Jeg er 27 år og har hatt hypothyreose i ca. 15-17 år.

Jeg er 27 år og har hatt hypothyreose i ca. 15-17 år. Fant det ut for ca. 5 år siden ved en tilfeldighet. Husker ikke helt verdiene mine da, men tsh var over 400. Jeg har hatt masse symptomer hele tiden. Trøtt, sliten, frøs mye, ukonsentrert og mistet mye hår er noe. Siden jeg fikk det når jeg var så ung var det ingen som oppdaget det og det som jeg nå vet er symptomer var den gang bare en naturlig del av den jeg var. Selv ikke da min far fikk diagnosen var det noen som stusset.
Jeg har gått på thyroxin siden jeg fant det ut. Jeg har nå ligget innenfor "normalen" ganske lenge, noen få justeringer innimellom bare. Likevel blir jeg ikke kvitt følelsen av å hele tiden være utslitt. Aldri uthvilt, alltid sliten. Alltid behov for å hvile og sove. Det er frustrerende og hele tiden ha det sånn. Med full jobb, mann, barn, venner og familie og alt det som hører med er det fryktelig slitsomt. De aller fleste vet om sykdommen min, men jeg tror de fleste tenker at jeg får medisiner for det og siden verdiene mine er "normale" så går ting greit. Aldri noen som spør hvordan det går eller tenker på å senke kravene litt. Jeg prøver selv å senke kravene til meg selv og ikke overanstrenge meg, men hvordan vet jeg når det blir for mye? Hvor sliten er det normalt å bli og hva er normalt for meg? Det jeg en gang trodde var normalt er jo ikke dte likevel. Er jeg kanskje ikke noe mer sliten enn det alle andre er? Utad viser jeg sjelden at jeg ikke har det bra. Smiler alltid, gjør alltid det jeg skal. Sjelden syk og hjemme fra jobb, da er det helst sykt barn som gjør at jeg er hjemme. Det virker ikke som om andre synes det er ok være så sliten som jeg er så ofte.

Samboern vet godt om sykdommen og at det er pga den jeg ofte ikke orker så mye. Jobben krever sitt. Likevel virker det ikke som om han skjønner eller kanskje vil skjønne hvor ille det føles for meg. Kravene til at barnet må passes, maten må lages, oppvasken må taes, klærne må vaskes, det må ryddes , ja alt må jeg gjøre. Han tar selvfølgelig noe av det, men mesteparten faller på meg. Tid for meg selv er noe jeg bare drømmer om. Har forsøkt å snakke med han om dette så mange ganger, og han sier han forstår men han klarer jo ikke å vise det.

Familien forventer at jeg stiller opp i selskaper, middag og det som måtte være. Nesten aldri orker jeg egentlig, men må man så må man. Alltid like tilsynelatende "frisk". På jobb er det noen få som vet, men her også er det få som skjønner hvordan det er. Med jobb innen helsevesenet er vel kravene like store her som privat. Jeg har gått fulltidsskole i tre år, fått barn midt i studiet og hatt to jobber ved siden av og det fikset jeg jo greit, så hvorfor fikser jeg det ikke nå? Ja, jeg burde kanskje fortelle noen om det, men erfaringen er at det er like greit å la være. Hvordan skal jeg få andre til virkelig å forstå hvordan jeg har det?

Kanskje er jeg sånn som alle normale folk er, eller kanskje ikke? Skal jeg "jobbe" til jeg ryker på en smell? Det føles som om jeg gjør det snart. Ofte er jeg så sliten at jeg bare vil gråte. Når tar det slutt? Jeg husker at legen beordret meg hjem i seng når hun ga meg diagnosen, jeg skulle ønske det skjedde igjen...

Jeg kjenner igjen den derre "skulle ønske at noen kom og fiksa dette herre". Tror ikke den er kjønsbetinget, men sikkert ulik likevel.

Så er det vel også slik at du hadde vært like sliten om ingen stillte krav....
Du er syk og bør oppleve en forståelse for det - også fra deg selv.
Jeg har ikke fått det - hvertfall ikke fra meg selv. Jeg trengte det mest før jeg ble syk, som "de velmenede" kaller det.
De forstår meg ikke når jeg sier at det var før jeg ble syk - at jeg var syk.......
Det tok jo mange år med slit før jeg fikk en diagnose, og den ordinerte medisin virket svært dårlig - så dårlig at det gikk rett i dass.
Jeg ble verre, men blodverdiene var innimellom ok og da var jeg "friskmeldt".

Først mai-04 greide jeg å få prøve noe annet.
Det gjorde store underverker og jeg har det mye bedre nå - for seint, men det er nå jeg lever.

Ã…rsaken til at vi ikke blir bra er sikker ulik for de fleste av oss, og vår personlige årsak må vi prøve å finne.
Du er sikkert på rett vei ......

