Medisinert for lavt stoffskifte siden 2002

Jeg har vært medisinert for lavt stoffskifte de siste 6 årene. Veien har tildels vært kronglete både pga liten forståelse fra fastlegen og fordi jeg føler kroppen hele tiden går på sparebluss. Symptomene vet dere ALT om :wink:

Jevnt og trutt har jeg måtte øke dosen av Levaxin, og de siste 1-2 årene har TSH verdien vært så lav at signalet fra hypofysen til kjertelen har vært undertrykt, noe som heller ikke er bra. Fritt FT4 og Fri-T3 har vært varierende, men stort sett over middelverdien. Det siste året har Fri-T3 beveget seg mot nedre del av normal-området uten at legen har kunnet gi meg svar på hvorfor verdiene går i motsatt vei av hverandre. Legen sier bare at jeg SKAL føle meg bra fordi TSH verdien tilsier at jeg egentlig tar for mye Levaxin. Uansett så føler jeg meg ikke bra og har de siste månedene lest en del på internett. Der finner jeg ut at kroppens evne til å omdanne Levaxin (T4) til T3 er dårligere hos enkelte mennesker og at man derfor etter noen år ofte trenger tilskudd av T3 (Liothyronin)...

Ved siste legebesøk "forlangte" jeg å få prøve Liothyronin og utrolig nok gikk legen med på det :) Jeg har derfor redusert Levaxin med 50 mg om dagen og begynt å ta 10 mg Liothyronin (fordelt på 2x5mg) i tillegg. Dette er kun en måned siden, men jeg føler at jeg har litt mer tiltakslyst og "brain fog'n" har definitivt blitt mye bedre :D Forbrenningen og den kommende bikinisesongen er det riktignok verre med...

Med dette håper jeg at alle verdiene kan bli optimale. Spøsmålet til dere er hva veien videre vil være - er det vanlig å fotsette å øke dosen av Liothyronin, og basert på hva? (jeg mener å ha lest at målingen av Fri-T3 ikke er like verdifull pga kort halveringstid til Liothyronin og derfor stor variasjon i Fri-T3 avhengig av hvor lenge det er siden du tok medisinen til blodprøve tidspunkt osv).

Og hva med Armour(?) - noen som har erfaring med det? Hvor/når er eventuelt det aktuelt - ville det hjelpe på forbrenningen... :wink:

Jeg bruker Armour og har stoppet ved det etter å ha vært gjennom kverna.
Liothyronin virket på meg i en uke så var det slutt og jeg vet ikke hvorfor. Store doser hjalp ikke meg iallfall.

Min egen erfaring er vel slik at hvis Levaxin og Liothyronin ikke virker bra nok så er det bare å prøve Armour.
Men her finnes jo mange som sier de har det utmerket på kombinasjonen Levaxin/Liothyronin og det sier jo mye om mangfoldet en behandling bør omfatte, og som legene fullstendig lukker øyne og ører for.

Armour kommer altid som et alternativ når Levaxin har vært prøvd og har feilet, og etter at kroppen er utpint og ødelagt. Da skal Armour liksom rette oppatt alle feil.......
Det er synd at legene avskjærer seg selv fra erfaringer med Armour som førstevalg.
Jeg hadde ikke vært der jeg er nå hvis jeg hadde fått velge Armour tidligere. Det er jeg sikker på.

Du tenker på vekt når du spør om forbrenninga, men det er mer komplissert. Jeg gikk ned alle kiloene som rant på i Levaxintia, og har ikke fått noen på meg igjen. Etter 3mnd. var 12kg borte og så gikk det saktere. Var 12 kilo bare vann ?

Hei, hvis du har det bra med de 50µg mindre levaxin og de 10 µg liothyronin, bør du fortsette med den dosen.
det som går igjepå forumene er at 10µg liothyronin er en ganske vanlig dose.
Men noen trenger mer.

Noe annet som går igjen er at ft4 kan ha falt for mye, og at man da må øke alt tilbake igjen.

Men ner helt okay med lav ft4.
De fleste trenger derimot en ft4 på midten eller to tredeler opp, samt en ft3 på samme nivå i referanseområdet.
Men noen trenger andre konstellasjoner.

