Ny her, trenger litt hjelp!

Hei! Ny her! :) Fikk lavt stoffskifte for 10 år siden utløst pga svangerskap, har vært litt sløv og ikke fulgt helt med. Går på høy dose (tror jeg) 9*150 mgi uka. Har den siste tiden følt meg helt elendig, kjørt meg selv knall hardt psykisk og er nå total sliten. Tok prøve i forrige uke og her er svarene;

Tatt 23.10.07 Juni-07
fritt T4 28,2 ref 11-23 fritt T4 18

fritt T3 5,5 ref 3,5-7,0

S-tsh 0.002 ref 0.20-4,5

VitaminB12 287 ref 160-800

Vet ikke helt hva alt betyr, men noe er galt! :roll:

gikk av antidep i sommer, og lurer på om det kan være en forklaring til at jeg har steget så mye i T4? Skal med på dosen nå, legen vil ha meg ned på 7 tabl fra i dag av. Kan noen gi meg noen råd?

Jo, din ft4 på 28 er noe høy, og da er det jo logisk at legen senker dosen.
Jeg gikk ned i dose etter at jeg var en stund glutenfri (måtte ned til mine gamle 125 µg)
Har du noe med tarmen? Noen leger skriver at alle som trenger mer enn 125µg bør undersøkes ang. tarmen, kan være H.pylori eller noe annet. Bare en tanke.

Har høy ft4 nå og trappe ned. Nå ligger ft4 på 28,2 i juni var ft4 på 18
Var hos legen i dag og fikk 14 dager sykemelding. Jeg har aldri vært så sliten som jeg er nå, gjennomsliten. Og har så vondt i kroppen at jeg er helt bekymret. Redd for fibromylagi, rett og slett.

kan det være det at en høy ft4 være grunnen til at jeg har så vondt? Føler meg helt skjelven og rar, psyken er helt kjørt og jeg har tankespinn. Håper kroppen lander når jeg kommer meg ned til 18-20- Noen som har erfaring?

For høyt stoffskifte er heller ingen lykke nei - mange sier det er verre, men det er vel bare jævlig på en annen måte.
Men det er n fin jakt på idealdosen du er mitt oppe i.
Dette gir deg viktig erfaring så du klarer å finne den.
lykke til !

Hei n`Finn. Takk for oppmuntrende svar! Jeg prøver å se på det sån! Har det greit når jeg ligger mellom 18-20, tror jeg! Bedre i dag, gått en tur i skogen i det nydelige høstværet. :)

Hei! Trening er bra, både for kropp og sjel sies det, men nå? Er så sliten og har så utrolig vondt i kroppen av å gjøre ingenting. Og har lite energi. Da får jeg høre at du må trene! Er det noen som har en suksess historie å dele i forhold til at trening hjelpe? Kanskje det får meg til å komme meg over dørstokken, og slutte med å være støttemedl på treningssenteret!

Skulle ønske at jeg hadde løsningen. Det eneste jeg klarer å strekke meg til de dagene jeg føler meg noenlunde er en liten gåtur på en halvtimes tid og da må jeg ikke gå for fort, for da ligger jeg strekk ut i et par dager!

Alt hjelper da, så jeg prøver å komme meg ut så langt det lar seg gjøre...

Trening er ofte tungt sette igang med - det gjør vondere enn hos friske, og det tar lengere tid å restituere seg etter en økt.

Men å ikke trene fører til like dårlig - hvis ikke dårligere - form hos oss.
Så hvis vi ikke trener får vi dårlig form å sloss med i tillegg.

Jeg tror også vi skal legge bort hardeste intervalløktene.
Rolige - og ikke for lange økter i natur gir krefter for alle.

Opplever akkurat det samme ifht trening. Har ikke ork til noen ting, går en tur en sjelden gang..... Legen min mente at bare jeg var i aktivitet så løste visst alt seg! Når jeg i fortvilelse sa at jeg ikke orker å være i aktivitet sa han bare at det ikke nytter å "sette seg til".. Og at jeg måtte holde kontakten med psykologen min. jeg blir :evil: :evil: når jeg møter så lite forståelse hos fastlegen. Han er ikke intr i å høre et ord om stoffskifteproblemer for prøvene er fine (selvsagt...).

Alt dette med trening veit jeg! Jeg har trent aktivit i mange år og vet godt hva det gjør både fysisk og psykisk. Jeg blir kjempedeppa fordi jeg mister "orken" mer og mer.