Hei kwilmann :)

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men fordi du legger ut denne posten tar jeg meg frihet til å svare på den. Jeg må si at jeg fikk veldig vondt av deg når jeg leste det du har skrevet. Du kjemper mot noe du er dømt til å tape. Du etterlyser hele tiden forståelse fra de rundt deg, samtidig som du gir inntrykk av at de ikke trenger å forstå (du er jo blid hele tiden, du fikser det meste og du møter opp i selskaper du egentlig ikke har krefter til å være i). SLUTT MED DET!

Det største (les: eneste) problemet her er samboeren din. Kort og godt fordi du må ha en form for samarbeid med ham.

Det rådet jeg vil gi deg er å gi deg selv den forståelsen du søker hos andre. Da har du mulighet til å bygge opp en bra selvfølelse, og du vil ha mot til å kreve din plass i samfunnet rundt deg. Et konkret råd er å lese boken til Mia Tørnblom: "Mer selvfølelse!"

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du får orden på ting slik at du kan føle deg mye bedre.

:) fra Lie

hei kwilman...om det er en trøst så kan jeg fortelle deg at jeg kjenner meg velig godt igjen i din historie. du må ikke presse deg selv slik du gjør, til "du går på trynet" for det vil du angre. jeg har også i en årrekke gjort det, smilt, sminket meg opp og spilt skuespill for omverden og meg selv..men til slutt kollapset jeg både fysisk og psykisk, det er 13 måneder siden nå og jeg er fremdeles sykmeldt og kommer meg ikke ovenpå. livet har tatt en ny vei..jeg må være ærlig mot meg selv og sette grenser..øver på det. sist nå i helgen fikk jeg en ny trøkk..ble med på hyttetur (det skulle bli så koooselig) men da må man jo være frisk, jeg begynner å komme til hektene nå etter det. kjente jeg ikke burde dratt men ville ikke svikte familien og venner- irriterende at hensynet til andre teller mer enn hensynet til meg selv i slike situasjoner....men jeg har blitt flinkere og sier nei mens jeg klapper meg selv på skuldren!! flink pike!!
jeg håper du lytter mer til kroppen din, den tuller ikke med deg når den ikke fungerer....
ønsker deg alt godt...stor klem fra snoopy

Hei Kvilmann!

Kjenner meg også veldig godt igjen i det du skriver - sånn sett har du mange "sjelefrender" her inne - og det er jo det som er så bra med dette forumet :) . Det finnes dessuten mange kloke hoder som i alle fall har hjulpet meg til å forstå sykdommen og derigjennom meg selv bedre...

Mitt eneste lille bidrag til deg blir derfor følgende: Du skriver du hele tiden har hatt verdier innenfor normalen. Tja - er du sikker? Min fastlege sa til meg i fem år at jeg hadde normale verdier. Likevel ble jeg bare dårligere og dårligere - med sist høst som total nedtur :cry: Og siden lege sa prøvene var normale - ja, da var det jo MEG det måtte være noe galt med? Etter å ha funnet dette forumet og fått gode råd her inne fikk jeg nærmest sjokk da jeg omsider ba om å få utskrift av prøvene mine helt fra 2001 og frem til i dag. Jeg ble rasende :evil: ! Joda, de var innenfor referanseområdet - men slett ikke "normale" ut fra hvordan de bør være for oss som behandles for hypothyreose, og hva som anbefales fra NTF.

Nå er jeg kvitt idiotlegen min :evil: , og har økt levaxindosen jevnt og trutt siden oktober. Fortsatt tror jeg det må økes enda mere for å få TSH ned mot 0,5 - 1 og høyere FT4. Men jeg kjenner nå at kreftene vender tilbake og humøret er bedre og mer stabilt. Og ikke minst - når jeg kjenner meg sliten tillater jeg meg selv å ta en timeout på sofaen, uten å få dårlig samvittighet slik jeg fikk tidligere og ikke visste bedre :? .

Jeg har nettopp fått en stor utfordring på jobben - som jeg i egenskap av min stilling bare MÃ… takle. Hadde dette skjedd i september hadde jeg gått rett i kjelleren - såpass vet jeg!

Et lite tips til slutt: For i det hele tatt å få mannen min til å forstå sykdommen min (og som jeg selv følte jeg ikke klarte å gi uttrykk for) skrev jeg ut en artikkel om hypothyreose som jeg ba han lese, skrevet av Grethe Fischer. Jeg fant den på noras hjemmesider mener jeg å huske. Veldig bra artikkel som sier det meste vi ofte ikke klarer å få satt ord på selv. Jeg tror han fikk seg en aha-opplevelse, og opplever at han forstår meg i mye større grad enn før. Og ikke minst hvrodan man kan vise hensyn med å trå til litt ekstra og ta ansvar når du trenger en timeout!