Jeg ville foreslått en ny blodprøve forn å se hvor ft4 og ft3 er havnet.

Det men at TSH blir lav, er ganske vanlig og det er titusenvis av postinger på nettet om dette.
De på forene er enige om at ft4 og ft3 er mye bedre parametre på hormonsubstitusjon.
Hypofysen og hypothalamus er også mye mer sensitive til tilført thyroxin og derfor blir gjerne TSH lavere enn hos friske.
Står også på ürst sien nettiser og capio sine nettsider (=laboratorier)

og i Egil Haug sin artikkel om behanling av hypothyreose som ligger online i legetidsskriftet så nevner han spesifikt at ft4 skal gjerne to tredeler opp i referanseområdet og at man kan prøve liothyronin. Og at noensynes til å trenge ft4 ganske høyt. Dr. Toft skriver også noe slikt i et blad som heter Thyro International i en artikkel fra 2002 tror jeg og avviser at det er fare for osteoporose, etter mye erfaring med pasientbehandling.

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

og i Egil Haug sin artikkel om behanling av hypothyreose som ligger online i legetidsskriftet så nevner han spesifikt at ft4 skal gjerne to tredeler opp i referanseområdet og at man kan prøve liothyronin. Og at noensynes til å trenge ft4 ganske høyt. Dr. Toft skriver også noe slikt i et blad som heter Thyro International i en artikkel fra 2002 tror jeg og avviser at det er fare for osteoporose, etter mye erfaring med pasientbehandling.

nora

---

Sikkert denne Nora sikter til ?
http://tidsskriftet.no/2002/04/tema-...av-hypotyreose

Takk for respons fra dere begge. Godt å høre at undertrykt TSH nødvendigvis ikke fører til benskjørhet, noe som er min leges ankepunkt for å trappe ned på medisiner...

Hmmm, jeg tror nå ikke at 12 kg bare var vann, og jeg kunne ønske at det kunne bli "normalt" vanskelig for meg å gå ned i vekt. Ikke slik som nå med "konstant" slankekur (lav-karbo), til dels mye trening og sakte oppadgående vekt :evil:

Jeg likte spesielt godt n'Finn sin disclaimer... Jeg har vel også lært meg å bli veeeeldig nyansert og fakta-orientert i min kontakt med legen. Min erfaring er at man kommer ingen vei med syting eller følelsesutbrudd. Fakta fra internett og erfaringer fra dere andre på forumet her har vært gull verdt for meg for å stille min egen "diagnose" og for å overbevise legen.

Ja, jeg skal ta nye blodrøver allerede i morgen. Prøvesvarene og legetime på onsdag. Jeg ville bare ha noen "ekspert" uttalelser slik at jeg kan være litt forberedt i møte med legen min mtp videre dosering.

Jeg har nemlig definitivt ikke tenkt å gi meg før jeg føler at kroppen fungerer slik den skal, men tror samtidig det kan være lurt at ting stabiliserer seg i kroppen for å se om denne kombinasjonen av Levaxin og Liothyronin faktisk kan være løsningen.

10 mg Liothyronin er alstå ganske vanlig etter det jeg forstår fra svaret til Nora. Doseringen er bare ikke helt enkel mtp at tabeletten kun finnes i 20 mg og at man da må dele den lille tabletten i 4. Er det noen andre som føler at de kan kjenne når effekten av Liothyroninen går ut av kroppen, eller er det bare min kropp som er veeldig sensitiv?

For en måned siden startet jeg opp med 10 mg Liothyronin (fordelt på to doser). Samtidig reduserte jeg Levaxindosen fra gj.snt 186 mg/dag til 136 mg/dag.

Blodprøvene i dag er som følger:
Fri T3 - Fra da 4.5 til i dag 3.8 :!:
Fritt T4 - fra da 22 til i dag 14 :!: :!:
TSH - fra da 0.11 til i dag 0.06 :!:

Disse T3 og T4 ville tidligere betydd "dvale-tilstander" for meg, men normalt da hadde vel TSH vært mye høyere? Uansett føler jeg meg litt bedre enn før jeg startet på Liothyronin. Hjernetåka har letta og deler av tiltakslysten og energien er tilbake. Vekta og forbrenninga er det vel heller verre med, uheldigvis.

