Barndommens spøkelser og Alice Miller

For mange år siden leste jeg og mine studiekamerater flittig i bøkene til Alice Miller. For et par uker siden var jeg i en bokhandel og oppdaget en bok jeg ikke hadde lest av henne, The Truth Will Set You Free. Denne boken satte i gang masse tanker om eget liv.

Om du ikke har hørt om forfatteren, så var hun psykoanalytiker av yrke. Bosatt i Sveits

Miller følger Freud og den psykoanalytiske tradisjonen ved å fremheve barndommens betydning for resten av et menneskes liv.Men hun var kritisk til både Freud og Jung. I følge Miller finnes det ofte en sammenheng mellom psykiske og fysiske lidelser i voksen alder og ydmykelser i barndommen. Hun beskriver hvordan voksne mennesker dekker egne behov ved å pine og plage barn, det være seg i form av fysisk avstraffelse, seksuelt misbruk, omskjæring eller andre krenkelser. Hun erstatter begrepet «oppdragelse» med «ledsagelse» for å understreke at barn og foreldre er likeverdige personer. Ledsageren plikter å respektere barnets rettigheter, tolerere dets følelser og ta lærdom av dets atferd, slik at barnet ikke hemmes i sin utfoldelse. Hun hevder at dette prinsippet står i skarp kontrast til tradisjonell barneoppdragelse, der foreldrene spiller rollen som herskere, ikke tjenere. Foreldrene posisjonerer seg som herskere ved å berøve barnet dets egen vilje og tvinge det til lydighet. Hos barn som selv ydmykes, oppstår det en trang til å ydmyke andre. Fordi barn som utsettes for fysisk avstraffelse, ikke har mulighet til å forsvare seg, undertrykkes hatet og raseriet mot foreldrene. I voksen alder vil barnet rette sitt hat mot syndebukker, ofte mot egne barn, seg selv (i form av rusavhengighet osv.) eller andre voksne (i form av krig, kriminalitet osv.). Uteblir muligheten til å gjøre opp med personene som hatet opprinnelig var rettet mot, kan hatet bli umettelig.
Miller fremhever at ingen barn er voldelige fra fødselen av. Vold handler ikke om gener. Hjernen til et barn som vokser opp i kjærlige omgivelser, vil utvikle seg forskjellig fra hjernen til et barn som møtes med ondskap. Fenomenet vold eksisterer ene og alene fordi mishandlede barn i voksen alder praktiserer den lærdom som hjernen fikk innprentet i barneårene. http://no.wikipedia.org/wiki/Alice_Miller

Dette er kortversjonen av det hun står for.

I den siste boka jeg leste skriver hun mye om å bli slått som barn. Men jeg tenker at det å være overgriper mot et barn, det kan skje på så mange plan. Akkurat dette med alle måtene et barn kan fornedres og ødelegges, det skriver hun om i en eller flere av bøkene, jeg husker ikke lenger hvem. Blant annet skriver hun om barn som kommer fra resurssterke hjem, alt det materielle er der, men det finnes ikke varme og kjærlighet til barnet. Det er mye som kan gå galt med barn. Det er mange måter å straffe og hindre barn i å vokse i modenhet. Jeg synes Alice Miller er helt fantastisk. Min beundring er ikke mindre nå. Jeg kjenner at å finne denne boken nå, det var noe jeg trengte, det var en gave.

Det som slo meg da jeg leste boken og etterpå bladde i en av de tidlige bøkene hennes, er at språket i denne siste boken hennes er så mye mer lettfattelig. De første bøkene hennes finner jeg nå nesten vanskelige å trenge igjennom, de er så fylt av psykoanalytisk fagsjargong. Det gjør at språket, budskapet hennes, blir dekket til. I stedet for å få direkte adgang til tankene hennes, blir du sittende å streve med begreper som overføring og andre analytiske begreper. Slik er det ikke i denne boken. Det er enkelt rett frem og rett på det viktige temaet. Kanskje har hun frigjort seg fra å forsøke å skulle snakke rett språk, kompleks og "flink pike" sjargong til sine kollegaer, og heller kommet frem til det rene og klare språket underveis i livet sitt? Ble hun mer opptatt av å møte mennesker med et direkte språk enn å forsøke å overbevise kollegaene sine?

Jeg har bestilt flere av hennes senere bøker av på Amazon nå. Det var et gledelig gjensyn å treffe på Alice Miller igjen. Jeg kan varmt anbefale bøkene hennes. Jeg tror alle kan ha nytte av å kikke litt på egen barndom og ta livet av noen myter om hva som hendte da. De tidlige bøkene hennes finnes oversatt til norsk og ligger i bibliotekenes magasiner:

Barneskjebner (1980, 1987)
I begynnelsen var oppdragelsen (1986)
Du skal ikke merke (1988)
Den ubrukte nøkkelen (1991)
Den forbudte viten (1992)

Her er alle bøkene hennes på engelsk:

