Har skrevet brev til legen...

Brevet jeg har skrevet til legen min er etter at jeg ble anbefalt det av folk her inne og av en venninne. Brevet mitt er for det meste litt generelt om hva jeg har opplevd den siste tiden og det siste året, med medisiner og det at jeg ikke har fått sjekket øynene mine siden det ble anbefalt. Neste steg er selvsagt å printe det ut og sende det, noe jeg skjelver i hendene av. Innerst inne vet jeg jo at det er det beste for meg å sende det brevet til legen min fordi jeg aldri kommer til å ta det opp selv under timene mine. Legger med brevet i tråden, og så kan dere kanskje si hva dere syns, om jeg er for snill eller hva.

Kjære (legens navn)

Jeg har time hos deg (dato) og jeg skriver dette brevet fordi jeg har vanskeligheter med å spørre om ting, ta ting opp eller glemmer ting jeg skal si eller spørre om.

Jeg har jo blitt diagnostisert med lavt stoffskifte, og går på medisiner for dette, samt at jeg har en depresjon som jeg også går på medisiner for. Jeg føler at jeg ikke blir noe bedre, selv om jeg vet at ting gjerne tar litt tid. Jeg har lite tiltakslyst, lite energi, sover enten veldig mye eller mindre enn 8 timer. Jeg kan ofte bli liggende våken om nettene ikke fordi jeg ikke er trøtt, men fordi jeg rett og slett ikke får sove, bytter side av sengene jeg sover på nesten hver natt. Jeg synes igjen at mye er ett ork, som personlig hygene og det kan gå tre-fire dager mellom hver dusj. Jeg syns det er ett ork å skifte klær enten for natten eller om morgen, så kan ende opp med å gå og sove i en og samme t-skjorte i flere dager før tanken på å skifte nærmer seg.

Jeg føler også at jeg ikke for hjelp til alt jeg trenger, spesielt når det kommer til øynene mine og hva de sa når jeg var på ultralyd av halsen. Jeg vil veldig gjerne at noen får sett på øynene mine, for jeg opplever til tider at det er vondt å ha øynene både åpen og lukket, dette kan vedvare i noen timer eller en hel dag og jeg blir bekymret når det skjer fordi for meg virker ikke dette normalt å oppleve. Jeg vil gjerne få svar på dette og syns det er gale og ha måtte vente i over et halvt år mens ingen vil ta meg i mot og få sett på det.

Jeg har lenge ligget stabilt på 80kg, opp og ned noe få kilo som er normalt, men etter at jeg begynte på Cipralex ifjor høst og senere Levaxin, gikk vekten min opp til rundt en 88 − 90kg. Jeg gikk opp i dosering min på både Levaxin og Cipralex i slutten av august, og siden da har jeg merket en veldig oppgang i vekten min igjen, når jeg veide meg siste veide jeg nesten 100kg. Jeg vet at en del av det kan forklares med at jeg ikke trener og ikke er like flink til å gå turer lengre. Jeg vil veldig gjerne ha hjelp til å komme meg ned til en vekt hvor jeg føler meg komfortable og hvor jeg vet at jeg kan holde meg der uten å bli syk eller få dårlige tankevaner. Har lenge hatt ett litt anstrengt forhold til mat, enten ved å spise veldig lite eller spise altfor mye.

Andre symptomer jeg har merket den siste tiden er at jeg er blitt veldig glemsom, også når det gjelder medisinene mine. Jeg har lapper i alle rom hvor det står at jeg må huske å ta medisinene mine, men så snart jeg har snudd meg har jeg glemt det. Dette er veldig frustrende fordi jeg ikke lengre kan få beskjeder muntlig og må skrive veldig mye ned. Ting går fort i glemmeboken hvis jeg får flere beskjeder samtidig.

Jeg vil veldig gjerne ha kopier av resultatene på blodprøvene mine fra høsten 2010 frem til idag, samt fremtidige blodprøver slik at jeg selv kan holde litt kontroll og prøve å forstå min sykdom bedre. Jeg vil veldig gjerne få sjekket vitamin og miniral nivåene mine, for å vite hvordan ting ligger an der. Jeg vil også sjekke TRAS, Anti-TPO, FT3 og FT4, hvis det ikke har blitt gjort tidligere.

Jeg vil også snakke om mulige prevensjons midler, da helst ikke p-piller ettersom det er stor sjanse for at jeg kommer til å glemme å ta de. Fordi jeg opplever fremdeles store mensensmerter og migrene anfall når jeg har perioden min.

