Hei Gjest fra Spania. vink11
Vi har flytter innleggene dine her til egen tråd .
Printable View
Jeg trenger virkelig desperat råd jeg også er i samme båt som ts..
Jeg ble dårlig for et år siden! Mine sympomer er vanskligheter for å puste. Hjertekramper..
Jeg hadde tsh på 20 når vi begyntte behandlig ble satt på 50 micro levaxine. Da gikk tsh ned til 14, ble så satt på 75 mico da gikk levaxine ned til 11. Da valgte legene å sette opp til 100 micro og tsh gikk ned til 7, etter dette gikk vi opp til 125 micro 2 dager i uken og 100 5 dager. Dette klarte jeg ikke lenge da jeg fikk mye hjerte kramper så vi gikk ned på 100 igjen..
Jeg gikk på 100 en god stund før jeg begynnte å slite mye med pusten, dette tror jeg er litt angst relatert.
Jeg gikk så til legen og fant ut at tsh var nede på 4 og t4/t3 var endelig der dem skulle ligge. Ikke perfekt med innen for ref verdi. Jeg ble dritglad pustet lettet ut og sa til meg selv at alt lå i hode mitt.
3 uker sener begynte jeg å slite heftig med pusten igjen og hjerte krampene tok heelt av.. Jeg går med dette i 2 uker før jeg får surra meg til legen. Her ser vi på blod prøvene at tsh plutselig er tilbake på 11.88!!! Hva faen har skjedd her, jeg har ikke endret noe..
Legen min begynte å skremme meg med hjerne svulst osvosv..
Jeg må heelt ærlig si at jeg har DØDSANGST... Jeg er livredd for å dø... Jeg har hatt så mye hjerte kramper osv at jeg er redd hjerte plutselig skal stoppe opp. Eller at jeg har en svulst i hodet mitt.. For å si det slik jeg har en solid helseangst.
Jeg vil bare si at jeg er en 26 år gammel gutt som driver 3 egene selvskaper som går bra og har totalt over 70 ansatte(dette skriver jeg fordi jeg vil gjøre det klart for dere at jeg ikke er en som kun sitter hjemme i min egen stue og prøver å lete etter ting som feiler meg. Jeg er en aktiv gutt som trener 7 ganger i uka og jobber mye) og som tidligere har hatt skuddsikker psyke.. Vikelig i mitt eget hode har jeg vært udødelig. Ingen ting kunne stoppe meg jeg skulle ta over verden.. Men nå føler jeg alt er i ferd med å rakne.. Jeg sitter i noen av mine livs viktigste forhandlinger og dagen og alt jeg klarer å tenke på er om jeg kommer til å dø osv..
Forresten så bor jeg i Spania for øyeblikket og her setter språket en kraftig sperre.. Idag var jeg hos en endokrinolog men måtte bare snu i døren fordi vi hadde ikke tolk og han kunne ikke engelsk:(
Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker som svar her, eller hvorfor jeg skriver dette, men jeg trenger å snakke med noen om dette. Kanskje noen kan betrygge meg??
Hej med dig vink11
Det er sørme kompliceret iflg. din beskrivelse. Det er faktisk for kompliceret til smalltalk, føler jeg. En ting kan jeg dog forsikre dig om - iflg. forbindelsen mellem dine symptomer og dit kaotisk TSH - dødsangst kan du glemme alt om. Denne læge mente sikkert, at det kunne være en TSH-producerende knude i hypofysen, der var årsagen til at dit TSH opfører sig så kaotisk. Men for det første - i så fald ville dit TSH blive langt højere uanset Levaxin, og for det andet - en hypofyse-knude (pituitary tumor) er ikke dødelig. Det er ikke en "almindelig" kræft der spreder sig osv.
Det som du derimod bør og skal frygte er, at dit liv vil blive forandret forever og at (med your line of work) du kan blive fattig som en kirkemus, hvis du ikke varetages af en læge, der ikke lader sig skræmme af tilfælde, der ikke direkte beskrives i lærebøger...