Men...jeg kom visst til å melde meg på salsakurs og begynner i dag!
Så får vi se da :lol:

Mange som har tatt seg iveien på egenhånd og ikke hatt noen "overkikkador" til å kritisere - tenker ikke så spesifikt over hvorfor.
Det bør man.
1. Hva er hensikten med å trene ?
Har det noen hensikt for meg, og hvorfor ? Hvis man prioriterer en rolig tilværelse og ikke ser noen fordel i eller har bruk for en eventuelt bedre kondisjon, så er det jo ikke noe vits i å trene ?
2. Har jeg tid og anledning ? Vil jeg omprioritere - innskrenke tidsbruken på det jeg vanligvis gjør på den tiden jeg vil trene ?
3. Treningsmål.
Man bør tenke litt over hvilke mål som er realistisk å oppnå, og tenke seg et delmål noe under dette.
Det er klart at vi kan ikke ha de samme mål som en topputøver - og da heller ikke samme treningsmetoder.
Slikt er vanskelig å innse om man har trent som en topputøver tidligere, men for en som ikke har trent strukturert kan det virke overflødig.
Målet ?
Er helt individuellt, fra å klare å løpe å ta igjen bussen som man alltid kommer for sent til - uten å bli fullstendg ødelagt, eller å klare et årlig mosjonsløp under en viss tid.

Så er all trening god trening - iallfall til å begynne med.
Etterhvert stiger muligens ambisjonene og en bør begynne å tenke over hvike treningsformer som er mest effektive til å oppnå det målet en har satt seg. Tid har en ikke for mye av og det kan være en fordel å trene mer spesifikt for å få mer tid til noe annet - hvis man likevel oppnår målet.

Mål kan også være å øke bevegelighet eller vektreduksjon, som krever helt spesielle treningsmetoder.

Hei! Har listet meg inn fra lavt stoffskifte for det er der jeg hører hjemme. Nå er jeg overmedisinert og er litt "høy" dvs at fritt T4 ligger på 28,2. Grensenverdien er 23. Trappet ned forrige mandag med å kutte 1/3 av dagsdosen tyroksin.

Har nå noen helt utrolige smerter i musklaturen, må sitte å holde på armene mine når det er på det på det værste. Har aldri hatt det sån. Får også feber om kvelden. Er det noen som kjenner seg igjen?

Hei- jeg er og hypo, men ble overdosert for nøyaktig et år siden.. Hvis det kan være en trøst: gikk med feber i flere uker-ca.38 om morgenen og høyere om kvelden. Vanligvis har jeg 36,4(endetarm) fortsatt etter 3 år på med, Ã… ja, hele kroppen skjelver- kaffen skvulpa ut av koppen etc... jeg ble også svært kraftløs i musklene.Svetta døgnet rundt- værst om natta, sov svært, svært dårlig. Hjerna og resten av kroppen gikk på flybensin.... Ja, en kan bli redd, men etter noen uker letna det noe- men jeg er fortsatt ikke tilbake til den formen jeg hadde før dette skjedde. Mist ikke motet, for det vil bli bedre. Vi må bare nok en gang mobiliser tålmodigheten vår. Av legen var det til nød et overbærende smil, selv om dosen kom derfra..... tenker på deg. Klem til deg.

glemte selvfølgelig noe- sikkert mye....., men forferdelige smerter i muskler og ledd.. Og en ting jeg håper andre kan si noe mere om: du må ikke redusere dosen din for mye og for raskt. I fortvilelse gjorde jeg det- ble om mulig enda værre en stund. Reduser bare litt pr UKE, og bruk lengre tid. Kroppen vil ellers få enda et skjokk. MEn som sagt, doser kan mange, mange andre mye om inne her eller på hypo.....

Jeg trener ikke, prøver innimellom å gjøre noen lette øvelser og slikt hjemme, men blir alltid vond i to dager etterpå, klarer ingenting lengre!

Men jeg er ute og går, så og si hver dag, og har trapper i huset jeg går noen ganger om dagen, så det blir litt... hehe

Vanskelig å finne rett mengde trening, og ikke minst riktig trening

Eg får sie at eg er av den mening at når man er syk, ja så er man syk... Og da bør man ikke tvinge kroppen til å prestere. Blir kreftsyke rådet til å ta seg sammen og trene??? Men ok så blir man og ganske trøtt av å ligge på sofaen og ikke gjøre noe som helst dag ut og dag inn.
Eg husker tiden før eg fikk min diagnose. Folk prata om at det var så kjekt å trene, at de hadde det så bra etterpå og kjente seg sprengfylt med energi. Det eneste eg kjente var kvalme og en ubeskrivelig trøtthet etter hver økt. Og når så formen min på ingen måte blev bedre av trening ja så gav eg opp tilslutt og kjente meg svak, lat og udugelig. Nå vet eg jo bedre og eg tror at man bør finne ut hvor mye man orker og ikke kreve mer av seg selv inntil kroppen forhåpentligvis har det bedre og man kan trene litt mere. Hvis man ikke har energi til annet enn å gå ut og hente posten, ja så får det holde.