From Rage to Courage (2009)
Free From Lies (2009)
The Body Never Lies (2005)
The Truth Will Set You Free (2001)
Paths of Life - Seven Scenarios (1999)
Breaking Down the Wall of Silence (rev. 1997)
The Drama of the Gifted Child (rev. 1997)
Banished Knowledge (1988, new ed. 1997)
The Untouched Key (1988)
Pictures of a Childhood (1986, new ed. 1996)
Thou Shalt Not Be Aware (1984, rev. 1998)
For Your Own Good (1983, new ed. 2002)
Prisoners of Childhood (1981)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Det som slo meg da jeg leste boken og etterpå bladde i en av de tidlige bøkene hennes, er at språket i denne siste boken hennes er så mye mer lettfattelig. De første bøkene hennes finner jeg nå nesten vanskelige å trenge igjennom, de er så fylt av psykoanalytisk fagsjargong. Det gjør at språket, budskapet hennes, blir dekket til. I stedet for å få direkte adgang til tankene hennes, blir du sittende å streve med begreper som overføring og andre analytiske begreper. Slik er det ikke i denne boken. Det er enkelt rett frem og rett på det viktige temaet. Kanskje har hun frigjort seg fra å forsøke å skulle snakke rett språk, kompleks og "flink pike" sjargong til sine kollegaer, og heller kommet frem til det rene og klare språket underveis i livet sitt? Ble hun mer opptatt av å møte mennesker med et direkte språk enn å forsøke å overbevise kollegaene sine?

---

Kunne det ikke tænkes, at det kommer an på, hvem har oversat hendes bøger? Jeg har læst de fleste af Alice Miller's bøger, også på dansk - og de var letfattelige nok - er min oplevelse.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

I den siste boka jeg leste skriver hun mye om å bli slått som barn.

---

Supplerende på netop denne vinkel, som jo går igen og igen i Alice Miller's livsværk: en pdf-fil med Interview med Alice Miller fra juni 2005, for det slovenske magasin ONA (oversat til dansk). (fra Web.Archive.org)

https://www.youtube.com/watch?v=lD-CaoWa9Hg
• The Roots of Violence are NOT Unknown (audio). Les beskrivelsen her

https://www.youtube.com/watch?v=o2hF2ujCeFw
• The Roots of Violence . Les beskrivelsen her

https://www.youtube.com/watch?v=iBvQ4Ru3Eko
Spanking is counterproductive and dangerous. Les beskrivelsen her

Jeg tror den moderne terapien, den kognitive metoden, er på ville veier. Jeg tror den har lite å stille opp mot de dypere lagene av erfaringer som ble plantet i oss i barndommen. Da hjelper det ikke å forsøke å endre tankemønstre. Du må få tak i hva som hendte, og forholde deg til det. Du kan ikke gjøre det ved å følge den kognitive veien ved å "leve her og nå". Den kognitive terapien sies å ha en ekstrem god suksessrate. Men spørsmålet er om man har fulgt opp disse personene som har gått i kortvarige kognitive terapier over lang tid og sett om det ble tilbakefall?

Å "leve her og nå" og utvikle tankemønstre for å hindre negative og depressive tanker, fokusere på det positive er for meg en helt feil vei å gå dersom det ligger ting begravet i en persons fortid. Det blir som Polyanna bøkene og tenke positivt. Du er nødt til å se fortidens monstre i hvitøyet før du kommer deg videre :lol:

Les mer på http://www.kognitiv.no/

Det raste en debatt om tradisjonell eller kognitiv terapi i Morgenbladet for en stund siden
http://morgenbladet.no/debatt/2012/h...i#.UVghf6tuaX0
http://morgenbladet.no/debatt/2012/h...n#.UVghvatuaX0
http://morgenbladet.no/samfunn/2012/...n#.UVgh1KtuaX0
http://morgenbladet.no/debatt/2012/t...r#.UVgh6atuaX0
http://morgenbladet.no/samfunn/2012/...t#.UVgiAatuaX0
http://morgenbladet.no/debatt/2012/t...m#.UVgiIKtuaX0

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

I den siste boka jeg leste skriver hun mye om å bli slått som barn.

Men jeg tenker at det å være overgriper mot et barn, det kan skje på så mange plan. Akkurat dette med alle måtene et barn kan fornedres og ødelegges, det skriver hun om i en eller flere av bøkene, jeg husker ikke lenger hvem. Blant annet skriver hun om barn som kommer fra resurssterke hjem, alt det materielle er der, men det finnes ikke varme og kjærlighet til barnet. Det er mye som kan gå galt med barn. Det er mange måter å straffe og hindre barn i å vokse i modenhet.

Jeg synes Alice Miller er helt fantastisk. Min beundring er ikke mindre nå. Jeg kjenner at å finne denne boken nå, det var noe jeg trengte, det var en gave.

---

Tak Vigdis kaer1

Inspireret af dig, har jeg postet en ny tråd i dette tema her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=15768 - og alle er inviteret. hjerte1

Nå nettopp på radioens P2 var det er kort intervju med en helsesøster. Hun fortalte at hun snakket med foreldrene om hva de gjorde når de ble sinte på barnet sitt. Og svært, svært mange fortalte helt åpent at de slo barnet. Hun sa at mange virket fortvilte og ville ikke slå barnet, de ville ha hjelp. For en modig og dyktig helsesøster!

