Grusom ventetid. Høyt anti-TPO, TRAS og høyt stoffskifte.

Hei alle!

Er helt ny her på forumet. Fikk for 14 dgr siden beskjed av fastlegen etter en vanlig årssjekk, at jeg hadde for høyt stoffskifte. Verdiene som ble tatt var Ft4- 28, TSH 0,01 og Anti-TPO 1300+. Blodtrykk på 130/90. Alle andre prøver var helt perfekte sa de untatt stoffskifteverdiene.

Det var det jeg fikk lest opp over tlf. og beskjed om at de sendte henvisning til sykehuset om videre utredning. Fikk raskt svar fra Sykehuset i Kongsvinger om å komme å ta blodprøver 4/7 på morran og time på Medisinsk Poliklinikk 6/7. Starter jeg på behandling da den 6/7 etter undersøkelse og vurdering av blodprøver eller må jeg igjennom røntgen etc. før det skjer noe.Synes dette er lenge å gå og vente når en er helt gåen og symptomene forverrer seg og blir sterkere for hver dag som går. Er det vanlig at de ikke tar tak i det med en gang og at folk må være helt i kjellern før de får utredning/sjekk/start på behandling? Har jo merka at formen har vært laber helt siden jul, men de siste 3 mnd har det vært hjertebank, høy hvilepuls og kjent at jeg på en måte har vært nervøs og usikker. Men slikt kan jo komme av mye og var ikke i mine tanker at det kunne være noe slikt og dette går nok over. Nå den siste uka har også kjertelen vokst litt og er synlig hoven samt en stram/stiv følelse på halsen men ingen feber utover at en er "varmere" enn ellers.

Er delvis ufør fra før etter å ha krasja med bil for mange år siden og fikk en nakkesleng. Fått kroniske stive muskler i nakken etter det, for musklene gikk igjennom ett traume. Går derfor svimmel i utgangspunktet og ble vel ikke akkurat bedre av at kroppen går på høygir. Blodet pumpes vel rundt fortere som derav kan gjøre svimmelheten verre eller? Er en pokkers kamp å være rastløs og gira men kroppen orker ikke. Sliten, influensasmerteaktig følelse og svimmel sukk...:( Fatter ikke hvordan jeg skal holde ut fram til da.

Har spurt på sykehuset om snarere time men det lot seg ikke gjøre. Da måtte jeg ringe legevakta om det ble så ille at jeg trengte øyeblikkelig hjelp. Ikke noe kunne gjøres før. Synes også det er dårlig med info om sykdommen av legen. Bare gir en beskjed om hva som feiler deg og sier en skal vente på time i posten. Så må en sitte der og vri hodet og finne ut alt sjøl. Ingen beroligende samtale der nei.

Måtte bare ha ut litt frustrasjon. Kanskje noen er i samme situasjon eller har vært der og kan dele litt med meg og kommentere litt av det jeg har skrevet. Hadde satt pris på det:) På forhånd takk og god helg til dere :)

Mvh Lise

Hei
Er i samme situasjon, bortset fra at jeg har lavt stoffskifte.
Fikk det bekreftet 25/5 og har vært sykemeldt siden..legen skulle sende henvisning til spesialist og med beskjed at det haster.
Har fremdeles ikke hørt noe...
Ikke begynt noen behandling....
Venter, og er "snill" pike og maser ikke... Orker ikke...... Men skal prøve å få fatt i legen på mandag for dette er ikke bra..
Ingne trøst til deg.... Mere er hjertesukk fra meg som er litt i samme situasjon:/
Håper du får hjelp snart
Tussemaja

Hei,
vart henvist til Konsvinger sykehus av en lege(ikke fastlegen) som mente på at mine symptomer var nok lavt stoffskifte uten at se prøver. Fikk beskjed av spesialisten at dem ikke kunde gjøre nåe uten at det var faslegen som skulle ordne opp idet.
Gikk til fastlegen og krevde Levaxin på prøve i 3 månader. Han var ikke enig uten skulle ta prøver først som han senare sier "er fine". Legen sur og sinte skrev ut Levaxin bare før og bli ferdig med meg. Tok prøver og som jeg fikk svar på 2 uker senare som han sa var "fine". Jeg fikk respons på Levaxin på en gang og fikk livet tilbake! Etter i vart fall 11 år med slit hos flere leger uten resultat.
Trist at man må vare aggresiv før at overbevise legen.
Stå på!

Hei igjen og takk for respons! :)

Legen min sa til meg, at han som fastlege kun medisinerer lavt stoffskifte, mens de med høyt sendte han direkte videre til spesialist. Hvorfor praktiseres dette annerledes hos deg tro Tussemajja? Er dårlig at du ikke har fått brev om time engang synes jeg :? Så ikke det granna rart at du går og føler på det. Hadde absolutt ringt på mandag var jeg deg. God bedring til deg :p

I ettermiddag ringte jeg legevakta, for hvilepuls på 120 dag etter dag tærer på en skrott, men fy søren som jeg måtte jobbe for å overbevise vedkommende om at det er en uholdbar tilstand å gå i under ventetida. Klikker jo! Så fikk resept på Inderal Retard(Betablokker) så en får ned puls og hjertebank en tanke. Noen som har erfaring med det? Var endel bivirkninger der også så jeg...:(

Så bra carpe diem at du endelig fikk gjennomslag for medisinering. :) Er du fra Kongsvinger kanskje? Men at det skulle ta 11 år er jo ille! :( Har sett av historiene her inne at det er ymse kunnskap fra legene om denne sykdommen. Noe jeg sikkert kommer til å få erfare etterhvert.

Vi snakkes sikkert en annen dag. Ha det bra så lenge vink11

Hilsen Lise

Hei Lise,
Jeg bor på Skarnes men er opprinligen fra Sverige,derav den dålige norsken,hihi.
Har vart dålig sen -00 men har alltid hatt nåe annet og skylle på som graviditet,amming,småbarnsmor og jobbing og mor til 5! Nå nær barne er store(minste er 7) så har jeg skjønt at det må vare nåe annet. Men leger skjønner ju ingenting når du kommer med symptomerne. Har bare vart sykmeldt 2 uker isamband med dette. Jobber vidare og nekter gi opp men det har vart veldig vanskelig sist vinter. Man min syntes jeg overdrev når jeg gikk med dunkåpe på meg inne og Uggs på beina men det var en kamp og komme igenom vintern.
Satt mange dager på badrumsgulvet og hylgrina av kulde når barne var på skolen. Yngste man sier at jeg bare ligger i senga hela tiden og det er fryktelig trist og høre.
Nå har jeg gått på levaxin i ca 1 mån(50mmg) og er mye mer stabil psykiskt. Er ikke helt på topp men det er en enorm førbedring. Uke som var klippte jeg plen før jeg gikk på kveldsskift uten og kolapse av utmatning.
Det går sakte framover takk vare min stahet og ikke fastlegens intresse og se meg frisk og rask.
Vi snakkes...
Annievink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av carpe diem

Hei Lise,
Jeg bor på Skarnes men er opprinligen fra Sverige,derav den dålige norsken,hihi.
Har vart dålig sen -00 men har alltid hatt nåe annet og skylle på som graviditet,amming,småbarnsmor og jobbing og mor til 5! Nå nær barne er store(minste er 7) så har jeg skjønt at det må vare nåe annet. Men leger skjønner ju ingenting når du kommer med symptomerne. Har bare vart sykmeldt 2 uker isamband med dette. Jobber vidare og nekter gi opp men det har vart veldig vanskelig sist vinter. Man min syntes jeg overdrev når jeg gikk med dunkåpe på meg inne og Uggs på beina men det var en kamp og komme igenom vintern.
Satt mange dager på badrumsgulvet og hylgrina av kulde når barne var på skolen. Yngste man sier at jeg bare ligger i senga hela tiden og det er fryktelig trist og høre.
Nå har jeg gått på levaxin i ca 1 mån(50mmg) og er mye mer stabil psykiskt. Er ikke helt på topp men det er en enorm førbedring. Uke som var klippte jeg plen før jeg gikk på kveldsskift uten og kolapse av utmatning.
Det går sakte framover takk vare min stahet og ikke fastlegens intresse og se meg frisk og rask.
Vi snakkes...
Annievink11

---

Hei igjen!

Så du bor på Skarnes ja. Jeg bor på Kongsvinger :) Og din norsk er perfekt! :D Ikke sant, det er jo slik det er. Samme for meg, trodde det var stressymptomer jeg hadde. Var/er jo så populært med
stress. Og for høyt er det temmelig likt.

Da har du jammen meg stått på med bare 2 ukers sykemelding på såpass mange år med slit. Ikke minst det å ta seg av hus og 5 barn. Er det den dosen du da skal gå på framover eller justeres det hele tida? Hvor ofte går du og tar blodprøver? Har ikke rede på dette med doseringer i forhold til hvilke verdier enda jeg. Har 1 sønn på snart 7 og synes det kan være krevende til tider med alt som skal skje. Ikke er det lett for barn å forstå og sette seg inn i dette heller. Og det er ikke å forvente, for har inntrykk av at dette er en kompleks sykdom. Men er jo sårt når det kommer kommentarer som går i retning av at en ikke helt oppfyller forventninger. Min sønn spør stadig når jeg orker å gjøre forskjellige aktiviteter med han igjen. En vil jo så gjerne men...ting henger ikke helt i hop om dagen. Heldigvis har jeg en samboer som støtter opp, og hjelper til i hus og heim :) Må si jeg ser fram til å få sjekket ting og få årsak/diagnose samt behandling så en kan komme sånn nogenlunde tilbake til verden igjen. Tok 1 kapsel Inderal Retard(betablokker) idag men syns ikke at det hjalp så veldig. Skjelver ikke så mye innvendig lenger kanskje, men har da fortsatt perioder med den høye pulsen. Må kanskje gi det ett par dager. Også kan du gjerne få litt varme av meg om det trengs, jeg har plenty. ;) Måtte formen din fortsette å krype oppover og ha en fortsatt fin Lørdagskveld.

Hilsen Lise

Heisann
Prioriteringen som gjøres på sykehusene er rent medisinsk. Det betyr enkelt sagt at ut i fra diagnosen din regnes dødelighet og komplikasjoner og ut i fra dødelighet og komplikasjoner er prioriteringen slik at høyt stoffskifte er mer fare for komplikasjoner enn lavt stoffskifte. Kreft i skjoldbruskkjertelen prioriteres foran høyt stoffskifte osv.