Det er tydelig at redusert Levaxin-dosen har ført til lav T4, men burde ikke T3 blitt høyere nå med Lio, og hva med TSH verdien???

Jeg ble redd legen skulle foreslå videre reduksjon av levaxin pga lav TSH, men vedkommende overrasket positivt og foreslo at jeg skulle gå tilbake til opprinnelig Levaxindose (pga lav T4) slik at Lio-dosen kom i tillegg :)

Noen som har noen synspunkter og råd i forbindelse med utviklingen av blodprøvene?

Høres fornuftig ut det legen sier :) Så lenge du ikke har symptomer på å bli høy så kan du la det få litt tid. Kanskje prøver om noen uker vil gi andre resultater :)

Behandlersystemet tenker jo helt feil her da.
De foreslår alltid å senke T4-dosen på grunn av at man introduserer et T3-tillegg.
Hvorfor det ?
Tror de at når man spiser T3 så øker T4 ?
Hm.......

Noen melder til og med at de må øke Levaxindosen for fT4 faller.
Og det finner jeg helt naturlig.
Liothyronin åpner flere celler det kan jo da omdannes mer T3 fra Levaxinen - som da synker i verdi.

Behandlerenes logikk er ikke logisk ........

Så ikke hør på dem !
Skal du starte med Liothyronin, så la Levaxindosen være som den er - du har god til til å se hva som skjer.

Hei!

Jeg reduserte mye på Lev da jeg begynte på Lio. Følte meg bra en stund selv om FT4 sank fra 22-23 til 15. Nå (selv om jeg økte med 100 ug Lev i uka etterhvert) har FT4 falt ned til 11,9 som er såvidt under ref.grensa her. Og formen er deretter, masse hyposymptomer igjen. Jeg føler meg egentlig veldig splittet i løpet av en dag fordi jeg er i "god form" når jeg nylig har tatt Lio, men ender opp med hyposymptomer etterhvert utover dagen. Jeg tar også 10 ug Lio fordelt på to doser. Prøver nå å øke Lev forsiktig med 12,5 ug pr dag. Det er nok det som må til - å få økt Lev tilbake til nærmere den dosen man brukte før Lio. Bra legen din er med på dette og at du kanskje oppdaget det "i tide".

Hilsen Lilje

Jeg er så glad for at jeg har funnet dette forumet med noen som har erfaringer fra dette - legene er ikke akkurat eksperter på dette.

Jeg har sittet og regnet litt og kommet fram til at jeg de siste ukene faktisk har tatt 150 mikrogram Levaxin om dagen istedenfor en anbefalt reduksjon på 50 mikrogram til 136 om dagen. Det betyr altså at selv med "kun" en reduksjon på 36 mikrogram Levaxin om dagen så har fri T4 sunket fra 22 til 14 på en måned! Derfor hørers forklaringen din, n'Finn, veldig logisk ut.

Jeg ble litt pessimistisk nå og frykter at jeg går inn i en ny periode med stadig nye dose justeringer pga lav TF4. Jeg skal tilbake til legen om 6 uker. I mellomtiden får jeg krysse fingrene og håpe at å gå tilbake til den opprinnelige levaxindosen holder.

n'Finn - vet du om noen linker der det står om at FT4 synker ved bruk av Liothyronin eller er dette basert på egne eerfaringer/innlegg på forumet? jeg må være svært sakelig og faglig overfor min lege, så tidskrifter, journaler osv er gull verdt.

Mot guder kjemper sannheten forgjeves - og på meg virker det som at hele hypothyreose komplekset er en gud for behandlermiljøet.
Man når jo rett og slett ikke fram med sine opplysninger om egen situasjon, de blir bare avfeidd eller "psykologisert" og man får isteden tredd en standardoppskrift tredd ned over hodet.
One size - fit them all !