Mvh (signatur og fødselsdato)

Høres dette greit ut? Er jeg for snill? Vet at dette brevet blir litt generelt om hva jeg vil i timen, men det er jo derfor jeg er der, er det ikke?

Hei Huldrena vink3

Jeg synes det er kjempebra at du har skrevet alt ned i dette brevet som du (selvfølgelig) må sende til legen. At du er snill er jo i utgangspunktet en fordel for å få til et godt samarbeid, og når du er på time er det lurt å si hvordan du føler for å få sagt hva du vil si. (Jeg føler at det ikke har blitt tatt alvorlig nok når det gjelder øyeproblemet mitt, fordi ....)
Ingen kan ta deg for hva du føler, og da kan du nesten si hva som helst.

I tillegg synes jeg også det er lurt å skrive en liste (for meg selv) over ting jeg må huske å ta opp, spørre om ol når jeg kommer på en legetime.

Jeg har ved ulike tilfeller også skrevet brev til min lege, noe ihvertfall han setter pris på.
Blant annet mener jeg at det nyttet å skrive brevet for å få Thyroid fra Erfa. Det ble lettere for meg å begrunne hvorfor jeg ønsket å prøve dette når han fikk det skriftlig i god tid før jeg kom på legetimen.


Lykke til hos legen xx4

Hei Elbeth,

Brevet er printet ut, puttet i en konvolutt med frimerke og skal postes i morgen. Gruer meg til å gjøre det og jeg kommer nok til å finne på en hel masse grunner til hvorfor jeg ikke burde sende det (inni hodet mitt, siden det omtrent er alt det gjør føler jeg), men jeg har bestemt meg for at brevet skal bli sendt.

Håper alt går bra og at jeg og legen kommer frem til noe som fungerer for meg.

Lykke tilkram1kys1kaer1

SUPERFLOTT!!! xx6 Dessuten hva skulle kunne skje videre?? Hva trenger du eventuelt å være redd for??
Legen skal være der for deg - ikke omvendt! xx8

Brevet ble postet i går, men jeg sitter jo her og angrer på det. Vet det ikke er logisk ettersom det jeg skrev i brevet er sant og det er ting jeg trenger hjelp med, men likevel sitter jeg her med en følelse av at det var ting der jeg ikke burde ha skrevet. Men gjort er gjort og det er ikke noe jeg kan gjøre med det nå, heldigvis?

Du har skrevet et flott brev, og gjort fint rede for de spørsmålene du har og det du ønsker å ta opp! Jeg tror det vil hjelpe til at neste konsultasjon hos legen din blir bra - du slipper å sitte og forklare om alt, og huske på alt du skulle ha spurt om. Lykke til! :)

Takk Bettie B. Nå er det bare å vente til lege time for å se om det har hjulpet noe. Jeg håper virkelig det, for det var veldig tøft å skrive det brevet samt å poste det.

Jeg synes du har skrevet et flott brev, og at dette var smart av deg.
Min fastlege har hatt et sånn "hva skal hun klage på denne gangen da" uttrykk når jeg har kommet til henne - nesten som hun mistenker meg for å være hypokonder eller at jeg lyver.
Jeg satte meg ned og skrev et "hvordan er min hverdag" brev da jeg skulle på et nav-møte. Når ting stod listet opp, ble det faktisk en imponerende liste på to og en halv side, og da ville legen ha kopi av dette, og nav-representanten sa at en slik liste gjorde ting veldig mye mer oversiktlig og ga en mye større forståelse hvordan det er å være stoffskiftesyk.
Begge sa at de hadde ikke tenkt på at stoffskiftet kunne forårsake så mye trøbbel, og at de nå bedre skjønte hvordan jeg slet.

Hej Huldrena vink11
Den fornemmelse kender jeg godt. Men den kommer ikke af, at man har gjort noget forkert, du - den kommer af, at man er alene om noget, der er ret uoverkommeligt. Og når man læser dit fine brev til lægen, er det jo meget tydeligt, at der er for mange ting, der er alt for svære for dig, og at du må ha hjælp af en slags. Forstår lægen ikke det, er dennes hjerte gjort at sten, og så må du skifte. Men den tid, den sorg. Du har i hvert fald ikke gjort noget forkert - tværtimod har du gjort det lettere for lægen at forstå, hvordan din hverdag former sig. Jeg synes, det er rigtig flot gjort hjertflag1

Du må forsøge ikke at være hård ved dig selv, Huldrena! Jeg er sikker på, du ikke fortjener det - og du har nok at knokle med, som det er, uden at du tager noget unødigt til dig.

kram1 Nielsigne

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Huldrena

Takk Bettie B. Nå er det bare å vente til lege time for å se om det har hjulpet noe. Jeg håper virkelig det, for det var veldig tøft å skrive det brevet samt å poste det.