Men det er sørgelig å høre at fortsatt blir alt for mange barn traumatisert med fysisk vold.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Hun fortalte at hun snakket med foreldrene om hva de gjorde når de ble sinte på barnet sitt.

---

...når de ble sinte på barnet sitt ??

Vrede (1) er en følelsesmæssig tilstand, som kan variere fra mindre irritation til til intens vrede. De fysiske effekter af vrede er øget hjertefrekvens, højere blodtryk og eleverede niveauer af adrenalin og noradrenalin.

Hos en person som føler vrede vil følelsen i øjeblikket være altoverskyggende. Vrede kommer til udtryk gennem ansigtsudtryk, kropssprog, psykologiske reaktioner og til tider gennem vold. Dyr og mennesker udstøder lyde, forsøger at virke større, stirrer og blotter deres tandsæt. Vrede er et psykologisk reaktionsmønster ment til at skræmme en modpart fra at true den pågældende. De fleste mennesker forklarer vrede med, hvad der blev gjort mod dem i den givne situation, mens en objektiv vurdering af sagen i mange tilfælde vil vurdere, at de har taget fejl, da vreden har fået dem til at miste selvbeherskelsen og deres objektive vurderingssans.(KIlde)

Synonymer til "sint" : arg, ergelig, forarget, forbannet, forbistret, forbitret, fortørnet, gretten, grinete, harm, hissig, ilsk, ilter, indignert, irritert, morsk, olm, oppbrakt, opprørt, rasende, sinna, sur, ute av seg, vred. (KIlde)

Vrede (2): oldnordisk reiði, nedertysk wrede afledt af vred.
Betydninger: stærk sindsbevægelse som følge af krænkelse, forurettelse, ondskab, (svigt, skuffelse/red.) (Kilde)

Er her nogen, som (please !) kan forklare mig, hvordan i alverden et spædbarn eller et lille barn, der lige lært at sidde op eller gå - kan overhovedet have forudsætninger for at krænke, forurette, svigte eller skuffe sin mor, eller sin far, eller dem begge? Og dermed retfærdiggøre deres vrede?

Sitat:

---

Er her nogen, som (please !) kan forklare mig, hvordan i alverden et spædbarn eller et lille barn, der lige lært at sidde op eller gå - kan overhovedet have forudsætninger for at krænke, forurette, svigte eller skuffe sin mor, eller sin far, eller dem begge? Og dermed retfærdiggøre deres vrede?

---

Ved at foreldrene selv har opplevd krenkelse i samme alder. Som det står i den kjente boken, fedrenes misgjerninger rammer barna...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Sitat:

---

Er her nogen, som (please !) kan forklare mig, hvordan i alverden et spædbarn eller et lille barn, der lige lært at sidde op eller gå - kan overhovedet have forudsætninger for at krænke, forurette, svigte eller skuffe sin mor, eller sin far, eller dem begge? Og dermed retfærdiggøre deres vrede?

---

Ved at foreldrene selv har opplevd krenkelse i samme alder. Som det står i den kjente boken, fedrenes misgjerninger rammer barna...

---

Aha? Hvis det nu er sådan, at man bliver nødt til at træffe et valg mellem at undskylde de voksne forældre pga. deres arv, eller tage hensyn til det mishandlede barn - hvordan træffer man sådan et valg?

Er jeg uretfærdig og hensynsløs, når jeg tager stilling mod forældrene og for barnet? Jeg føler mig ikke spor uretfærdig når jeg gør det, og jeg gør det hver gang jeg bevidner fysisk og/eller psykisk terror udøvet af en eller begge forældre, mod et barn.

Hvordan kan det så være, at hverken du eller jeg, har mishandlet vores sønner, som følge af vores fedrenes misgjerninger ? Guderne kan bevidne, at der var rigeligt af disse misgjerninger at tage af efter alle barneårene. Hvorfor mon var det muligt for dig og mig, at bryde vores arv, mens det lader til, at så mange andre ikke gør/kan? Og hvis man ikke er i stand til at bryde egen arv, er man så overhovedet egnet til at være forælder?

Min personlig ledetanke var, da jeg stod med min lille nyfødte i armene: "Aldrig vil jeg tillade, at min lille søn skal nogensinde komme til at opleve det eller lignende, som jeg selv har oplevet da jeg var barn." Til dette hørte også at huske det, som min forælder/forældre gjorde, der gjorde mig ondt - fysisk og/eller psykisk, og disse minder har lært mig, hvordan jeg selv ikke skal handle, og hvad der var et lukket land for mig som forælder, hvis min søn skulle beskyttes mod det, der netop var mine fædrenes arv. Det blev utrolig nemt at være forælder efter at jeg har bestemt mig for, hvordan min søn ikke skulle behandles. Hvorfor i alverden skulle jeg være en undtagelse? Hvorfor er Vigdis en undtagelse? hjerte1