Lykke til kvilmann - det er alltids håp i hengande snøre!

Tok blodprøver på tirsdag og fikk prøvesvarene i dag:

Jern: 2,9 (aaalt for lavt jeg vet, må bare huske å ta jerntilskudd da :wink: )
Tsh: 12 (Høyt vel?)
Ft4: 22,0
Ft3: 3,9

Doseringen min nå er 125 mcg levaxin alle dager, men en dag 100 mcg. Tok frem til sist prøve 125 mcg daglig, men da lå prøvene i øvre grenseland av referanseverdiene...

Er ikke noe god på å tolke prøveresultater, noen som kan hjelpe meg litt?

fT3 virker for lav.
Den kan komme seg ved å prøve seg fram med passende kosttilskudd, men hjelper ikke det vil det være naturlig å prøve Liothyronin i tillegg til Levaxin.
Meget høy TSH - du bør kreve en forklaring på hvorfor.

Jeg ba sekreteren be legen om å ringe meg tilbake ang prøvesvarene...


Sist jeg tok prøve i august viste prøvene:
Ft4: 18,4
Tsh: 0,43

Sto frem til da på dosering 125 mcg daglig. Legen valgte etter denne prøven å redusere til 125 mcg daglig + 100 mcg en dag i uka, fordi hun mente prøvene (Ft4 sikkert) lå litt høyt.

Det var kanskje ikke riktig å redusere siden tsh har steget nå? Hva kan ellers være forklaringen?

Legen visste ikke helt hva hun skulle gi i dosering nå så hun måtte tenke litt og ringe meg tilbake...Er det mulig?

nå ringte legen meg tilbake...skjønner ikke så mye nå jeg :?

Hun hadde snakket med kollegaene sine og kommet frem til ny dosering på 150 mcg daglig.
Jeg har aldri blitt kvitt symptomene, trøtt, uopplagt, ukonsentrert og alt selv om jeg har tatt med. Ble glad nå når hun sa: jeg velger å dosere deg ift symptomene dine, ikke hva blodprøvene viser!!! :D Takk, kanskje det endelig blir ordnings!

men så sier hun at hun vil henvise meg til ct av kjertelen, for å utelukke at det er tumor eller noe annet....Noen som kan forklare???

Jeg er sistemann til å si noe om dette, for her svømmer jeg fortsatt på dypet, og ser ikke overflata engang, men på det siste spørsmålet ditt: Ja, det er mulig..... TROR like godt hun så at TSH,n din var kommet under 1. Den er hellig for mange, og det fordi de ikke har lært noe annet! At Ft4 og Ft3 likevel kan være for lave, tar de ikke med i beregninga.. Ikke rart at den "lille" dosesenkninga" nå gir hodebry. Har selv blitt medisinert ned på lav TSH, MEN de andre verdiene var også lave. Kan ikke tilgi meg selv for at jeg ikke var mere bevisst til å begynne med. Det var da(ned på dosen) at moroa virkelig begynte. Hadde det ikke vært for at familien min fant dette, og at jeg har fått litt insikt fra dem med kunnskap her, hadde jeg fortsatt vært en marionette. Statettpinnen leveres til andre med svar til deg!!

Enig i at boklig lærdom ikke er å anbefale - kan dem ikke spøre oss isteden for å tru en masse ?
For meg er det helt umulig å tru på at TSH har steget så mye siden siste måling - på konstant dose.
Ta en ny måling - den kan jo være feil.
Men hvoromalltinger - TSH er ikke et stoffskiftehormon og invirker ikke på hvordan du føler deg - det er det bare fT3 som gjør, og denne er jo for lav og må opp.
Da har du to alternativer : øke Levaxindosen for å se om dette kan gi deg mer fT3, og denne er å foretrekke.
Eller prøve et lite tillegg med Liothyronin.

Er enig i doseøkningen jeg, kan hende du må ha en høyere fT4 for å lage nok fT3.

Fra forrige måling til den siste målingen ble levaxin dosen redusert med 25 mcg i uka, altså fra 125 til 100 mcg èn dag i uka. Det er vel uansett ikke nok redusering til at tsh skal stige så mye? Jeg har tilogmed vært sååå flink til å ta medisinen hver eneste dag, uten glemme en dose :D
Men hvorfor reduserte den ene legen med 25 mcg sist gang og nå øker en annen lege såpass mye? Tenker jo at jeg vel kommer til å få hjertebank med en gang og bli hyper...

Er det rart at både tsh og ft4 er høye samtidig? Tror det var pga dette at legen vil jeg skal ta ct av kjertelen.