Det fremgår af dit indlæg at du er tilstrækkelig velhavende til at kunne frigøre nogen dage og rejse fra Spanien til Belgien, til dr. Hertoghe. Hvis der overhovedet findes læger der ikke viger for besværlige sygdomme, og har store diagnose-kompetencer - er dr. Hertoghe afgjort en af dem.
Du finder hans klinik her: https://www.hertoghe.eu/en/
I midterste (horisontal) menu, ved at klikke på fanen Test yourself (Practical Information) finder du alle nødvendige oplysninger, bl.a. (ved at klikke på 'Test your hormonal status +') linket til Extensive questionnaire to fill in and send back before the first consultation*). Du kan starte med at udfylde skemaet, og uanset hvor "mærkeligt" enkelte spørgsmål kan opfattes - er det afgørende nødvendigt at tage dette spørgeskema 1000% seriøst. Hvis denne læge siger "stå på hovedet" - står du på hovedet....
Klinikken henviser også til indkvartering i gåafstand fra klinikken (så vidt jeg husker), så man ikke selv behøver at lede efter hotel.
Når en patient er indledende udredt på klinikken, får patienten både en begrundelse for diagnosen, en vejledning om hvad man bør gøre i fremtiden, og så får man også recepter på lægemidler og kosttilskud, hvis det er det som er nødvendigt. Der er et apotek lige om hjørnet, klinikken samarbejder med, så man rejser hjem igen udstyret med alt der er brug for til den efterfølgende behandling. Efter nogle måneder skal man af sted til Belgien igen, til opfølgning og evt. justering af behandlingen, hvis nødvendigt.
Der er dog ingen garantier for at klinikken kan trylle enhver sygdom væk på et øjeblik. På den anden side - hvis det tager længere tid fra denne klinik, er det sikkert som amen i kirken, at de fleste andre læger bare opgiver længe inden. Oddsene er meget større i Belgien, end nærmest alle andre læge-steder indenfor den almindelig lægegerning.
Det koster selvfølgelig penge, men det ser ud til at du økonomisk kan klare at betale for både ophold, undersøgelser, konsultation og lægemidler... Det kan meget let komme til at blive de penge der er aller bedst givet ud, nogensinde.
Der står meget på spil for dig: du er ung; du er i gang med at det professionelle liv; du er i gang med at skabe dig et økonomisk grundlag for resten af livet... Alt dette kan blive ødelagt hvis helbredet svigter for alvor, så det bedste råd jeg kan give dig er følgende - tag chancen og rejs til Belgien https://www.hertoghe.eu/en/ .
Som sagt - dit tilfælde lyder alt for kompliceret til en smalltalk her på forummet. Det er selvfølgelig altid hyggeligt, men du har brug for konkret lægehjælp og det kan kun gå få langsomt med at skaffe sig den. Men det ville være pænt af dig, at komme tilbage og opdatere...
Lykke til og rigtig god bedring. vink11
*) Off Topic: Denne 'selv-test' ved at besvare alle spørgeskemaer i Hertoghes PDF'en kan også bruges til selv at få overblik over det hormonale status, uanset kvinder eller mænd, i det hele taget.
For både hos kvinder, som mænd, falder hormonproduktionen med alderen, dog temmelig individuelt fra person til person - så det kan blive ganske velgørende, at kunne addressere evt. problemer med velbefindende til hormon-situationen, fremfor at se sygdom eller død alle vegne, hvis det i virkeligheden 'kun' er nogle tiltagende, aldersbetingede hormonmangler - disse spørgeskemaer kan give et fingerpeg om.