Jeg synes behandermiljøet trasser som småunger - de er ikke engang villige til å innrømme oss individualitet !
Ã… bruke erfaringer fra oss pasienter er det ikke snakk om. Med det samme noe trår utenfor den opptråkkede sti så trues man med osteoperose og en haug andre eventualiteter de heller ikke har dekning for.

Jeg kom tilbake til øverste behandlermiljø og ville låne dem armen min etter at jeg var blitt bra av Armour, men de avlso. De ville ikke finne ut hvorfor ! De ville fortsertte sin vante tro.
Det hadde sikkert vært jævlig bra å være lege om det ikke hadde vært for de h.....pasientene !

Slik jeg ser det et det gått prestisje i to forhold og disse forsvares ut i det absurde. Også alle eventualiteter av disse.
1. Det er mulig å erstatte alt kjertelen gjør med T4.
2. Levaxin erstatter fullt ut punkt 1.

At noen feks ikke blir bra tross at de får slik fullgod behandling forklares med at da feiler man noe annet - eller er syk i hodet sitt.

Derfor mener jeg at vi bør vurdere nøye hva type lege vi starter diskusoner av denne type med - noen blir ergelige av å ri alle sine kjepphester og husker ikke hvilken de red på sist.
Vi trenger å ha et godt forhold til vår personlige lege, men helt klart at noen sikkert er helt anderledes enn dette, men det føler man vel ?

Men dette er jo min erfaring Marin Grense - jeg tror du kan risikere å utsette deg for øyne som ikke klarer å vurdere din situasjon slik den skal. Pasientens kliniske tilstand er hos mange desverre underordnet kjepphestene.......
Det legene jobber etter idag er jo nettopp at men skal senke Levaxindosen når men etablerer et Liothyronintillegg. Og det er en murvegg.

Det vi snakker om her er mye diskutert på engelske og amerikanske forum, og har vært det lenge. Jeg leste en amerikansk lege uttale at man ikke skulle senke Levaxindosen og at man aldri skulle ta større Liothyronindose enn 5µG. Om man trengte mer skulle man heller ta 5 en gang til. Han forklarte så logisk.
Jeg har glemt hva han heter, men kanskje Nora har det ?

Det er også slik at Liothyronin ikke er vanskelig for tarmen å ta opp. Levaxin blir i heldigste fall 80% tatt opp, men Liothyronin tas alltid opp 100% - uansett hva man spiser.
Denne egenskap utfordrer jo tenkende hoder og - jeg tror det var Dag Viljen - som skrev at man absolutt burde ta Lio sammen med mat. Effekten ble da at opptaket varte lengere - og det er jo nettopp hva mange pasienter har etterlyst : En Liothyronintablett av "slow release-typen".

Men så er det slik at det etablerte endokrinologiske miljø ikke anerkjenner Liothyronin. De sier den ikke virker - så den tabletten blir aldri laget.

Jeg var oppe i en ganske heftig diskusjon med flere leger en gang og en av dem hevdet - uten å bli motsagt - at hvis en lege skrev ut liothyronin så var det fordi man anså det godt for pasientens psyke at denne fikk vilja si !
Ikke fordi det virket på stoffskiftet !

Må si at jeg savnet at iallfall en av dem ville gå imot slike påstander - men det er ofte slike bakenforliggende ufagligheter som avgjør vår skjebene.

jeg er veeeldig enig med deg :wink: Det er jammen viktig å ha et godt forhold til legen sin, men det føles litt slitsomt til tider. Jeg har bestemt meg for å lære mest mulig om lavt stoffskifte slik at jeg kan prøve å få legen til å forstå at vi er en del personer som ikke faller innenfor A4 formatet, dvs i gråsonene av deres normalområder for blodprøvene og ikke føler seg bra. Jeg føler at jeg må lære opp min lege, og heldigvis er vedkommende blitt litt mer forståelsesfull den siste tiden. I dag hadde jeg med meg et par aktuelle artikler dere har tipset meg om og legen sa at jada de skulle leses. Det er da noe - bare synd vi er så mange som må føre den samme kampen.

Jeg vil absolutt ønske deg lykke til med kampen :)

Det som også kan være en vanskelighet er jo at dette jo er årsaken til alle sytekoppene. De feilte jo faktisk noe ! Det var ikke bare at de var kvinner gitt !