---

Hvordan gikk det med brevet? :)
Tøff er du som gjør slikt. :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av flaggstang

Hvordan gikk det med brevet? :)
Tøff er du som gjør slikt. :)

---

Det gikk veldig bra, jeg var veldig nervøs den dagen jeg skulle til timen min. Det første fastlegen min gjorde etter å ha hilst, hun håndhilser med alle pasientene sine, var og takke for brevet. Hun var veldig forståelig på at jeg var nervøs, siden hun vet mye om min mentale helse tilstand og hun var veldig snill under timen.

Vi gikk igjennom hele brevet og tok en ting av gangen for å se hva som kunne bli gjort. Det er takke været det brevet at jeg endelig fikk kommet til en øyelege på Haukeland og fikk vite at det ikke er noe i veien med øynene mine, det er bare litt liten plass. Jeg fikk og utskrift av alle blodprøvene jeg hadde tatt til da og hun forklarte litt hva de forskjellige tingene var.

Det er en ting jeg ikke er så fornøyd med i etterkant, fordi jeg føler at det ikke har blitt gjort noe med. Jeg nevnte i brevet at jeg synes jeg hadde gått forferdelig mye opp i vekt og at jeg gjerne ville ha hjelp til å gå ned igjen i vekt. Det eneste som ble gjort var at de noterte ned vekten min, da veide jeg 95 kilo. Hvis jeg husker riktig skrev jeg det brevet i November og hadde vel time i slutten av samme måned. Jeg har i grunn ligget stabilt på 95 kilo siden da, opp ett par kilo av og til men kommer som regel alltid ned igjen i 95, men 95 kilo er altfor mye i forhold til høyden min. Jeg er 166 høy og med 95 kilo har jeg en KMI på 35. I følge www.overvektsoperasjoner.no skal jeg ligge mellom 51.0 til 68.9 kilo, da er jeg innenfor 18,5 og 25, rent matematisk vel og merke. For min del har det vært fullstendig utelukket å gå ned til under 65 kg, jeg føler at alt under dette blir for tynt. Jeg har ekstremt vanskelig for å komme i gang på egen hånd, det er rett og slett større sjanse for at jeg ikke gjør noe hvis ingen tvinger meg til det, det er derfor jeg trenger hjelp. Selv ikke planen min om å få ny tatovering om jeg gikk ned 20 kilo til bursdagen min hjalp, dette var forsåvidt tidlig sommer i fjor og jeg innser jo nå at det kan ha vært for ambisiøst med 20 kilo på 7-8 måneder.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Huldrena

Det er en ting jeg ikke er så fornøyd med i etterkant, fordi jeg føler at det ikke har blitt gjort noe med. Jeg nevnte i brevet at jeg synes jeg hadde gått forferdelig mye opp i vekt og at jeg gjerne ville ha hjelp til å gå ned igjen i vekt. Det eneste som ble gjort var at de noterte ned vekten min, da veide jeg 95 kilo. Hvis jeg husker riktig skrev jeg det brevet i November og hadde vel time i slutten av samme måned. Jeg har i grunn ligget stabilt på 95 kilo siden da, opp ett par kilo av og til men kommer som regel alltid ned igjen i 95, men 95 kilo er altfor mye i forhold til høyden min. Jeg er 166 høy og med 95 kilo har jeg en KMI på 35. I følge www.overvektsoperasjoner.no skal jeg ligge mellom 51.0 til 68.9 kilo, da er jeg innenfor 18,5 og 25, rent matematisk vel og merke. For min del har det vært fullstendig utelukket å gå ned til under 65 kg, jeg føler at alt under dette blir for tynt. Jeg har ekstremt vanskelig for å komme i gang på egen hånd, det er rett og slett større sjanse for at jeg ikke gjør noe hvis ingen tvinger meg til det, det er derfor jeg trenger hjelp. Selv ikke planen min om å få ny tatovering om jeg gikk ned 20 kilo til bursdagen min hjalp, dette var forsåvidt tidlig sommer i fjor og jeg innser jo nå at det kan ha vært for ambisiøst med 20 kilo på 7-8 måneder.