Svaret ligger vel i at vi har nærmet oss vår egen barndoms spøkelser? Forsøkt å se, kjenne på følelsene og reflektere rundt fortiden? Ikke lukke dører og forsøke å gjemme og glemme? Jeg husker at jeg var så sint at jeg ville slå. Jeg gikk ut i hagen og lempa stein i stedet for å slå barnet mitt. Jeg er ingen helgen, tro ikke det. Alice Miller skrev ett sted at ingen foreldre er i stand til å gi barnet sitt absolutt alt det det trenger. Det tror jeg nok er sant. Men vi kan gi ganske mye. Jeg føler meg veldig gammeldags når jeg bekymrer meg over at dagens mødre er mer opptatt av mobilen sin enn barnet sitt store deler av tiden. Jeg tror det kan skade mye på sikt. Barn skal speiles og se seg selv gjennom hengivenheten og kjærligheten de får fra foreldre og andre rundt seg. Det betyr ikke at foleldrene skal oppføre seg som en del foreldre gjør i dag, ved å utslette sine behov og sette barnets behov foran alt, slik at barnet blir kjørt og forflyttet som en arabisk prins fra den ene aktiviteten til den den andre, mens mor og far står på sidelinja og applauderer podens fantastisk fraspark. Der tror jeg mange foreldre legger et godt grunnlag for totalt egosentriske barn, som slett ikke forstår hvorfor ikke alle andre også ser dem som solkongen, slik mor og far gjør.



http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...l#.UWRH7qtuaX0

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Svaret ligger vel i at vi har nærmet oss vår egen barndoms spøkelser? Forsøkt å se, kjenne på følelsene og reflektere rundt fortiden? Ikke lukke dører og forsøke å gjemme og glemme? Jeg husker at jeg var så sint at jeg ville slå. Jeg gikk ut i hagen og lempa stein i stedet for å slå barnet mitt. Jeg er ingen helgen, tro ikke det. Alice Miller skrev ett sted at ingen foreldre er i stand til å gi barnet sitt absolutt alt det det trenger. Det tror jeg nok er sant. Men vi kan gi ganske mye.

---

Jeg tror ikke at nogen, heller ikke mig selv, forventer af forældre at være perfekte. Men hvis børn har ret til at forvente kærlighed af deres forældre, og forældrene håndhæver retten til ikke at være perfekte, hvor går grænsen for "retten til at mishandle sine børn, som en naturlig konsekvens af forældrenes ufuldkommenhed"?

Hvem skal have fortrinsretten til at være den skadelidte? Forældrene som lever med deres fædrenes synder, eller de forsvarsløse, sagesløse, endnu "syndfrie" nyfødte?

Fordi et mord begås som følge af en årsag alle kan forstå, er det stadigvæk et mord. Samfundet straffer for mord begået af borgere, mens drabet begået på en barnesjæl... sædvanligvis betragtes med fokus på forældrenes egen dårlig, følelsesmæssig opvækst.

Så længe det er de voksne og deres problemer som først og fremmest er i fokus, kommer vi ikke videre og antallet af børn, der går ind i livet med en skadet sjæl, vil vokse. :sad:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg føler meg veldig gammeldags når jeg bekymrer meg over at dagens mødre er mer opptatt av mobilen sin enn barnet sitt store deler av tiden. Jeg tror det kan skade mye på sikt. Barn skal speiles og se seg selv gjennom hengivenheten og kjærligheten de får fra foreldre og andre rundt seg. Det betyr ikke at foleldrene skal oppføre seg som en del foreldre gjør i dag, ved å utslette sine behov og sette barnets behov foran alt, slik at barnet blir kjørt og forflyttet som en arabisk prins fra den ene aktiviteten til den den andre, mens mor og far står på sidelinja og applauderer podens fantastisk fraspark. Der tror jeg mange foreldre legger et godt grunnlag for totalt egosentriske barn, som slett ikke forstår hvorfor ikke alle andre også ser dem som solkongen, slik mor og far gjør.

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...l#.UWRH7qtuaX0

---

Børn føler sig forladt, når far eller mor sms'er
Børnene føler sig såret, når forældre måske nok er fysisk til stede, men ikke nærværende
”Min største bekymring er, at de unge forældre har større fokus på deres smartphone end på deres barn.”

The Risks of Parenting While Plugged In

Jeg ved ikke hvor meget det nytter at skrive om den forladthed (forladthedstraume) som forældrenes uopmærksomhed påfører deres børn. Det er ikke uden grund, at forladthed går i arv.

Det begynder at dæmre for mig, at det er nødt til at være op til børnene selv, at hjælpe sig selv eller sjæleligt at gå til grunde. Problemet med denne tanke er dog, at det kun er de færreste som slipper styrkede ud af helvedet. Alle de øvrige må forblive der forever, og sprede deres egen skæbne over fremtidige generationer. Det kan selv Alice Miller ikke forhindre. :sad:

"Begrebet tidlig forladthedssyndrom giver overordnet set sig selv, da der er tale om en form for tidlig følelsesmæssig forladthed, i den første del af barnets liv (som oftest de første 3 år). Forladthedsdynamikken kan også have være mere omkringssiggribende i barndommen, så denne ikke er centret til den første del af barnets liv. Denne mere omfattende forladthedsfølelse bunder ofte i en følelsesmæssigt distanceret og afstandstagende tilknytning, hvor barnet ikke har mødt nærhed og ubetinget kærlighed. (...)