"Det min eldre meget faglig dyktige og erfaringsrike kollaga eller far fortalte meg om sytekoppene stemmer jo - bare at de uheldigvis feiler noe bagatellmessige greier som fikses med litt thyroxin".

Jaja - noen menn er også sytekopper.
Men det ligger en kjønnsfiksert fornedrelse i denne sykdommen.
Nevn det !
For det tar man sterk avstand fra idag - men jaggu er slikt seiglivet !
Det blir som Tom Lehrer sang om Hitler : He's dead, but he won't lay down.....

Aha! Lio med mat - takk for tipset! Jeg driver og prøver å komme opp i 20 mcg Lio om dagen, og formen kjennes svingende.. Og det med bare 5 mcg i gangen har jeg heller aldri hørt - nå får jeg begynne å sette alarm 4 g om dagen, så slipper jeg kanskje ubehaget etter inntak også :)

Jeg har en mistanke om at jeg har insulinresistens (alltid hatt fastende blodsukker i øvre grense av normalområdet og en gang over, men belatningstest var akseptabel. La om til lavkarbo mat med god effekt på vekta for 2 år siden). Vel, vekta har gått noe opp igjen selv med lav-karbo og trening.

Jeg har aldri følt at jeg har kommet tilbake til mitt gode gamle etter konstatert lavt stoffskifte 6-7 år siden og får snart 2 måneder siden fikk jeg begynne på Liothyronin i tillegg til Levaxin. Spesielt hodet føles mye klarere, men jeg hadde håpet at medisinen hadde hatt en gunstig virkning på vektnedgang...

Jeg er ekstremt utålmodig av natur og selv om jeg har sagt til meg selv at jeg skal gi lav-karbo og mye trening en siste skikkelige sjanse så lurer jeg på om evt Armour ville vært bedre enn Liothyronin. Hvordan vil det evt være i forhold til insulin-resistens (leste en artikkel av Lars Omdal - som jeg ikke fikk helt tråden i). Noen som har erfaring med hvilken medisin som evt virker best ved insulinresistens?

På sett og vis er det ikke ekstremt viktig å fastslå om jeg er insulin resistent eller ikke og legen min har foreløpig heller ikke villet måle langtids blodsukker eller c-peptid nivå. Er det andre måter å sjekke evt insulin resistens på?

Er den helt overbevisende den diagnosen der da ?
Mistanke er ikke nok til at det får konsekvenser, men kan jo være greitt hvis man er i et Grense land da :)
Lest denne ?`
http://lillemaane.com/utdrag/spis_de...fri_utdrag.pdf

Mange mener vel at Diabetes 2 kan være reversibelt hvis man tar det helt i starten og får resultater av sin innsats.

Det er jo en stoffskiftesykdom, og er nok mer påaktet fra legehold enn det hypothyreose er.

Hva er best - syntetisk eller naturell ?
Legene vil jo ikke høre snakk om at det finnes flere alternativer til det ene de har valgt, så spør man der vet man hvilken plate som legges på.

Svaret er vel et objektivt vet ikke.
Du får iallfall ikke vite det før du prøver, for dette er individuellt.
Jeg fikk et helt annet liv på Armour, men jeg kunne ikke drømem om å nekte folk å bruke noe annet for det.
Det virker som at legene setter mye inn på at man ikke skal få prøve.
Så da er det jo bra at internett finnes da .......

"Selvdiagoniseringen" er også basert på arvelige faktorer/sykdommer i nær familie, men som sagt så vet jeg ikke om jeg har det eller ikke. Kun en mistanke.

Det blir interessant å lese artikkelen og jammen er det godt jeg har funnet dette forumet :D Jeg prøver å lære mest mulig fortest mulig slik at jeg kan argumentere bedre i møte med legen min og gode svar fra deg og andre på forumet her er gull verdt for "ferskinger" som meg.

Som nevnt er jeg ekstremt utålmodig så nå når jeg har forstått at det også finnes en medisin som heter Armour, som gjør livet mye bedre for enkelte, vil jeg jo gjerne ha den også fortest mulig :wink: - selv om jeg vet jeg må smøre meg med tålmodighet og se effekten av de siste medisin justeringene...