---

Hei Huldrena vink3

Jeg hadde store vektproblem før jeg fikk diagnosen hypothyreose og begynte å gå jevnlig til fastlegen. Jeg vil påstå at min fastlege ikke hadde peiling da han foreslo å spise halvparten av det jeg spiste for da måtte jeg nødvendigvis gå ned i vekt!! Jeg skjønte allerede da at dette ikke ville nytte fordi jeg allerede da spiste utrolig lite fordi jeg hadde null matlyst. Til tross for dette veide jeg over 90 kilo og er 160 cm høy.

Tilfeldigvis kom jeg over artikler om at naturlig fett er gunstig og hjelper overvektige å gå ned i vekt. Jeg kjøpte Sten Sture Skaldemans bok «Ät dig ner i vikt» som jeg bestilte fra Sverige. Nå fås denne boka og flere av samme forfatter også på norsk.

Nå flere år etterpå har lavkarbo bølgen tatt helt av (det var på høy tid) og det finnes det er mylder av blogger og artikler om lavkarbo på nettet.

Tenk, William Banting som levde for 200 år siden, gikk kraftig ned i vekt etter å ha lagt om sin diett til karbohydratfattig kost. Allerede da skrev han også bok om hvordan overvektige kunne gå ned i vekt på feit mat og ved å kutte ut sukker (karbohydrater = sukker) ! xx2

Har helsemyndighetene vært bevisstløse? I over 50 år har de ført oss bak lyset nettopp ved å fortelle at fett er farlig gok1 sic

Forøvrig gikk jeg ned 15 kg på ca tre måneder på feit mat og lite karbohydrater. Det er ikke nødvendig å bli operert for å endre livsstil. Håper du finner din måte å gjøre det på. Legen Sofie Hexeberg forklarer veldig godt i boka « Frisk med lakarbo » hvordan mat og helse egentlig henger sammen.

Lykke til !!

Hei, Elbeth.

Før jeg fikk diagnosen hypothyreose lå vekten min på omtrent 75kilo (skal ikke si dette med sikkerhet selvsagt, men sånn omtrentlig.) Jeg slet med spiseforstyrrelse men kunne ikke bli diagnostisert som anorektiker eller ha bulimi, tvangsspising var det som passet best hvis du så vekk i fra det at jeg spiste sjeldent, men gjerne mye når jeg først spiste. Jeg har hatt flere prosjekter om spiseforstyrrelser og vet at de glir inn i hverandre, men jeg fant aldri helt en som beskrev mitt problem.

Etter at jeg fikk diagnosen min merket jeg at vekten begynte å gå opp og opp og når jeg endelig kom meg på vekten veide jeg 20 kilo mer enn det jeg hadde for 1.5 år tilbake, som var omtrent sist jeg veide meg. Jeg hater å veie meg, syns det er helt forferdelig og gjør det aldri hvis foreldrene mine er hjemme for da skal de vite hva jeg veier. Til tross for det veier jeg meg 1-2 ganger i måneden og det ligger som regel mellom 95-97 kilo, jeg har enda ikke bikket 100kg noe jeg er veldig glad for.

Jeg har bestilt Dr Sofie Hexeberg sin 'Frisk med Lavkarbo - 100 oppskrifter' fordi hun, som du sier, forklarer hvordan mat og helse henger sammen pluss at jeg får oppskrifter og hvis jeg husker riktig var det ett forslag til en 4-ukers meny for å få en kick-start på ting. Vet ikke om jeg vil greie å leve helt på lavkarbo, jeg er veldig glad i brødmat, men jeg har byttet ut det vanlige brødet med Fedon's lavkarbo brød.

Det jeg gruer meg mest til er vel det å spise regelmessig for det er jeg veldig dårlig på. Jeg kan sove i opp til 12 timer om natten for så å måtte ha en lur på en time eller to noen timer senere og mens jeg bekymrer meg for at jeg sover for mye kan jeg lett glemme å spise. Jeg gjorde det i går, da kom jeg på når jeg hadde lagt meg og jeg ikke fikk sove at jeg ikke hadde spiste, klokken var da halv to på natten. Da var det opp av sengen og lage meg en skive med ost. Det var den tørreste skiven jeg noen gang har spist, det var så vidt det gikk ned med en halv liter vann. dette var det brødet foreldrene mine spiser og jeg er veldig glad for at jeg ikke spiser det mer.

For min del er det uaktuelt å ta en slankeoperasjon, fordi jeg tenker at jeg skal greie det uten det. Eneste grunnen til at jeg vet litt om disse operasjonene er fordi en venninne av meg har tatt en slik operasjon. Jeg liker å vite hva mine venner går igjennom selv om det er på ett rent teknisk nivå, bare for å vise dem at jeg støtter dem i deres valg.