Barnets oplevelse af ikke at blive mødt og set, resulterer ofte i en kronisk indre forladthedsfølelse og en konstant søges efter sig selv. Dynamikken er derfor centreret omkring en eksistentialistisk tvivl på egen ret til at leve og dertil en gennemgribende følelse af at være anderledes og forkert. Den oprindelige forladthedsfølelse medfører hos mange en indre og livslange ensomhed og hos mange ses der en skam omkring egen person, samt en usikkerhed omkring egne indre oplevelser, følelser, behov og grænser. Skammen betyder at selvbilledet ofte er patologisk negativt ladet, og det på trods af, at personen kan være særdeles velfungerende på overfladen.

Personer med en forladthedsdynamik, har ofte en evne til at tilpasse sig og "levere" den vare, som er nødvendig for at opleve, at de hører til og har en berettigelse. Der er hos mange en indre oplevelse af, at man skal gøre noget for at høre til og personer med en forladthedsdynamik er ofte meget højtydende og flittige, da det er gennem denne "gøren" de kan berettige deres egen eksistens. Eksistensen er derved betinget af en højtydende ”funktion” fremfor en ubetinget eksistens, som ”person”. (Kilde: Psykolog Anne Soelberg: Forladthedssyndrom – en forstyrrelse af tilknytningen)

Child of Rage

http://www.youtube.com/watch?v=g2-Re_Fl_L4

"Child of Rage is a CBS Television movie made in 1992 starring Ashley Peldon and Mel Harris.
The film is based on the true story of Beth Thomas, who suffered from reactive attachment disorder as a result of being sexually abused as a child.
The film was shot in Vancouver, British Columbia, with classroom scenes being filmed at Mary Hill Elementary School."

Child of Rage, Synopsis
John – the Other Side of Beth Thomas

Det var en meget sterk og tankevekkende film. Takk til Mod som fant den! Jeg anbefaler alle som har vært barn, eller har barn å se den. Den setter i sving mange tanker om å være menneske

Alice Miller snakker om et vitne. Et vitne som ser barnet. Dette vitnet kan redde et barn. I Dagbladet i dag leser jeg en kronikk av en kvinne som er vokst opp med foreldre som er alkoholikere. Hun etterlyser dette vitnet som ikke var der i barndommen hennes.

Sitat:

---

Jeg var den obsternasige jenta som alltid var frekk og spydig og derfor gang på gang måtte sitte igjen i friminuttene. Sannheten var at jeg var desperat etter voksenkontakt. Jeg var den jenta som alltid hadde på meg for lite klær på vinterstid, og fikk spydige kommentarer fra andre barns foreldre i nabolaget når det var minus ti kuldegrader: «Er du for tøff til å gå med lue du da?!» Mens sannheten var at jeg ikke hadde noen lue. Drømmen min var en mor som maste om at jeg ikke måtte glemme lua mi. Jeg var den jenta som ofte kom for seint på skolen, og som ble ertet fordi jeg luktet piss. Sannheten var at jeg selv måtte sørge for å komme meg opp om morgenen. Det hjalp ikke at jeg var sengevæter fram til tenåra, og at ingen av foreldrene mine hadde kapasitet til å sørge for at jeg fikk dusjet før jeg gikk på skolen.

---

Sitat:

---

Ingen tok meg noensinne på fanget, klemte meg og forklarte at det som foregikk hjemme ikke var min feil. Ingen satte seg noensinne ned på huk, så meg i øynene og fortalte meg at mamma og pappa led av en sykdom og at jeg aldri måtte finne på å skamme meg over det foreldrene mine gjorde. Ingen satt seg ned sammen med meg, inntil meg, og forsikret seg om at jeg visste at det var forståelig at jeg elsket foreldrene mine, selv om jeg skammet meg over dem, og at jeg ikke måtte føle skyld fordi jeg håpet innerst inne at jeg var forbyttet ved fødselen og at mine egentlige foreldre var A4 mennesker med hverdagsrutiner og varme luer til kalde vintrer.

---

Sitat:

---

Alle visste, men ingen grep inn.

---

Så mange barn som går rundt og lider fordi alle har nok med sitt. Vi ser, men later som om vi ikke ser når barn blir mobbet på skoleveien, eller taler et språk med hele seg som sier at noe står galt til hjemme.

Sitat:

---

Og med bry seg, mener jeg ikke iverksette tiltak og sørge for oppfølging og blablabla fordi det står i en tjenestepersons stillingsbeskrivelse, mandat eller hva vet jeg. Med det å bry seg, mener jeg at man gjør alle de tingene jeg ramset opp ovenfor: Sette barnet på fanget, stryke det over kinnet, ta med ei ekstra lue, fortelle barnet at det er et vakkert barn. For er det noe som er helt sikkert, så har alle disse det til felles at de føler seg stygge, skitne, verdiløse, utenfor og uverdige, og det å bli sett av noen, om enn bare én person, kan utgjøre den store forskjellen.

---

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Alice Miller snakker om et vitne. Et vitne som ser barnet. Dette vitnet kan redde et barn. I Dagbladet i dag leser jeg en kronikk av en kvinne som er vokst opp med foreldre som er alkoholikere. Hun etterlyser dette vitnet som ikke var der i barndommen hennes.