PS: Finnes det noen medisin for tålmodighet - tror mannen min hadde blitt glad om jeg hadde fått den på resept :lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Marin Grense

PS: Finnes det noen medisin for tålmodighet - tror mannen min hadde blitt glad om jeg hadde fått den på resept :lol:

---

Lilje har forsket og laget en flott medisin for tålmodighet: :D

---

Har ikke spurt, men gudene skal vite at jeg har kronisk svikt i tålmodighetskjertelen og derfor trenger den på blåresept

Pakningsvedlegget:

Tålmodighet®
Nycomed Pharma

Tålmodighet® 150 mikrogram tabletter med appelsinsmak

1) Hva Tålmodighet® er og hva det brukes mot
Tålmodighet® er en dyd og erstatter manglende produksjon av tålmodighet fra tålmodighetskjertelen.

2) Hva du må ta hensyn til før du bruker Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® hvis du har tilstrekkelig tålmodighetsproduksjon eller hvis du er allergisk mot noen av hjelpestoffene (bl.a. utholdenhet). Vær nøyaktig med doseringen for å unngå overdoseringssymptomer (likegyldighet).

Bilkjøring og bruk av maskiner
Tålmodighet® antas å ha beroligende effekt ved bilkjøring og bruk av maskiner

Bruk av andre legemidler sammen med Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® sammen med Irritasjon®, Rastløshet® eller Oppgitthet® da disse legemidlene vil nedsette virkningen av Tålmodighet®

3) Hvordan du bruker Tålmodighet®
Tålmodighet® har best effekt hvis den inntas rolig og behersket med et stort glass iskaldt vann etterfulgt av dyp pusting og positive tanker.

Dersom du tar for mye Tålmodighet® kan du enten ringe Giftinformasjonen eller stille deg i sikkerhetssjekk-køen på Gardermoen en fredags ettermiddag og på den måten vil Tålmodighet® raskt gå ut av kroppen. Påfølgende dobbelttimer hos gjenstridige fastleger vil også kunne fjerne Tålmodighet® fra systemet rimelig raskt.

4) Oppbevaring av Tålmodighet®
Tålmodighet® er flyktig og må derfor oppbevares i et fast grep i en tett beholder. Bruk ikke Tålmodighet® etter utløpsdatoen da den fort kan omdannes til Utålmodighet.

Ubrukt, for gammel eller rester av Tålmodighet® leveres til apotek for destruksjon (synd, men sant).

Dette pakningsvedlegget er bare tull og ble skrevet av en influensainfisert hypohjerne 12.03.08

---

Jeg prøvde meg på Armour til tross for insulinresistensen min, men den gikk helt i taket etter 5-6 måneder, så jeg gikk tilbake til levaxin/liothyronin, legen på baler klinikken nektet å skrive ut ny resept når jeg var tom. Insulinresistensen var forøvrig under kontroll når jeg ikke brukte Armour og er det igjen nå.
Jeg var veldig fin form den første tida på Armour, helt til det stabiliserte seg virka det som, så jeg gikk en stund på Armour/Levaxin, men det ble ikke helt bra det heller.

Skulle ønske jeg hadde fått det til å funke like bra som n'Finn da :)

Det hadde jeg jo undt deg Leya.
Jeg har det levelig og sammenlikner vel dagens tilstand med hvordan jeg etterhvert fikk det på Levaxin.

Før jeg kom på Levaxin - altså før diagnosen - hadde jeg perioder som var skikkelig dårlige, men var også optimal i lange perioder.
Om jeg skal sammenlikne med de helt optimale perioder så når ikke Armour opp heller.
Jeg har det ikke optimalt, men såpass at jeg føler at jeg kan akseptere det.

Spesielt hodet mitt funker dårlig og jeg har leggkramper.
Det mangler altså litt, og det lille inspirerer til å prøve å finne ut om det kan bli helt bra. Jeg tror feks. at mange friske ville tatt tabletter hvir de hadde hatt hodet mitt en dag.
Legga og.

Jeg har forsøkt å blande inn litt Levaxin jeg også - flere ganger. Nå sist med bare 25µG/dag og jeg tenkte at denne gangen skulle jegh prøve å holde ut den lille dosen. Det kunne jo hende at det ble bedre etterhvert, men etter noen måneder var symptomer som jeg lett kjenner igjen fra Levaxintia så ille at jeg måtte bare gi opp. Influensafølelsen var verst nå sist.

Man kan ha lett for å tro at det som virker bra på en selv også virker bra for andre.
Og det er vel kanskje i første rekke legene som er verst i denne sammenheng.
Jeg prøver jo å distansere meg fra dette, men er ikke heeelt fri ......
Syns egentlig at du skulle ha forutsettnig til det bedre på Armour, og tenker derfor : Holdt du ut lenge nok ? Var dosen høy nok ? Var den lenge nok ? Og lignende. Avbrøt legen fordi han ikke likte blodprøvene ?
Feks. blir det jo en endring i kroppens "oppførsel" og den vurdering den enkelte gjør seg av denne er jo avgjørende for hva man synes ?
Ble du oppmuntret til å stole på deg selv og å fortsette på lavere dose ?
MAn skal ikke styre dette etter blodprøver, men etter ens egen følelse av symptomopplevelsen. På den måten må man lære seg noe helt nytt og også bruke litt tid på å vinne erfaring med det.

Grunnen til min undring.
Overvekt er en av årsakene til insulinresistens og den behøver ikke være stor. Armour reduserte denne hos meg, også noen til jeg kjenner som bruker den. Har lest her at ikke alle opplever det sånn, men likevel ......
Jeg vet at Levaxin annonserer forsiktighet ved diabetes, og da gjelder det sikkert for Armour også.
Armour oppleves mer potent og en liten uforsiktighet i doseregulering og introduksjon får antagelig større koneskvenser når man bruker Armour.
Og det er altså fordi det virker bedre, og etter min mening bare en grunn til å fortsette bruken.

Så kommer mine onde tanker.
En lege som motvillig (kanskje i sitt stille sinn) går med på utskriving av Armour har flere metoder for å overbevise pasienten om at det ikke er noe bra.
Dette er bare tanker. Jeg har aldri opplevd slikt, likevel har jeg sett beskrivelser her i forumet som kan styrke mistanker i denne retning.
Behandling er avbrutt for tidlig og ved alt for lav dose og av blodprøver som er normale for bruk av Armour.
Dessuten kommer vel alle inn i en downperiode (motsatt i ditt tilfelle) og er da sårbere for påvirkning av fagmennesker.
Som sagt, jeg la hodet på blokken og utleverte mine urene tanker.......

Enhvær bør gjøre seg opp en mening om hva som skal til og bør få respekt for sin avgjørelse.
Håper iallfall at "du" har funnet din.

Du har som oftest så flotte og reflekterte svar n'Finn !
Og Marin Grense - sorry for at vi kupper tråden din... !

Sitat:

---

Syns egentlig at du skulle ha forutsettnig til det bedre på Armour, og tenker derfor : Holdt du ut lenge nok ? Var dosen høy nok ? Var den lenge nok ? Og lignende. Avbrøt legen fordi han ikke likte blodprøvene ?

---

Formen min ble ganske så bra, men den gikk nedover igjen, legen på balderklinikken er veldig positiv til armour, men var litt bekymret før jeg startet pga insulin resistensen min, da det kan utvikle seg i feil retning med armour.
Om dosen var høy nok, er jeg usikker på, men når insulinresistensen min hadde så høye verdier at jeg egentlig burde ha startet på medisin, var valget enkelt, så lenge det tydelig var armour som var årsaken, kuttet vi ut de, blodprøvene mine forøvrig, var veldig bra på den tiden, selv om det er/var formen min som er det viktigste når jeg er hos legen og det er den vi går etter.

I dag føler jeg meg i ganske grei form, men det er mye opp og ned.. Bare som at jeg har ett voldsomt søvnbehov, kan sove 24 timer i strekk uten at det hjelper, i tillegg så er det smerter i hele kroppen som kommer og går, men det aller aller værste, er tiltakslysten som er så og si totalt fraværende...