Vær dog opmærksom på, at hverken dr. Hertoghe eller klinikkens spørgeskemaer vil gøre et synnerligt indtryk på vores mainstream læger. Hormon-kundskaber blandt vores familielæger, endsige endokrinologer, er ikke specielt alsidige, tillige med at referenceintervaller for 'normalområder' for blodprøveresultater er så store og så brede, som landmændenes ladeporte... så afvigelserne mindre end 90% bliver ganske enkelt ikke anerkendt som et medicinsk problem - hvis man ønsker sig en behandling af hormonmangler.
Alt hvad der bare lugter af anti-aging-medicin, bliver massivt afvist af vore lægestande, der hellere venter til vi bliver syge af alderdommen (hormonmangler), og derved 'opnår' vi status, som geriatrisk-syge og først derefter tilkendes os retten til behandling. Indenfor alders-medicin i vore lande, er enhver forebyggelse bandlyst - forstå det, hvem kan (jeg kan ikke).
Hei herregud tusen takk for et så godt å utfyllende svar.. Hadde jeg aldri trodd jeg skulle få godt svar og hjelp fra noen!!:) gjør at jeg ikke føler meg så alene med dette:)
Jeg skal sjekke ut denne Belgiske klinikken asap! Når det gjelder helsa mi har ikke pengene noe å si, Her nede i Spania bruker jeg utelukkende privat leger. Og som jeg sa til legen min om jeg kan betale 100 000 euro for å bli frisk hadde jeg gjort det uten å blunke..
Men som du sier, Tsh verdiene mine lever sitt eget liv, og det er det som gjør at vi klør oss i hodet her. Min søster ble diagnosert med skjoldbukskjertel kreft for 3 år siden.. Rart mine leger ikke har testet meg mot dette.
Men nå har vi endelig fått fri t4 der vi vil ha den. Men det vi mangler er tsh verdiene. Får 5 uker siden var disse også perfekte!
En annen ting jeg også reagerer på er symtomene mine. Jeg har nesten ingen symptomer på lavt stoffskifte. Litt tørr hud og litt tynnere i håret kanskje og denne pusten som sagt. Men jeg har masse energi kan fint jobbe 16-20 timer i døgner og presterer fint uten å sove så mye..
Men derimot har jeg hjertekramper som faen... Og slik jeg har forstått det er dette symptom på høyt?
Men får å prøve å roe meg litt ned her.. Har folk død av dette tidligere? for det jeg merker er psyken min er HEELT ødeelagt. Hver minste ting som skjer med kroppen min skvetter jeg til for. Jeg opplever å være nervøs og stresset hele tiden pga dette. Jeg får liksom aldri slappet helt av..
Har jeg dårlig tid med å få stabilisert tsh nivåene? Jeg leser liksom at har man over 10 i tsh vil sjangsene for hjertesvikt øke med 50% stemmer dette?
Har jeg mye å beskymre meg for når det gjelder livet mitt? Er det noen som dør av denne sykdommen??
Alle svar vil bli satt umåtelig stor pris på!!!!
Forresten glemte også noe!!
Jeg tok jo prøver for 5-6 uker siden og da var jo som jeg sa nivåene endelig normale!!
MEN jeg leste nå at magesyre og opptak av levaxine hang sammen...??
Jeg ble nemmelig for 5-6 uker siden når tallene endelig var normale satt på magesyre/ph demppene medisiner pga sure oppstøt, Da legen mente dette kunnne være en av grunnene til dårlig pust!
Disse medisinene skulle da dempe PH verdien i magesyren min slik ejg forstod det! Dette gikk jeg på i 4 uker, faktisk hele veien frem til neste runde med blodprøver. Og i denne perioden ble symptomene mine dårligere og dårligere!!!
Kan dette være løsningen!!??
Kanskje jeg skal ta en ny prøve nå asap??
Hej gjest,
Jeg har også været dødsangst, og jeg har ellers aldrig været angst. Før i tiden og nu kan jeg selv berolige mit sind, hvis det er på afveje...., men det kunne jeg ikke i en periode.