---

... og måske heller ikke i den voksne alder, Vigdis? Prøv at læse kommentarer under denne artikel i EB i dag. :? Det er utroligt svært at opretholde "troen på mennesker" når ethvert lort har adgang til at lægge egen indre svinehund ud til offentlig skue. Det lover ikke godt for udsigterne til at komme sig af en traumatisk barndom, når halvdelen af befolkningen tænker, føler og handler som uhyrer. :sad:

Det er en sterk beskrivelse av en vond barndom, Anisa. Aporopos det, du får meg med denne artikkelen til å tenke på en bok jeg leser nå. Jeg begynte for en tid siden å lese på nytt Karl-Ove Knausgårds bok tre i Min Kamp serien, som handler om hans eget liv. Den er sterk. Men jeg hoppet da jeg leste bak på boken, hvor forskjellige anmeldere er sitert

Sitat:

---

”en lun, munter og konvensjonell barndomshistorie … Boken har en nydelig prolog … Denne tredje boken setter leserens barndom i spill … Knausgård har et like godt blikk for små som store begivenheter … fengslende lesning”
Kilde
INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN

---

Boken handler om en dysfunksjonell familie på 70-tallet. Faren er lærer og en hustyrann av dimensjoner. Utad er faren respektert og fremstår på en helt annen måte enn han gjør når han er helt alene med sine to små sønner. Igjen og igjen beskriver Knausgård situasjoner hvor han som liten gutt er livredd for faren, faren slår, han blir rasende for absolutt ingenting, barna vet aldri når denne orkanen rammer dem.. Dette skjer aldri når moren er tilstede. Jeg kjenner at boka setter meg helt ut når jeg leser den, jeg lurer på hvem moren var, hvorfor hun aldri så noe av dette? Så hun ikke at barna var redde for faren sin? Lurte hun aldri noen gang på hvorfor? Denne faren ender opp som alkoholiker tilslutt. Han har sine bunnløse hull fra en trist barndom. Uansett ser det ikke ut til at jeg og anmelderen har lest samme bok, jeg ville aldri kalt det for en lun og munter bok. Den gjør alt for vondt til det, i store deler av den.

Tilfeldigheter på nettet gjør noen ganger at ting som vekker interesse dukker opp. Nå var det en artikkel om en amerikansk predikant som har skrevet en bok om barn og straff http://www.nytimes.com/2011/11/07/us...-spanking.html The Pearls provide instructions on using a switch from as early as six months to discourage misbehavior and describe how to make use of implements for hitting on the arms, legs or back, including a quarter-inch flexible plumbing line that, Mr. Pearl notes, “can be rolled up and carried in your pocket.” Dette er barnemishandling. Hvordan kan et seks måneder gammelt barn gjøre noe galt? Og selv om barnet gjør noe galt, skal det ikke bli slått. Når skal barn få samme rettigheter som voksne verden over?

Her er pastorens hjemmeside http://nogreaterjoy.org/articles/too-young-to-spank/

Sitat:

---

Spanking at any age should only be administered by those who have a proper philosophy of spanking and are not emotionally-driven.

---

Så hvis du kontrollerer humøret ditt er det helt greit? Det er aggresjonen som er feil, og ikke volden?

Sitat:

---

We have made the point here that children under three (give or take six months or so) cannot profit from corporal punishment, but we have made the point elsewhere that small children do profit from the application of the training rod. How are they different? In both cases, the child is being swatted with an instrument. There is a great deal of difference in both the severity and the number of “licks,” and also in the parents’ expectations and perspective. For that reason, we cannot arbitrarily specify a suitable age and declare that it is fitting to spank a child beginning at that point. Children differ, spankings differ, circumstances differ, and parents differ.

---

Om et seks måneder gammelt barn

Sitat:

---

But all of his demanding behaviors and disruptive outbursts become a heavy (sometimes embarrassing) burden for parents to bear, often leading them to ignore him, or worse yet, allow him to develop a deeply imbedded selfish attitude. It is obvious to any parent that the six-month-old can be demanding and angry. He can demand his way, even when it is not good for him, like crawling on the floor in a restaurant, or eating what he ought not. He can demand to have your glasses, which he will immediately destroy, and scream defiance if you do not comply with his lusts.

---

Noen ganger skulle jeg ønske at det skulle være foreldresetifikat. Denne mannen skulle aldri fått barn. Boken hans har et opplag på 670 000 bøker. Hvis hver familie har minst to barn, så blir det mange skadede barn.....

Beskrivelse av et barn som er litt mer enn seks måneder

Sitat:

---

He is a hardened, hedonistic heathen,

---

Luther sa at man kunne se om barnet var fra Gud eller djevelen når det lå i vuggen. Denne mannen er like gal som Luther i sitt syn på barnet. Forskjellen er at det er så mye mer kunnskap tilgjengelig i dag.

Sitat:

---

It is a path without anger or loss of control. It is the method of training, the walk of discipline. First, the parent must be trained to exercise personal discipline, and then he is capable of constraining the child to walk in discipline—sometimes by application of the rod of training. The child grows up emotionally secure, with no self-loathing, wrapped in a bright beam of love, and walking securely on the ground of self-respect. It is a journey that ends with exceptional adult children who bless their parents.