Boken jeg bestilte kommer sikkert neste uke, sammen med de andre bøkene jeg bestilte med den og da blir det lesing for alle pengene^^

Jeg er aktiv på www.lavkarbo.no under samme nick som her.
Tidligere i dag la jeg inn en måltidsoversikt som tips til et av medlemmene der. Legger det inn her om det skulle være interessant
Det var dr.Hexeberg som var min inspirasjon til og leve lavkarbo, og maten smaker kjempegodt; så godt at mann og barn også lever slik + gjester sukker og stønner og lurer på om det kan være sunt siden det smaker så godt:lol:

Frokost
2 mellomstore egg
1 ss fløte
1/2 liten tomat
1/2 rød paprika
1 vårløk
75 gram bacon
3 skiver norvegia
og steker det i ei ss smør

Da får jeg i gram
protein: 35
fett: 60,5
karbohydrater: 5
Energi: 704

Lunsj kan være
100 gram kokt blomkål
50 gram reker
1 kokt egg
1 vårløk
majones

Da får jeg i gram
protein: 16
fett: 15
karbohydrater: 3,7
Energi: 216


Middag hos meg kan være
125 gram laksefilet
stekt i 1 ss smør
200 gram broccoli
1/2 dl seterrømme

Da får jeg i gram
protein: 32,5
fett: 46,5
karbohydrater: 5
Energi: 579

Som kveldskos
8 paranøtter grovhakket
50 gram bringebær
1 dl fløte stivpisket


Da får jeg i gram
protein: 6
fett: 54,5
karbohydrater: 6,3
Energi: 549


I løpet av hele dagen får jeg da i meg
protein: 89,7 gram (18%)
fett: 176 gram (78%)
karbohydrater: 20,2 gram (4%)
Energi: 2048 kcal

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Huldrena

Hei, Elbeth.

Før jeg fikk diagnosen hypothyreose lå vekten min på omtrent 75kilo (skal ikke si dette med sikkerhet selvsagt, men sånn omtrentlig.) Jeg slet med spiseforstyrrelse men kunne ikke bli diagnostisert som anorektiker eller ha bulimi, tvangsspising var det som passet best hvis du så vekk i fra det at jeg spiste sjeldent, men gjerne mye når jeg først spiste. Jeg har hatt flere prosjekter om spiseforstyrrelser og vet at de glir inn i hverandre, men jeg fant aldri helt en som beskrev mitt problem.

Etter at jeg fikk diagnosen min merket jeg at vekten begynte å gå opp og opp og når jeg endelig kom meg på vekten veide jeg 20 kilo mer enn det jeg hadde for 1.5 år tilbake, som var omtrent sist jeg veide meg. Jeg hater å veie meg, syns det er helt forferdelig og gjør det aldri hvis foreldrene mine er hjemme for da skal de vite hva jeg veier. Til tross for det veier jeg meg 1-2 ganger i måneden og det ligger som regel mellom 95-97 kilo, jeg har enda ikke bikket 100kg noe jeg er veldig glad for.

---

Hei Huldrena haand1


Jeg kjenner meg igjen med vektøking som kom snikende. Før jeg ble gravid lå vekten på ca 65 -70 kilo, og jeg fødte fem barn i løpet av syv år .
Etter de to første graviditetene gikk jeg tilbake til rundt 70 kilo, og da jeg var gravid med mitt tredje barn, gikk jeg ned i vekt og veide bare 60 kilo etter fødselen. Min tredje sønn døde i krybbedøden graate1

Vektøkningen kom snikende etter den fjerde graviditeten, og i tillegg orket jeg ikke gjøre barseltreningen - den kunne jeg gjøre senere når jeg ikke var så sliten, tenkte jeg.
Jeg skjønte ikke hvor mye jeg egentlig hadde lagt på meg for jeg hater også å gå på vekten.

Det var på en helsesjekk at vekten viste 98 kilo HJELP! Ingen ting hjalp - ikke brukte jeg medisiner, jeg spiste lite og nesten ikke fett (for vi lærte at fett gjør deg fet) men kiloene satt likevel bom fast ihvertfall i ti år. opgiv1 Diagnosen hypothyreose fikk jeg først i 2005.

Nå vet jeg at vi som nasjon har blitt ført bak lyset og i flerfoldige ti-år fått feil kostråd. Kanskje hadde jeg ikke lagt på meg 30 kilo om jeg hadde visst det vi nå vet - at naturlig fett er sunt, mens mye brød og søt frukt gjør oss fete.