Hei! kan noen forklare meg forskjellen? Kan disse kombineres? Og det snakkes om bivirkninger på Levaxin, hvilke er det dere har? Er det bivirkninger på Armour? Sist, men ikke minst hvordan få Armour?

Først : hormoner er ikke artsspesifike (iallfall sies det så) så vi kan bruke fra alle pattedyr fordi vi er et pattedyr.
De første hormonene var fra dyrekjertler, fra primitive biter til mer og mer industrialiserte tabletter.
"Din bestemor" brukte slike, men de ble utkonkurrert av legemiddelindustrien mitt på 1960-tallet. Da hadde man funnet ut hvordan man kunne syntesere molekyler - og alle trodde at dette var mye bedre. Det var det nye - fremskrittet - og det tok man villig imot.

Så Levaxin er et syntetisk produkt - Armour er grisekjertler behandlet med moderne metoder og kan av den grunn ikke sammenliknes med produktet "din bestemor" fikk.

Hvis man ser disse molekylene i mikroskop så er de helt like. Derav antar man at de også virker likt. Men kan man det ? !!!

75% av det kjertelen lager er for-hormonet T4. Det er kun dette Levaxin består av, og legene mener at vi ikke merker at vi ikke får de andre produktene som kjertelen produserer :
15% er stoffskiftehormonet T3, som jo T4 reduseres til etter 3uker.
T2 som man ikke vet så mye om, men som er metabolsk aktivt og som deltar det i enzymet som må til for å redusere T4 til T3.
T1 vet man enda mindre om.
og kalsitonin, som er et hormon som hindrer kalken i å forlate skjelettet i tider vi spiser lite kalsium.

Den offisielle behandling Norge og vel hele verden bruker, bygger på den ene tese at T4 kan erstatte alle T-hormonene og at kalsitonin er unødvendig.
Man sier selv at dette viser seg å gå bra. Stoffskifteforeninger verden over tilsutter seg tesen og uten at undersøkelser kan legger fram jobbes det og tenkes det i helsevesenet som at det "bare" er 10-12% som ikke får det bra med denne behandlingen.

Mitt eget intrykk er at det er langt flere.

Balderklinikken i Oslo bruker en kombinert behandling, og flere på siden her ser ut til å trives med det. Rent matematisk har man jo to kilder isteden for en, og er vel en fornuftig gardering.

Bivirkninger ?
Ingen av disse er vårt eget hormon og ingen av dem kan erstatte dette.
Reguleringsmekanismen blir jo også uvirksom og du må regulere med thyroxin opptatt fra tarmene i steden for fra kjertelen.
Men det hadde vært fint om folk fikk lov å velge hva som er best for dem, syns jeg.
Du får jo lov å velge om skoa passer før du kjøper dem ?
Nå bestemmer noen som ikke kjenner dine smerter at du skal bruke det ene. Er du ikke fornøyd kan du få det andre hvis du vil betale !
Fastlegen din må sende "Søknad om registreringsfritak" på et skjema som ligger i skuffen. Det blir innvilget etter et par uker.
Apoteket har ikke lov å ha produktet på lager og må bestille det hver gang og det tar et par dager det også.

Men hvordan vet enn hva slags dose av Armour enn skal ha? Jeg går nå på en 150 mg levaxin pr dag. har trappet drastisk ned da jeg i løpet av 4 mnd ble overmedisinert og gikk fra F4 på 18 til 28.

Armour og Levaxin kjennes etter min erfaring veldig forskjellig.
Det er nok umulig å si hvor mye Armour du vil trenge, og når en skifter tror jeg en må en påregne noe turbulens en stund.
Jeg ville satset på å beholde noe Levaxin, feks 50µ til å begynne med.
Ved skifte fra Levaxin ville jeg redusert Levaxin til 50µ i noen dager før jeg begynnte på 1Grain Armour. Så ville jeg økt Armour når jeg fikk symptomer - og satset på å øke neste gang jeg fikk symptomer.
Blodprøver bare forvirrer - dem ville jeg ikke brydd meg med før jeg fant en sikker dosering som passet meg.
Men jeg er meg da ......

