Har sannsynligvis slitt med lavt stoffskifte i 7-8 år
Hei, jeg kom over dette forumet når jeg letet rundt på nettet etter info om stoffskiftesykdommer. Har lest litt og tenkte jeg ville melde meg inn.
Jeg kan begynne å presentere meg selv:
Jeg er en 24 år gammel gutt som er under utredning for lavt stoffskifte. Har sannsynligvis slitt med lavt stoffskifte i 7-8 år, men det har kommet snikende så jeg har egentlig bare avskrevet det med at jeg har vært lat. Rett før påske ble jeg arbeidsledig mye på grunn av at jeg hadde problemer med å komme meg på job om morgenen og at når jeg var på jobb klarte jeg ikke å konsentrere meg eller å sette i gang med nye oppgaver. Jeg var også mye sykemeldt fordi jeg var veldig sliten. Etter en tenkepause i påsken bestemt jeg meg for å bytte fastlege, den jeg hadde har jeg et inntrykk av at bare var intressert i å skrive en sykemelding og få meg ut døren. Når jeg kom inn døren den første gangen til den nye legen visste jeg at jeg hadde gjort et riktig valg. Vi satte oss ned og hadde en prat om hva som plaget meg og endte opp med å ta en hel haug med blodprøver for å finne ut hva som kunne være galt. Resultatet av de antydet at jeg hadde et lavt stoffskifte, jeg tok noen nye blodprøver for å bekrefte dette og de viste det samme. Nå har jeg blitt henvist til en endokrinolog og teller ned dagene til timen hos han.
Ellers er jeg en aktiv person. Jeg spiller fotball selv om formen de siste årene har gått rett ned. Jeg har alltid hatt overskudd til å trene, så når jeg i vår merket at dette var i ferd med å forsvinne skjønte jeg at det var noe galt. Ellers bruker jeg mye tid foran datamaskinen, med en god bok eller en noe god musikk.
Jeg har og sett på listen over symptomer og det er litt rart hvor mange brikker som har falt på plass. Det er deilig å endelig å ha en knagg å henge mange av problemene mine på. Nå håper jeg bare at jeg kommer i gang med en behandling som virker og at jeg kan begynne å leve et normalt liv igjen.
Et par nybegynnerspørsmål
Jeg er under utredning for lavt stoffskifte har fått henvisning til endokrinolog i slutten av måneden.
Jeg tenkte jeg skulle stikke innom fastlegen og få tatt noen nye blodprøver som jeg kan ta med til endokrinologen.
Hvilke prøver bør jeg be han ta for å få all den informasjonen jeg trenger?
Jeg har og en mistanke om at binyrene mine ikke er i toppslag, hvilke prøver bør jeg ta for å finne ut om de fungerer?
Har skrevet ned en liste over symptomer (hvis jeg bare klarer å huske hvor jeg la den), er det noe annet jeg bør ha med meg? Er det noe jeg bør spørre om?
Hvordan pleier en time hos endokrinologen å gå for seg?
Ble mange spørsmål på en gang. Håper noen kan hjelpe.
Jeg tror jeg bør få behandling
Heisann! :D
For ca et år siden fikk jeg min første måling på lavt stoffskifte. Men legen min har ment frem til nå at det ikke er nødvendig å behandle, jeg har egentlig tenkt at det har hun sikkert rett i...
Helt til jeg oppdaget denne siden :idea: ... her står det jo om alle tingene jeg har slitt med det siste halvannet året, aldri satt det isammenheng med stoffskiftemålinger.
Grunnen til at legen min ikke har funnet det for godt å behandle, er at jeg har normale verdier på THS, men jeg har for lave verdier på Thyroxin. Jeg har fått oppgitt at denne ligger på 9, og at det nedre normale nivå er på 12.
Symtomene mine er:
Treg fordøyelse
Lav forbrenning, går svært lett opp i vekt,
Hoven på føtter, noe på hender
Lavere energinivå generelt, trenger mye hvile, mer søvn
Blir veldig fort syk; forkjølelse, blærekatarr, henger i lenger enn normalt.