Deler synet ditt på at det er rart, men mener at du bør be om ny prøve for å få bekreftet at det ikke er feil ved analysen.
Det er også utenkelig at enså liten reduksjon på 25µ/uke vil forandre på noe som helst. Så liten doseendring brukes bare av de som er supersenisitive for doseendringer.

Uten å glemme ------ er utenklelig i min situasjon UTEN en ukedosator.
Kjøp en på apoteket davel ? og en tablettdeler i samme slengen.

Får du disse verdiene bekreftet i ny prøve bør du nok inn for en skikkelig utredning.

Vel, det er hypofysen som sender ut TSH og legen burde da logiske sett bestille ct av hypofysen.
skjoldbruskkjertelen sender bareutt4 og t3 og kalsitonin og t2 og t1 og t0.

Jeg synes det er rart at de øker helt til 150, men det som faller meg inn sånn kjapt er at de vil prøve og se om ft3 stiger til et noe emr normalt nivå. Tipper noe sånt.
Hvis ikke, er du en veldig bra kandidat for å prøve liothyronin, og da anbefaler endokrinologer at man prøve nettopp høyere dose levaxin først og hvis det ikke gjør susen så kan man prøve liothyronin i tillegg.

Du skrevikke noen referanseområder for ft4 og ft3 så det er noen vanskelig for meg å uttale meg.

nora

Takk for fine svar, godt det finnes noen kloke hoder der ute :)

Jeg spurte legen hvorfor hun ville jeg skal ta ct av kjertelen, ble litt skremt, æsj jeg husker jo ikke helt hva hun sa da, men det var noe med å utelukke at det var en tumor som kunne stimulere produksjonen av noe i kjertelen...er det tsh mon tro eller ft4? Den naturlige prod i alle fall. Det som kanskje er rart er vel at både tsh og ft4 er høye?

Jeg har aldri helt satt meg helt inn i sykdommen min, annet enn symptomene. Har derfor hele tiden tenkt at alle symptomene jeg har ikke er symptomer likevel, men bare slik jeg er og at jeg er helt normal. Har forstått nå at jeg slett ikke er normal og endelig fortalt legen om hvordan jeg har det. (Det har vel å gjøre med T3 hvis jeg forstår rett). Selv om verdien mine er forsåvidt "normale" valgte hun nå å øke dosen pga hva jeg har fortalt. Og det er jo bra da :)

Jeg glemte å spørre om referansene deres på ft4 og f3 men tsh er i alle fall 0,2-4,0. Er ganske sikker på at de bruker furst som har disse ref på tsh og da er referanseomr f3: 2,3 - 5,7 og ft4: 9,0 - 22,0.

Dette ble mye og langt men takk til dere som hjelper meg å forstå litt mer :) Siden legen måtte konferere med kollegaene sine for å finne ut hva hun skulle gjøre og de kom frem til såpass "drastiske" tiltak ble dette plutselig litt skummelt. :?

Jeg brukte referanseområdene du oppgav fra fürst og da kom jeg fram til at den siste prøven fra tirsdag var slik:
ft4 100%
ft3 47%
og da var din TSH 12

i august var din TSH 0,43 som er akkurat såvidt normal men de reduserte dosen din allikevel, og din ft4 var 18,4 som var på 72% som er ganske normalt.
så gikk din TSH opp til 12 nå på vinteren (hvor TSH kan gå opp pga økt behov for hormon) og pga dosereduskjon på 25µg i uken....
Jeg har lest noen innlegg på forumene om at minimale dosejusteringer kan få TSh til å gå fra en ende av skalaen til en annen.

Jeg helt privat synes du heller skulle får prøvd en liten liten dose liothyronin, det senker TSH veldig mye og ft4 går litt ned og hvis du for eksemple fikk prøve 5-10µg liothyronin per dag i tillegg til din dose som du tok hittil så ville din TSH blitt lav igjen men ft4 og ft3 ville blitt nærmere to tredeler elelr tre fjerdedeler opp.

Se også på Haug sin artikkel om behandling av hypothyreose i legetidsskriftet http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... _ID=520952

Er det ok for oss med hypothyreose å føle at sykemelding er eneste mulighet i blant? Eneste mulighet til å komme ovenpå igjen når man føler seg dårlig? Verdiene mine har gått opp og ned som en jojo de siste mnd, den ene måneden er jeg hyper (i følge prøvene), neste måned er jeg hypo. Har hele tiden hatt hypo-symptomer. Verdiene er også i stor grad uavhengig av doseøkning/ senkning. Det er vel i hovedsak tsh som svinger mye. Mine prøver de siste mnd:

29.06.07: Tsh: 7,7 Ft4: 18,8
22.08.07: Tsh: 0,43 Ft4: 18
16.01.08: Tsh: 12 Ft4: 22 Ft3: 3,9 Anti-tpo: 64
12.02.08: Tsh: 0,86 Ft4: 20,4 Ft3: 4,4
(Referanseverdier: Tsh: 0,2-4,0 Ft4: 9-22 Ft3: 2,3-5,7)