Her er et eksempell: Min far fikk påvist stadium 4 (siste stadium) med tykktarmskreft. Han måtte vente i to og en halv uke på operasjon og døde 3 måneder etter. Anbefalingene er max 2 ukers ventetid for en med hans diagnose. Men klarer de ikke ta han inn etter 2 uker, så kan de jo ikke like godt hive ut de andre pasientene.

Jeg skriver ikke dette for å forsvare helsevesnet, men for å forklare hvorfor det er som det er det er virkelig ikke prioriteringene det er noe feil med, men systemet. Det er for lite penger og for lite fokus fra politikere på hva som bør gjøres med dette. Alle prater om hvor høy syksmeldingsprosent det er i Norge, men ingen sier noe om hvorfor. Jeg kan enkelt svare: Ventelister. Det tar mer enn nok tid å bli behandlet og å komme seg igjen etter sykdom, og når du i tillegg plusser på ventetid for alt mulig så er det et under at folk ikke er sykemeldt enda lengre.

Ikke vær snille jenter:mrgreen:. Ring å mas. Vær høflig og ydmyk, fortell om fortvilelsen, men ring ofte. Si at dere kan komme når som helst, hvis en time skulle bli avbestillt. Det er mitt råd.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Heisann
Prioriteringen som gjøres på sykehusene er rent medisinsk. Det betyr enkelt sagt at ut i fra diagnosen din regnes dødelighet og komplikasjoner og ut i fra dødelighet og komplikasjoner er prioriteringen slik at høyt stoffskifte er mer fare for komplikasjoner enn lavt stoffskifte. Kreft i skjoldbruskkjertelen prioriteres foran høyt stoffskifte osv.

Her er et eksempell: Min far fikk påvist stadium 4 (siste stadium) med tykktarmskreft. Han måtte vente i to og en halv uke på operasjon og døde 3 måneder etter. Anbefalingene er max 2 ukers ventetid for en med hans diagnose. Men klarer de ikke ta han inn etter 2 uker, så kan de jo ikke like godt hive ut de andre pasientene.

Jeg skriver ikke dette for å forsvare helsevesnet, men for å forklare hvorfor det er som det er det er virkelig ikke prioriteringene det er noe feil med, men systemet. Det er for lite penger og for lite fokus fra politikere på hva som bør gjøres med dette. Alle prater om hvor høy syksmeldingsprosent det er i Norge, men ingen sier noe om hvorfor. Jeg kan enkelt svare: Ventelister. Det tar mer enn nok tid å bli behandlet og å komme seg igjen etter sykdom, og når du i tillegg plusser på ventetid for alt mulig så er det et under at folk ikke er sykemeldt enda lengre.

Ikke vær snille jenter:mrgreen:. Ring å mas. Vær høflig og ydmyk, fortell om fortvilelsen, men ring ofte. Si at dere kan komme når som helst, hvis en time skulle bli avbestillt. Det er mitt råd.

---

Hei igjen! Så leit å høre om din far Blondie. Og atter ett eksempel på konsejvensen av ett helsenorge som kuttes inn til margen. Ja, det prioriteres på merkelig vis med folks helse. Det kuttes ned på avdelinger og ansatte. Arbeidspresset blir høyere og lønna går ned. Samt at de ikke skal overstige en viss kostnad på behandlinger hvert år.

De klager over arbeidsløshet og lange sykemeldinger, samt at flere og flere går over på trygdeløsninger for å ha mat i kjøleskapet. Det prates om den nye folkesjukdommen, nakke og ryggplager, bekymringene går folk oppover ørene etter ikke å strekke til. Slitne, tiltaksløse og fulle i smerter av ukjent årsak. De blir satt i bås som arbeidsskye og late og tyner staten for penger. I ett av verdens rikeste land kunne dette vært unngått med de riktige prioriteringer. Faste rutiner på prøver av hormonelle verdier og bedre kunnskap om emnet, ville ha fått mange mennesker på rett kjøl tidlig og dermed ut i arbeid, og ikke minst så hadde de fått livskvalitet. De har jo rutiner på kreftprøver, og det innkalles hvertfall spesielt til de som har eller har hatt kreftformer i familien. Hvorfor blir ikke det gjort ovenfor det hormonelle også, når de ser hvor drastisk økning det er av det? Ta ting tidlig før det setter mennesker helt ut av spill.

For min del så synes jeg at jeg har det helt rævva om dagen. Leser noen bare har vært litt ekstra aktive og høy puls når de er hyper mens jeg føler at jeg har influensa, nervevrakfølelse, revmatiske plager, null enregi istedet for hyper og masse energi. Ikke går jeg ned. står bom stille og ikke har jeg ulvehunger. Masse sammensurium av plager. Blir så en tenker at uff...skal jeg orke å gå og dusje a tru..? Sukk... Blir vel ikke akkurat bedre av å sitte å tråle symptomer hele tiden heller vil jeg tro, men blir lett til det når en prøver å lese seg opp om sykdommen. Huff, dette ble mye klaging, men sånn er det nå da :cry:

Hilsen Lise

Ikke lett å slite med masse symptomer man ikke en gang kan forklare for seg selv.
Jeg er i motsatt ende av deg, har for lavt stoffskifte, men sliter også med symptomer fra både høyt og lavt.
Legen min skjønner ikke så mye, fordi "sroffskiftet er en ukomplisert tilstand så lenge man husker å ta medisinen sin".
Tror dessverre ikke min lege er et unntak; mange leger har skremmende liten kunnskap om noe så "enkelt" som hormoner.

Mitt beste råd er å lese deg opp, be om utskrift på alle prøver som blir tatt og ikke godta at legen sier alt er fint. Hvordan kan alt være fint, når kroppen sier noe annet?
Tiden nærmer seg 4.juli, så da nærmer det seg oppstart av medisiner for deg.
Lykke til!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Ikke lett å slite med masse symptomer man ikke en gang kan forklare for seg selv.
Jeg er i motsatt ende av deg, har for lavt stoffskifte, men sliter også med symptomer fra både høyt og lavt.
Legen min skjønner ikke så mye, fordi "sroffskiftet er en ukomplisert tilstand så lenge man husker å ta medisinen sin".
Tror dessverre ikke min lege er et unntak; mange leger har skremmende liten kunnskap om noe så "enkelt" som hormoner.

Mitt beste råd er å lese deg opp, be om utskrift på alle prøver som blir tatt og ikke godta at legen sier alt er fint. Hvordan kan alt være fint, når kroppen sier noe annet?
Tiden nærmer seg 4.juli, så da nærmer det seg oppstart av medisiner for deg.
Lykke til!

---

Hei BenteR. Takk for respons :) Nei, ikke lett i det hele tatt. Mildt sagt frustrerende :sad: Er det ikke vanlig å ha muskelsmerter og være generelt dritsliten når en har høyt? Er det lave symptomer?Jeg skal ta nye blodprøver 4/7 og time hos spesialist 6/7. Vil det si at jeg starter på medisin den 6/7 da altså? Er det d som er vanlig? Det er ikke nye undersøkelser av kjertel etc(svakt hoven)? Er det alltid slik at en starter på tabletter først, uansett verdier. Nå er jo jeg 42 år så skal ikke ha flere barn,tenkte på jodbehandling. Det kan vel skje at en faktisk blir frisk og er vel dumt med slike tiltak om det ikke er nødvendig. Har så mye jeg lurer på vet du...håper du kan opplyse meg litt. Blir mye grubling om dagen:roll:

I Februar 2009 hadde jeg Ft4 på 12 og TSH var på 2.10 Nå 2 juni 2011 var verdiene Ft4 28 TSH 0,01 ANti-TPO var 1300+. Hadde jeg lavt da i 2009? For de sa de var fine.

På forhånd takk.

Hilsen Lise

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lisereka69

I Februar 2009 hadde jeg Ft4 på 12 og TSH var på 2.10 Nå 2 juni 2011 var verdiene Ft4 28 TSH 0,01 ANti-TPO var 1300+.

---

Lisereka69 vink11 Har du nogensinde fået taget TRAS-prøven?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Lisereka69 vink11 Har du nogensinde fået taget TRAS-prøven?

---

Hei :) Nei, legen har ikke snakka hverken om den eller T3. T3 pleide de aldri å ta sa han. Har vel ikke så rede på det, denne fastlegen min antar jeg så sikkert derfor han henviste meg direkte til sykehuset. Skal legge fram de tidligere res.for spesialisten når jeg kommer dit. Jeg skal ta blodprøver på sykehuset den 4/7, de tar vel kanskje alle tenkelige prøver automatisk eller, uten at jeg sier noe eller? Har sett det skrevet om TRAS her inne, blokkerende TRAS. Men har ikke helt skjønt dette jeg enda da:|

Hva tenker du om prøvene i 2009 i forhold til forandringene nå Anisa?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lisereka69

Har sett det skrevet om TRAS her inne, blokkerende TRAS. Men har ikke helt skjønt dette jeg enda da:|

Hva tenker du om prøvene i 2009 i forhold til forandringene nå Anisa?

---

Det er TRAS man kunne mistænke for at være årsag til de aktuelle problemer. Det kunne være Hashitoxicosis.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lisereka69

I Februar 2009 hadde jeg Ft4 på 12 og TSH var på 2.10 Nå 2 juni 2011 var verdiene Ft4 28 TSH 0,01 ANti-TPO var 1300+. Hadde jeg lavt da i 2009?

---

Ja, de var fine, de tal, hvis man diagnosticerer og behandler efter de kunstigt skabte, hellige normalområder. Har de ikke målt anti-TPO i 2009? Det lyder ellers som om du havde Hashimoto's allerede den gang, men uden måling af anti-TPO er det kun et gæt. Du har i hvert fald Hashimoto's nu (mener jeg at dømme efter dit skyhøjt anti-TPO), og måske også en komplikation til Hashimoto's - Hashitoxicosis?

Jeg skal desværre af sted (igen-igen) og kan derfor ikke skrive mere pt. Men hvis du orker, kunne du måske læse (og få noget nyttigt ud af) denne artikel, der handler om en case, som faktisk i hovedtræk kunne ligne dit: Autoimmune Thyroid Disease with Fluctuating Thyroid Function. Det er en meget interessant artikel, jeg næsten er sikker på - ingen af dine læger har læst, eller bare tænkt i de baner.

