, har mor ikke vært snill i det hele tatt, så hvor hun tar veien, er jeg ikke så opptatt av. Men jeg er veldig opptatt av hvordan datter opplever det hele. Hvis hun trenger litt håp, så kan noen av disse linkene være nyttige. Trenger hun trøst og bearbeidelse, så er andre nyttige. Sorgprosessen kan jo ta lang tid, så det er ikke sikkert at HUN er klar til å avskrive sin mor. Moren må jo igjen selv velge hva som måtte virke best for henne. Derfor er alle deres tips nyttige, og jeg takker og bukker. Men jeg forstår veldig godt hva du sier, kris, og er i utgangspunktet enig. Unnskyld hvis jeg virker "hard", men det er absolutt etter min mening datter som er viktigst i dette.

PS Joda, den trege hjernen min fant ut i løpet av natta at det var Humlegården. :oops:
Og kondolerer med din venninne, kris. http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/d054.gif

Hei kris. Har sittet og lest i dagboken til venninden din og jeg tuter og griner. Har ikke fått lest den helt ferdig, men det skal jeg. Så forferdelig trist!! :cry:

En jeg kjenner hadde en venninne på besøk et par år siden og en uke senere fikk vi vite at hennes mor hadde kommet på sykehus med væskeansamlig i buken, fikk diagnostisert kreft i eggestokken og døde noen timer etter en cellegiftinfusjon. Det var altså veldig plutselig og uforberedt.
Mitt råd var at datteren skulle kontakte avdelingen på sykehuset, fordi de antageligvis har et opplegg for pårørende (datteren var ganske ung).
Det fins sorggrupper , og det fins grupper for pårørende med kreft.
Spør.

Angående brystkreft med spredning, det er noen ganger kvinner på al.support.cancer.breast (du finner dem på google groups) som har levd med sin spredning lenge.
Andre lever kort tid.
Det fins nye medisiner, Herceptin for eksempel som er for spredning og kan stoppe spredning for Her2-positive. Kommer an på type svulst.

Takker igjen for gode tilbakemeldinger.

Ja, kanskje viktig med noen slags psykisk bistand eller sorggruppe eller noe for datteren.

Huff, var i går og kondolerte de nærmeste til en ung gutt som kjørte seg ihjel i helga. Det er så fælt. Visste ikke helt hva jeg skulle si, sa sikkert forferdelig mye dumt, men jeg hører at mange sitter mye for seg selv etter slike tragiske omstendigheter fordi vi nordmenn er så "stive" at vi ikke tør å si noen ting. Har da hørt at det er bedre å meddele sin omtanke og sympati/empati enn å ikke gjøre noe. Får bare håpe det er sant, for jeg tutet mer enn de gjorde, håper ikke jeg har gjort skaden større. Men det skal det vel mye til i en slik situasjon.

Etterpå tenkte jeg at det var rart at de ikke hadde noe "krisepersonell" hos seg. En psykolog eller noe. Hvis dette bare blir tilbudt i store katastrofer, så synes jeg det er dumt. For den det rammer er det like vondt om ens nærmeste dør alene, eller i en større sammenheng sammen med andre. Men det kanskje jeg som er litt rar... Og det er jo mulig at de har fått tilbud om krisehjelp, men har avslått. Det kan jo ikke jeg vite.

Jeg blir bare så deppe, synes det er så mye trist som skjer... Stakkars oss mennesker... Og dyr... :cry:

Hei alle dere som har gitt meg gode tips ang kreft.

Jeg har formidlet alle deres nyttige ideer til datteren til vedkommende. Nå viste det seg at den "fæle" mora antaktligvis har manipulert datteren til å tro at tingene var mye verre enn de var - sannsynligvis for å få sympati. Dette ble oppdaget ved at legen ringte til moren mens datteren var til stede. Det er faktisk mulig at kreften er helt borte.

Nå er det likevel slik at kreft kan dukke opp igjen når man først har fått det, så nå har datteren alt dette "bra stoffet" i tilfelle noe skulle dukke opp igjen. Og da er det jo så nyttig at tipsene fra dere kan passe til alle stadier ved en kreftsyk.

Så tusen takk, dere er helt supre! :)