Trening for oss med hypothyreose og binyreproblem

Jeg er veldig glad i trening og fysisk aktivitet, og tror fullt og fast på at trening er sunt uansett hva du feiler. Likevel mener jeg at det er faser i livet hvor man ikke orker og da skal man ikke presse kroppen. Selv har jeg smerter i hender og føtter hver dag og hele tiden. Smertene blir verre av fysisk aktivitet, likevel trener jeg. Fordi jeg mener at det er bra for meg likevel. Men mangler jeg energi og føler meg helt tappet trener jeg ikke. Da sier kroppen til meg at den ikke orker.

For friske er det slik at litt ubehag er forbundet med å trene. Med det snakker jeg om det kjente begrepet "dørstokk mila". Man orker ikke å gå i gang med trening fordi det er mer behagelig å sitte i godstolen (til stor forskjell fra at man ikke orker fordi kroppen er utmattet pga langvarig sykdom). Når man sliter med å vite om det er "dørstokk mila" eller sykdommen som er problemet bør man prøve å trene, hvis det etter 10 minutters aktivitet fortsatt er ubehagelig, skal man avsluttet. Kjenner du etter 10 minutter at du er kommet i gang og at dette er kjekt så skal man fullføre treningen.

Problemet er at vi skal trene hardt. Da er vi liksom så flinke. Men særlig for oss med hypothyreose og binyreproblem er dette helt feil. Selv for friske mennesker er det helt feil. Det er av største viktighet at mesteparten av treningsøkta er med lav puls (125-140 slag i minuttet litt avhengig av hvor du har makspulsen din) Er man frisk og eller i god form kan deler av treningsøkta være 65-85% av makspuls ( makspuls er grovt regnet 220 slag per minutt minus alder), men hoveddelen av en treningsøkt skal du ha lav puls. Friske mennesker bør ha noen harde og noen lette økter i uka. De lette øktene kalles for restitusjonstrening. Vi som er syk bør holde oss til kun restitusjonstrening til vi kjenner at vi orker mer.

Super indlæg! xx9

Jeg vil så tilføje, på min, helt egen, direkte måde, det jeg allerede har postet i Hormonel reaktion på (over)træning:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Jeg vil gå så langt som til at sige, at dem med nedsat thyreoidea-funktion og medicineret på en fast medicindose (fast = ufleksibel i forhold til kroppens behov ind the real time) og som vitterlig tror, at de kan træne lige så ofte, lige så længe ad gangen og lige så hårdt som det passer dem, de er ikke rigtig kloge!

Det svarer til at tvinge en bil op i 150-200 km/time i..... tredje gear! Gad vide hvor længe den motor vil holde.... :cry:

De vil på sigt køre deres binyrer døde (hypoadreni) og ødelægge det, i forvejen (op)slidende hormon-feedback, kroppen hele tiden forsøger at kompensere for hormonmangler med. Hypothyreose, hypogonadisme og hypoadreni er en coctail fra helvede, der får hypothyreose til at føles som en ferie, i sammenligning. :cry:

---

Morgenbladet.no hadde en tankevekkende artikkel om noe av det samme, selv om aktørene ikke har hypotyreose. Lars Monsen har laget et populært TV-program hvor funksjonshemmede er ute i ødemarka og forsøker å oppnå det friske får til, bestige Snøhetta for eksempel. Den er lesverdig!

Sitat:

---

Men i det virkelige livet finnes det grenser. Det eksisterer strukturer – økonomiske, sosiale, politiske – som begrenser hvor langt eller høyt vi kan nå. Det finnes til og med et smertepunkt for hvor mye en kropp kan tåle, slik deltager Frode Bergquist fikk erfare da han ble sykmeldt av utmattelse i ett år etter første sesong av programmet.
Å se Ingen grenser-gjengen til slutt få øye på Snøhetta, ekspedisjonens mål, er en fabelaktig rørende fjernsynsscene. Som metafor for livet er den like sjuskete som allværsjakken til Lars Monsen.

---

Her ser deretreningsprogrammet mitt som jeg forøvrig er veldig fornøyd med. Jeg er nå inn i uke 8 og har måttet underveis kutte all trening i oppoverbakke, fordi jeg har muskelsmerter på baksiden av lårene. Jeg vurderer nå å stanse opp en stund i uke 8, fordi kroppen er i dårlig form for tiden, fordi jeg har rotet med kortisondosen min. Betaler nå prisen for det. Kroppen skal man lytte til prøver jeg å lære meg.

Slik var det når jeg trente før, og mange damer kan kanskje kjenne seg igjen:
I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg trente for hardt, dette ut fra puls. Jeg er jo innmari flink da. Skal løpe lengst mulig på kortest mulig tid, jeg løp jo fra 20 år gamle gutter får få år siden, og var selvsagt veldig stolt over det. For jeg klarer liksom litt mer hele tiden.
Klarer jo å presse meg, har jo mer å gå på. Og vi har lært at under trening skal vi ta ut alt vi har (og litt til).
Så sitter jeg igjen i sofaen etterpå, men hjertebank, og fryser grusomt, bena kjennes som gele og jeg orker knapt å reise meg, men meget fornøyd med meg selv. For jeg tok jo ut alt.
Også skal jo vi damer ta i til vi ikke orker mer, og tro meg, vi orker mer, vi er jo lagd for å føde barn, så vi orker alt.