Nogle af konklusionerne er:

• Autoimmun hyperthyreose kan opstå efter mange års hypothyreose hos patienter med Hashimoto thyreoiditis.
• Selv om radioaktivt jod behandling for Graves sygdom er generelt sikker, kan den dog forårsage tilfælde af (ved "falsk" hyperthyreose/red.) en forværring af hyperthyreose, og man bør derfor overvåge patienten i de første par uger efter behandlingen.

vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Det er TRAS man kunne mistænke for at være årsag til de aktuelle problemer. Det kunne være Hashitoxicosis.


Ja, de var fine, de tal, hvis man diagnosticerer og behandler efter de kunstigt skabte, hellige normalområder. Har de ikke målt anti-TPO i 2009? Det lyder ellers som om du havde Hashimoto's allerede den gang, men uden måling af anti-TPO er det kun et gæt. Du har i hvert fald Hashimoto's nu (mener jeg at dømme efter dit skyhøjt anti-TPO), og måske også en komplikation til Hashimoto's - Hashitoxicosis?

Jeg skal desværre af sted (igen-igen) og kan derfor ikke skrive mere pt. Men hvis du orker, kunne du måske læse (og få noget nyttigt ud af) denne artikel, der handler om en case, som faktisk i hovedtræk kunne ligne dit: Autoimmune Thyroid Disease with Fluctuating Thyroid Function. Det er en meget interessant artikel, jeg næsten er sikker på - ingen af dine læger har læst, eller bare tænkt i de baner.

Nogle af konklusionerne er:

• Autoimmun hyperthyreose kan opstå efter mange års hypothyreose hos patienter med Hashimoto thyreoiditis.
• Selv om radioaktivt jod behandling for Graves sygdom er generelt sikker, kan den dog forårsage tilfælde af (ved "falsk" hyperthyreose/red.) en forværring af hyperthyreose, og man bør derfor overvåge patienten i de første par uger efter behandlingen.

vink11

---

Takk for utfyllende svar Anisa :) Nei, det var vel ikke noen anledning til å måle slikt antar jeg, siden de sa verdiene var "fine".... :( Det er da virkelig komplisert det her. Jeg tenkte jo ut ifra alt jeg har lest,at jeg hadde Grave's, men da er jo ikke det sikkert. Kjertelen min har heller ikke vært hoven før i de siste 3uker. Men siden jeg fikk min sønn i 2004 har jeg ikke vært helt god. Og når jeg tenker tilbake så faller egentlig mye på plass ved det å være hypo. Jeg leste bare den første linken din nå, tar den andre senere. Men, er det vanskeligere å behandle den variant som jeg kanskje har, eller blir det bare en helt annen kombinasjon med medisiner?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lisereka69

Men, er det vanskeligere å behandle den variant som jeg kanskje har, eller blir det bare en helt annen kombinasjon med medisiner?

---

Ja, det er vanskeligere, men på samme tid også forløsende at vide, såfremt du lider af denne variant af Hashimoto's - lisereka kram1

Sagen er, at der findes mange på dette forum (og sikkert endnu flere udenfor), der i årevis bliver kastet rundt mellem læger og mellem endeløse op- og nedreguleringer af medicin - alt efter om de skifter mellem "hypo" og "hyper". Det er som om det skiftende stofskifte hører ingen steder hjemme, i lægernes begrebsverden og når man en gang er diagnosticeret med Hashimoto's - har man pligt til at være "hypo" og det eneste som sker er enten at man skal ned i medicin, eller op igen-igen. Efter en årelang række af den slags skift mellem "hypo" og "hyper" bliver de fleste patienter opgivet. Og ofte også opgiver selv. Det er på dette punkt, at det faktisk er et held, at have den korrekte diagnose til støtte for håbet. Når man ved, at det kan skifte - bliver man også (trods alt) alligevel mere rolig, end når man oplever sin læge opgive, fordi h*n ikke forstår hvorfor patienten er både "hypo" og "hyper" indenfor samme sygdom.

Jeg vil gerne lokke dig væk fra forventningen om at radiojod eller operation kan løse alle dine helbredsproblemer en gang for alle. Det må jeg, med beklagelse sige, at det som vil ske som følge af radiojod eller operation er, at de aktuelle helbredsproblemer bliver udskiftet med andre. Valget står mellem alt for små sko, og alt for store - vel at mærke uden at kunne vælge at gå barfodet. De første kan man ikke holde ud at gå i. I de andre kan man ikke tage et skridt frem, uden at hele tiden at snuble og falde tilbage.

Når man lider af "hypo og hyper på samme tid", som nogen her på forummet kalder det - vil det som regel være vanskeligt at opnå en stabil effekt af behandlingen, uanset om man er i "hyper-fase" eller "hypo-fase". Derfor ville det være bedst at søge i retning af behandling af den underliggende autoimmunitet-problem. Alt andet lige - er det altså ikke skjoldbruskkirtlen hvorfra årsagen til sygdommen stammer. Det er det løbske autoimmunitet som er årsagen og set i dette lys - er det underligt at behandle ved at undertrykke den "uskyldige" skjoldbruskkirtel (med radiojod eller operation), mens man (lægerne) ignorerer den grundliggende årsag til sygdommen. Der findes muligheder for at forsøge at undertrykke antistof-reaktionen, og først hvis de viser sig at fejle, kan man rette behandlingen mod selve skjoldbruskkirtlen. Det mener jeg er den rette rækkefølge.

Jeg ved ikke hvor slemt du har det, eller om du kan bruge Inderal til at holde ud lidt længere - indtil du har fundet ud af mere om det du er syg af, og egentlig hvilken diagnose du burde have. Anti-TPO forekommer også ved Graves, men så stort et tal som >1300 peger mod Hashimoto's (mener jeg).

Om behandlingen bliver effektiv eller mindre afhænger af diagnosen, men som jeg læser det du skrev hidtil - sysler lægerne allerede med valget af behandlingen til dig, uden egentlig diagnose og dette uden at måle for TRAS og T3?

Måske burde du insistere på at få en diagnose først, men ikke nøjes med den første bedste (nemmeste)? Forlang en grundig og overbevisende begrundelse for den diagnose du får. Konsekvenserne af (enhver) diagnose kan vare livet ud og netop derfor, mener jeg at du har krav på udførlige oplysninger så du ved hvad du går ind til. Der er ikke noget at gøre ved at man er blevet syg, men der er ingen grund til at blive yderligere syg af en behandling der sigter mod en evt. forkert diagnose, mener jeg.

Krydser fingre for det bedste, lisereka hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Ja, det er vanskeligere, men på samme tid også forløsende at vide, såfremt du lider af denne variant af Hashimoto's - lisereka kram1

Sagen er, at der findes mange på dette forum (og sikkert endnu flere udenfor), der i årevis bliver kastet rundt mellem læger og mellem endeløse op- og nedreguleringer af medicin - alt efter om de skifter mellem "hypo" og "hyper". Det er som om det skiftende stofskifte hører ingen steder hjemme, i lægernes begrebsverden og når man en gang er diagnosticeret med Hashimoto's - har man pligt til at være "hypo" og det eneste som sker er enten at man skal ned i medicin, eller op igen-igen. Efter en årelang række af den slags skift mellem "hypo" og "hyper" bliver de fleste patienter opgivet. Og ofte også opgiver selv. Det er på dette punkt, at det faktisk er et held, at have den korrekte diagnose til støtte for håbet. Når man ved, at det kan skifte - bliver man også (trods alt) alligevel mere rolig, end når man oplever sin læge opgive, fordi h*n ikke forstår hvorfor patienten er både "hypo" og "hyper" indenfor samme sygdom.

Jeg vil gerne lokke dig væk fra forventningen om at radiojod eller operation kan løse alle dine helbredsproblemer en gang for alle. Det må jeg, med beklagelse sige, at det som vil ske som følge af radiojod eller operation er, at de aktuelle helbredsproblemer bliver udskiftet med andre. Valget står mellem alt for små sko, og alt for store - vel at mærke uden at kunne vælge at gå barfodet. De første kan man ikke holde ud at gå i. I de andre kan man ikke tage et skridt frem, uden at hele tiden at snuble og falde tilbage.

Når man lider af "hypo og hyper på samme tid", som nogen her på forummet kalder det - vil det som regel være vanskeligt at opnå en stabil effekt af behandlingen, uanset om man er i "hyper-fase" eller "hypo-fase". Derfor ville det være bedst at søge i retning af behandling af den underliggende autoimmunitet-problem. Alt andet lige - er det altså ikke skjoldbruskkirtlen hvorfra årsagen til sygdommen stammer. Det er det løbske autoimmunitet som er årsagen og set i dette lys - er det underligt at behandle ved at undertrykke den "uskyldige" skjoldbruskkirtel (med radiojod eller operation), mens man (lægerne) ignorerer den grundliggende årsag til sygdommen. Der findes muligheder for at forsøge at undertrykke antistof-reaktionen, og først hvis de viser sig at fejle, kan man rette behandlingen mod selve skjoldbruskkirtlen. Det mener jeg er den rette rækkefølge.

Jeg ved ikke hvor slemt du har det, eller om du kan bruge Inderal til at holde ud lidt længere - indtil du har fundet ud af mere om det du er syg af, og egentlig hvilken diagnose du burde have. Anti-TPO forekommer også ved Graves, men så stort et tal som >1300 peger mod Hashimoto's (mener jeg).

Om behandlingen bliver effektiv eller mindre afhænger af diagnosen, men som jeg læser det du skrev hidtil - sysler lægerne allerede med valget af behandlingen til dig, uden egentlig diagnose og dette uden at måle for TRAS og T3?

Måske burde du insistere på at få en diagnose først, men ikke nøjes med den første bedste (nemmeste)? Forlang en grundig og overbevisende begrundelse for den diagnose du får. Konsekvenserne af (enhver) diagnose kan vare livet ud og netop derfor, mener jeg at du har krav på udførlige oplysninger så du ved hvad du går ind til. Der er ikke noget at gøre ved at man er blevet syg, men der er ingen grund til at blive yderligere syg af en behandling der sigter mod en evt. forkert diagnose, mener jeg.

Krydser fingre for det bedste, lisereka hjertflag1

---

Hei Anisa og takk for langt og opplysningsrikt svar :)

Den eneste legen jeg har vært hos er min fastlege. Når han oppdaget mitt forhøyede stoffskifte i månedsskiftet så sendte han henvisning direkte til spesialist på sykehuset.
Legen på sykehuset har fått ettersendt prøvene mine og jeg har ringt for å høre om å få time til utredning tidligere enn 6/7, men det lot seg ikke gjøre. Slik som de vurderte det var jeg visst ikke syk nok i henhold til prøveresultatene til å få øyeblikkelig hjelp. Jeg forstår godt at det er trangt om plassen hos mange spesialister, men mine symptomer blir ikke akkurat bedre ettersom dagene går og da presser man jo gjerne på for sin egen del ikke sant. TRAS og T3 er ikke tatt av min fastlege, bare T4,TSH og Anti-TPO samt kolestrol,B12,jern etc som alle hadde tilfredstillende verdier. Den 4/7 skal jeg ta nye blodprøver på sykehuset i forkant av utredningstimen og da tar de vel alle slike prøver automatisk gjør de ikke?

Nå har jeg hatt 2 hyperdager uten smerter i kroppen og selvfølgelig masse energi. Vaska hus, ryddet ,laget mat etc. Idag er jeg som en sekk med poteter. Sitter bare og orker ingenting. Verker i muskler og ledd akkurat som når en har influensa og ekstra svimmel. Kjempevarm det ene minutt til å fryse det andre.Litt sår hals også idag.Er det straffen for at jeg har vært altfor aktiv at jeg blir slik eller er det typiske hyposymp.? Skal jeg varsle legen min eller sykehuset om at jeg ikke bare er hyper akkurat nå, men har symptomer fra begge hold? For situasjonen har jo forandret seg den siste uka til kun å ha hyper, til begge sider. Jeg tar 80mg Inderal hver dag og skjelver ikke nå, ingen nervøs følelse og den høye pulsen og hjertebanken er ikke like intens. Det hender den løper litt ennå men kan holde det ut. Men om det er på vei ned igjen, er det da så lurt å ta betablokkene tenker jeg på. Huff så mye å gruble på. Dette tar på kropp og sjel...:?

Så mine symptomer går jo hulter til bulter og kan aldri vite hvordan neste dag vil bli. Om det skulle være Hashimoto's tyreoiditt med komplikasjonen Hashitoxicosis,vil de da vente til anfallet med T4-kicket er over før de gir behandling? Hva er vanlig å gjøre i de tilfeller? Jeg leste om en dame som hadde den komplikasjonen, og hun var frem og tilbake i 6 år før de til slutt gjorde den helt død med jod. Hvorfor ikke fjerne den kirurgisk eller med jod med en gang når den allikavel er omtrent død, så slipper pasientene den belastningen. For utfallet vil jo bli Hypo til slutt uansett. Er sikkert mye mer komplisert enn det, men det er slik jeg tenker hvertfall. Og akkurat nå så hadde jeg vel gjort hva som helst for at ting skulle bli "normalt". :sad:


God Helg fra Lise

Hei hei
Jeg fikk helt frysninger når jeg leste innlegget ditt for det var som å lese om meg selv. Har høyt stoffskifte og var helt utslitt etter uker på uker med høy hvilepuls og fikk beskjed av sykehuset om at de kom til å ta med inn innen 6 uker!! Ringte sykehuset en mandag etter 2 uker på sofaen og etter at jeg raste ned i vekt og fikk da snakket med en lege og forklart(grått) frem min situasjon. Har liten baby hjemme og sønn på 7 år samt en mann som da var midt oppe i den verste eksamenstiden! Det var uuuuholdbart!! Så de fikk skyndet meg frem og fikk time til radioaktiv undersøkelse av kjertelen 2 dager etterpå. Der fant de en kul som skulle fjernes med radioaktiv jod. Ventet ennå 1 uke på behandling og deretter 2 uker i isolat pga radioaktiviteten.

Det har vært TUNGE uker for å si det mildt, og jeg er nå på uke 7 etter behandling og stoffskiftet er fortsatt høyt (FT4 = 28). Legen sa det ville ta opp mot 3 mnd før jeg var "normal" igjen. Så du må nok dessverre smøre deg med myyyye tålmodighet!!! Selv om jeg er glad for at jeg fant ut hva som feilet meg (trodde bare jeg var nervøs og urolig og brygget på noe) så er det en utrolig tung sykdom å slite med selv om jeg forhåpentligvis blir helt frisk snart. Og det er sykt at det ikke er noe å gjøre med det heller. Kroppen må bare fikse det gradvis selv etter radiojodbehandling eller medisinering. Går også på betablokkere fortsatt, gått på det i 8 uker nå, og det hjelper jo noe på, men man blir jo fortsatt helt fullstendig utslitt av å gå slik uke etter uke. Kroppen er jo helt frynsete.

Så jeg skjønner absolutt hvordan du har det nå! Sender deg masse gode tanker.

Klemmmmm Christine

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av chr83

Hei hei
Jeg fikk helt frysninger når jeg leste innlegget ditt for det var som å lese om meg selv. Har høyt stoffskifte og var helt utslitt etter uker på uker med høy hvilepuls og fikk beskjed av sykehuset om at de kom til å ta med inn innen 6 uker!! Ringte sykehuset en mandag etter 2 uker på sofaen og etter at jeg raste ned i vekt og fikk da snakket med en lege og forklart(grått) frem min situasjon. Har liten baby hjemme og sønn på 7 år samt en mann som da var midt oppe i den verste eksamenstiden! Det var uuuuholdbart!! Så de fikk skyndet meg frem og fikk time til radioaktiv undersøkelse av kjertelen 2 dager etterpå. Der fant de en kul som skulle fjernes med radioaktiv jod. Ventet ennå 1 uke på behandling og deretter 2 uker i isolat pga radioaktiviteten.

Det har vært TUNGE uker for å si det mildt, og jeg er nå på uke 7 etter behandling og stoffskiftet er fortsatt høyt (FT4 = 28). Legen sa det ville ta opp mot 3 mnd før jeg var "normal" igjen. Så du må nok dessverre smøre deg med myyyye tålmodighet!!! Selv om jeg er glad for at jeg fant ut hva som feilet meg (trodde bare jeg var nervøs og urolig og brygget på noe) så er det en utrolig tung sykdom å slite med selv om jeg forhåpentligvis blir helt frisk snart. Og det er sykt at det ikke er noe å gjøre med det heller. Kroppen må bare fikse det gradvis selv etter radiojodbehandling eller medisinering. Går også på betablokkere fortsatt, gått på det i 8 uker nå, og det hjelper jo noe på, men man blir jo fortsatt helt fullstendig utslitt av å gå slik uke etter uke. Kroppen er jo helt frynsete.

Så jeg skjønner absolutt hvordan du har det nå! Sender deg masse gode tanker.

Klemmmmm Christine

---

Heivink11 Hørtes helt forferdelig ut å være så syk med en baby som krever av deg hele tida, og ikke minst en aktiv 7 åring med masse jern i ilden. Tror mitt høye bare er ett blaff og at jeg egentlig har lavt. For jeg har mest symptomer på lavt akkurat nå. Går på 80mg betablokker og er ikke skjelven lenger men har perioder med høy puls og hjertebank enda. Men ikke som er plagsomt. Er helt satt ut av spill og klarer omtrent ikke gå over gulvet. Helt tappa for krefter. Har du muskelsmerter og en følelse av at du brygger på noe? Kjertelen min er også blitt mer hoven nå og litt vanskeligere å svelge og føles litt småsårt i halsen. Er iskald på hender og føtter til forskjell fra i starten på mnd da jeg svetta og var glovarm. Huff for ett rot :( Måtte du virkelig ha 2 uker i isolat? Ser fra andre som har tatt jod at de har hatt 2 dager og noen kunne også bare reise hjem men skulle ikke ha direkte kontakt den første tiden. Har det noe med styrken på dosen å gjøre? Du vil vel utvikle lavt etterhvert du også, og du må vel følges opp ofte for å passe på verdiene? Takk for de gode tankene og god bedring til deg også :) Klem Lise

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Lisereka69 vink11 Har du nogensinde fået taget TRAS-prøven?

---

Hei Anisa :) Idag ringte jeg for å høre om de tok TRAS-prøve av meg 2/6 og Tras= 7,4. Hva tenker du om dette i forhold til de andre tall? Jeg ringte også medisinsk poliklinikk idag og forklarte hvordan forverringen av symptomene var, verk i kroppen, sår hals som om jeg skulle være forkjølet samt at kjertelen har blitt større og er rødflammete på halsen,vansker med å svelge og litt rød i øyet.

De kunne ingenting gjøre, måtte vente til 6/7. Da kom min spesialist tilbake fra ferie og en annen lege som jobbet med hormoner var meget opptatt. kednej1

Dette er nesten uutholdelig.. :(

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lisereka69

Hei Anisa :) Idag ringte jeg for å høre om de tok TRAS-prøve av meg 2/6 og Tras= 7,4.

---

Føj for den lede... !! TRAS på 7,4 er højt! Det er sjældent, at man ser så højt TRAS her på forummet. Jeg kan godt forstå, at du har det ad h....e til! tro2

Men ved du hvad? Uanset hvor skidt du har det, dør du altså ikke af de ti dage, mens du venter på at komme hos specialisten. Selv når du sidder på klinikken og taler med lægen, bliver du ikke bedre før du kommer i behandling, og er i behandling et stykke tid. Der er ikke nogen hurtige løsninger her. Din skjoldbruskkirtel er fuldstændig "uskyldig". Det er TRAS, der udgiver sig for TSH, og derved stimulerer kirtlen til at danne for meget hormon.

Behandlingen rettes ikke mod TRAS, men mod skjoldbruskkirtlen, hvis evne til at danne hormoner vil blive søgt reduceret, sandsynligvis med radiojod i første omgang. Men selv med radiojod kan du risikere at blive en af de uheldige, der oplever en modsat reaktion - endnu mere forhøjet stofskifte (= flere TRAS-antistoffer) i de første uger efter behandlingen. Her findes nogle, der var nødt til at få radiojod både to og tre gange, før det virkede.

Jeg vil foreslå noget her og nu. Noget du, under alle omstændigheder vil være tjent med (også i den grad!), også efter behandlingen, når dine TRAS-antistoffer først stiger, så daler, samt anti-TPO hvis reaktion ikke kan forudsiges, andet end de er der og helt sikker bliver ikke passive efterfølgende.