Etter prøven tatt 16.01 økte jeg dosen levaxin fra 125 daglig til 150 daglig og ble henvist til aker sykehus for utredning hos endokrinolog. etter det har formen gått rett i kjelleren etter at jeg var hyper med hjertebank og skjelvinger de første dagene. Vil bare sove, ukonsentrert, glemsk...you name it,-jeg har det.
Er sykemeldt tom mandag, vært i to uker da. De siste ukene på jobb var jeg et vrak, jeg var helt tom fra 12 og ut dagen, kjenner nå at jeg varer litt lenger utover. Er skeptisk til i hvilken grad det evt blir tilrettelagt noe for at jeg skal ha det litt lettere når jeg er tilbake på jobb. Det skjedde i hvertfall ikke før jeg ble sykemeldt, ingen spurte en gang om hvordan det gikk. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare det, orker ikke å komme tilbake på jobb og jeg igjen skal bli like skrall og deppa. Tenker nå at jeg må komme meg ovenpå igjen før jeg går tilbake på jobb..Føler samtidig at det ikke er "greit" å gå sykemeldt så lenge "bare" pga stoffskiftet, får dårlig samvittighet og føler ikke at arb.giver og tom legen helt forstår hvor dårlig jeg føler meg. Hadde jeg bare hatt feber eller noe så hadde det i hvertfall vært "legitimt"...vet det er helt feil å tenke sånn men gjør det nå likevel...Har tenkt på aktiv sykemelding eller redusert sykemelding, men jeg er redd det kommer til å bli like hardkjør når jeg er tilstede på jobb uansett.

Er det noen andre som har gjort seg noen erfaringer om dette med hypothyreose-jobb-sykemelding? Hvor lenge har "kan" man gå sykemeldt? Hva sier legene? Tenkte å ringe til legen i morgen, litt redd for hva hun kommer til å si...

Jeg har i vært sykemeldt i 1 1/2 år i strekk med "bare" stoffskiftet. Jeg har også hatt rehablitering i 2 år. Gått ca 1 år på attføringspenger, venting på attføring, attføring og venting på ny rehablitering. Alt dette bare pga av stoffskiftet. Ingen tviler på at jeg er ekte syk for å understreke det hele :)

Det er ikke annerledes for oss med stoffskiftesykdommer enn andre som er syke. Er du ikke i stand til og jobbe pga sykdom, er det eneste riktige sykemelding.

Jeg har vært delvis sykemeldt siden august 2007, og økt gradvis, selv om legen i begynnelsen ønsket å sykemelde meg 100 %.

Det vanskelige er å forutsi formen så lenge jeg holder på å øke, og at jeg mest av alt trenger tid til å omstille meg fysisk og til tider psykisk.

Noen dager går ting glatt, andre dager skulle jeg helst gravd meg langt ned under dyna :(

Jeg blir mest av alt sliten av spørsmålene om hvordan tilrettelegge for å komme tilbake 100 % fortest mulig, både fra NAV, bedriftslege og sjefen, som ikke helt skjønner at det kan være "så ille" - for jeg er jo blid osv....

Glad jeg har legen min som buffer!

Sitat:

---

Jeg blir mest av alt sliten av spørsmålene om hvordan tilrettelegge for å komme tilbake 100 % fortest mulig, både fra NAV, bedriftslege og sjefen, som ikke helt skjønner at det kan være "så ille" - for jeg er jo blid osv....

---

Ja der sa du det! Hva er det for en holdning at vi skal sitte hjemme og være deprimert og syte fordi vi er kronisk syke?? Har selv møtt den holdningen en del ganger, og skjønner ikke bæret av det. Som om man med en gang man er glad er mindre syk... Og å le er nesten en synd :shock:

;)

Det er vel det med oss at vi ofte ser så godt ut ( det vil si har lagt på oss) og alle som er gode og runde de er jo så friske så. :evil:

Jeg må le...eller grine...Fikk telefon fra en lege på thyreoidepoliklinikken på aker etter at jeg var å tok bøttevis av blodprøver i forrige uke. Jeg har nå en tsh som ikke var målbar (0,noe), ft4 på 31 (!) og ft3 på 13 :shock: Ble litt forfjamset her så jeg glemte å spørre om referanseverdiene, men ft4 skulle i hvertfall ikke være over 20 sa hun.

Overdosert så det holder da...fikk beskjed om at jeg skulle redusere levaxin fra 150 daglig til 125 daglig, samme dose som jeg tok frem til januar, var i kjempedårlig form og ble sykemeldt da. Skal det samme skje igjen da? Klarer ikke en ny omgang nå! Skulle øke gradvis fra 125, men likevel, symptomene kommer vel tilbake som aldri før. Føler meg bedre nå, litt skjelvinger og høy hvilepuls bare. Hjææælp... :? Er i aktiv sykemelding nå og etter planen snart tilbake i full jobb igjen, men nå vet jeg virkelig ikke.