Jeg har hashimotos, og det slog til på en tur til Chicago. Vi boede på et hotel på 5 sal, og der var en stemme i mit hoved, der ville have mig til at hoppe ud over kanten og få det overstået med det samme. Min mand var på arbejde, så ham kunne jeg ikke forstyrre. Men jeg sad der på hotelværelset og var ved at gå til. For pokker hvor var det grimt.
Efterfølgende - 3 mdr. - senere fandt jeg ud af, at jeg havde Hashimotos i voldsom aktivitet. Jeg havde svært ved at få vejret, var angst, havde trætte muskler og en hurtigt stigende TSH. Hashimotos i aktivitet betyder også, at du ikke nødvendigvis er hypo - det kan svinge helt vildt. Lige pludselig kan må få en meget mærkelig fornemmelse i kroppen og blive helt rastløs.
Det ser ikke ud til, at din læge har taget antistoffer - anti-TPO, anti-TG, tras og hvad de ellers hedder. Anti-TPO kan fortælle om det er Hashimotos (en autoimmun sygdom).
Når du kommer til Hertoghe, så vil de helt sikkert give dig en bedre medicin. Når du er medicineret ordentligt og får nok af medicinen, så vil jeg tro, at din angst forsvinder.
Det med hjertet kan jeg ikke genkende, men mit hjerte har også været påvirket. Det har været med ekstra slag, så det føles som om, det roterede i brystkassen.
En følelse af for meget mavesyre følger også med hos mange af os. Det er vigtigt at finde ud af at regulere det naturligt og undgå syrehæmmende medicin, der gør bare det hele meget værre.
Du dør nok ikke lige med det samme, men det kan føles sådan. Den har jeg også været igennem. Men du skal helt klar til en læge, der tager alle prøverne og ser på dig som en hel person - nu...
vink11Tina
1) Mange med magesyresymptomer har for lite magesyre (og klarer ikke å bryte ned maten skikkelig -> gjæring & bobling). Om man da settes på magesyredempende så vil dette forverres i stedet for å forbedres (selv om oppstøtene kan bli mildere).
2) Medisinen skal tas opp gjennom mage/tarm, så ja - magesyredempende kan i aller høyeste grad forverre opptaket ditt. Dersom du virkelig har for lite magesyre så vil du nok heller kjenne bedring gjennom å ta litt eplecidereddik (1ts i litt vann) før hvert måltid. (Det vil kjennes ubehagelig ut i en "rå" hals, men ikke gi selve oppstøtene, sånn at du skal - dersom det er riktig - bli bedre over tid.)
3) Feil nivå av fT3 kan gi angstsymptomer/depresjonssymptomer - i det hele tatt psykiske symptomer. Jeg hadde aldri dødsangst, men på det verste var jeg trafikkredd(unormalt trafikkredd til meg å være - både bak rattet, som passasjer eller som fotgjenger). Jeg hadde også en runde med panikkangst i pressede situasjoner på den tiden. Dersom du får forlite medisin til å danne nok fT3 eller ikke klarer å omdanne nok fT3 utav levaxin (som i sin helhet er fT4 og dermed veldig avhengig av at kroppen din gjør jobben sin) så vil sånne symptomer kunne bero selv om blodprøvene nærmer seg/er "normale". Mye av fT4 omdannes til fT3 i tarmen, så god mage-tarmfunksjon er viktig og spesielt på levaxin.
4) Hjertebank under opptrapping av levaxin hadde jeg også. Ikke mye, men nok til at det var ubehagelig. Dette kan være en ren reaksjon på at kroppen sliter med tilpasning til ny dose (og er ikke et sikkert tegn på at dette er en for høy dose). Dersom hjertebanken henger sammen med dosen så kan det lønne seg å gå litt ned, vente noen uker (til at kroppen har fått tatt seg inn igjen) og så forsøke på nytt, gjerne med en litt mindre økning i hver omgang.