1Grain Armour inneholder 38µgT4 og 9µgT3.
Noen regner slik : 4x9=36+38=75µ Levaxin - men det stemmer aldri, så glem det.

Ja, noen trenger mindre Armour enn levaxinen var, og greier seg fint på det.
Noen ender opp med både 4 og 5 grain, som brukte bare rundt 100µg levaxin på forhånd. ikke noen logikk.
Men jeg tipper jeg ville trengt noe t4 ved siden av. Og jeg leste igjen noen gamle postinger på thyroid.about.com forumet her i helga, (mimre mimre) og de kom inn på teorien at t4 tetter igjen reseptorene hos noen ved at det omdannes til RT3 hos dem, slik at Armour virker vesentlig bedre enn t4 alene.
Jeg har prøvd noe Armour, og det virker faktisk noe bedre/mer enn levaxin hos meg. For en del mennesker vil det da bety forskjellen på å fungere ller ikke fungere. Jeg fungerer greit på levaxin pluss liothyronin forsåvidt. (antageligvis ikke så mye RT3)

Ble for 2 uker siden sykemeldt, og var hos legen i dag. Knakk sammen da jeg satte meg ned i stolen, er bare så deprimert. Og depresjonen sitter godt, og det er et så stort nederlag for meg at jeg har måttet begynne på antidep. I forhold til jobben tør jeg ikke si at jeg er deprimert, er sosialarbeider og redd for at det skal bli bruke mot meg. Har en fantastisk lege som prøver å trøste meg, hun mener jeg må se på dette som en mangelsykdom og at jeg trenger medisin for det. Hun sier hun opplever at mange med hypo er deprimert og at vi har en sårhet i oss. Har prøvd å gi råd til andre som sliter, og nå trenger jeg det selv. Er hard mot meg selv og sammeligner meg med superdamene. Prøver nå å få tak i en psykolog som kan hjelpe meg med dette.

Jeg føler med deg Trudelutt....... Var mye deprimert da jeg brukte lav dose. Det har heldigvis ordnet seg etter noen doseøkninger. Her er en link til et foredrag Louise Koren Dahl holdt på Thyradagen i fjor. Hun er lege på Hormonlabben på Aker sykehus.

http://aries.infotek.no/mediasite/viewe ... rType=WM7#

Hun sier litt om depresjon og årsaken til at noen av oss hypoer blir deprimerte. Synes foredraget var interessant, mye nyttig informasjon. Pensum for pasienter med stoffskiftesykdom?

Føler det er lettere å takle denne begredelige sykdommen når jeg klarer å lære noe om hvorfor ting er som de er. Det er ikke alt som "går inn", men etterhvert siger det vel helt inn?! :wink:

Håper at det snart går bedre med deg............

Trudelutt, sender deg en trøsteklem!
Føler meg deprimert selv, og har fått medisiner for det. Føler ikke for å fortelle at jeg er så mye dep som jeg er, men sier kanskje at jeg er "noe" depr.
Stå på, det kan bare bli bedre :)

Hvis det er noen trøst, så kom jeg ut av det først når dosen var blitt gansek høy. Hvis du nettopp har starta på behandling kan det ta noe tid. Håper det kan trøste deg at et det hører med til sykdomsbildet og at det forsvinner når stoffskiftet kommer seg.
Jeg har noen runder med psykolog - det hjalp ikke meg - ikke psykofarmika heller, men det var meg og kanskje ikke deg ?

Klem til deg,var selv hos psykolog,men han sa med en gang at det ville rette på seg når stoffskiftet var regulert. :D

http://www.nature.com/mp/journal/v7/n2/ ... 0963a.html

Jeg har vært plaget med depresjon i flere år. Har forsøkt flere typer antidepressiva men har aldri kommet meg helt opp.
Går hos psykolog, har vært inne i depressiv fase en stund. Har sagt til han at jeg ikke godtar at jeg "bare" er deprimert. Prøver å finne grunnen til at jeg blir så ekstremt nedstemt, sånn som jeg har vært nå. Jeg kan ikke finne noen åpenbar grunn til det....jeg er nygift og har aldri hatt det så bra som nå!! Har prøvd å se litt på helheten, hva er høna...? Jeg kan ikke se annet enn at symptomene med stoffskiftet som jeg plages med hver eneste dag ligger i bunnen for all tristhet og frustrasjon :?