Det jeg vil foreslå i fulde alvor - sjældent er jeg så seriøs som nu - at du bruger ventetiden på at lære alt du kan finde om glutenfrit kosthold og uden at vente på at du ved en masse - vil jeg opfordre dig til at cutte gluten med det samme, hellere i dag end i morgen. Gluten trigger kroppens autoimmunitet til overaktivitet, hos personer der har enten autoimmun sygdom i udbrud, eller er disponeret herfor. Mange (siger/skriver: m-a-n-g-e) har oplevet, at deres autoimmunitet reduceredes i betydelig grad når de gik over til glutenfrit kosthold. Det er specielt vigtigt for dig, da du vil gå fra autoimmun hyperthyreose til autoimmun hypothyreose og hvis du på nogen måde kan omlægge din kost permanent til glutenfrit - vil du (i hvert fald!) blive meget "nemmere" bedre, end hvis du fortsætter med glutenholdig kosthold.

Jeg ved godt, at det jeg skriver lyder som "hokus pokus", men søg du på gluten and autoimmunity og du vil se hvor meget der vil dukke op.

Når det er sagt - sørg for at spise 5-6 paranødder hver dag + en tablet med 100 mcg selen, så du sammen med paranødderne (der indeholder masser af selen, men kan være for "tunge" at udholde at spise hver dag) når op på ca. 200 mcg selen hver dag. Der findes talrig forskning, der har påvist, at 200 mcg selen kan reducere antistoffer med op til 80% over 6 måneder. Men først skal man komme der og undervejs må man lære sig op i viden om, hvordan man vedligeholder denne effekt senere.

Sidst men ikke mindst: C-vitamin og jomfru-øko-kokosolie til varm og kold mad. 2-3 gram Slow Release C-vitamin og 3-4 spiseskeer kokosolie fordelt over dagen, hver dag i mange måneder fremover. Denne "coctail" er ikke alene anti-inflammatorisk, men også støtter binyrene, hvis hormoner også dæmper inflammationen, vel at mærke hvis de er stærke nok. Binyrene er det organ i kroppen, hvis tæt på halvdelen af indeholder ren ascorbinsyre (C-vitamin). Resten er "optaget" af...kolesterol (uden kolesterol nok - hormonmangel) og til at støtte den - bruge kokosolie i kosten.

Disse "råd" er ikke en joke. Dette er hvad du selv kan gøre for at opnå et mildere forløb af denne satans sygdom på kortere og på langt sigt. Man er nødt til at erkende, at der findes ingen behandling, der kan trylle denne sygdom væk. Selv om man bliver bedre af behandlingen, bliver man endnu bedre hvis behandlingen følges af fuldstændig omlægning af kosten til glutenfrit. Håber du vil overveje - Lisereka. Det kan udgøre forskellen mellem god og dårlig livskvalitet med denne sygdom.

Jeg kunne bare så godt tænke mig, at jeg kunne sige til dig, at efter radiojod og når du kommer i behandling med Levaxin - bliver du som ny igen. Men det ville være en overdrivelse. Alligevel er det ikke håbløst på sigt og det sidste råd - udover glutenfrit kost og de nævnte tilskud - jeg kan give dig er, at efter ca. ½ år på Levaxin - bør du kæmpe for at erstatte Levaxin med Thyroid. Det optimale ville være at springe Levaxin over og gå direkte i behandling med Thyroid når du bliver hypo efter behandlingen, men det er ikke sikkert, at du har kræfter til at stå fast på det, mens du endnu er så udmattet af hyperthyreose, og før du genvinder et minimum af kræfterne igen.

Selv om det føles uoverskueligt nu, håber jeg at du kan forsøge finde kræfterne til at lære dig op i denne sygdom. Det er det eneste som kan redde vores liv fra at vegetere. Det er vi mange her, der kan tale med om. Viden er magt! Ikke mindst magten til at redde eget liv fra at drukne i konsekvenser af denne sygdom. Lægerne er desværre kun en hjælp i den første fase. Resten af tiden (livet) er det op til os selv. tro2

Anbefaler på det varmeste at læse rexxy69s mange ovenud nyttige emner her.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Føj for den lede... !! TRAS på 7,4 er højt! Det er sjældent, at man ser så højt TRAS her på forummet. Jeg kan godt forstå, at du har det ad h....e til! tro2

Men ved du hvad? Uanset hvor skidt du har det, dør du altså ikke af de ti dage, mens du venter på at komme hos specialisten. Selv når du sidder på klinikken og taler med lægen, bliver du ikke bedre før du kommer i behandling, og er i behandling et stykke tid. Der er ikke nogen hurtige løsninger her. Din skjoldbruskkirtel er fuldstændig "uskyldig". Det er TRAS, der udgiver sig for TSH, og derved stimulerer kirtlen til at danne for meget hormon.

Behandlingen rettes ikke mod TRAS, men mod skjoldbruskkirtlen, hvis evne til at danne hormoner vil blive søgt reduceret, sandsynligvis med radiojod i første omgang. Men selv med radiojod kan du risikere at blive en af de uheldige, der oplever en modsat reaktion - endnu mere forhøjet stofskifte (= flere TRAS-antistoffer) i de første uger efter behandlingen. Her findes nogle, der var nødt til at få radiojod både to og tre gange, før det virkede.

Jeg vil foreslå noget her og nu. Noget du, under alle omstændigheder vil være tjent med (også i den grad!), også efter behandlingen, når dine TRAS-antistoffer først stiger, så daler, samt anti-TPO hvis reaktion ikke kan forudsiges, andet end de er der og helt sikker bliver ikke passive efterfølgende.

Det jeg vil foreslå i fulde alvor - sjældent er jeg så seriøs som nu - at du bruger ventetiden på at lære alt du kan finde om glutenfrit kosthold og uden at vente på at du ved en masse - vil jeg opfordre dig til at cutte gluten med det samme, hellere i dag end i morgen. Gluten trigger kroppens autoimmunitet til overaktivitet, hos personer der har enten autoimmun sygdom i udbrud, eller er disponeret herfor. Mange (siger/skriver: m-a-n-g-e) har oplevet, at deres autoimmunitet reduceredes i betydelig grad når de gik over til glutenfrit kosthold. Det er specielt vigtigt for dig, da du vil gå fra autoimmun hyperthyreose til autoimmun hypothyreose og hvis du på nogen måde kan omlægge din kost permanent til glutenfrit - vil du (i hvert fald!) blive meget "nemmere" bedre, end hvis du fortsætter med glutenholdig kosthold.

Jeg ved godt, at det jeg skriver lyder som "hokus pokus", men søg du på gluten and autoimmunity og du vil se hvor meget der vil dukke op.

Når det er sagt - sørg for at spise 5-6 paranødder hver dag + en tablet med 100 mcg selen, så du sammen med paranødderne (der indeholder masser af selen, men kan være for "tunge" at udholde at spise hver dag) når op på ca. 200 mcg selen hver dag. Der findes talrig forskning, der har påvist, at 200 mcg selen kan reducere antistoffer med op til 80% over 6 måneder. Men først skal man komme der og undervejs må man lære sig op i viden om, hvordan man vedligeholder denne effekt senere.

Sidst men ikke mindst: C-vitamin og jomfru-øko-kokosolie til varm og kold mad. 2-3 gram Slow Release C-vitamin og 3-4 spiseskeer kokosolie fordelt over dagen, hver dag i mange måneder fremover. Denne "coctail" er ikke alene anti-inflammatorisk, men også støtter binyrene, hvis hormoner også dæmper inflammationen, vel at mærke hvis de er stærke nok. Binyrene er det organ i kroppen, hvis tæt på halvdelen af indeholder ren ascorbinsyre (C-vitamin). Resten er "optaget" af...kolesterol (uden kolesterol nok - hormonmangel) og til at støtte den - bruge kokosolie i kosten.

Disse "råd" er ikke en joke. Dette er hvad du selv kan gøre for at opnå et mildere forløb af denne satans sygdom på kortere og på langt sigt. Man er nødt til at erkende, at der findes ingen behandling, der kan trylle denne sygdom væk. Selv om man bliver bedre af behandlingen, bliver man endnu bedre hvis behandlingen følges af fuldstændig omlægning af kosten til glutenfrit. Håber du vil overveje - Lisereka. Det kan udgøre forskellen mellem god og dårlig livskvalitet med denne sygdom.

Jeg kunne bare så godt tænke mig, at jeg kunne sige til dig, at efter radiojod og når du kommer i behandling med Levaxin - bliver du som ny igen. Men det ville være en overdrivelse. Alligevel er det ikke håbløst på sigt og det sidste råd - udover glutenfrit kost og de nævnte tilskud - jeg kan give dig er, at efter ca. ½ år på Levaxin - bør du kæmpe for at erstatte Levaxin med Thyroid. Det optimale ville være at springe Levaxin over og gå direkte i behandling med Thyroid når du bliver hypo efter behandlingen, men det er ikke sikkert, at du har kræfter til at stå fast på det, mens du endnu er så udmattet af hyperthyreose, og før du genvinder et minimum af kræfterne igen.

Selv om det føles uoverskueligt nu, håber jeg at du kan forsøge finde kræfterne til at lære dig op i denne sygdom. Det er det eneste som kan redde vores liv fra at vegetere. Det er vi mange her, der kan tale med om. Viden er magt! Ikke mindst magten til at redde eget liv fra at drukne i konsekvenser af denne sygdom. Lægerne er desværre kun en hjælp i den første fase. Resten af tiden (livet) er det op til os selv. tro2

Anbefaler på det varmeste at læse rexxy69s mange ovenud nyttige emner her.

---

Hei igjen! Er det sant? Er den virkelig unormal skyhøy? Hva er normalt? Har ikke rede på det her men forstår at den er roten til mye av fa..skapen :( Er det virkelig ikke en måte å medisinere bort de antistoffer som lager så mye ulage?

Kjenner nesten at jeg får en liten sorg med tanke på ikke spise brød med godt pålegg hver morgen :cry: Må man leve HELT glutenfritt for at det skal være til hjelp eller går det bra om man spiser pasta feks. 1 gang pr mnd? Og ett glass pils er vel også gluten i. (ikke at det er så meget av det nå om dagen men..) Også vi som hentet hjem Kina-mat til middag idag,og der er jo alt av sauser i utgangspunktet lagd av soya, som jeg så ikke var helt bra.:roll: For 1 uke tilbake startet jeg på 1 tablet Selen med E-Vitamin 100 mcg, 1 tablet D-vitamin 10 ug og 2 tableter Magnesium 600 mg. Da skal det anskaffes kokosolje og C-vitamin i morgen. Heter den Slow Release c-Vitamin bare?