5) Ja, folk har dødd av sykdommer som fører til høy TSH, MEN DET TAR LANG TID og jeg er helt sikker på at du ikke er i noen faresone der. (Blant annet fordi du er så klar i det du skriver her.... )
Jeg kan pantsette hodet mitt på at det nok heller er sykdommen/medisineringen/endringene som tuller med hodet ditt. hjerte1
6) I din situasjon - gå ut fra at det meste som skjer av endringer nå faktisk har med sykdommen å gjøre. Jeg vet at leger ikke jobber sånn, men jeg vet også at alle celler i kroppen avhenger av nok stoffskiftehormon. Ikke for mye, ikke for lite, men innenfor et "passe-område". I tillegg så må alt som kroppen har "latt skure på grunn av hormonmangel" kjøres igang igjen. Det tar derfor minst like lang tid å bli bra igjen som det tok å bli syk.
7) Du mangler ganske mange prøver i forhold til det å danne seg et GODT sykdomsbilde. Gjør som Anisa rår deg til om du har mulighet til det, for da kommer du til en lege som ikke bare har nok kunnskap til å bestå et legestudium, men en som har spesialisert seg på denne typen hormonsykdommer. Det finnes også noen andre leger, men hurtigst hjelp får du nok i Belgia.
Ofte føles for lite magesyre, som "for mye". Det kan være ganske usunt å håndtere denne "fake" magesyren med syrenøytraliserende midler. God lesing om dette emnet finner du i denne tråden. vink11
Hei!!
Bare kort om pusteproblem---det er et symptom på at du kan være undermedisinert.
Når du føler at du ikke får nok luft, kan du heve skulderen oppover mot øret. Jeg fikk iallfall hjelp av den teknikken.
Ved lavt stoffskifte-når du fortsatt er lav, kan du få mange rare symptom fra hjertet. Min hjertespesialist" innrømmer" det.
Jeg kunne bl.a.ikke ligge på venstre side, da hjertet ble helt uregjerlig.
Disse orda for å berolige deg vink11
Ett av symptoma ved lavt stoffskifte er depresjon--og en del av en depresjon kan være dødsangst.
Håper du får hjelp til å "lande" medisineringa di! MEN dette er ting som kan ta lang tid, så tålmodighet er en god venn.
Hmm, det med at ikke at kunne ligge på venstre side - det har jeg også haft.... :wink:
Herregud så snille dere er som prøver å hjelpe.
Nå kommer det et langt innlegg folkens men vær så snill og ikke la dere skremme av det, for jeg trenger DITT råd.
Beklager alle dere for sent svar tilbake. Har vært helt kaos den siste tiden på jobb og har akkurat hentet meg inn arbeidsoppgavene som ikke ble gjort før påsken, så har endelig tid til å fokusere litt på helsa mi!
Ser mange av svarene tyder på at jeg ikke skal dø av dette! Og det er jo forsåvidt bra:P Men det føles virkelig ikke slik. hver ENESTE natt ligger jeg å teller pulsslag og sliter med pusten. Stormet nettopp ut av huset fordi jeg begynte å slite med pusten.
Har nå sett at pusten min stort sett blir værre hver eneste gang jeg har spist. Hadde et solid måltid nå, og spiste meg veldig mett. Etter dette fikk jeg heelt panikk følte jeg nesten ikke klarte å puste, og min samboer og jeg måtte løpe ut!! Det å storme ut av huset bruker å bedre ting for min del, vet ikke hvorfor! Men nå begynner det å bli varmere her nede i Spania, og jeg merker at den varme luften på kvelden ikke hjelper like mye når jeg løper ut, som den har gjort tidligere. Så jeg gruer meg fælt til sommeren for å si det slik! iværtfall om jeg ikke finner ut av dette asap.