Derfor har jeg helt sluttet å spørre dumme meg, hva jeg orker. Kroppen min skal fortelle meg det ut i fra målbarhet og ikke hva jeg synes.
Mitt råd? : Ingen av dere som kjenner dere igjen i min beskrivelse av hvordan jeg pleide å trene bør trene uten pulsklokke. Pulsen forteller deg om dagsformen din, som jo varierer masse. Tempoet som det gikk helt fint å jogge i for to dager siden, funker ikke i dag. Pulsen forteller deg hva som er for hard trening når du har ulike lidelser. Pulsklokken bidrar til å holde deg innenfor de grensene du ikke klarer å sette for deg selv, fordi du skal være flink. Det er hardt å holde seg innenfor gitte parameter med puls under 140, men så må man begynne å fortelle seg selv at man er flink når man tar det med ro. Og det er jo ny læring...:mrgreen:

Dette var et flott nybegynnerprogram :) Bokmerke hos meg og skal forsøkes når isen forsvinner fra fortauet og jeg kan flytte beina fremover i stedet for utover griner11. Pulsklokke er et utrolig fint verktøy, både for å holde seg innenfor det fornuftige og følge sin egen utvikling.

Jeg har etter mange berg- og dalbaner innsett at jeg må holde meg litt i tømme. Jeg forsøker også å holde meg innenfor 140 i puls nå. Jeg har problemer med å puste inn kald pust, så for meg betyr vinter innetrening og lite turer, unntatt når mildværet kommer. Jeg trener tre ganger i uka, forsøker å få til mer når det er kaldt, for det blir for lite bevegelse siden jeg ikke går turer i det kalde været. Jeg trener i en time eller litt mer, småløper på elipsemaskin, og løfter jern. Jeg har lært meg å unngå det som var så morsomt før, nemlig å trene i grupper med instruktør. De forsøker jo å hele tiden få deg til å gi litt mer, ikke sant, og det er ikke så smart nå. Men jeg savner det. Men det er vanskelig å holde igjen og kjøre pensjonisttempo når du står midt i en gjeng med folk som gir jernet. Så for meg fungerer det bedre å trene på egen hånd med fin musikk på øret :lol: Da er det lettere å styre tempoet etter dagsform, og bruke hodet. Jeg får heller glede meg til at snart er våren her, og sykkelen kan trilles ut!

Heisann :)
Trening er vanskelig :( men tenker å printe ut treningsprogrammet ditt Blondie, for dette virker jo overkommelig. Har tredemølle i kjelleren og slipper da at været stopper meg ;)
Takk for inspirasjon :-) ( så håper jeg at kreftene ikke stopper meg...)
Klem Tussemaja :)

Har nå oppdaget en interessant ting i forhold til trening. For meg er det viktig å ta en 3,25 mg dose kortison en halv time før trening. Det har stor betydning for snittpulsen. Tror også at tidvis er det fornuftig å ta ekstra kortison de dagene jeg trener. Kanskje betyr det at dosen jeg står på er for liten? Noen som har erfaringer?

DET var interessant, Blondie. Rett og slett en stressdosering! Jeg har også hørt om noen som bare bruker stoffskiftemedisiner og øker dosen litt den dagen de trener, med meget godt resultat

Jeg er helt ny her på forumet. Jeg ble diagnostisert med hyperthyreose (Graves) i 2005 etter siste svangerskap, noe som ble behandlet med Propyltiourasil og Levaxin og endte med hypothyreose. Jeg har alltid vært glad i å trene (begynte faktisk å trene ca 6 mnd etter siste fødsel, før jeg hadde fått konstatert hyperthyreose, fordi hvilepulsen var så høy og jeg trodde jeg hadde dårlig kondis. Det endte selvfølgelig ikke bra!!). I 3-4 år hadde jeg overhode ikke ork til å trene. Familie, hjem og jobb tok all energi. Men etter 3-4 år begynte jeg forsiktig å trene igjen. De siste 3 årene har jeg gradvis trent meg opp, og skjønner (ut i fra historiene til mange av dere som skriver her) at jeg trener mye. Og nå er jeg faktisk litt redd for at jeg kanskje har drevet overtrening en god stund. Jeg har egentlig "kjørt meg" under treningen på samme måte som før jeg fikk konstatert stoffskiftesykdom, og har følt at opptrening har tatt VELDIG!!!!! lang tid. Jeg har ikke visst noe om effekten av trening på personer med stoffskiftesykdom, og har nok kjørt meg selv ganske hardt.

Jeg blir litt engstelig når jeg leser om utvikling av andre stoffskiftesykdommer pga overtrening. Jeg har ofte trent med pulsklokke, men synes det har vært vanskelig å vite hvordan jeg burde tolke pulsmålingene. Jeg har ikke målt makspulsen min (har faktisk ikke orket, det sier vel kanskje sitt?), og føler meg da usikker på hvor høyt jeg kan "presse" pulsen min. Normalt ligger jeg på ca 165 slag/min ved vanlig jogging. Presser jeg meg hardere med intervalltrening, så øker det normalt ikke til så mye over 175-180 slag/min. Intervalltreningen blir på et så mye lavere nivå enn før jeg ble dårlig.

Vekten er jo selvfølgelig også et problem. Jeg gikk først ned i vekt da jeg hadde hyperthyreose, men så gikk det oppover etter å ha utviklet hypothyreose. Nå ligger jeg på + 8-9 kg, og sliter med å gå ned. Det er skummel lesing å konstatere at jeg burde ligge på et nivå med kun ca 1.500 kcal pr dag. Det er ikke mye mat!!!! Jeg har relativt god appetitt, men skjønner at jeg må endre mye av kostholdet mitt. Jeg elsker jo selvfølgelig nei-mat som brød, pasta, melkeprodukter osv.

Tar så veldig gjerne imot tips om trening (hvor mye??), kosthold og ikke minst forslag til mat ved de ulike måltider (hvor viktig er det for en stoffskiftepasient å f. eks. ikke spise for sent på kveld?).

Til info så tar jeg 75 mikrogr Levaxin pr dag, fT4 er ca 19 (må ligge så høyt for å føle meg bra), fT3 ca 4,3, TSH < 0,5 og antiTPO > 400.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Millekb

Det er skummel lesing å konstatere at jeg burde ligge på et nivå med kun ca 1.500 kcal pr dag. Det er ikke mye mat!!!!

---

Hej vink3

Er det her på forummet du har læst om de 1500 kcal pr dag?

Så få kalorier får dit stofskifte til at falde yderligere; hvis fedtfattigt - vil kolesterol stige; hvis saltfattigt - vil binyrernes funktion hæmmes; hvis man går sulten i seng - falder blodsukkeret i løbet af natten og man vågner op træt allerede fra morgenstunden, "gerne" med hovedpine, migrænikere med migræne. Ikke hele tiden. Ikke hver gang. Men ofte nok til at forpeste hverdagen.

Kvinder med hypothyreose har brug for ca. 2500 kcal med kaloriefordeling på ca. 1/3 protein, 1/3 fedt, 1/3 langsomme kulhydrater. Egentlig er det ret enkelt hvad man ikke bør spise: intet-kogt/bagt-af-glutenholdige-melsorter herunder fuldkorn, ingen planteolier undt. olivenolie (til koldt) og kokosolie (til varmt), 0 sukker og 0 kunstige sødemidler. 0 homogeniserede mælkeprodukter, da de overgearer det autoimmune beredskab i mave/tarm samt i kredsløbet idet homogeniserede fedtmolekyler trænger ufordøjet i blodbanen direkte fra tarme.

Bedste "hypothyreose-kosthold" består af fortrinsvis animalske (fjerkræ, fisk, kød) proteiner, herunder æggeblommer. Alle grøntsager inkl. (moderat) kartofler (kogte/stegte med skræl) og selv (moderat) de grøntsager der høstes "under jorden" selv om de er højt GI. Fedtstoffer som smør, spæk, kokosolie og moderat kold olivenolie. Kun fuldfede, langtidssyrnede, u-homogeniserede mælkeprodukter og fuldfed fersk fløde. Masser af gode friske/tørre krydderier herunder chili, cayenne.

Hvorfor lavkalorie, før eller senere fører direkte til sammenbrud af stofskiftet, kan du læse om her.

Hvor meget vejer du, Millekb?

Millekb: Sliter du med restitusjon etter trening, dvs at du blir utslitt og bruker unormalt mye tid på å komme deg etter trening? Da er svaret enkelt: Du trener for hardt ut fra hvor du befinner deg akkurat nå. Og husk at der du befinner deg nå, er ikke sikkert er stedet du er om et halvår, fatt mot!
Blodie har jo skrevet litt om restitusjonstrening, så høyere enn det bør du nok ikke streve akkurat nå. Og følg dagsformen. Om kroppen ikke vil, så vil den ikke! Da er det en grunn til det, og den skal ikke piskes! Husk at det kan være flere ting enn å få FT4 på rett nivå for å bli bedre. Om du oppretter en egen tråd og forteller litt om deg selv, eventuelt legger ut blodprøvesvar og referanseverdier, kan du kanskje få flere tanker fra andre om hvordan du kan bli bedre

Takk til Anisa og Vigdis! Dette var gode tips. Når det gjelder å opprette egen tråd, så må jeg lære meg litt mer om nettsiden først. :)

Til Anisa så veier jeg 72 kg, og skulle så gjerne vært nede i 64-65 kg igjen. Men skjønner at dette må få ta sin tid, og at kaloriinntaket ikke må være for lavt. Når du skriver om ikke-homogeniserte melkeprodukter, gjelder dette kun melk? Hvordan er det å bruke fløte, rømme, kesam og creme fraiche?

Hva med glutenfrie kornprodukter, er det OK? Eller skal man generelt ikke spise noe av havre, hvete eller rug?

Jeg har fått beskjed på Apoteket at det er veldig viktig å ta Levaxin på tom mage, og om morgenen. Men jeg trener stort sett om morgenen, har ikke energi på ettermiddagen/kvelden. Men har jogget nå et par ganger en 1/2 til 1 time etter å ha tatt Levaxin, og det gjør meg VELDIG mye mer sliten og jeg klarer ikke å trene så effektivt som om jeg tar Levaxin om kvelden før jeg legger meg. Hva mener dere?

Jeg leste ett eller annet sted om noen som med stort hell økte dosen litt de dagene de trente. Men du sier at du er sliten om kvelden. det tyder på at NOE ikke er optimalt. Om det betyr at du trenger tillegg av T3, øke dose, kikke på mineraler og vitaminer eller vurdeer binyrer, vet jeg ikke. Men det bør ikke være slik (vet det av lang erfaring, dessverre...). Ta det opp med legen din, få sjekket alle mineraler og vitaminer. Ta alltid utskrift av blodprøver, og samle på dem. Lær deg opp vink11

Heisann og takk for svar alle sammenvink11.
Vil bare gi Millekb et par treningsråd siden denne tråden skal handle om trening. Det hadde vært interessant å vite hvor gammel du er siden det sier noe om max pulsen din. Men uansett: Du trener helt feil. Du må starte med å få pulsen din ned i under 140, selv om dette betyr at du må gå. Det er det du trenger nå. Du vil ikke forbedre formen din på den måten (siden du allerede trener endel), men du vil restituere kroppen din og bevare de treningsresultat du allerede har jobbet for. Pulsen din er i rød sone, og kun en liten del av treningen skal være der. Mesteparten av treningen skal være med lav puls. Men der kroppen din er nå, bør du holde deg til ren restitusjonstrening. Styr unna glutenfritt mel det er bearbeidet og fullt av raske karbohydrater. Følg Anisas kostråd. Selv spiser jeg lavkarbo og det har gjort underverker med helsa. Jeg tar forøvrig også stoffskiftemedisinen på kvelden og trives godt med det. Ikke spis eller drikk noe annet enn vann, en halv til en time før du tar medisinen din. En halv time fysisk aktivitet per dag er heldig for deg samtidig som du fokuserer på rett kost. Ønsker deg masse lykke tilvink11

Tusen takk for info, Blondie!!:) Jeg er 43 år gammel, og regner med at min makspuls ikke kan være noe særlig over 185 pga alderen jeg er i. Og jeg har ikke fått målt min makspuls siden jeg ble syk, så den ligger kanskje mye lavere enn jeg har trodd. Nå er det en stund siden jeg løp med pulsklokke ( batteriet er dødt, og klokken er av den typen som må sendes inn til produsenten for å skifte batteri), men skal virkelig prioritere dette igjen. Men er helt enig med deg, Blondie. Skjønner at jeg trener helt galt. Har lenge følt at noe er feil, men sliter dessverre veldig med å klare å roe treningen. Har litt for lenge vært i den tro at "med ondt (hard trening og lite mat) skal ondt (overvekt) fordrives". Og selv om det sikkert høres helt sprøtt ut, så er det vanskelig å trene mindre selv om det er faktisk det jeg må gjøre. Jeg har ikke skjønt sykdommen min, og at ufornuftig trening faktisk gjør vondt verre.

Det som er så frustrerende er hvordan dagsformen kan variere så mye. En dag er det ikke noe problem å jogge i god hastighet en 7-8 km, mens en annen gang kan jeg har problemer med en rolig runde på bare 3-4 km. Pusten kan være helt fin, men har overhode ingen kraft i kroppen. Det er som om kroppen "lever sitt eget liv", jeg kjenner den ikke igjen fra hvordan den var tidligere.

Jeg har begynt med lav-karbo diett, og det fungerer helt suverent. Jeg har gått ned 3 kg på 3 uker (uten å være sulten!!!), det er over all forventning!!!! Kroppen virker også i mye bedre form. Treningen har gått mye bedre etter å ha begynt med lavkarbo, samtidig med at jeg har latt kroppen "få lov" til å ta det litt rolig når det trengs. Det er akkurat som om kroppen har mer energi. Etter å ha lest mye inne på dette forumet, så har jeg forstått at jeg ikke lenger kan være så opptatt av vekt og klesstørrelser og at det er mange ting angående hypothyreose jeg aldri kommer til å forstå. Jeg må lære å lytte til kroppen og godta at den nok aldri vil bli som "den var". Og går jeg ikke ned så mye som jeg først håpte, så er det ok. Det aller viktigste er at kroppen fungerer!!!

Slike forum er gull verdt, og har virkelig forandret livet mitt!!!!vink11

Hei
Tenkte nå jeg skulle oppdatere litt hvordan det går med treningen min. Trener fortsatt tre ganger per uke. Har nå lært å kjenne egen puls og er blitt i såpass mye bedre form at jeg kan trene ganske hardt. Pulssonene mine ligger som følger:
Sone 1:109-143
Sone 2:144-163
Sone 3:164-186
En enkel maxpulstest jeg har gjort, viser at maxpulsen ligger på 198 som er ganske høyt siden jeg er over 40 år, og dette viser også at individuelle variasjoner. er så store at det ikke nytter å forholde seg til regnestykket 220 minus alder. En slik maxpuls test er ikke å anbefale før du har trent noen måneder. Nå når jeg kjenner disse dataene blir det lettere for meg å vite om jeg trener i passe tempo. Jeg trener også styrke tre ganger per uke. Styrke treningen har fokus på armer, mage og rygg, dette fordi jeg har mye muskelsmerter og plager fra rygg, nakke og skuldre og treningen funker utmerket på disse plagene.

For dere som ikke forstår pulssonene kan jeg forklare at på en vanlig joggetur (jogging er tempoet man skal kunne føre en enkel samtale)skal man ligge i sone 1 eller i nedre del av sone 2. I sone 2 og 3 beveger man seg kun hvis man skal trene intervall.

Jeg har fullført 12 ukers nybegynnerprogrammet til løplabbet og har nå startet på 8 ukers programmet for nybegynner pluss. Jeg kunne ha hoppet fra nybegynner til mosjonist programmet, men har på forhånd bestemt meg for å gi meg selv og kroppen min så god tid som mulig til å bygge seg sakte opp igjen til der jeg vil at jeg skal være. Les mer om ulike treningsprogram her.

Jeg vil gjerne også anbefale andre som føler seg i dårlig form av hypothyreose, men som likevel har trent endel med å starte på nytt. En periode med rolig trening vil gi kroppen en sjanse til å bygge seg opp. Siden du allikevel beveger deg vil du ikke miste formen du har jobbet opp, tvert i mot kan det være mye å hente.

Selv om vekta ikke er hovedsaken til at jeg trener, kan jeg fortelle at den går saaaakte ned. Mangler nå 7 kg for å nå målet.

Og til alle flinke jenter: Skaff en pulsklokke. Viktig invistering som forteller deg først og fremst når du er flink til å ta det med ro.vink11

Tusen takk for inspirerende lesing! Pulsklokke er innkjøpt og brukt noen ganger nå. Føler kanskje at puls på 140 er litt høyt for meg, men litt usikker enda. Er det noen måte å måle makspulsen uten å ta seg helt ut? Jeg er 40 år og har ikke trent på mange år.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av dennis

Tusen takk for inspirerende lesing! Pulsklokke er innkjøpt og brukt noen ganger nå. Føler kanskje at puls på 140 er litt høyt for meg, men litt usikker enda. Er det noen måte å måle makspulsen uten å ta seg helt ut? Jeg er 40 år og har ikke trent på mange år.

---

For å måle maxpuls må man trene lenge, nært oppunder en time. Man kan feks løpe (ikke jogge i pratetempo) opp og ned en lang bakke flere ganger, hvor man tilslutt skal gi alt opp bakken en siste gang. Det er vondt og ubehagelig. Man skal løpe til man nesten ikke har pust igjen. Derfor sier jeg at dette ikke er for utrente som ikke føler seg i god form.

Ta heller utgangspunkt i hvordan det føles å trene. Hvis du har problemer med å føre en samtale mens du jogger, så holder du for høyt tempo. Min puls ligger ganske høyt og har nok alltid gjort det, kanskje bortsett fra når jeg fikk lavt stoffskifte diagnosen. Derfor skal du ikke nødvendigvis samenligne din puls med min selv om vi er lik i alder. Jeg startet med å ta utgangsunkt i 220 minus alder. Så kan man jobbe ut fra dette. Kjenner man at det er greit med puls på 140, og man kan føre en enkel samtale samtidig. Kjenner man at man har mer å gå på, så kan man øke. Trenger du laver puls så forholder du deg til det. Det aller viktigste er å ikke starte hardt. Minst tre måneder med relativt rolig trening korte økter er viktig. Håper du finner din puls etterhvert. Lykke tilvink11

Takk for svar:-) Jeg har ganske lav hvilepuls så jeg får bare prøve meg frem. Merker også at det er viktig at jeg starter veldig rolig. Akkurat som det tar litt tid før kroppen kommer seg igang:-)

Hei, leser det dere skriver om trening og kjenner nesten jeg misunner dere som er kommet igang. Selv har jeg vært veldig syk de siste årene så trening har vært helt umulig. De siste 2-3 mnd har det gått fremover, som jeg sier; Er kommet fra seng/sofa til kjøkkenstolen, nå den siste mnd klarer jeg også litt lett husarbeidet her hjemme, noe som føles helt vidunderlig. Kroppen min har forfalt helt enormt, både vektmessig og selvfølgelig muskulært. Tirsdag bestemte jeg meg for å prøve meg på en liten tur, gikk på en sti i skogen, helt uten stigning. Det var tungt, pustet og peste som jeg aldri noen gang har gjort, tror jeg gikk ca.15 min. Resultatet er ihvertfall at jeg resten av uken er blitt liggende, helt uten krefter. Hva og hvordan skal man starte opp igjen, fikk virkelig en nedtur etter denne opplevelsen. Noen som har vært i samme situasjon? Fortsatt god helg til dere allevink11

Kjære Hildegås.
Jeg har også vært der du er og dette er ikke tiden for å fokusere på trening. Jeg misunte også alle som trente (har løpt mye tidligere) og særlig når våren kom med bare veier og folk som jogget langs veien ble jeg nesten på gråten over egen manglende funksjon. To og et halvt år med stadig nedturer i forsøk på trening, medisinering og kost tok det før jeg skjønte at jeg måtte ta en ting i gangen. Når medisinene falt på plass tok jeg kosten. La om helt til kornfri lavkarbo, det tok et halvt år før jeg kom i gang etter dette og som jeg beskriver har jeg startet veldig forsiktig med trening.

Det er lov for folk med hypothyreose å være for syk til å trene. Og når vi har disse periodene er det kun en redning etter min erfaring. Det er kosthold og kosttillskudd. Jeg har familiemedlemmer som forteller meg at det er unormalt å spise så mye piller (kosttilskudd) som jeg gjør. Og det er mulig at det er unormalt, men det funker for meg.

Kosten er den hardeste jobb av alle, men det går tre måneder så hadde jeg vent meg til en ny måte å tenke mat på. Dette skapte det videre grunnlaget for å kunne trene og i dragsuget forsvinner kiloene, og jeg føler meg mye mere vel med meg selv og andre. I går kjøpte jeg et par vårplagg og sko og ble forbauset over at jeg faktisk begynner å se ganske slank ut. Mister kun 300gram per uke, men føler heller ikke at jeg med jeg med denne kosten ofrer noe særlig, så nå er det virkelig verdt detxx8

Jeg slet veldig for å motivere meg til å legge om kosten, men jeg angrer ikke et øyeblikk. Nå føler jeg at jeg har vunnet igjen det meste av helsa, selv om jeg fremdeles har mine dager. Mitt råd til deg er altså at du nå må tenke på medisiner, kost og kosttilskudd. Først da kan du bli frisk nok til å tenke trening. Masse lykke til og god bedring klem til deg.kram1

Bra skrevet, Blondie! Og Hildegås: Ta Blondies ord til deg!
Jeg klarte heller ikke å trene på mange år, og har bare så vidt kommet i gang nå.
I dag var det trening for meg å skifte om til sommerdekk på bilen. Styrketrening! :D
Er ganske stolt hver gang jeg har klart det. Ikke dårlig for en liten kvinne på 58 år? :wink:

Lykke til med treningen, Hildegås, når tiden er inne. Og fram til det: Ta godt vare på deg selv, finn rett medisindose og kost-tilskudd og mat som passer deg! (Jeg har også lagt om til lavkarbo, men for ikke så lenge siden).

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Hildegås

Hei, leser det dere skriver om trening og kjenner nesten jeg misunner dere som er kommet igang. Selv har jeg vært veldig syk de siste årene så trening har vært helt umulig. De siste 2-3 mnd har det gått fremover, som jeg sier; Er kommet fra seng/sofa til kjøkkenstolen, nå den siste mnd klarer jeg også litt lett husarbeidet her hjemme, noe som føles helt vidunderlig. Kroppen min har forfalt helt enormt, både vektmessig og selvfølgelig muskulært. Tirsdag bestemte jeg meg for å prøve meg på en liten tur, gikk på en sti i skogen, helt uten stigning. Det var tungt, pustet og peste som jeg aldri noen gang har gjort, tror jeg gikk ca.15 min. Resultatet er ihvertfall at jeg resten av uken er blitt liggende, helt uten krefter. Hva og hvordan skal man starte opp igjen, fikk virkelig en nedtur etter denne opplevelsen. Noen som har vært i samme situasjon? Fortsatt god helg til dere allevink11

---

Been there, done that. Flere ganger enn jeg kan telle på to hender. Jeg har vært horisontal, blitt vertikal og erobret for så å ende opp horisontal gang på gang. Noen ganger kan jeg takke meg selv for dette, overivrig som jeg er og andre ganger har sykdommen spent ben på meg. "Snuble" er triste og tunge greier.

Jeg tror du er klar for nye erobringer. Du har erobret vertikalen, kjøkkenstolen og lett husarbeid. Du er på full fart fremover og oppover :) Det kom en nedtur, bruk den som en erfaring.

Jeg tror du gikk ut litt for hardt. Å gå i 15 minutter etter lang tids sykdom og en passiv tilværelse er som å bestige en topp. Bestige en topp gjør man ikke uten innledende trening. Første mål bør være å igjen introdusere kroppen for aktivitet. Jeg anbefaler derfor at du starter med 5-minuttere den første uken. Så kan du øke til 10. 15-minutteren kommer raskere enn du aner. Det er det takknemlige med å være utrent :) Men for å komme til 15 må kroppen tåle. De delene av deg som har vært passive i lang tid må tåle de "nye" bevegelsene og det gange medfører. Gjør de ikke det vil du igjen besøke horisontalen unødvendig ofte.

Jeg tror også det er viktig å kjenne etter hva kroppen signaliserer. Min erfaring er at det finnes dager den ikke bør presses. Men det finnes langt flere dager det kjennes som om den ikke bør presses, hvor den faktisk tåler litt press. Det er spesielt vanskelig å skille hva som er hva når man har vært syk og gjennom det passiv lenge. Men her vil "ny" erfaring hjelpe deg på vei. Pass deg for å falle for fristelsen å tro at å presse den vil være som å presse en frisk kropp. Slik er det ikke. Og sammenlign deg aldri med andre! Gjør dette til helt og holdent din greie. Det er du som skal opp gjenerobre din funksjonalitet. Hva andre bedriver og klarer er revnende likegyldig i din kamp. Lytt bare til deg selv og din kropp underveis!

Jeg er lei meg for at du måtte smake en nedtur. Men etter lang tids sykdom og passivitet tror jeg det er lurt å innse at disse vil komme. De må også tåles på lik linje som de seierne du vil føle. Jeg har mang en gang gått og grått. Noen ganger har jeg grått fordi det føles så håpløst, andre ganger har jeg grått av lykke over følelsen av å være på vei mot noe bedre enn en tilværelse preget av sykdom og passivitet. Begge deler er viktig gråt.

Jeg anbefaler skritteller om du ikke har. Det er et fint verktøy for å i starten kunne "begrense" seg og senere et verktøy for å kunne sette seg gradvis nye mål. Jeg heier på deg vink11

Ville bare komme med et tips om denne siden http://www.djsteveboy.com/intervals.html De mikser musikk slik at den forteller deg om du skal jogge eller gå. Musikken er kanskje ikke for alle. Men det viktigste er takten, takten vil øke etter hvert som man kommer seg igjennom ukene. Fullførte dette programmet for et par år siden. Etter skader i beinet har jeg falt av lasset. Men tenkte å begynne på igjen når formen er mer med meg. Første uken så ser programmet slik ut (128 = gå og 142= jogge):

26 minutes from 128 to 142 BPM

BPM CHART
5-minute warmup @ 128 BPM
60 seconds @ 142 BPM
90 seconds @ 128 BPM
60 seconds @ 142 BPM
90 seconds @ 128 BPM
60 seconds @ 142 BPM
95 seconds @ 128 BPM
65 seconds @ 142 BPM
95 seconds @ 128 BPM

65 seconds @ 142 BPM
90 seconds @ 128 BPM
65 seconds @ 142 BPM
90 seconds @ 128 BPM
60 seconds @ 142 BPM
95 seconds @ 128 BPM
65 seconds @ 142 BPM
3-minute cooldown @ 128 BPM

PLAYLIST:
01. Antix - Forever Changing - Vibrasphere Remix
02. Liquid Soul - I Get a Rush
03. Fernandro Gullon - Piedras
04. Beat Bizarre - Error
05. Perfect Stranger - Diamond in the Rough (Perfect Stranger Edit)
06. Invertika - Momentum
07. Tristaum - Shiver (Therm's Trippy Mix)
08. Sterio, McGrath - Gulfcoast (Mike Brin Remix)
09. Da'Others - Tribal Man (Da'Others Edit)
10. Cafu - Vista Style (Original Mix)
11. Ron Carroll - Making Love (Richie Heller Mix)
12. Chadwick Strange - Conducive (Recursive Remix)
13. Behind Blue Eyes - Shadow Environment (Original Mix)
14. Casa Flava - De Moma De (Dust To Dust Mix)

Så flott tips. Flott at du kommer deg i gang med trening. Selv er jeg ferdig med 20 uker i dag. Er nå oppe i tre løpe økter i uke og tre styrke økter. Har gått ned totalt 15 kg, med kornfri lakarbo som kost filosofi. Formen føles kjempebra:-) Starter nå mosjonistprogrammet og gleder meg til det.

Gleder meg til jeg er på samme sted som deg!! :D:wink:

Sprekt Blondie vink11

Har trent litt styrke og kondisjon i 4 år nå. Bruker ikke pulsklokke, og vet ikke om jeg vil bruke den heller. Tror jeg har lett for å bli stresset av å skulle sjekke denne.
Men jeg merker fort når jeg ikke er i form. Først varmer jeg opp ved å sykle på ergometersykkel. Så går jeg over til vekter og gymmatte :-) De dagene jeg ikke kan yte det jeg pleier, får jeg melkesyre i musklene ganske fort. Så det regulerer seg selv på en måte. Ellers holder jeg på en time av gangen med små pauser innemellom.

Hei Billevink11
Så flott at du får til å trene endelxx9
Min anbefaling om pulsklokke gjelder hovedsakelig kondisjonstrening som løping, sykling, crosstraining, zumba, aerobic, dans osv. Selv bruker jeg pulsklokke også under styrkeøkter, som regel vil pulsen da gradvis stige underveis i økta. Det er normalt.

Slik jeg forstår deg trener du kun sykling som oppvarming og deretter styrke. Under en styrkeøkt kan jeg nå en puls i sone 3 (for min del oppi 170) At du får endel melkesyre enkelte ganger når du trener betyr at det er rom for forbedring i måten du trener på. Min anbefaling til deg er derfor at din oppvarming bør være nettopp det: Oppvarming. Dvs at du bør ikke ligge særlig over 140 pulsslag per minutt. Man puster ikke særlig tungt med en puls på under 140. Pulsen kan du måle manuelt på hals, eller håndledd siden du tror en pulsklokke vil stresse deg. Oppvarmingen bør vare i minst 15 minutter.

I tillegg bør du gjøre en nedtrapping. Det betyr at etter du er ferdig med styrkeøkten bør du sykle rolig (like rolig som oppvarmingen) i 10 minutter. Dette er en svært viktig del av treningen som restituerer mye bedre enn tøyningsøvelser (forskningsbasert). På denne måten tror jeg du vil oppleve mindre melkesyre.

I tillegg vil jeg anbefale deg at når du kjenner at du har en dårlig dag (og det merker man jo fort etter 10 min på sykelen), så kjører du et enklere styrkeprogram, hvor du ikke tar deg så hardt ut. Er det en svært dårlig dag, så er det ingen skam å snu. Som regel er det slik at hvis man 10 minutter ute i treningsøkta fortsatt kjenner at det er en dårlig dag, så er det lurt å avslutte. Selv de som trener mye gjør det.

Kroppen forteller de fleste det vi trenger å vite. Jeg er av typen som ikke har lett for å lytte til kroppen, derfor trenger jeg pulsklokka. Jeg kan tro at jeg føler meg bra, men pulsklokka forteller meg noe annet. Da lytter jeg faktisk til pulsklokka, fordi erfaring tilsier at jeg ikke er særlig flink til å lytte til egen kropp. På den måten lærer jeg noe. På sikt vil jeg lære å se sammenheng mellom det jeg fysisk føler, og det pulsklokka forteller meg.

Min bedre halvdel sier alltid til meg at jeg henger meg for mye oppi pulsklokka, og at jeg må heller kjenne hvordan jeg føler meg. Han har helt rett, men når jeg har levd i over 40 år og fortsatt ikke har lært å kjenne hvordan jeg jeg har det rent fysisk, så er pulsklokka et godt hjelpemiddel for meg. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Mange av dere som sitter å leser dette er akkurat som jeg. Vi står på til det ikke er noe igjen, fordi vi er vant til å måtte prestere til tross for fysisk sykdom, så har vi ikke lært hvor grensen går.

Håper du får noe ut av mine tips til deg, Bille. Lykke til med treningenvink11

Takk for nyttig info, Blondie :-)

Skal begynne å varme opp i ca 15 min. Det er så kjedelig å sitte å trå på sykkelen, selv med musikk :wink: Pulsen ligger på ca 135-145 når jeg sykler(pulsmåler på sykkelen)

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Men i dag fullførte jeg 10km på Oslo maraton med tiden 1 t 1 min og 41sek. Veldig fornøyd:-)

Grattis! hjerte1
Kjempebra og god tid også xx7
Slikt gjør underverk på selvtilliten! Jeg er langt ifra det nivået, men nøyer meg med mine 20 minutt Qigong og turen med bikkjene på en halvtime til en time hver dag.
Fysisk aktivitet er bra for alle; det gjelder bare og finne sin ting og sine mål

Helt klart enig. Hadde kun en konkurent i går og det var meg selv. Prøvde hele tiden å løpe mitt løp uten å bry meg om hvem som løp forbi eller foran eller bak. Er veldig fornøyd med resultatet iallefall. Poenget er å drive fysisk aktivitet på et nivå som man selv trives med, men som gjerne utfordrer en selv litt. Med din helse er det fantastisk at du klarer å finne overskudd til å røre på deg. Tror nok at du har funnet en aktivitet som passer deg og din helsesituasjon perfekt.