---

Det er fantastisk hvordan det er mulig å blande fysisk avstraffelse med kjærlighet. Man søker kontroll over barnet.

Sitat:

---

“When is a child too young to spank?” Based on my definition of “spanking,” I can answer the question. A child is too young to spank when spanking is not profitable to the child. Of course, the same applies to a child of any age.
Let me give you an example of the application of the “rod of training.” A six-month-old throws his food bowl on the floor because he doesn’t like what is in it. This is the early stage of self-will and defiance. If the little guy gets away with it and if his parents don’t constrain him to do otherwise, then they are normalizing such behavior. Furthermore, they are allowing the seeds of defiance to grow in the child’s soul.

---

Et barn på seks måneder med begrenset motorikk viser altså trass og motstand når bollen med mat havner på gulvet? Oh my god......

jeg blir nødt til å sitere mer, dette er så utspekulert og forferdelig

Sitat:

---

So we watch him, knowing his propensity to selfish compulsion. When he seizes his bowl with intentions of dumping it, swat the offending hand with a little instrument (light wooden spoon, rubber spatula, flexible tubing less than a quarter inch in diameter, or any instrument that will cause an unpleasant sting without leaving any marks). As you swat the offending hand, say “No” in a normal commanding voice.

---

Du skal altså passe på å straffe barnet ditt, du skal markere barnets sjel, barnet vilje skal knekkes og knuses og underkastes din. Men ingen skal se merkene av din behandling. Ganske fiffige torturmetoder hva? utført i kjærlighet av vennlige og gode foreldre.

Ja, jeg glemte å fortelle at det følger litt død i hælene på denne gode gudsmann

Sitat:

---

Debate over the Pearls’ teachings, first seen on Christian Web sites, gained new intensity after the death of a third child, all allegedly at the hands of parents who kept the Pearls’ book, “To Train Up a Child,” in their homes. On Sept. 29, the parents were charged with homicide by abuse.

---

Sitat:

---

In the latest case, Larry and Carri Williams of Sedro-Woolley, Wash., were home-schooling their six children when they adopted a girl and a boy, ages 11 and 7, from Ethiopia in 2008. The two were seen by their new parents as rebellious, according to friends.

Late one night in May this year, the adopted girl, Hana, was found face down, naked and emaciated in the backyard; her death was caused by hypothermia and malnutrition, officials determined. According to the sheriff’s report, the parents had deprived her of food for days at a time and had made her sleep in a cold barn or a closet and shower outside with a hose. And they often whipped her, leaving marks on her legs. The mother had praised the Pearls’ book and given a copy to a friend, the sheriff’s report said. Hana had been beaten the day of her death, the report said, with the 15-inch plastic tube recommended by Mr. Pearl.

---

Sitat:

---

The same kind of plumbing tube was reported to have been used to beat Lydia Schatz, 7, who was adopted at age 4 from Liberia and died in Paradise, Calif., in 2010. Her parents, Kevin and Elizabeth Schatz, had the Pearl book but ignored its admonition against extended lashing or harm; they whipped Lydia for hours, with pauses for prayer. She died from severe tissue damage, and her older sister had to be hospitalized, officials said.

---

Her er en kritisk artikkel med sitater fra Pearls vennlige og gode oppgragelsesmetoder http://religiouschildmaltreatment.co...michael-pearl/

På midten av 80-tallet var det spesielt Hans Bratterud som forfektet "pryl med kjærlighet":
http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Bratterud
"..pastor Bratterud i tillegg anmeldt da han fortalte at han slo barna sine med kjærlighet
fordi det står i Bibelen at man skal tukte i oppdragerøyemed."

Min mor og jeg så et TV-program dengangen - hvor Bratterud/Svinepelsen var med i en diskusjon om akkurat dette -
etter en stund sier min mor:
- Jeg syns han har rett. Du og søsknene dine fikk jo ris da dere var små;
og dere tok jo ikke skade av det!

Jeg var stille bare et lite øyeblikk, så sa jeg:
- Hvordan vet du det?

Hun hadde ikke annet svar enn et litt perpleks uttrykk - og så:
- Nei... det er jo sant.

Det finnes masse forskning som viser at det oppstår hjerneskader av å straffe barn. Så moren din tok helt feil Kevlin. Om du snakker med henne om dette fortsatt kan du fortelle henne det. Hun har sannsynligvis blitt slått selv, uten at det er en formildende omstendighet. Du fortjener mange varme klemmer Kevlin kram3 kram3

Takk for go'e klemmer - klemmigjen :)

Det er mange år siden nå, at jeg kuttet ut kontakten med henne -
og samtidig resten av kjernefamilien (som helst ville kjerne min vilje og mine oppfatninger ned til støv!)

http://www.sciencedaily.com/releases...0115090215.htm Traumer i barndommen etterlater spor i hjernen. "This research shows that people exposed to trauma in childhood don't only suffer psychologically, but their brain also gets altered," explains Sandi, Head of EPFL's Laboratory of Behavioral Genetics, Director of the Brain Mind Institute, and a member of the National Centers for Competence in Research SYNAPSY. "This adds an additional dimension to the consequences of abuse, and obviously has scientific, therapeutic and social implications."