Tørr hud og tørt hår, slappere hud.
Hårtap
Får fort ømme merker i huden etter tøy.
Får innimellom plutselig høy puls, særlig på trening
Mindre treningseffekt
Hes stemme, må ofte kremte for å få stemme.
Glemsom
Tregere tanker
Etter å ha vært inne her mener jeg absolutt det er verdt det å starte behandling, om det så bare lindrer noen av symtomene.
Hva mener du?
Blir veldig glad for en mening på dette.
Ellers tusen takk for en oppklarende side.
Etter 5 uker på levaxin er ting stort sett som det har vært tidligere
Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering for de som lurte på hvordan det går med meg. Etter 5 uker på levaxin er ting stort sett som det har vært tidligere. Er fortsatt like slapp og treig. Eneste lyspunktet er at jeg sovner lettere om kvelden, men jeg har fortsatt like store problemer å komme meg opp om morgenen. Har ikke hatt en eneste god dag siden i mai/juni.
Skal inn til Endoen og ta prøver og bestille ny time i neste uke. Fikk også svar på de forrige blodprøvene med en liten kommenter fra endoen.
Prøvene viste:
TSH 6,63
T3 2,1
ANTI 427
FT4 20,3
Han mener jeg må fortsette å være tålmodig og at dosen sannsynligvis blir øket neste time når han har fått sett de nye prøvene.
Har og etterhvert begynt og forsone meg med at jeg ikke er frisk og ikke kan leve som før. Så jeg har begynt å kutte ned på oppgavene jeg har i forbindelse med verv i idrettslaget mitt. Jeg har også kuttet ned på treningen, har merket med meg selv at jeg rett og slett ikke er i stand til å trene så mye som jeg har lyst til. Heldigvis har folk forståelse for det og gir meg god oppbakking, selv om endel gir litt dårlig skjulte signaler på at de ikke helt tror at jeg er syk.
Når det gjelder NAV trygd har jeg ikke mye positive tanker. Jeg har gått uten noen form for inntekt siden jeg ble sykemeldt i mai. Skattepenger og feriepenger holdt meg gående en liten stund, men etter det har jeg vært totalt avhengig av hjelp fra mine foreldre for å få endene til å møtes.
Jeg var inne på trygdekontoret og leverte en klage for to uker siden. Jeg har klaget på avslaget jeg fikk på sykepenger tidligere. Med god hjelp av en fantastisk storesøster og et par andre gode hjelpere har jeg fått snekret sammen en klage. Fikk et svarbrev fra NAV trygd forrige uke der det sto at behandlingstid var 6 MÃ…NEDER!!!! Når jeg så det gikk det nesten i svart for meg. Forrige søknad klarte de å avslå samme dag de mottok den.
NAV arbeid derimot har hjulpet meg veldig masse og har vært hyggelige. De har flere ganger ringt meg og hørt hvordan jeg har det. De har også prøvd så godt de kan for å finne en løsning for meg. Men så lenge jeg er sykemeldt er det ikke mye de kan gjøre.
Det som har overrasket meg mest etter jeg har blitt syk er hvor hjelpsomme de fleste er. Tidligere arbeidsgivere stiller opp med attester og papirer for alt mulig på kort varsel. Folk i idrettslaget mitt tar over oppgavene mine uten å nøle. Jeg tror ikke et eneste menneske jeg har spurt om hjelp har sagt nei til det. I tillegg har jeg en fantastisk lege som bakker meg opp og hjelper til med det han kan.
Men jeg har også fått en ny krise å takle. Jeg har to par custommade ullstrikkesokker fra mormor som det har gått hull på. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er helt knust. Jeg kan ikke stoppe sokker og jeg kan ikke sende de fra meg, da får de kalde føttene mine lide. HJELP!! :shock: