30 år med lavt stoffskifte - uten å vite det

Hei!

Ringte fastlegen i dag og fikk svar på blodprøvene mine. De er visstnok som følger:

FT4: 16,3
Anti-TPO : under 10
TSH: 4,56 (denne hadde visstnok Haukeland universitetssykehus satt en stjerne ved, for å markere at dette var det man burde merke seg mest ved prøvene)
FT3: 3,2
TRAS: under 1,5

Jeg aaaner ikke hva dette betyr.

Symptomene jeg har er ALLTID iskald, kjempetrøtt, lite matlyst, dårlig hukommelse, panikkanfall, nedstemthet, tørr og kløende hud, søvnproblemer. Har vært sånn hele livet, har bare ikke visst at det kunne handle om stoffskifte før nylig.

På forhånd tusen takk!

Sigo, du blir nødt til å fortelle litt om deg selv: bruker du medisiner i forhold til skjoldbruskkjertelen (levaxin etc) eller hva? Kun en blodprøve og nada om deg selv blir litt tynt, om du skjønner vink11

Ah, sorry!
Jeg er helt ny på dette med stoffskifte.

Skal vi se: Bruker ingen medisiner ifm stoffskifte nei.
Eneste jeg tar er en ørliten dose antidepressiva (Cipralex) hver dag pluss p-piller (Mercilon)

Jeg er 29 år og normalvektig (1.82 høy og 71 kilo)

Disse problemene har forfulgt meg helt fra jeg var spedbarn. Men da jeg var noen uker gammel fikk jeg en alvorlig virusinfeksjon i kroppen. Etter det har jeg hatt de vanlige barnesykdommene, pluss kikhoste, lungebetennelse, halsbetennelse, bronkitt, alt bare én gang hver.

OK nå skjønner jeg også at jeg må ha med normalområdene mine.

Men hvordan finner jeg disse?

Blodprøvene ble analysert på Haukeland Universitetssykehus.

Takknemlig for all hjelp dere kan gi meg!

Hei!

Merket ved siden av prøvesvarene betyr at du er utenfor normalområdet.
Normalområdet skrives gjerne inn i en parantes. Er svaret på på prøven for høy eller for lav settes et sjernelignende merke.

Gitte:):)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av sigo

OK nå skjønner jeg også at jeg må ha med normalområdene mine.

Men hvordan finner jeg disse?

Blodprøvene ble analysert på Haukeland Universitetssykehus.

Takknemlig for all hjelp dere kan gi meg!

---

Jeg har vært mange ganger inne på lab-sidene til Haukeland. Før var de enkle å finne, men nå syns jeg det var krunglete å finne fram. Uansett finner du referanseverdiene der. Google Haukeland sykehus, så kan du prøve å skrive "Analyseoversikt for laboratoria" i søkefeltet øverst. Om det ikke går kan du se på Avdelinger, og Labratorium for klinisk biokjemi.
Som sagt så syns jeg de har gjort labsidene mer utilgjengelig enn før.

Hei vink11
Jeg leser dine prøver slik at TSH er forhøyet, hvilket betyr at skjoldbruskkjertelen din får beskjed om og øke produksjonen av FT4 fordi stoffskiftet ditt er for lavt.
FT4 og FT3 er begge lave, selv om de er innenfor normalområdet. Min kropp trives ikke med så lave verdier.
TRAS og Anti-TPO er prøver som viser om du har antistoffer mot skjjoldbruskkjertelen, med andre ord om du har en auto-immun lidelse.
Dine prøver sier at det ikke er auto-immunt.

Åh, tusen takk folkens!

Beklager sent svar, men dere har hjulpet meg masse!
Venter enda på flere prøvesvar fra legen (hun ville sjekke vitaminer osv også), så har ikke diskutert resultatene med henne. Men etter deres tolkninger kan det jo kanskje se ut til at jeg kan få noe medisiner og endelig få litt kvalitet på hverdagen!! :D

Er så hoppende glad over at jeg kanskje nå endelig skal få slippe å fryse konstant, etter nesten 30 år med hutring!

Hallo, hallo.

Da hadde jeg min første legetime etter at hun fikk blodprøvesvarene. (jeg mistenker jeg har lavt stoffskifte)
Mine symptomer kan du lese om her.

Prøvesvarene mine var:
FT4: 16,3 (9,5*-*22,0)
Anti-TPO : under 10
TSH: 4,56 (0,40 - 4,50)
FT3: 3,2 (2,8 - 6,5)
TRAS: under 1,5

Ifølge legen var prøvene mine heeelt fine, enda TSH ligger over normalen.
På grunn av at moren min hadde de eksakt samme symptomene som meg inntil hun fikk Levaxin, gikk hun med på å skrive ut 25 mikrograms tabletter til meg. Men hun sa da at det var på eget ansvar siden jeg var innenfor normalverdiene. Ikke fikk jeg dem på blå resept heller.
I tillegg sa hun: "Du kommer ikke til å merke noen forskjell på minst et halvt år".

Så spurte jeg: Men er ikke 25 mikrogram så lite at det uansett ikke kommer til å utgjøre noen forskjell?
Da nølte hun veldig, og da fikk jeg egentlig bare følelsen av at jeg fikk de tablettene for at jeg skulle slutte å mase om dette.
Nye prøver skal tas om 6-8 uker.

Er det virkelig sant det hun sier?? At det tar et halvt år før man merker noe? Må jeg virkelig gå sånn i et halvt år til??

Er legen fornuftig som starter med lav dose, eller lurer hun meg bare?

Jeg er så skuffet. Har jeg noen grunn til å være det?

Takk, alle dere kunnskapsrike folk som kan svare meg på dette.

Det er vel forskelligt, hvor hurtigt det går. For mig gik det hurtigere end et halvt år ...

Efter seks uger er medicinen inde i cellerne, og så mærker du måske en forskel, forhåbentlig til det bedre :)

Men 25 µ er ikke meget - måske skal du have mere for at det kan gøre en positiv forskel for dig i længden.

vink11 Nielsigne

Det høres ut til at legen din foreløpig ikke er helt sikker på at det er lavt stoffskifte du har, og har gitt deg en prøvebehandling med lav startdose. Symptomene dine, og familiehistorien, tilsier at det kan være det som plager deg. Når du har en mor med stoffskiftesykdom, er det større sjanse for at du får det selv - dette er en arvelig tilstand. Dvs du arver en disposisjon for sykdommen, og så kan det f.eks utløses ved stressende hendelser, eller stress over tid.

Sitat:

---

Prøvesvarene mine var:
FT4: 16,3 (9,5*-*22,0)
Anti-TPO : under 10
TSH: 4,56 (0,40 - 4,50)
FT3: 3,2 (2,8 - 6,5)
TRAS: under 1,5

---

Du har nok ikke den autoimmune varianten av lavt stoffskifte (hashimoto's) som er den mest vanlige, ettersom din Anti-TPO er lav. FT3 er også lav, og kan være årsak til at du har symptomer. Viser det seg at det er stoffskiftet ditt som krangler, er målet med behandlingen at TSH skal ned til mellom 0,5 og 1,5, og T3 og T4 gjerne i øvre del av referanseområdet. Du har ikke tatt D-vitamin, ferritin og B12-prøver?

Sitat:

---

I tillegg sa hun: "Du kommer ikke til å merke noen forskjell på minst et halvt år".

---

Jeg merket forskjell etter en måned omtrent, fikk medisiner da TSH var på 5,8 og var stigende. Hvis du er en av dem som reagerer positivt på behandling med levaxin, trenger du nok ikke å vente så lenge som et halvt år før du merker noe, men det kan ta tid før du har funnet din rette dose - det blir gjerne litt prøving og feiling.

Sitat:

---

Så spurte jeg: Men er ikke 25 mikrogram så lite at det uansett ikke kommer til å utgjøre noen forskjell?
Da nølte hun veldig, og da fikk jeg egentlig bare følelsen av at jeg fikk de tablettene for at jeg skulle slutte å mase om dette.
Nye prøver skal tas om 6-8 uker.

---

Du har fått en veldig lav startdose, men gi det tid. Det er nok viktig at du følger godt med på om det kommer noen forandring i symptomene dine, skriv gjerne ned! Og ikke gå med på å avslutte behandlingen før du har kommet opp til litt høyere dose, hvor det er mer sannsynlig at det får noen effekt på hvordan du føler deg. Følg med på om blodprøveverdiene dine går i riktig retning etter at du startet med medisiner; dvs TSH skal ned og T3 og T4 skal opp.

Vil ellers bare anbefale deg å "lese deg opp" på stoffskifte, det har hjulpet meg masse å forstå mer av hva som skjer, for å kunne stille de rette spørsmålene til legen.

Jeg ønsker deg lykke til! hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Det er vel forskelligt, hvor hurtigt det går. For mig gik det hurtigere end et halvt år ...

Efter seks uger er medicinen inde i cellerne, og så mærker du måske en forskel, forhåbentlig til det bedre :)

Men 25 µ er ikke meget - måske skal du have mere for at det kan gøre en positiv forskel for dig i længden.

vink11 Nielsigne

---

Takk! Da får jeg i hvertfall vente seks uker før jeg konkluderer med at dosen er for liten! :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Bettie B.

Det høres ut til at legen din foreløpig ikke er helt sikker på at det er lavt stoffskifte du har, og har gitt deg en prøvebehandling med lav startdose. Symptomene dine, og familiehistorien, tilsier at det kan være det som plager deg. Når du har en mor med stoffskiftesykdom, er det større sjanse for at du får det selv - dette er en arvelig tilstand. Dvs du arver en disposisjon for sykdommen, og så kan det f.eks utløses ved stressende hendelser, eller stress over tid.


Du har nok ikke den autoimmune varianten av lavt stoffskifte (hashimoto's) som er den mest vanlige, ettersom din Anti-TPO er lav. FT3 er også lav, og kan være årsak til at du har symptomer. Viser det seg at det er stoffskiftet ditt som krangler, er målet med behandlingen at TSH skal ned til mellom 0,5 og 1,5, og T3 og T4 gjerne i øvre del av referanseområdet. Du har ikke tatt D-vitamin, ferritin og B12-prøver?

---

Ja, det ble tatt disse andre prøvene og, de var visst helt fine.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Bettie B.

Du har fått en veldig lav startdose, men gi det tid. Det er nok viktig at du følger godt med på om det kommer noen forandring i symptomene dine, skriv gjerne ned! Og ikke gå med på å avslutte behandlingen før du har kommet opp til litt høyere dose, hvor det er mer sannsynlig at det får noen effekt på hvordan du føler deg. Følg med på om blodprøveverdiene dine går i riktig retning etter at du startet med medisiner; dvs TSH skal ned og T3 og T4 skal opp.

Vil ellers bare anbefale deg å "lese deg opp" på stoffskifte, det har hjulpet meg masse å forstå mer av hva som skjer, for å kunne stille de rette spørsmålene til legen.

Jeg ønsker deg lykke til! hjerte1

---

Takk! Skal skrive ned dato og hvert minste lille tegn til forandring.
Tålmodighet er tydeligvis tingen her. Og legen sa som du antyder, at hun ikke var sikker på om det var lavt stoffskifte jeg hadde. "Vi prøver oss frem" sa hun. Men jeg har slitt med dette siden fødselen, så jeg er så himmelstormende drittlei av å gå rundt sånn. Så et halvt år virker helt uoverkommelig. Men, tiden går som regel fortere enn man tror :)

Takk for hjelpen!

Jeg synes det høres ut som et godt utgangspunkt jeg, med en lege som er villig til å prøve seg fram? Bedre enn de bastante som noen dessverre kommer borti, som erklærer at du er frisk fordi prøvene er "fine", mens du føler deg elendig og alt annet enn frisk.

Og ja, det kreves tålmodighet her. Vi har ofte brukt mange år på å bli syke - du forteller at du har vært syk i mange år, uten å ha fått noen behandling for det. Da tar det tid å få bedre balanse på hormonsystemet igjen, for det er komplisert og finjustert når det fungerer som det skal. Mange blir helt fine av behandling med levaxin, noen dessverre ikke - så da blir det nødvendig å prøve andre alternativer. Hvordan gikk det med din mor, hjalp det henne med levaxin?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Bettie B.

Jeg synes det høres ut som et godt utgangspunkt jeg, med en lege som er villig til å prøve seg fram? Bedre enn de bastante som noen dessverre kommer borti, som erklærer at du er frisk fordi prøvene er "fine", mens du føler deg elendig og alt annet enn frisk.

Og ja, det kreves tålmodighet her. Vi har ofte brukt mange år på å bli syke - du forteller at du har vært syk i mange år, uten å ha fått noen behandling for det. Da tar det tid å få bedre balanse på hormonsystemet igjen, for det er komplisert og finjustert når det fungerer som det skal. Mange blir helt fine av behandling med levaxin, noen dessverre ikke - så da blir det nødvendig å prøve andre alternativer. Hvordan gikk det med din mor, hjalp det henne med levaxin?

---

Ja, jeg har kanskje vært heldigere med legen min enn jeg tror. Har aldri hatt noe liknende problem før, så jeg er ikke vant med leger som ikke tror meg.

Og ja, moren min ble kvitt så godt som alle symptomene etter at hun begynte på levaxin. Og hennes prøver viste også at hun var innenfor normalverdiene før hun begynte med Levaxin - enda en grunn til at jeg tror det er dette jeg lider av.

Velkommen til min lille dagbok!

Sannsynligvis har jeg hatt lavt stoffskifte hele livet. Symptomene mine og de første bldprøvene (som ble tatt for noen uker siden) kan leses her.

Nå har jeg gått på 25 mkg Levaxin i 2-3 uker. Alle jeg har snakket med sier at den dosen er så lav at jeg sannsynligvis ikke vil merke forskjell.

Men jammen tror jeg det skjedde noe.

Noen dager i forrige uke tror jeg faktisk at jeg var i nærheten av opplagt. Jeg kan ikke huske å ha vært opplagt før, så jeg forsto egentlig ikke hva som hadde skjedd før det forsvant igjen. For det varte bare 3-4 dager. De dagene trengte jeg ikke mer enn 8-9 timers søvn, og jeg brukte bare 10 minutter på å komme meg opp av sengen om morgenen. Vanligvis trenger jeg 12-13 timer søvn og kan bruke to timer på å stå opp. Ikke mye igjen av dagen akkurat...

Jeg tror også jeg kjente en antydning til mindre frysing. Normalt må temperaturen i stua opp på 26 grader før jeg slutter å tenke på det. Nå greide det seg faktisk med 24,5 grader tror jeg.

Dessverre forsvant alt igjen, og nå er jeg tilbake til mitt stuptrøtte jeg. Sitter her og ser nesten dobbelt eller 9 timer søvn, og er nesten anpusten bare av å eksistere. Huff.

Om en måneds tid skal jeg til legen igjen og ta nye blodprøver. Har vært veldig fristet til å trappe opp på egen hånd før det, men vil helst ikke at legen skal bli irritert på meg. Men en måned med venting føles helt uutholdelig.

Hyggelig med kommentarer eller innspill om noen har noen :)

Ja, man sparer også penge ved at få stofskiftemedicin ... fx på varmeregningen !

Hvorfor skal der gå en hel måned, før du skal ha taget nye prøver? Der burde ikke gå mere end seks uger fra dosisændring til næste prøve, mener jeg. Seks uger er den tid, det tager for medicinen at komme ind i cellerne. Hvis man får for lidt medicin - hvilket du efter AL sandsynlighed gør; 25 µ er jo nærmest ingenting - og der går for lang tid, inden man bliver sat op i dosis, så risikerer man jo at belaste kroppen unødigt og hårdt. Jeg ville i dit sted forsøge at rykke næste blodprøve, konsultation og øgning af dosis tættere på! Der sker jo heller ingenting ved, at du gør tingene lidt forskudt, sådan at du får blodprøven og øgning af dosis seks uger efter, du er begyndt på Levaxinen og så tager konsultationen på et lidt senere tidspunkt - en model som måske er lettere for din læge at overskue.

Husk at være medicinfastende, når du får taget blodprøven, tag den så tidligt på dagen som muligt (der er tsh'en højest) og få så vidt muligt taget på ca. samme tid hver gang. Dette skulle alt i alt give det mest reelle billede, har jeg efterhånden forstået :wink:

hjerte1 Nielsigne

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Ja, man sparer også penge ved at få stofskiftemedicin ... fx på varmeregningen !

Hvorfor skal der gå en hel måned, før du skal ha taget nye prøver? Der burde ikke gå mere end seks uger fra dosisændring til næste prøve, mener jeg. Seks uger er den tid, det tager for medicinen at komme ind i cellerne. Hvis man får for lidt medicin - hvilket du efter AL sandsynlighed gør; 25 µ er jo nærmest ingenting - og der går for lang tid, inden man bliver sat op i dosis, så risikerer man jo at belaste kroppen unødigt og hårdt. Jeg ville i dit sted forsøge at rykke næste blodprøve, konsultation og øgning af dosis tættere på! Der sker jo heller ingenting ved, at du gør tingene lidt forskudt, sådan at du får blodprøven og øgning af dosis seks uger efter, du er begyndt på Levaxinen og så tager konsultationen på et lidt senere tidspunkt - en model som måske er lettere for din læge at overskue.

Husk at være medicinfastende, når du får taget blodprøven, tag den så tidligt på dagen som muligt (der er tsh'en højest) og få så vidt muligt taget på ca. samme tid hver gang. Dette skulle alt i alt give det mest reelle billede, har jeg efterhånden forstået :wink:

hjerte1 Nielsigne

---

Hei!

Så hyggelig at du leser dagboken og beklager sent svar.

Jeg skrev det kanskje litt komplisert, men: Jeg venter ikke mer enn 6 uker før jeg tar noe blodprøver :) Jeg skrev 2-3 uker osv fordi jeg ikke husket akkurat da jeg skrev. Men når neste blodprøve tas, har jeg gått 6 uker og et par dager på den første dosen.

Siden sist har det også skjedd andre ting: på tirsdag og onsdag denne uken var jeg faktisk tørst! Det er veldig uvanlig. HERREGUD så godt det er å drikke når man faktisk har lyst på vann! Dessverre forsvant også dette igjen, men det kan jo tyde på at Levaxin er riktig medisin, bare i høyere dose :)

Hvor lenge har du brukt levaxin nå? Har du begynt å øke?

Jeg begynte på Levaxin 14. februar, så jeg har ikke øket ennå nei. 27. mars når jeg 6-ukers-grensen, så jeg tenkte å ta nye blodprøver den dagen. Dessverre har ikke legen tid til å ta meg imot før uken etter, altså 3. april. Det er uutholdelig å vente så lenge på disse tingene. Føler meg nesten mer sliten og trøtt nå som jeg vet at det er en løsning i sikte.

Men hva betyr det at man bør være medisinfastende når man tar blodprøvene? Jeg tar Levaxinen om kvelden. Betyr det at jeg bør droppe den kvelden før blodprøvene?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av sigo

Men hva betyr det at man bør være medisinfastende når man tar blodprøvene? Jeg tar Levaxinen om kvelden. Betyr det at jeg bør droppe den kvelden før blodprøvene?

---

Nå når du er i behandling er det slik jeg ser det viktigst at du tenker de samme forutsetninger for blodprøveresultater fremover. Velger du å ta kveldsdosen og ta blodprøver tidlig om morgenen (det optimale), så gjør det hver gang du tar prøver. Jeg kan ikke se nødvendigheten av å droppe kveldsdosen. Du kan alternativt ta den noen timer før akkurat denne dagen og gjøre det ved hver blodprøvetaking.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Eirin

Nå når du er i behandling er det slik jeg ser det viktigst at du tenker de samme forutsetninger for blodprøveresultater fremover. Velger du å ta kveldsdosen og ta blodprøver tidlig om morgenen (det optimale), så gjør det hver gang du tar prøver. Jeg kan ikke se nødvendigheten av å droppe kveldsdosen. Du kan alternativt ta den noen timer før akkurat denne dagen og gjøre det ved hver blodprøvetaking.

---

Tusen Takk!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av sigo

Jeg begynte på Levaxin 14. februar, så jeg har ikke øket ennå nei. 27. mars når jeg 6-ukers-grensen, så jeg tenkte å ta nye blodprøver den dagen. Dessverre har ikke legen tid til å ta meg imot før uken etter, altså 3. april. Det er uutholdelig å vente så lenge på disse tingene. Føler meg nesten mer sliten og trøtt nå som jeg vet at det er en løsning i sikte.

Men hva betyr det at man bør være medisinfastende når man tar blodprøvene? Jeg tar Levaxinen om kvelden. Betyr det at jeg bør droppe den kvelden før blodprøvene?

---

Hei sigo vink3

Siden det er så vanskelig å få time når du ønsker, ville jeg selv ha planlagt den tredje timen, og allerede nå bestille til f.eks 16.mai eller 18. Da trenger du ikke vente helt til du har time 3.april for ny timebestilling. trost1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Elbeth

Hei sigo vink3

Siden det er så vanskelig å få time når du ønsker, ville jeg selv ha planlagt den tredje timen, og allerede nå bestille til f.eks 16.mai eller 18. Da trenger du ikke vente helt til du har time 3.april for ny timebestilling. trost1

---

Takk, det var lurt!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av sigo

Takk, det var lurt!

---

Husk å presisere som Ole Brumm Ja takk begge deler!
.............at ikke legekontoret misforstår og tror du forskyver timen fra 3.april. byebye1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Elbeth

Husk å presisere som Ole Brumm Ja takk begge deler!
.............at ikke legekontoret misforstår og tror du forskyver timen fra 3.april. byebye1

---

Ja :)

Takk alle sammen for gode råd hittil!

I dag må jeg bare få ut litt frustrasjon.

Noe av det jeg synes er kjipest med å sannsynligvis ha lavt stoffskifte, er å aldri bli trodd. Å hele tiden føle at andre mener man overdriver eller er hypokonder. Eller rett og slett bare en latsabb.

Eksempler på utsagn jeg ofte hører:

- Hæ!? Det er da ikke kaldt her nå? Nå må du gi deg.
- Du får kle deg skikkelig da (har allerede på tre gensere, ullstillongs, to par sokker og skjerf - innendørs)
- Bare kom deg ut og rør på deg, så får du energi!
- Jaha (som faren min sa da jeg fortalte at jeg trodde jeg hadde lavt stoffskifte. Mamma er hypokonder og faren min tror alltid at hvis det feiler meg noe, så er det kun i mitt eget hode)

Jeg er så sinnsykt lei av å stange hodet mot veggen hver gang dette kommer opp. Spesielt faren min er en stor kilde til frustrasjon. Det er så utrolig trist å bli mistrodd på denne måten.

Vet at MANGE med kroniske sykdommer og/eller smerter opplever dette, så jeg er ikke alene. Måtte bare få ut litt :)

Sigo, jeg dropper rett som det er innom legekontoret og ber om at det skal tas stoffskifteprøver, uten at jeg har legetime. Jeg sier at jeg har hypotyreose, og gjerne vil sjekke fordi jeg ikke føler meg bra, har endret dose, eller om det er andre grunner. Dersom legekontoret ikke godtar dette, snakk med legen og be om at ferdig utfylte blodprøveskjemaer kan ligge klar slik at du kan være få lov til å være en aktiv pasient som vil bli frisk og jobbe maksimalt. Det bør jo være i samfunnets interesse? hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Sigo, jeg dropper rett som det er innom legekontoret og ber om at det skal tas stoffskifteprøver, uten at jeg har legetime. Jeg sier at jeg har hypotyreose, og gjerne vil sjekke fordi jeg ikke føler meg bra, har endret dose, eller om det er andre grunner. Dersom legekontoret ikke godtar dette, snakk med legen og be om at ferdig utfylte blodprøveskjemaer kan ligge klar slik at du kan være få lov til å være en aktiv pasient som vil bli frisk og jobbe maksimalt. Det bør jo være i samfunnets interesse? hjerte1

---

Ja, helt sant. Jeg jobber allerede maksimalt og er heldigvis såpass fysisk oppegående at jeg greier å gjennomføre det som ses på som basisaktiviteter i livet.

Siden jeg er så tidlig i prosessen er jeg litt skeptisk til å "renne ned dørene" hos legen for å ta blodprøver (har ikke helt fått taket på hvor seriøst hun tar denne sykdommen ennå, så vil ikke la henne tro at jeg er hysterisk heller), men det er definitivt noe jeg skal begynne med når jeg har kommet høyere opp i dose og faktisk merker noen forskjell. Da vil jeg nok også merke det godt når jeg har dårlige dager. Nå er jo alle dårlige.

Det er jo ikke så lenge siden du startet på medisiner, du bør ta blodprøver ganske hyppig føste året, i vhertfall. og kanskjenogså videre, inntil du har funnet en dose, eller medisine, hvor du har det bra og fungerer optimalt. Hvor lang tid det tar å komme dit, er individuelt. Mange har andre hormoner som også er lave, eller lave verdier på andre vitaminer eller mineraler. eller det er helt andre ting som gjør at de ikke blir friske raskt. derfor er det viktig å ha et godt samarbeid med legen, at legen ser at dette er en kronisk sykdom. Om legen mener at "du renner ned dørene", så er det legen som har et problem, ikke du...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Det er jo ikke så lenge siden du startet på medisiner, du bør ta blodprøver ganske hyppig føste året, i vhertfall. og kanskjenogså videre, inntil du har funnet en dose, eller medisine, hvor du har det bra og fungerer optimalt. Hvor lang tid det tar å komme dit, er individuelt. Mange har andre hormoner som også er lave, eller lave verdier på andre vitaminer eller mineraler. eller det er helt andre ting som gjør at de ikke blir friske raskt. derfor er det viktig å ha et godt samarbeid med legen, at legen ser at dette er en kronisk sykdom. Om legen mener at "du renner ned dørene", så er det legen som har et problem, ikke du...

---

Hehe ja, det var ikke det jeg mente, at legen sier det allerede. Jeg har bare ikke vært hos henne så ofte, så jeg kjenner henne rett og slett ikke. Vet ikke hvor grensene hennes er for noe som helst. Og nå skal jeg i tillegg flytte til Oslo en eller annen gang før sommeren, så legebytte blir det nok uansett. Men jeg skal sende en mail til Per Egil Hegge og høre om han har noe tips om fastleger i Oslo som tar stoffskiftetrøbbel på alvor.

Forresten viste blodprøvene jeg tok forrige/første gang at jeg ikke mangler noen mineraler eller vitaminer. Men det finnes jo kanskje enda grundigere blodprøver man kan ta om man ikke kommer til bunns i ting.

Hei igjen!

I morgen er ENDELIG dagen for nye blodprøver kommet. De 6 siste ukene har vært ekstremt lange, og gradvis også verre og verre (se mer om det i denne tråden).

At jeg i tillegg har blitt skikkelig forkjølet har heller ikke hjulpet på humøret eller formen.

Så i morgen skal jeg troppe opp på legekontoret når de åpner kl 8:30, medisinfastende. Jeg er veldig spent på hva resultatene av blodprøvene blir siden jeg er underdosert nå. Kanksje er TSH enda høyere og T3 og T4 lavere? Jeg kan ikke nok til å være sikker, så jeg må nok spørre om hjelp her. På torsdag eller fredag har nok resultatene kommer tilbake.

En ting som i hvertfall er sikkert er at jeg ikke kan fortsette slik jeg gjør nå. Jeg MÅ opp i dose. Håper bare legen er enig med meg.

Siden jeg nå har startet denne dagboken, og jeg skal ta nye blodprøver i morgen (noe som forhåpentligvis vil bringe meg ett skritt nærmere et bedre liv), har jeg falt litt i tanker om fortiden.

Og når jeg tenker meg om, er jeg utrolig sint. Hvorfor så ingen dette? Mamma hadde IDENTISKE symptomer før hun fikk medisiner for lavt stoffskifte (har hun forklart meg nå). Og medisinene fikk hun like etter at jeg var født, så hun burde hatt symptomene friskt i minne da jeg kom til verden. Men ingenting ble gjort.

Hele livet har jeg vært en utrolig usosial person. Jeg ville aldri være med på noe som helst. Enten fordi jeg ikke taklet det sosialt, eller fordi det innebar fysisk aktivitet. Det siste var jo alltid en enorm lidelse, fordi jeg ble utslitt med en gang og ofte følte meg direkte uvel av å bevege meg. Det føltes (og føles fortsatt) som om jeg nesten får illebefinnende hvis jeg beveger meg for mye (noen som kjenner seg igjen i dette?). Siden jeg ikke orket å prestere i gymtimene, ble jeg også alltid valgt sist, noe som bare ble nok en stein til byrden mobbede barn bærer på.

Hvorfor så ikke mamma alle disse symptomene? Jeg er enebarn og ville bare være hjemme. Hjemme fordi der kunne jeg skru opp temperaturen på rommet mitt til 27-28 grader og slippe å fryse.

Og jeg hadde aldri matlyst. Jeg var så tynn, så tynn at folk spurte meg om jeg hadde anoreksi og mobbet meg.

Også så mye jeg har frøset i mitt liv. Så mange sosiale situasjoner som ikke har vært til å holde ut fordi jeg har sittet og hakket tenner. På ferie i syden har jeg sittet med ullstillongs og jakke og skjerf etter solnedgang og blitt hånet av familien som "pysete" fordi jeg ikke orker å sitte i sommertøy som alle de andre. I klasserommet på skolen hadde jeg alltid på minst to høyhalsede gensere utenpå hverandre. Og hvis jeg turte, tok jeg på ytterjakka også.

Da jeg var spedbarn gjorde jeg ikke noe annet enn å gråte. Sannsynligvis fordi jeg lå og frøys konstant.

Uten at jeg skal være for bastant, er jeg fristet til å tenke at hvis noen hadde sett dette, hadde jeg vært en helt annen person enn den jeg er i dag. Kanskje hadde jeg hatt en god barndom å bygge på når jeg skulle ut i voksenlivet. Men det er først nå jeg virkelig kan begynne å finne ut hvem jeg er og hva jeg liker.

Jeg prøver å ikke være bitter, men noen ganger er det vanskelig.

Det er menneskelig og lete etter hvor og når, og føle bitterhet.
Men av egen erfaring vil jeg si at livet blir mye lettere den dagen man aksepterer at "joda, sykdommer er en del av meg, så da må jeg gjøre det beste ut av det".
De periodene jeg tenker på hvorfor ingen har oppdaget ting og tang eller ikke har ville ta meg på alvor, ja de perodene er de tyngste og komme seg gjennom.

Krysser fingre for at det du kjenner i kroppen også viser på blodprøvene og at legen ikke er redd for og øke medisinene hjerte1

Sitat:

---

En ting som i hvertfall er sikkert er at jeg ikke kan fortsette slik jeg gjør nå. Jeg MÅ opp i dose. Håper bare legen er enig med meg.

---

Hvis legen ikke er enig, er det en mulighet. tenke at det er din kropp, ditt liv, og forsiktig teste ut økning. Og ta blodprøver hver 6. uke.


Husk at lav TSH ikke er noe argument for å senke dosen, når du kommer dit at den blir lav. Les om TSH her på forumet og andre steder. Målet må bli at du har det bra vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Det er menneskelig og lete etter hvor og når, og føle bitterhet.
Men av egen erfaring vil jeg si at livet blir mye lettere den dagen man aksepterer at "joda, sykdommer er en del av meg, så da må jeg gjøre det beste ut av det".
De periodene jeg tenker på hvorfor ingen har oppdaget ting og tang eller ikke har ville ta meg på alvor, ja de perodene er de tyngste og komme seg gjennom.

Krysser fingre for at det du kjenner i kroppen også viser på blodprøvene og at legen ikke er redd for og øke medisinene hjerte1

---

Takk for fine ord :)

Jeg har heldigvis ikke store problemer med å akseptere at jeg har denne sykdommen. Det er mer som en enorm lettelse over at jeg nå endelig vet hva det er, og at det faktisk går an å gjøre noe med.

Samtidig faller man jo av og til i fella og tenker på alt som kunne ha vært så mye bedre før. Men det viktige nå er vel å fokusere på hvor godt livet kan komme til å bli når medisindosen blir riktig. Det gleder jeg meg så ekstremt til at jeg har nesten ikke ord :D :D

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Hvis legen ikke er enig, er det en mulighet. tenke at det er din kropp, ditt liv, og forsiktig teste ut økning. Og ta blodprøver hver 6. uke.


Husk at lav TSH ikke er noe argument for å senke dosen, når du kommer dit at den blir lav. Les om TSH her på forumet og andre steder. Målet må bli at du har det bra vink11

---

Ja, for sånn som jeg har forstått det nå så er det T3 og T4-verdiene som er viktige her. Og jo lavere de er, jo sterkere indikasjon er det på lavt stoffskifte, stemmer det?

Du har jo begynt på medisiner, har du ikke? Og om kroppen din reagerer med å bli bedre, er jo det et tegn på at noe var galt, men er i ferd med å bedres hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Du har jo begynt på medisiner, har du ikke? Og om kroppen din reagerer med å bli bedre, er jo det et tegn på at noe var galt, men er i ferd med å bedres hjerte1

---

Jeg har begynt på medisiner. Men jeg får bare 25 microgram foreløpig, så jeg er undermedisinert og føler meg dårligere enn før jeg begynte på medisin.

Men i dag tok jeg nye blodprøver, så om en ukes tid øker legen min forhåpentligvis dosen min.

God dag alle sammen!

I dag ringte jeg legen for å få blodprøveresultatene fra mandagen. Og nå er verdiene som følger:

TSH: 4,76 (0,40 - 4,50)
T4: 14,5 (9,5*-*22,0)
T3: 2,4 (2,8 - 6,5)


Til sammenlikning var de forrige prøvene:
TSH: 4,56 (0,40 - 4,50)
FT4: 16,3 (9,5*-*22,0)
Anti-TPO : under 10
FT3: 3,2 (2,8 - 6,5)
TRAS: under 1,5

Såvidt jeg kan forstå betyr jo bare det én ting: De 25 microgramene jeg har gått på hittil har gjort meg enda verre og bekrefter bare at jeg må opp i dose. Her går det i helt motsatt retning av hva det bør, for TSH skal jo ned og T3 og T4 skal opp?

Samtidig blir jeg redd for at legen skal si "oi, dette var tydeligvis ikke medisinen du trengte".

Noen synspunkter?