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

http://www.sciencedaily.com/releases...0115090215.htm Traumer i barndommen etterlater spor i hjernen. "This research shows that people exposed to trauma in childhood don't only suffer psychologically, but their brain also gets altered," explains Sandi, Head of EPFL's Laboratory of Behavioral Genetics, Director of the Brain Mind Institute, and a member of the National Centers for Competence in Research SYNAPSY. "This adds an additional dimension to the consequences of abuse, and obviously has scientific, therapeutic and social implications."

---

Ikke "kun" psykiske/fysiske traumaer, men også konsekvent omsorgssvigt. :sad:

Her er et par links:
http://www.dailymail.co.uk/health/ar...lds-brain.html
http://blogs.discovermagazine.com/80beats/?p=40009
http://www.unav.es/matrimonioyfamili...2_Critical.pdf
http://www.livescience.com/18196-mat...ild-brain.html
http://www.cosmosmagazine.com/news/m...r-hippocampus/

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

jeg blir nødt til å sitere mer, dette er så utspekulert og forferdelig Du skal altså passe på å straffe barnet ditt, du skal markere barnets sjel, barnet vilje skal knekkes og knuses og underkastes din. Men ingen skal se merkene av din behandling. Ganske fiffige torturmetoder hva? utført i kjærlighet av vennlige og gode foreldre.

---

... eller lärare, med de flesta föräldrars godkännande?

http://images2.cdn.k.dk/sites/defaul.../09/181312.jpg
Kilde: http://www.kristeligt-dagblad.dk/art...ales-i-hjernen

I morgen begynder fejringen af folkeskolens 200-års jubilæum. I hovedparten af årene har lærere tugtet skoleelever, når de skulle straffes. Selv om det var forbudt, var det alment accepteret af alle, at der blev delt lussinger ud. (...)

»Jeg tror, at de prygl, børnene skal have, bør de have som små, at der er nogen mening i det tilsyneladende meningsløse ord, at ’de prygl, et barn får, glemmer det aldrig’. De prygl, der gives, før barnet er tre år, kan bedst forsvares, fordi der ofte i den alder kun er denne ene vej til at komme i kontakt med barnet«.

Og i en bog til lærerstuderende, ’Praktisk skolegerning’, fra 1933 forklarer forfatterne vigtigheden af at slå eleverne. En lærer, der ikke slår sine elever, »gør sig skyldig i pligtforsømmelse, såfremt han af slaphed eller fejhed undlader at revse et barn, som efter hans overbevisning har tugtelse behov«.

Kilde: Beretninger fra øretævernes holdeplads (Politiken.dk)

I dag, hvor mobbing har kommet opp på timeplanen, forsøker lærerne i mange av tilfellene å legge skylden på mobbeofferet i stedet for å gi mobberen et ansvar, pluss selv å ta ansvar som voksen. Ann Heberleins bok "Det var inte mitt fel: om konsten att ta ansvar" er en sterk bok. Den viser til flere tilfeller hvor retorikken er helt vanvittig. Anbefales varmt for alle som interesserer seg for alle livets situasjoner hvor det å unnlate å ta ansvar er så alt for lett.

https://www.youtube.com/watch?v=mwWEY9lCtp8
• Child Mistreatment, Child Abuse What is it ? Les beskrivelsen her

https://www.youtube.com/watch?v=MpD283wpNgs
• How is Emotional Blindness Created. Les beskrivelsen her

NRK Alice Miller

Hvem var Alice Miller?
Norsk dokumentar. Alice Miller ble berømt for sine bøker om barndomstraumer og hva de kan føre til. Men hvordan var det å vokse opp som hennes sønn? Og hvorfor holdt hun sin egen historie skjult?

• http://tv.nrk.no/program/MDFP1300501...r-alice-miller

Tilgjengelig kun i Norge
Første gang sendt: NRK2 13.05.2015 21:40
Siste gang sendt: NRK2 14.05.2015 23:40
Planlagt sendt: NRK2 25.05.2015 11:50
Varighet: 49 minutter


I begynnelsen var oppdragelsen. I
Portrettprogram om og med Alice Miller. Om respekt for barn, barndommen og ansvaret som hviler på foreldrene. Hva skjuler seg egentlig bak ordet oppdragelse?

• http://tv.nrk.no/serie/i-begynnelsen...385/03-02-1987

Tilgjengelig i: Hele verden
Første gang sendt: NRK1 03.02.1987
Siste gang sendt: NRK1 03.02.1987
Episodetittel: I begynnelsen var oppdragelsen 03.02.1987
Varighet: 50 minutter


I begynnelsen var oppdragelsen. II
Portrettprogram om og med Alice Miller. Om kunst kontra terapi, og det Miller kaller "psykoanalysens store løgn".

• http://tv.nrk.no/serie/i-begynnelsen-var-oppdragelsen

Tilgjengelig i: Hele verden
Første gang sendt: NRK1 06.02.1987
Siste gang sendt: NRK1 06.02.1987
Episodetittel: I begynnelsen var oppdragelsen 06.02.1987
Varighet: 34 minutter