Har hatt verdier som svinger som en jojo siden jeg begynte med levaxin for 8 år siden, tsh svinger, ft4 har vært stabil på 18-20. Hadde tsh på 12 (0,2-4), ft4 på 22 (9-22) og ft3 på 3,9 (2,3-5,7) i starten av januar, og legen valgte jo med de verdiene + dårlig form å øke levaxinen, og til nød skrive ut en sykemelding. Har skrevet innlegg her før om hvordan jeg hadde det da.

Fikk brev fra aker etter at henvisningen var sendt, skal få time innen september :shock: Legen på aker gjentok det nå, hypo-pasienter er ikke først på lista nei. De andre prøvene som var tatt var fine, litt lav d-vit bare. Binyrer og alt annet funker fint visst. Noterte meg bak øret at hun ikke sa et eneste ord om at jeg har lave jernlagre (4!) (visste det fra tidligere og har ikke tatt jern heller)...Nei, alt var fint...?

Vet søren ikke om jeg tør å redusere så mye. Hadde jeg kunnet melde meg ut av dette så hadde jeg gjort det for lengst...

Jeg ville :
Satsa alt på å få opp jernlagere og D-vitamin før jeg gikk over til Armour - hvis det var meg...
Og det gjorde jeg jo. Alle målinger var ustabile hos meg og jeg fikk aldri bukt med det i de 16åra jeg var på Levaxin.
Det bekymret meg egentlig ikke, det var andre og mye verre grunner til at jeg begynte å bruke Armour isteden. De grunnene tok skikkelig av fra 8 år og bare økte på etter det.

Du sier du har det bra og det kan jo være på grunn av at du har hatt en høy dose en stund og det kan på en måte bane vei for at du kan bruke en lavere dose nå, selv om denne var for lav før.
Prøv da vel ?
Men jeg hadde ikke gitt den muligheten noen veeldig lang sjanse ....

Nå skal en jo"ikke" prate om medisiner her, men jeg skjønner iallfall fortvilelsen din. Selv om verdiene dine var høye, er de "kun" blodprøver.. kanskje du vil ligge litt høyt når du får det ok?! Teoretisk går det iallfall an å bare gå ned med halvparten,12,5µg/daglig. Selv om det er fra Aker du har dette, er ikke det en stor dosereduksjon....? Det er ikke moro å gå i kjelleren den andre veien heller....Bruk ditt kloke hode og prøv å husk hordan dosen og formen din var før du ble så hyper. Generelt sitter jeg med inntrykket av at til og med endoene lar oss medisinere opp og ned ,opp og ned som en jojo... Men du må jo vekk fra hypertilværelsen din, spørs bare hvor stort "jafs" du trenger å ta..

Takk for svar n'Finn (c:

Jernlagre og d-vitaminer er første pri nå ja. har slitt med lave jernlagre altfor lenge, men glemmer å ta jernpillene når jeg ikke kan ta den sammen med Levaxinen...Skal finne opp kruttet nå for å huske å ta de!

Skrev at jeg føler meg bedre nå ja, det er riktig det, med visse begrensninger når det er sagt. Bra er jeg ikke, men jeg er ikke utslitt lenger. Har litt vanskelig for å forstå min egen kropp nå, eneste hyper-symptomene jeg har er at pulsen er høy og jeg skjelver på hendene når jeg er har brukt mye krefter. Har ikke hodepine, hjertebank, svetter lite og alt det der. Samtidig er hyposymptomene der like mye som før (trenger mye søvn/ hvile, glemmer mye, ukonsentrert, "brain-fog", tårene, tørr hud osv). Det værste er vel aldri føle seg uthvilt. Ser jo samtidig at med en kropp på høyt gir blir man nødvendigvis også fortere sliten.

Jeg syns dosesenkningen er stor, når jeg nettopp har vent meg til den, er redd for at fallet blir stort. Men selvfølgelig er den muligheten du nevner tilstede, at jeg nå kanskje vil føle meg bedre på den "gamle" dosen. men...jeg er skeptisk. Ville det ikke vært bedre å gradvis senke dosen? I stedet for å senke så mye for deretter å øke gradvis? Det tok meg 4 mnd å bli vant til dose på 150 mcg, jeg gikk lenger på 125 og merket ingen ting.

Som du sier n'Finn; jeg vil heller ikke gi legens forslag veldig lang tid. Men har jeg noe valg? Ny kamp for å få Armour/ tilskudd av Lio?

Jeg tror at det er fordi det er standard å gå ned/opp 25µg.