Jeg tenkte på. Om det er så vanskelig å bli stabil med radiojod, hvorfor ikke bare fjerne kjertelen kirurgisk med det samme for å spare mennesker for ytterligere up and downs? Vet at det blir ingen dans på roser uansett når en blir hypo, men da slipper en å tenke på at en kjertel plutselig lager ett helvete igjen. For hypo blir jeg jo uansett tenkte jeg på. Anbefaler du ikke å fjerne kjertelen kirurgisk?

Hva med øynene? Det presser bak , særlig det høyre men i det venstre har det blitt mer synlige blodkar og litt generelt rødt. Om kjertelen fjernes kirurgisk så stopper vel prosessen med øynene men den fortsetter ved tabletter eller radiojod?

Setter veldig pris på at du deler din kunnskap Anisa. Takk skal du ha :) Er jo også viktig å møte litt over middels skolert til time på sykehuset, så en kan stille de riktige og viktige spørsmål.

Klem Lise

Må jeg få stille et lite, men kanskje relevant spørsmål, Anisa; slow-release c-vitamin (f.eks "Ester-C" i Norge), inneholder kalsium-L-askorbat, mens vanlig c-vitamin inneholder ascorbinsyre, som
binyrene består av. Fungerer det på samme måte mht. binyrer ?

Tily: jeg bruker Esther c. De virker flott på binyrer og alt :D Anbefales.

lisereka69. Det kan høres tøft ut å kutte ut gluten. Men det kan være verd det. Du legger om kosten, endrer vaner. Mye av det glutenfrie brødet som kan kjøpes, inneholder desverre sukker (om du skal ligge unna sukker også). Det går an å kjøpe mel og bake selv. Et nytt og lettvint mel har kommet, Cornells alternativ. mend et er dyrt.129 kr for en pose. Med det melet kan du bake en slags rundstykker, pai eller knekkebrød, som er gode, og sunne. Og uten gluten.

Du kan også gå over til lavkarbo. Det finnes masse stoff og oppskrifter på lavkarbo på nettet. tenk at du kan ta bort brødet til frokost, istedet lager du omelett eller eggerøre, om du liker det. Spis så mye grønnsaker du har lyst på. og spis middagsaktig mat til hvert måltid. Mye info om lavkarbo her på forumet også. Lykke tilhjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Tily: jeg bruker Esther c. De virker flott på binyrer og alt :D Anbefales.

lisereka69. Det kan høres tøft ut å kutte ut gluten. Men det kan være verd det. Du legger om kosten, endrer vaner. Mye av det glutenfrie brødet som kan kjøpes, inneholder desverre sukker (om du skal ligge unna sukker også). Det går an å kjøpe mel og bake selv. Et nytt og lettvint mel har kommet, Cornells alternativ. mend et er dyrt.129 kr for en pose. Med det melet kan du bake en slags rundstykker, pai eller knekkebrød, som er gode, og sunne. Og uten gluten.

Du kan også gå over til lavkarbo. Det finnes masse stoff og oppskrifter på lavkarbo på nettet. tenk at du kan ta bort brødet til frokost, istedet lager du omelett eller eggerøre, om du liker det. Spis så mye grønnsaker du har lyst på. og spis middagsaktig mat til hvert måltid. Mye info om lavkarbo her på forumet også. Lykke tilhjerte1

---

Hei Vigdis :)

Jo,takk. Ja, det blir jo en omveltning nå en har spist brød og bakverk i alle varianter i 40 år. Idag når jeg sto opp så hadde jeg helt spisesperre. Tenkte bare på at alt jeg hadde framfor meg trigga antistoffer og gjør meg verre. Og når jeg går så dårlig som jeg gjør nå, så kom sperra med en gang at jeg ikke skulle spise. Og egg til frokost/ lunsj høres veldig bra ut, problemet er at siden 3 år tilbake så begynte jeg å få magekramper etter at jeg hadde spist egg. Helst om jeg hadde spist d i ren form som kokt, stekt, eggerøre eller omelett. Ikke i bakverk etc. Og da har jeg liksom holdt meg borte fra det. Skal jeg maule en ost eller en leverposteiboks til frokost liksom tenkte jeg for havregrøt kunne jo inneholde spor av gluten så kunne ikke d heller.

Legen sa det ikke var mulig å få eggeallergi i voksen alder, det hørte barn til og de pleide å vokse det av seg. Ikke vet jeg men noe er det hvertfall. Da kommer jeg vel til å kjøpe glutenfritt brød, og bruke maizena til jevning av sauser etc. Sukkeret får gå enn så lenge, men i moderate former. Men hva med soya? Synes jeg leste om at det ikke var heldig heller? For da går jeg jo glipp av Kina-maten..

Hvis du orker, ta en tur på biblioteket, lån noen bøker om lavkarbo, de kan inspirere deg og gi deg ideer om hva du kan spise. Merker du en sånn reaksjon på egg, er det sikkert lurt å holde seg unna.

Avocado: jeg lager en enkel type guatemole, mikser inn litt salt, sitron og olivenolje, kjør i mikser eller moses med gaffel. Den er fin som dipp eller saus. Lag for flere dager, ha den i kjøleskap. Om du tåler melkeprodukter: lag en tzatsiki av matyoghurt og raspet agurk.

Hvis du er sliten, forsøk å lage enkel mat. Kjøttdeig er et fint utgangspunkt for mye god mat.

Å holde seg unna gluten er en stor overgang, men du blir vant til det. Viktig å ha med mat (niste) når du er ute, så du ikke går tom. Umulig å leve i lang tid kun på bananer......

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Hvis du orker, ta en tur på biblioteket, lån noen bøker om lavkarbo, de kan inspirere deg og gi deg ideer om hva du kan spise. Merker du en sånn reaksjon på egg, er det sikkert lurt å holde seg unna.

Avocado: jeg lager en enkel type guatemole, mikser inn litt salt, sitron og olivenolje, kjør i mikser eller moses med gaffel. Den er fin som dipp eller saus. Lag for flere dager, ha den i kjøleskap. Om du tåler melkeprodukter: lag en tzatsiki av matyoghurt og raspet agurk.

Hvis du er sliten, forsøk å lage enkel mat. Kjøttdeig er et fint utgangspunkt for mye god mat.

Å holde seg unna gluten er en stor overgang, men du blir vant til det. Viktig å ha med mat (niste) når du er ute, så du ikke går tom. Umulig å leve i lang tid kun på bananer......

---

Ok, jeg skal se hva jeg finner. Er bare det med egg som ikke magen liker helt, ellers så kan jeg spise alt uten noen reaksjon. Har ei venninne som lager noen gode knekkebrød av linfrø, de blir ett godt alternativ. Hva mener du om soya?

Ut fra det jeg har lest og forstått, tror jeg at det er klokest å holde seg unna soya, så langt det er mulig.

Jeg har eksperimentert litt med knekkebrød. Det er knekkebrødet til Cornell jeg lager varianter av. Melet hennes er såpass dyrt, 129 kr for 750 gram, at når jeg ikke lager rundstykker, lager jeg en blanding ut fra hennes forholdstall oppgitt på posen: 308 gram flak, 277 gram frø, 165 gram mel, 1 dl olje og 6 dl lunkent vann pluss salt. Så varierer jeg hva slags glutenfrie flak, mel og frø jeg har oppi. Siste blanding var med mye amarantmel, den ble veldig god. Frøene var knuste linfrø, solsikke og sesam. Men det er jo ikke lavkarbo! men ok å ha med som niste.... du kan jo bytte ut frøene med nøtter om du forsøker en egen blanding basert på disse forholdstallene.

Om knekkebrød: min erfaring er at jeg ikke helt kan bruke hennes anbefalinger på steketid. Jeg har ofte knekkebrødene en ca 40 min eller mer på 140-160 grader. Så har jeg en lang stund ovnen på ca 100 grader med liten sprekk, da tørker de og får bli sprø. Noen ganger en hel time. Du må nesten teste ut egen stekovn! Test og skriv ned, så får du en slags fasit. Flere ganger har jeg enten brent knekkebrødene sotsvarte eller at de har blitt bløte. Er de bløte, har jeg satt ovnen på på nytt, og gitt dem en omgang med tørketid på 100 grader med liten sprekk på døra. Jeg deler deigen i to, til hvert sitt stekebrett, delte den før i tre, men da blir den tynn og faren med sotsvart oppstår lettere. Funnet ut at pizzahjul er fin å bruke til å rute opp deigen med, slik at det er letter å knekke plata i biter.

Tåler du nøtter, kan du ha det oppi deigen.

God bakstvink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Ut fra det jeg har lest og forstått, tror jeg at det er klokest å holde seg unna soya, så langt det er mulig.

Jeg har eksperimentert litt med knekkebrød. Det er knekkebrødet til Cornell jeg lager varianter av. Melet hennes er såpass dyrt, 129 kr for 750 gram, at når jeg ikke lager rundstykker, lager jeg en blanding ut fra hennes forholdstall oppgitt på posen: 308 gram flak, 277 gram frø, 165 gram mel, 1 dl olje og 6 dl lunkent vann pluss salt. Så varierer jeg hva slags glutenfrie flak, mel og frø jeg har oppi. Siste blanding var med mye amarantmel, den ble veldig god. Frøene var knuste linfrø, solsikke og sesam. Men det er jo ikke lavkarbo! men ok å ha med som niste.... du kan jo bytte ut frøene med nøtter om du forsøker en egen blanding basert på disse forholdstallene.

Om knekkebrød: min erfaring er at jeg ikke helt kan bruke hennes anbefalinger på steketid. Jeg har ofte knekkebrødene en ca 40 min eller mer på 140-160 grader. Så har jeg en lang stund ovnen på ca 100 grader med liten sprekk, da tørker de og får bli sprø. Noen ganger en hel time. Du må nesten teste ut egen stekovn! Test og skriv ned, så får du en slags fasit. Flere ganger har jeg enten brent knekkebrødene sotsvarte eller at de har blitt bløte. Er de bløte, har jeg satt ovnen på på nytt, og gitt dem en omgang med tørketid på 100 grader med liten sprekk på døra. Jeg deler deigen i to, til hvert sitt stekebrett, delte den før i tre, men da blir den tynn og faren med sotsvart oppstår lettere. Funnet ut at pizzahjul er fin å bruke til å rute opp deigen med, slik at det er letter å knekke plata i biter.

Tåler du nøtter, kan du ha det oppi deigen.

God bakstvink11

---

Takk skal du ha :) Jeg får søke og prøve meg fram. Ordner seg nok.

Ha en fin dag vink11

Jeg har gått over på lavkarbo. På lavkarbo spiser man lite karbohydrater (f.eks. ikke sukker, potet, ris, pasta,hvitt mel, etc) og spiser istedet mer fett, for det er fettet som da blir energikilden til kroppen. Vurderer sterkt å gå over til rent glutenfritt etterhvert. Pr. i dag er det kun litt kruskalkli og litt havremel i kosten min som inneholder gluten.
Om du liker havregrøt, så finnes det glutenfri gavre. Havre inneholder i utgangspunktet ikke gluten, men under behandling på møllene, kan det likevel bli rester av gluten fra annen produksjon som havner i havreposen.
Jeg lager glutenfrie og eggfrie knekkebrød som er deilige som de er eller med ost eller pålegg. Her er oppskriften:

100 gram mandler males opp i foodprosessor (du kan kjøpe ferdig mandelmel, men det er ganske dyrt mel)
50 gram sesamfrø
25 gram linfrø
1/4 ts salt
1 stor ss fiberhusk
2 1/2 dl kaldt vann

Bland alt og la det svelle 5 minutt (blir en fast masse etter fem minutt)
Fordel dette utover en bakepapirkledd stekeplate ned slikkepott.
Snitt opp røren i passe knekkebrødstørrelse (jeg deler dele i 16 knekkebrød)
Stekes ved 160 grader varmluft i ca 45 minutt. Deles opp i knekkebrødbiter (de flyter litt sammen mens de steker), snus og tørker videre i ovnen med halvåpen dør (varmluft 160 grader) i ca tre kvarter til de er tørre.
Jeg pleier tredoble oppskriften og lage tre brett på en gang...stor familie som elsker lavkarbomaten min.

Ellers kan man f.eks blande creme fraiche og kesam, tilsette litt ferske bær og søting etter behov. Det er nesten litt risfrutti-aktig i smaken.....

Jeg er klar over det kan virke skremmende å kutte ut brødskiva man har spist i 40 år, men jeg gikk rett over til lavkarbo fra vanlig norsk kost i februar/mars, og det gikk helt fint. Faktisk så bra at guttene mine skryter til vennene hvor heldige de er som har ei mor som pgså har fått seg diabetes 1:p
Lykke til!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Jeg har gått over på lavkarbo. På lavkarbo spiser man lite karbohydrater (f.eks. ikke sukker, potet, ris, pasta,hvitt mel, etc) og spiser istedet mer fett, for det er fettet som da blir energikilden til kroppen. Vurderer sterkt å gå over til rent glutenfritt etterhvert. Pr. i dag er det kun litt kruskalkli og litt havremel i kosten min som inneholder gluten.
Om du liker havregrøt, så finnes det glutenfri gavre. Havre inneholder i utgangspunktet ikke gluten, men under behandling på møllene, kan det likevel bli rester av gluten fra annen produksjon som havner i havreposen.
Jeg lager glutenfrie og eggfrie knekkebrød som er deilige som de er eller med ost eller pålegg. Her er oppskriften:

100 gram mandler males opp i foodprosessor (du kan kjøpe ferdig mandelmel, men det er ganske dyrt mel)
50 gram sesamfrø
25 gram linfrø
1/4 ts salt
1 stor ss fiberhusk
2 1/2 dl kaldt vann

Bland alt og la det svelle 5 minutt (blir en fast masse etter fem minutt)
Fordel dette utover en bakepapirkledd stekeplate ned slikkepott.
Snitt opp røren i passe knekkebrødstørrelse (jeg deler dele i 16 knekkebrød)
Stekes ved 160 grader varmluft i ca 45 minutt. Deles opp i knekkebrødbiter (de flyter litt sammen mens de steker), snus og tørker videre i ovnen med halvåpen dør (varmluft 160 grader) i ca tre kvarter til de er tørre.
Jeg pleier tredoble oppskriften og lage tre brett på en gang...stor familie som elsker lavkarbomaten min.

Ellers kan man f.eks blande creme fraiche og kesam, tilsette litt ferske bær og søting etter behov. Det er nesten litt risfrutti-aktig i smaken.....

Jeg er klar over det kan virke skremmende å kutte ut brødskiva man har spist i 40 år, men jeg gikk rett over til lavkarbo fra vanlig norsk kost i februar/mars, og det gikk helt fint. Faktisk så bra at guttene mine skryter til vennene hvor heldige de er som har ei mor som pgså har fått seg diabetes 1:p
Lykke til!

---

Hei!

Det er samme oppskrift som en venninne av meg bruker, hun pleier å bytte på sesamfrø og solsikkefrø. Veldig enkel og smakfull er den. Kjøpte ett glutenfritt brød istad. 43,- kosta d og veide 300g. Så det koster.

Det går nok bra , men akkurat nå så er tanken på noe som må jobbes med, ekstra vanskelig. Blir jo så sliten både fysisk og psykisk av å gå slik. Hadde en bare orka å tatt seg en tur ut, så hadde tankene pensla over på noe annet, istedet for bare å gnu og kverne på det som skjer med en. Men ikke så lett når kroppen nekter og svimmelheta tar overhånd. Og blir vel ikke noe bedre med tanke på at behandling sikkert ikke starter den 6/7 som jeg har time på sykehuset heller, men skal vel flere undersøkelser til. Eller får jeg tabletter først før andre tiltak vurderes? For en blir ikke akkurat bedre ettersom dagene skrider fram. :cry:

Lise

Jeg kjenner ikke nok til TRAS til å kunne svare deg. Håper du får svar fra noen som kan dette!
Kjenner så altfor godt til problemet med å måtte tenke/planlegge(forandre på noe når man er i bånn.:sad:
Har selv nå gått og hanglet siden september 2008. En ting er at det er fryktelig tungt både fysisk og psykisk, en annen ting er det økonomiske når man ikke lenger orker å arbeide......
Krysser fingre for at du kommer til dyktige mennesker som både vet hvordan og vil behandle deg slik at du fortest mulig begynner å komme deg.
Av egen erfaring vil jeg likevel forberede deg på at dette tar tid, dessverre.

Hei! Blir ikke klok på dette her jeg..:?

Har jeg Hashimoto's eller Graves' ??

Mine verdier pr.2/6-11: Ft4-28 Tsh-0,01 Anti-TPO-1300+ TRAS-7,4


Jeg blir helt forvirret jeg. vedikke1 Jeg har jo allverdens symptomer fra både høyt og lavt.

Følgende jeg leser. Ved Graves' sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterligner hormonet TSH som normalt stimulerer produksjonen av hormonene T4 og T3. Dermed øker mengden av disse hormonene i kroppen. Sykdommen er et eksempel på en såkalt autoimmun sykdom hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent. Skjoldkjertelen er som regel diffust forstørret.

Jeg dekkes jo under denne tekst.


Så leser jeg. Hashimoto's -Blodprøver trukket fra pasienter med denne sykdommen viser et økt antall antistoffer mot enzymet, thyroid peroksidase (anti-TPO-antistoffer).
Hashimotos tyreoditt er en annen betennelsestype som er karakterisert ved høyt stoffskifte tidlig i sykdomsutviklingen. Det dannes etterhvert ett struma, og tilstanden går over i hypotyreose.

Jeg dekkes jo under denne teksten også synes jeg. Og hvordan skiller legene på de 2 sykdommene ?


Takknemlig for svar. Klem fra Lisekram1

Jeg er ikke erfaren med å lese blodprøvesvar, men slik jeg forstår prøvene dine, så viser TSH og FT4 at du har et høyt stoffskifte og TRAS.
Du har også anti-TPO, noe som betyr at før eller senere kommer stoffskiftet ditt til å bli lavt når antistoffene har tatt knekken på skjoldbrusk-kjertelen.

Men slik det er akkurat nå har du høyt stoffskifte/Graves.
Anti-TPO/Hashimoto kommer senere til å føre til lavt stoffskifte

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Jeg er ikke erfaren med å lese blodprøvesvar, men slik jeg forstår prøvene dine, så viser TSH og FT4 at du har et høyt stoffskifte og TRAS.
Du har også anti-TPO, noe som betyr at før eller senere kommer stoffskiftet ditt til å bli lavt når antistoffene har tatt knekken på skjoldbrusk-kjertelen.

Men slik det er akkurat nå har du høyt stoffskifte/Graves.
Anti-TPO/Hashimoto kommer senere til å føre til lavt stoffskifte

---

Takk, neimen ikke lett å sette seg inni alt. Har så mange symptomer på lavt oppi alt dette her, samt når jeg tenker tilbake, så føler at jeg har alt på en gang :| Skal bli godt å få en diagnose og få startet på behandling. Har tenkt mye på det der at, om jeg skulle få forslag om jod-behandling,
skal jeg gå for det eller ikke? For lav blir jeg uansett, så da slipper jeg de ups and downs før en blir d permanent. Men ikke alle har ups and downs heller da etter jod så... Jod trenger ikke være noen dans på roser har jeg lest, med tanke på komplikasjoner. Synes det er vanskelig. For jeg har sikkert så utur tenker jeg nå, at jeg får sikkert full pakke he he. Har skikkelig trua om dagen ser du :)

Ja, i morgen skal jeg på sykehuset og ta nye blodprøver og på onsdag har jeg time hos spesialist på sykehuset.

Skal bli spennende og høre hva han har og si og hva slags planer han har for meg framover. Er sliten og håper at behandling vil komme i gang snart. Tærer jo litt på hus og heim dette her og. Og ikke alltid like lett for en liten gutt på 6 1/2 år og forstå at mamma trenger ro og hvile.

Forstår at en ikke vil komme helt tilbake til der en var før men slik er det vel med kroniske sjukdommer. Men en reduksjon av symptomer og tilnærmet ett "normalt" liv igjen rundt 7 på en skala fra 0-10 håper jeg da.

Har fremdeles ikke helt skjønt hvordan det med både ha antistoffer for hashimoto's og grave's på engang fungerer, og hvordan behandling av slikt vil foregå. Har vel egentlig ikke funnet noen som har akkurat samme situasjon som meg og hva de har opplevd heller.

Om noen vet eller kjenner til noen, så fortell gjerne.


Ha en fin dag, hillsen Lise.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Føj for den lede... !! TRAS på 7,4 er højt! Det er sjældent, at man ser så højt TRAS her på forummet. Jeg kan godt forstå, at du har det ad h....e til! tro2

Men ved du hvad? Uanset hvor skidt du har det, dør du altså ikke af de ti dage, mens du venter på at komme hos specialisten. Selv når du sidder på klinikken og taler med lægen, bliver du ikke bedre før du kommer i behandling, og er i behandling et stykke tid. Der er ikke nogen hurtige løsninger her. Din skjoldbruskkirtel er fuldstændig "uskyldig". Det er TRAS, der udgiver sig for TSH, og derved stimulerer kirtlen til at danne for meget hormon.

Behandlingen rettes ikke mod TRAS, men mod skjoldbruskkirtlen, hvis evne til at danne hormoner vil blive søgt reduceret, sandsynligvis med radiojod i første omgang. Men selv med radiojod kan du risikere at blive en af de uheldige, der oplever en modsat reaktion - endnu mere forhøjet stofskifte (= flere TRAS-antistoffer) i de første uger efter behandlingen. Her findes nogle, der var nødt til at få radiojod både to og tre gange, før det virkede.

Jeg vil foreslå noget her og nu. Noget du, under alle omstændigheder vil være tjent med (også i den grad!), også efter behandlingen, når dine TRAS-antistoffer først stiger, så daler, samt anti-TPO hvis reaktion ikke kan forudsiges, andet end de er der og helt sikker bliver ikke passive efterfølgende.

Det jeg vil foreslå i fulde alvor - sjældent er jeg så seriøs som nu - at du bruger ventetiden på at lære alt du kan finde om glutenfrit kosthold og uden at vente på at du ved en masse - vil jeg opfordre dig til at cutte gluten med det samme, hellere i dag end i morgen. Gluten trigger kroppens autoimmunitet til overaktivitet, hos personer der har enten autoimmun sygdom i udbrud, eller er disponeret herfor. Mange (siger/skriver: m-a-n-g-e) har oplevet, at deres autoimmunitet reduceredes i betydelig grad når de gik over til glutenfrit kosthold. Det er specielt vigtigt for dig, da du vil gå fra autoimmun hyperthyreose til autoimmun hypothyreose og hvis du på nogen måde kan omlægge din kost permanent til glutenfrit - vil du (i hvert fald!) blive meget "nemmere" bedre, end hvis du fortsætter med glutenholdig kosthold.

Jeg ved godt, at det jeg skriver lyder som "hokus pokus", men søg du på gluten and autoimmunity og du vil se hvor meget der vil dukke op.

Når det er sagt - sørg for at spise 5-6 paranødder hver dag + en tablet med 100 mcg selen, så du sammen med paranødderne (der indeholder masser af selen, men kan være for "tunge" at udholde at spise hver dag) når op på ca. 200 mcg selen hver dag. Der findes talrig forskning, der har påvist, at 200 mcg selen kan reducere antistoffer med op til 80% over 6 måneder. Men først skal man komme der og undervejs må man lære sig op i viden om, hvordan man vedligeholder denne effekt senere.

Sidst men ikke mindst: C-vitamin og jomfru-øko-kokosolie til varm og kold mad. 2-3 gram Slow Release C-vitamin og 3-4 spiseskeer kokosolie fordelt over dagen, hver dag i mange måneder fremover. Denne "coctail" er ikke alene anti-inflammatorisk, men også støtter binyrene, hvis hormoner også dæmper inflammationen, vel at mærke hvis de er stærke nok. Binyrene er det organ i kroppen, hvis tæt på halvdelen af indeholder ren ascorbinsyre (C-vitamin). Resten er "optaget" af...kolesterol (uden kolesterol nok - hormonmangel) og til at støtte den - bruge kokosolie i kosten.

Disse "råd" er ikke en joke. Dette er hvad du selv kan gøre for at opnå et mildere forløb af denne satans sygdom på kortere og på langt sigt. Man er nødt til at erkende, at der findes ingen behandling, der kan trylle denne sygdom væk. Selv om man bliver bedre af behandlingen, bliver man endnu bedre hvis behandlingen følges af fuldstændig omlægning af kosten til glutenfrit. Håber du vil overveje - Lisereka. Det kan udgøre forskellen mellem god og dårlig livskvalitet med denne sygdom.

Jeg kunne bare så godt tænke mig, at jeg kunne sige til dig, at efter radiojod og når du kommer i behandling med Levaxin - bliver du som ny igen. Men det ville være en overdrivelse. Alligevel er det ikke håbløst på sigt og det sidste råd - udover glutenfrit kost og de nævnte tilskud - jeg kan give dig er, at efter ca. ½ år på Levaxin - bør du kæmpe for at erstatte Levaxin med Thyroid. Det optimale ville være at springe Levaxin over og gå direkte i behandling med Thyroid når du bliver hypo efter behandlingen, men det er ikke sikkert, at du har kræfter til at stå fast på det, mens du endnu er så udmattet af hyperthyreose, og før du genvinder et minimum af kræfterne igen.

Selv om det føles uoverskueligt nu, håber jeg at du kan forsøge finde kræfterne til at lære dig op i denne sygdom. Det er det eneste som kan redde vores liv fra at vegetere. Det er vi mange her, der kan tale med om. Viden er magt! Ikke mindst magten til at redde eget liv fra at drukne i konsekvenser af denne sygdom. Lægerne er desværre kun en hjælp i den første fase. Resten af tiden (livet) er det op til os selv. tro2

Anbefaler på det varmeste at læse rexxy69s mange ovenud nyttige emner her.

---

Hei Anisa :)

Var en veldig alright time hos spesialisten idag. Han kunne sakene sine, forklarte alt veldig godt i detalj og jeg er glad for at jeg hadde lest meg opp så jeg kunne stille de riktige spørsmålene. Jeg har Grave's Sykdom og har påbegynt øyesymptomer (sykdommen kan gi utstående øyer) på det høyre øyet. Veldig trykk bak, og vondt når jeg kniper øyet sammen. Det har blitt mer"oppvakt" kan du si, ikke mye, men ser det. Han trodde ikke at de antistoffene jeg hadde brøyt ned kjertelen nå, men kanskje en gang i fremtiden, men det skjer de fleste uansett når de blir eldre. Anti-TPO kunne en ha i forbindelse med Grave's uansett sa han uten at det trengte å bety Hashimot's. Har fått Neo-Mercazole, dosering 2x5mg morgen og kveld, som skal tas helt til antistoffene er borte.Når det blir stablilt skal jeg ta Levaxin som motvekt for å stabilisere det og trappe ned så hypofysen kan styre kjertelen sjøl. 1-1 1/2 år.

Han informerte godt om farene med radiojod ved høy TRAS og øyeproblemer. Han anbefalte hvertfall å prøve medisiner 2 ganger, før jod som behandlingsmiddel ble gjeldende. . Om det i det hele tatt skulle bli aktuelt.

Fikk ikke lov å ta D-vitamin når jeg ikke hadde mangel, kunne gjøre ting verre og var ikke nødvendig å legge om kosthold til gluten sa han. Han var nyutdannet hormonspesialist og slike påstander har fortsatt ikke blitt bekreftet i 2011. Jeg vet ikke men det var d han sa. Var ikke noe påvist angående det sa han til meg. Eneste var at jeg fikk ikke lov å spise fisk nå, for jeg skal ikke ha jod. Når det gjaldt lettbrus så sa han at det var greit 1 gang i uka å sånn. For det er som bensin på bålet når det gjelder betennelser. Også vi som har drekki 3 liter om dagen å slik med Pepsi-Max. Ikke bra.:))

Skal ta blodprøver hver 4de uke og ny kontroll og samtale om 3 mnd. Så da får en bare ta 1 dag av gangen og håpe at det ordner seg på best mulig måte. :wink:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Tily

Må jeg få stille et lite, men kanskje relevant spørsmål, Anisa; slow-release c-vitamin (f.eks "Ester-C" i Norge), inneholder kalsium-L-askorbat, mens vanlig c-vitamin inneholder ascorbinsyre, som binyrene består av. Fungerer det på samme måte mht. binyrer ?

---

Ja. Calciumascorbat er et af ​​de mineralske ascorbater - mineralske salte af ascorbinsyre. Det kombinerer calcium - et mineral - med ascorbinsyre. Kombinationen af ​​calciumsalt med ascorbinsyre "fortynder" forsuring af ascorbinsyre, hvilket gør det let at fordøje calciumascorbat og optage både ascorbinsyre og calcium i fordøjelseskanalen. Generelt vil 1.000 milligram calciumascorbat give cirka 900 milligram ascorbinsyre og 100 mg calcium. vink11

(Sorry for sent svar og for off topic)

Hei :)

Tar bare en ny oppdatering jeg.

Har nå gått 3 uker på Neo Mercazole 20mg hver dag. Har merka en bitteliten bedring men neimenn ikke mye. Suser ikke sånn i hodet og klarsynet har blitt bedre.
Gamle plager blir erstattet med nye kan du si. Men smertene i muskler flytter på seg og nakken er stivere enn ever. Føles stivt og ømt rundt kjeven og opp forbi øret og tinningen. Vet ikke om det er muskelstivhet som forplanter seg eller om det er lymfer. Klarer ikke skille ting fra hverandre. Står at Neo kan gi bivirkninger med hevelser i ansikt å sånn. men jeg vet ikke om det er det jeg har fått. Om andre har hatt det slik så si gjerne ifra. Synes det er veldig vanskelig og bare sitte å godta smerter og hevelser på "skumle" steder og bare vente å se om det går over. Legen sier bare at folk reagerer forskjellig og lar det være med det. Føler så avmakt.

Blir sur av å tenke på, at pokker kunne de ikke tatt tak i dette med en gang, så hadde jeg ikke hatt det så ille, istedenfor å la folk stå ubehandlet i ukevis. Kunne ikke legen bare satt meg på Neo med en gang når det likevel er det eneste som kan gis i førstehånd av behandlingen. Ville ha spart meg og mine for mange plager og bekymringer. Og uvisshet/mistenksomhet/bekymring/redsel/fortvilelse og engstelse for annen alvorlig sykdom er overveldende om dagen. Omveltningen er jo også veldig stor ifra å styre alt i heimen, hive seg i bilen å være med på ting, gjøre ting med sønnen min, ta intiativ til å pusse opp og fornye, alltid være klar i hodet og tenke rasjonelle tanker til å omtrent ikke orke å legge inn klær i vaskemaskina, orke å stelle seg om dagen, har katastrofetanker. Totalt snudd på hodet.

Har prøvd å ignorere og tenke "gode" tanker men bekymringene kommer snikende på nytt. Ikke lett å late som at ting ikke er der når det verker og banker i kroppen, hele tiden på nye steder.

Ble mye tungsinn dette...Klemmer fra Lise hjerte1