En venn har en autoimmun sykdom under oppseiling, uvisst hvilken. Vedkommende begynte å trene, og fikk masse ubehag og smerter rundt i kroppen. Etter råd fra fysioterapeut har treningen nå blitt redusert til to dager per uke, utover det er det vanlig turgåing, som alltid har gått greit og smertefritt. Det er helt tydelig at trening ikke bør skje oftere enn hver tredje til hver fjerde dag for å unngå protester fra kroppen. Min venn sier at dette er noe som nå ved ettertanke har vært kjent helt tilbake fra barndommen. Derfor var gym ikke noe elsket fag, og fysisk trening utover endel sykling og turer i skog og fjell ble ubevisst unngått.

Fysioterapeuten foreslo også langkjøring fremfor intervalltrening for dem som har autoimmune lidelser. Langkjøring er lavere puls, men jevnt tempo i 40-60 minutter. resultatet blir like bra som intervall, men det tar lengre tid, og det er mindre press på kroppen.

Jeg synes dette er spennende. Hva skjer med oss som har autoimmune sykdommer? Hvorfor blir det vanskelig for mange å trene utover et visst nivå?

Kanskje jeg kan få komme med noen innspill her?

Etter at jeg fikk stoffskifteproblemer har jeg opptaget at treningsonene forandrer seg med stoffskiftet. Det er altså ikke kun hvilepuls(altså basapuls/morgenpuls) som forandres men også terskelnivå dvs nivå hvor kroppen ikke lenger blir kvitt melkesyre. Makspuls kan jeg vanskelig forestille meg forandres(til tross for at Finn har kommentert det eteller annet sted) Dette kan gjøre det vanskelig å trene på riktig nivå. Jeg forestiller meg nå at om hvor fort jeg kommer opp i puls avgjør dagsformen eventuelt nivået av T4. Er det for lite tar det lang tid for meg å yte. Går den raskt opp føles formen som dårlig og jeg blir raskt sliten.

Føler jeg må begynne helt på nytt etter at jeg gikk på en treningsmell for en måned siden... Tar times turer i sone 1 for øyeblikket


Men det er nå meg...

Og for alle,prøv å finne makspulsen deres vha pulsklokke! Puls er en viktig faktor for oss stoffskiftesyke og dermed bør vi alle tilgang til en klokke

Nå er jeg jo en samling av sykdommer etterhvert, men for meg er det like normalt og ha 160 i hvilepuls som og ha 80 i hvilepuls. Min maxpuls har jeg ikke nubbesjanse til og finne, fordi kroppen tvinger meg til og stoppe før jeg kommer så langt. Arbeids-EKG ble for eksempel bare på 2 minutt og 45 sekund, og da var jeg oppe i 173 i puls.

Før jeg ble stoffskiftesyk jobbet jeg 110 % i tunge fysiske jobber, løp i heia med våre fire bikkjer stort sett daglig, bakte alt av brød selv, og for meg betydde ferie ryggsekk og tursko og lange dager på fottur i heia. Tidligere har jeg trent karate og syklet, nå etter at jeg ble syk er det fortid. Jeg er strålende fornøyd når jeg klarer ta en daffetur med bikkja og trene litt quigong. Noen dager er det ikke mulig, men til vanlig klarer jeg det.

Trening skal skje etter hvor i sykdomsforløpet man er og etter hvor syk man er. Det jeg mener er avgjørende er å starte forsiktig. Da slipper man å gå på en smell. Kroppen får tid til å tilpasse seg bevegelse i form av at puls, muskler og leddbånd tilpasser seg den nye belastningen.

Og jeg har gjort samme observasjoner som dere beskriver her at restitusjonstiden etter er lengre når formen er dårlig. Hvilspulsen stiger og pulsen stiger raskere ved hard belastning når man er dårlig. Stor forskjell på gode og dårlige dager. Pulsklokke er et must, særlig for oss som er syk. Den forteller oss det vi ikke alltid selv innser når vi vil være flinke piker/gutter.

For tiden går det i styrketrening for meg. Hard styrke. Det gjør at jeg leser mye på treningsforum og lignende. Og disse er veldig gode på kosthold og restitusjon og kosttilskudd. Selv om vi som er syke ikke skal sammenligne oss med de som er friske. Nå trener jeg et såkalt to splitt program. Dvs at jeg trener overkropp og armer en dag, ben, buk og rygg den andre. Fire økter i uka. Programmet er lagt opp slik nettop pga det vi snakker om her; restitusjontid. Med hard styrketrening beregnes det altså at en armmuskell trenger 72 timers restitusjon før den er klar til å trenes pånytt. Og dette gjelder som sagt friske. Det kan ikke alltid automatisk overføres til oss, selv om det funker på meg for tiden.

Så må jeg jo si at med forbehold om gradvis opptrening skal man ikke være redd for å bevege seg ut av komfort sonen så lenge kroppen henger med å man synes det er gøy. Og husk at jo mindre hardt, jo oftere kan man trene og omvendt.