Det positive fra den siste tiden er at hertebanken min har bedret seg. Veldig lite "hjertekramper" i det siste. MEN ekstremt mye pusteproblemer. Vanskelig å forlklare nøyaktig hvordan det føles. Det er liksom litt tjukt i halsen men det værste er at jeg puster liksom men føler at kroppen ikke får nok oksygen. Og når dette skjer får jeg heeeelt panikk. rart som faen det her assa.
Når jeg leser hva som står her ser jeg jo at det meste sannsynligvis sitter i hodet mitt. MEN jeg nekter å tro det er hele greia.
En liten observasjon jeg har gjort, vet ikke om den stemmer 100% men de periodene hvor det er meste hjertekramper jeg sliter med så sliter jeg ikke så mye med pusten. Og i de periodene jeg sliter med pusten er det lite hjertekramper.
På tirsdag skal jeg til endokrinolog her nede. Jeg har vært hos han en gang tidligere. Skjønte ikke en dritt hva han sa og vi hadde ikke tolk tilgjenglig. (nesten ingen spanjoler kan noe særlig engelsk. Tro det eller ej)
Men det han gjorde var å ta litt på halsen min, sjekka pulsen og tok en blodprøve. (denne blod prøver skjønner jeg ikke hvorfor han tok, da det var midt på dagen og jeg hadde allerede tatt dagens dose med levaxin, og slik jeg forstår det skal blodprøve tas "fastende")
MEN iværtfall på tirsdag skal jeg ta ultralyd av halsen min (slik jeg forstod det) og ta en ny prat med han, jeg krevde tolk tilgjenglig, siden jeg betaler dyre dommer for dette hos en privat lege håper jeg han får fikset dette.
Noen som har noe innspill om hva jeg bør ta opp med han?
Jeg vurderer også å stikke å ta en blodprøve tirsdag morgen før jeg tar medisinen. Dette for å få en liten pekepin på om det ser bedre eller dårligere ut om dagen. Da det er en 4-5 uker siden jeg sjekket at tsh plutselig hadde steget fra normalt til 10.
Jeg tar blodprøve på en privat lab og får svar tilbake 24 timer senere. Er denne i det hele tatt noen vits når jeg tok prøve hos endokrinologen forrige gang jeg var der?
Og noe jeg har lurt litt på, finnes det noen baggatellmessige ting som gjør at tsh plutselig kan stige? feks jeg var syk i den perioden og ble satt på antibiotika rett etterpå? (jeg tok blodprøven før jeg ble satt på antibiotika)
Eller at jeg hadde sovet typ 2-3 timer om natten hver natt i lengre tid?
Eller at jeg var veldig dårlig i magen?(jeg er stort sett alltid dårlig i magen! har vært det i lang tid! tror jeg har noe inntoleranse av noe slag)
Og jeg må spørre igjen om noen kan betrygge meg på noen måte at jeg ikke skal dø! Jeg vet det kanskje høres teit ut, men jeg sitter med en indre uro og dødsangst ut av denne verden. Derfor jobber jeg også døgnet rundt for å prøve å få hodet mitt til å tenke på noe annet, men en gang må jeg jo dra fra kontoret, og når jeg setter meg i bilen på vei hjem begynner jeg å slite som faen og dette vedvarer helt til jeg på et mirakuløst vis slokner på hodeputa.
Beklager et jævlig langt innlegg. Og mange teite spørsmål og at jeg høres ut som et nervevrak her sånn. Men det som er greia folkens er at jeg har bare dere. Det høres kanskje teit ut dette her. Men slik det ligger ann med selvskapene mine har jeg IKKE under noen omstendigheter mulighet for å dra fra spania/sykmelde/snartur til Norge osv.. Jeg har nettopp åpnet en spansk avdeling her nede, satset ALT på dette, alle firmane mine, hele min private økonomi og endel investorer sin økonomi så jeg må få dette i orden før jeg kan ta meg av helse..