Noe annet: en på thyroidout.com forumet skriver noen ganger at hennes datter fikk til slutt diagnosen Wilsons syndrom eller hypothyreose (hvor man må bruke varierende doser liothyronin ) og hun hadde aldri hatt noen suksess på noen former for levaxin-thyroxin eller andre stoffskiftemedisiner. Det er noe med reseptorene.
En på alt.support.thyroid, skipperbeerser vanlig hypo og sønnen også, begger bruker Armour, men kona har samme wilsongreia.
Og, noen på det britiske forumet skrev engang at de overdoserte pArmour og etterpå virket vanlig thyroxin. noe med reseptorene.
Bare grubler siden du ikke har det ille med dine høye ft4 og ft3, og firdi ingenting viker.
Alle endoene avviser at noe sånt finnes så det nytter ikke å spørre engang.

nora

Det er jo flere tenkelige muligheter og en bør vel ikke stå bombastisk på noen - heller føle seg litt fram.
Akkurat det kan jo bli vanskelig hvis en høydose periode er nødvendig for å få det bedre etterpå.....

Det er også tenkelig at lavt stoffskifte kamuflerer symptomer fra lave jernlagere og D-vitamindepoter slik at man faktisk føler seg verre når man kommer på rett dose.
Når man så har både høye og lave symptomer og blodprøver til å villede seg blir jo forvirringen komplett.
Hvordan DU føler deg er nok et kroppslig kompromis som ikke vises i noen blodprøve.

Bringer en liten Wilsonlink siden Nora nevnte det : http://www.mall-net.com/mcs/wilsons.html
pussig....... http://www.rarelink.no/diagnosedetail.j ... noseId=454
På Norsk er det Wilsons Sykdom ser det ut til : http://www.swedishorphan.se/templates/S ... sp?id=4281

Hei kwilmann :D

Det bør jo være mulig å rådføre seg med legen din om du kan senke dosen i 12,5 µg pr dag i stedet for 25 µ pr dag. Du skal jo ikke til Aker før september, så du har jo god tid på deg til å justere dosen. Så blir kanskje livet litt mer behaglig. Det er det i hvertfall for meg. Reagerer på så skarpe dose økninger og senkninger :)

Har du TRAS? Bare en tanke da de antistoffene kan komme og gå. Så hvis du hadde mange i januar kan de ha roet seg nå? De fungerer jo blokkerende og de kan nok påvirke både det ene og det andre :) Bare en tanke om det veldig svingende forløpet du skriver om.

TRAS brukes i første rekke for å avdekke høyt stoffskifte. Testen er følsom for antistoffer som er stimulerende. Det vil si at de øker stoffskiftet. Det kan være stoffer som likner så mye på TSH at kjertelen mistar dem for å være ekte saker.
Men TRAS testen gjør ikke det, men skjelner heller ikke på de forskjellige antistofftypene.
Sjeldnere finnes også blokkerende antistoffer som slår ut på TRAS testen.
De gir jo lavt stoffskifte, og det vanlige er da at legen tar anti-TPO istedenfor. Da får man ikke vite årsaken til det lave stoffskiftet og det kan rett og slett føre til en permanet hypothyreose tross kjertel som er iorden og en sykdom som er kurabel.

Takker for svar :D

Jeg vet ikke om jeg har TRAS, vet det ble testet for på aker nå, men det var kun tsh, ft4 og ft3 hun leste opp på tlf. og streng beskjed om å senke dosen. Får håpe at prøvesvarene dumper ned i posten her en dag, ellers får jeg de jo hos fastlegen.

Jeg prøvde å si noe på tlf om hvordan jeg følte meg på den dosen hun nå vil jeg skal ned på igjen, men det ville hun ikke høre snakk om. Må si jeg ikke er fullt så entusiastisk for aker lenger etter denne samtalen, ikke fordi hun vil jeg skal senke dosen altså, det skjønner jo jeg og at jeg må, men det er noe med måten å bli møtt på.

Må si at jeg datt noen hakk jeg også, men men.

Leger er leger uansett hvor de holder hus desverre. Tror ikke de oppfatter hvor mye slike ting kan bety for pasientene. Sykehuslegene er nok vant til at sykesøstrene tar seg av mesteparten av pasient kontakten. :wink:

Min kontakt var fin med alle den - det er det genuint faglige jeg er skuffet over. Det kunnskapssøkende for å være helt presis.

Spør dem på Aker om det med Lio, mener å huske at de er åpne for det :)

Hei Kwilmann :)

Du var såpass overdosert ja - huff ikke rart du føler deg elendig da.

Med så høy FT4 og FT3 er det ikke rart at du skal kraftig ned i dose. De velger nok også den varianten for og få deg raskt ned. Du er nok tappet for energi fordi du er hyper. Hypersymptomer tapper kroppen raskt for krefter hos noen. Mens andre føler at de får energi. Selv blir jeg helt utslitt i høyden.

Lytt til legen og be om en ny blodprøve om 6 uker - det ble for mye denne gangen. Du kjørte rett og slett ut for hardt. Har gjort den erfaringen selv - den gjør oss jo klokere i hvertfall :) God bedring :)

Igjen, takk for svar :)

Ja, det ble litt gæli med så høy dose, skjønner ikke helt hvorfor legen ville jeg skulle øke så mye på en gang egentlig, igjen så trodde jeg at legen hadde rett, viser seg jo at det ikke var så lurt :?


Huff, så vanskelig dette skal være. Har prøvd å tenke tilbake for å se om jeg kan ha "merket" overgangen fra skikkelig hypo til skikkelig hyper, kan ikke det altså, men her er vel overgangene vage. Hvordan opplevde du det Hildemor? Resultatet av å hoppe sånn opp og ned blir vel kanskje bare en evigvarende dårlig form?

Har holdt på i 8 år nå for å finne "riktig" dose, fortsatt ikke klart det. Jeg må si jeg synes det er merkelig at det skal ta hele 6 mnd å få en time på aker. Det er nå jeg trenger det, ikke i september!? Skjønner ikke at det går an jeg :shock:

Hei igjen Kwilmann :)

Nei, den doseøkningen var massiv. Jeg reagerte jo med en gang jeg leste innlegget hvor du fortalte det. Mange av oss må være litt roligere med Levaxinen og spesielt når man allerede ligger litt opp i dose fra før. Men man lærer så lenge man lever, selv om det enkelte ganger fører til store ubehag.

Det er vanskelig det der med symptomer Kwilmann når man driver og justerer opp og ned. De går i hverandre. Kroppen får ikke tid til og stabilisere seg - så man trekker det ene med seg inn i det andre. Dessuten er det flere av symptomene på lavt - som også dukker opp når man er hyper. Så akkurat nå synes jeg du skal ha mest fokus på og trappe ned fordi du ligger altfor høyt, håpe på at dosering vil bli mer stabilt på sikt. Medisinere mest etter FT4 og FT3 og la kroppen få tid til og restituere seg.

Dette er og blir en tålmodighetsprøve dessverre. Jeg har symptomer fra begge leire hele tiden. Men jeg slipper i hvertfall høy puls og skjelvinger når jeg ligger litt lavt. Jeg synes det er mye værre og være hyper enn hypo. De fleste av symptomene du nevner som hypo - oppleves også når man er hyper. Tørr hud - konsentrasjonsproblemer - tåke i hodet - 0 energi - smerter i muskler etcetc. Jeg tror rett og slett de fleste symptomene du har nå skyldes de høye verdiene, men jeg er ingen spesialist. Bare egenerfaringer og referere til :)

Det er jo helt latterlig at man skal behøve og vente i 6 mnd på en time - men et tips. Jeg ringte og sa at jeg gjerne ville ta en avbestillingstime på kort varsel hvis det var mulig. Og jeg kom inn 2 mnd før. De ringte en ettermiddag og spurte om jeg kunne komme dagen etter :)

Sitat:

---

Dette er og blir en tålmodighetsprøve dessverre. Jeg har symptomer fra begge leire hele tiden. Men jeg slipper i hvertfall høy puls og skjelvinger når jeg ligger litt lavt. Jeg synes det er mye værre og være hyper enn hypo. De fleste av symptomene du nevner som hypo - oppleves også når man er hyper. Tørr hud - konsentrasjonsproblemer - tåke i hodet - 0 energi - smerter i muskler etcetc. Jeg tror rett og slett de fleste symptomene du har nå skyldes de høye verdiene, men jeg er ingen spesialist. Bare egenerfaringer og referere til

---

Det står om at det er helt vanlig med like og lignende symptomer over grensene på hypo og hyper. Husker de skrev om det i Thyreoideasykdommer. Jeg har hatt store problemer med å vite når jeg er lav og når jeg er høy, for det ligner så veldig på hverandre. Det blir vel på mange måter en intuisjon etterhvert hva som er hva.

Det er nok som Hildemor skriver en tålmodighetsprøve fremfor deg. Synes bare det er rart legen ikke har sendt deg videre etter 8 år på ustabil dose :shock: Og jeg som klager som bare har strevd i 2 1/2 år med dosene mine...

Legene tror fullt og fast på behandlingsdopplegget, de blir instruert til det.
De lever under press fra endoen de sendte et klagende individ til sist : Det var unødvendig å sende siste pasienten hit - følg behandlingsopplegget !

Derfor sender de nødig videre.

Jeg fikk ikke komme videre før etter 15år med klager en gang i måneden.