Psykologen vil hjelpe meg i form av kognitiv terapi, nemlig å forsøke å endre det negative tankmønsteret mitt!

Har du lest om deg selv på Wikipedia ?
Snusmumriken er Mumitrollets bestevenn. Han drar alltid til sydlige strøk når vinteren kommer. Om våren kommer han tilbake. Snusmumriken er Lille My sin halvbror. Han bruker alltid gamle grønne klær. Han bor i et telt, og røyker pipe. Han bryr seg ikke om og eie noe. Av og til spiller han på munnspill. Det er alltid den samme sangen som heter fred i dalen. Han trives godt i eget selskap. Han fisker mye og griller den på bålet. Han funderer mye over livet.

.........

Føler med deg trude lutt.

Er langt nede selv om dagen, har vært sykemeldt i tre uker og bare gråter og tenker. Begynte selv hos psykolog og skal for tredje gang i dag. Det er iallefall godt å ha noen å øse det utover ( som ikke kan gå lei...).

Bruker du Liothyronin? Min psykiske helse ble ikke bedre før jeg startet med det. Kom seg betraktelig. Dessuten de fleste ha både Levaxin og liohtyronin.

For min del er jeg deprimert over situasjonen min. Ligger masse, klarer nesten null og orker ikke prate med folk. Der er egentlig ingen god grunn for å leve når enn har det sånn. Så det dere tenk positivt pisset som mange friske folk spyr ut av seg, kan de stappe opp i ræva.
Skulle likt å sett hvordan de hadde taklet å plutselig få et liv i delvis koma.

Jeg er inne i måned 10 på sykmelding, stoffskiftet mitt vil ikke balansere seg. Jeg leste ditt innlegg idag, og det føles godt å vite at det ikke bare er meg som gråter og føler at livet er vanskelig å takle. Jeg er utrolig lei meg fordi jeg ikke takler alt slik jeg gjorde før, oppfølging av barna, husarbeide, jobben, juleforberedelser og alt det du vet. Jeg har mer enn nok med å få gått i butikken for å handle inn til middag slik det er i dag. Nå skjønner jeg at dette har en fysisk årsak (ref. foredrag som en hadde lagt ut her) i tillegg til sorgen over at livet er blitt annerledes. Så takk Trude for at du skrev det du gjorde, og til dere som svarte. Mitt humør steg noen hakk fordi jeg skjønner at det er forklarlig, og håpet steg med det! :?

Fint at du har funnet forklaringen Marit.
For slik er det, og du burde vel fått denne forklaringen i behandlingsstarten synes jeg.

10 uker er lang tid, men ikke lang nok til å komme seg etter langvarig påvirkning av lavt stoffskifte. De fleste har gått for lenge ubehandlet.
Dette er desverre helt bevisst fra behandlernes side !

Men trøsten får bli at når dosen har hatt et anstendig nivå noen måneder så pleier det å løsne.

Hei Marit! Ja livet kan være tøft. Jeg har det nå bedre, og har komme meg opp fra hengemyra. Tok blodprøve i dag og er spent på hvordan den er.....Marit, les det Berit S skriver i innlegget "Ny og blank bruker" der har jeg skreve ned noen tanker om hvordan det er å leve med denne sykdommen. jeg jobber nå veldig med å endre tankemøsteret mitt i forhold til det å være Superdame....Gi litt f....i hva folk mener og tenker. Det er ikke sikkert de tenker så mye. Det viktigste er å gi seg selv lov til å være den enn er, ikke bruke tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært......eller hvordan enn skulle ønske at livet var. Det gjør bare vondt værre.

Jeg har fått tilbud om å være med på ett mestringskurs av legen. Dette er på sykehuset. Jeg skal få brev om det, og det hadde vært morsomt om dette hadde noe for seg.

Men om de ikke betaler hushjelp eller sender noen hjem til meg om morgenen for å få opp unga, så tror jeg ikke det hjelper stort.

Men time will show, glad for alle som vil hjelpe.

Hei trude.lutt!

Ville bare trøste :wink: . Jeg kan jo ikke så mye om dette her med hypothyrosen, men trøste - det kan jeg! Så her kommer mange trøstetanker!!!!

Jeg føler meg i brukbar form for tiden - er ikke så deppa som jeg var da jeg meldte meg inn i forumet. Men jeg er GRUSOMT utålmodig på å komme meg til legen, for nå kan jeg så uendelig mye mer enn jeg kunne da jeg var der sist. Da legen sa jeg fikk for lite levaxin og spurte om jeg ikke hadde merket noe selv:Hæ?? Hva??? Joooo, forsåvidt..... Det skal ikke skje igjen med denne jenta!

La oss få høre hvordan det går med deg, da!

Stor klem!

Stor trøsteklem fra meg.

Ikke sammenlign deg med superdamene. De er sikkert ikke syke. Du er en superdame selv som går på jobb når du ikke har det bra.

Håper du får det bedre snart.

Nye prøve svar etter å ha gått fra 225 mg pr dag til 150 mg pr dag.

29.10.08

Fritt t4-28,2 ref 11.0-23.00
Fritt t3 5.5 ref 3,5-5,5
tsh 0.02 ref 0.20-4.50

21.11.07

fritt t4 17,5
fritt t3 4,4
ths 0.38
anti tpo 192 (alt for høy) sa legesekretæren

Skal til legen i morgen, noen gode råd? Sliter med depresjon og muskesmerter....Kommer til å be om en liten økning, trives best når t4 er rundt 19-20. I forhold til t3 har jeg ikke tenkt så mye på dette....Legen er ikke så villig til å gi meg kombi medisinering.

Anti-TPO er en test som avslører om du har antistoffer som ødelegger kjertelen. Det er ingen overraskelse at du har det 90% av de som har lavt stoffskifte har dette. Og man har disse stoffene livet ut.

Jeg har aldri en enste gang fått noen fornuftig veiledning av å ta blodprøver. Tvert imot - de forvirrer og er et hinder i å finne idealdosen.

Så mitt forslag er at det er ikke noe vits i å rette seg etter blodprøver som ikke viser noe om hvilket stoffskifte du har, og heller ikke høre på en lege som ikke vet hvordan du har det.

Jeg fant ikke dosen min før jeg tok styringa sjøl.
Jeg har forståelse for dette av legen min, men hadde gjort det uten også. Jeg var lei etter 16 år uten at legene fant en behandling som virket.

IKKE la dem få like lang tid med deg er nå mitt råd.

Aha....nå føler jeg det begynner å gå opp et lite lys for meg. Jeg har nemlig ikke skjønt dette med anti-TPO helt, og har heller aldri fått verdien målt hos lege (såvidt jeg vet :? )

Har jeg forstått dette riktig n'Finn:

AntiTPO-stoffene ødelegger kjertelen. Og man har altså disse stoffene selv om kjertelen er helt ødelagt, dvs ikke lengre har egenproduksjon? Jeg trodde på en måte man ikke hadde anti-tpo lengre når kjertelen var ødelagt - for da er det jo på en måte ikke bruk for dem lengre...? HVis du skjønner... :? ?

Men - så var det å få formulert dette på riktig måte - på hvilken måte påvirker anti-TPO formen til oss som har lavt stoffskifte? For det snakkes jo mye om at TSH må være sånn og sånn, fT4 og fT3 må være på det visst nivå for best mulig funksjonsevne - og dette reguleres med levaxin + evt andre medisiner. Påvirkes anti-TPO av dette? Skjønner du/dere i det hele tatt hva jeg mener :shock: ?

Jeg skal nemlig til legen snart, og driver og samler "ammunisjon" - jeg må jo vite hvorfor jeg krever det jeg krever :? . Og har igrunnen lurt på hvorfor jeg skulle be om antiTPO-prøver i og med at jeg har hatt betennelse i kjertelen, og antar at denne ikke lengre produserer lengre. Har det noe å si liksom?

Hmmm...ikke enkelt å få formulert det en har på hjertet bestandig...men dette må jo være det mest takknemlige forumet hvor man kan slite med sånt... :wink:

Jeg blir også så forvirret! THS skal/bør være sån og f3 og f4 sån i forhold til hverandre....Det er så vanskelig å skjønne hva som er stoffskifte sykdom, og hva som er blitt vanlig trøtt/koma følelse....som kanskje igjen er stoffskifte!

Blir helt oppgitt over meg selv som ikke har tatt tak i dette før, har i 10 år gått rundt og sagt at;" Nei, dette er ikke meg, meg er sån jeg var før jeg ble syk." Og så må jeg bare innse at jo, dette er meg. Det er sån livet mitt er. Og jeg vil ha kontroll! Da er det bra dette forumet med alle som har egen erfaring eksisterer! Og som kan forklare igjen og igjen til "nybegynnere" TAKK!