Men samtidig må jeg jo overleve i samme slengen. Og mentalt er dere faktisk alt jeg har. Blodprøver, tester osv må jo nesten legene her nede ta seg av så godt de kan. Men jeg har INGEN andre å prate med om dette her, Og jeg har åpenbart fått mye psykiske problemer også som en bivirkning av alle helseproblemene mine. ALLE råd, hjelpene ord og støtte settes umåtelig stor pris på. For jeg har bare dere.
To ting:
Din aftensmad er der mange grøntsager af natskyggefamilien - tomater, aubergine, kartofler, peberfrugter, mv.? De kan give en overfølsomhedsreaktion og gå udover pusten.
Det er der så også andre ting, der kan.
Har du bestilt tid hos Hertoghe?
vink11Tina
Sorry, men fortsetter du å
- både overse de signalene kroppen din gir
- og ikke søke hjelp for dem.
så kan du heller ikke forvente å bli bedre
Jeg skal si det rett fram - tar du ikke den tiden du trenger for å ta tak i helsa di nå så er det sannsynlig at det du bygger opp vil gå tapt uansett. Vi er MANGE her inne som vet nettopp det.
At du sannsynligvis ikke kommer til å dø av dette betyr ikke at du kan ture fram som om ingenting skjer og forvente at "det går seg til".
Hva er det med menn som gjør at dere generelt kun tar akutt livsfare på alvor? Hva er det med "snikende og invalidiserende om det ikke blir tatt tak i" dere generelt ikke forstår?
Ja, jeg generaliserer veldig, men jeg regner med at du vil ha klar tale. Det er det du får. Ingen her på forumet vil ta det ansvaret med å veilede deg bort fra å søke ordentlig, velkvalifisert hjelp med de symptomene du har og på den måten bidra til å la deg overse noe som etter all sannsynlighet vil ødelegge livet ditt på sikt - like grundig som et hjerteatakk.
Jeg kan fuldstændig tilslutte mig smgj's svar til dig. Hvert ord er guldværd for dig, hvis du kan rumme det....
Du skriver bl.a.:
... alligevel skriver du ikke noget om du har benyttet vores "gode råd" til dig. Altså om at kontakte klinikken i Belgien. I stedet beretter du om at du skal til en spansk endokrinolog der ikke kan andre sprog end spansk. Jamen, så må du jo forvente dig noget af den spanske måde at udøve hormon-medicin på. Men hvad hvis (når) du ikke får ud af det andet end spildt tid? Har du råd til det?
Jeg har desværre ikke noget "innspil" til dig, ud over, hvad jeg allerede før har skrevet, tillige med at hvis du benytter spanske læger og speciallæger, der ikke kan andre sprog end spansk - da er du fuldstændig prisgivet, hvad det har behaget deres undervisere på den medicinske uddannelse, at lære dem op i. En læge, der ikke gør sig den umage, at lære andre sprog for at kunne læse andre medicinske kilder, end dem der er skrevet på kun eget sprog - er en læge, der er mere interesseret i at have et levebrød, end han/hun er interesseret i at tilegne sig mere viden, for patienternes bedste. Medicin er nok en af de få faggrupper, hvor "fagfolket" får deres løn uanset om de leverer resultater eller ikke.
Som forretningsmand er du nødt til at kunne estimere den korteste vej mellem initiativ og resultat. Dette indbefatter at dit privatliv er nødt til at indgå som en variabel i dette regnestykke, fordi du kan ikke på en og samme tid være en privatperson med en sygdom, du betragter ad omveje besluttet af andre - og en forretningsmand der skal forfølge resultater på den mest rationelle måde, for overhovedet at lykkes.
De bedste råd jeg kan give dig nu er følgende:
- hold op med at betragte dit helbred som en privat, personligt anliggende
- begynd at betragte dit helbred som:
a. et værktøj
b. en investering
c. en nøgle til succes
d. en billet til fremtiden
Tænk over det, og vurder om du hidtil havde det rette Point of View på din (helbreds)situation?
Held og lykke. vink11