Enhver endring i dosering bør skje i samforståelse med legen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yvette

Når det gjelder "fusking" av medisinering har jeg ikke hatt noen betenkeligheter i det hele tatt. Av den enkle grunn at jeg har skjønt at legen har tippet like mye som meg. Så jeg har øket selv (gitt beskjed etter hvert til legen), men jeg har ennå ikke hatt hypersymptomer. Bare når jeg fikk tigget meg til Liothyronin og han satte meg på en megadose på 40µg pr dag. Da ristet jeg da!! Vibrerte. Så jeg senket ned til 10µg. Etter en tid med 150/10 var fT3 for høy i forhold til T4 så jeg senket Liothyronin til 5µg pr dag. Det ble for lite! Jeg bryr meg ikke om at jeg kankskje går med en for høy fT3. Jeg ble skikkelig elendig når jeg senket til 5µg, og nå på 10µg har jeg det mye bedre. Jeg postet dette et annet sted. Da var jeg usikker på hvorfor jeg ble så utslått. Så jeg mener og tror og håper at det er Liothyroninen som holder meg såpass oppe :P

---

Noen vil nok si at dette har vært en kjepphest for meg, jeg mener enhver endring i dosering bør skje i samforståelse med legen.

Én mulig samforståelse kan være at man avtaler at du som pasient eksperimenterer litt med doseringen innenfor rammer legen føler seg trygg på ikke vil skade deg ugjenopprettelig.

De fleste fastleger antar jeg har mer enn 1000 pasienter. De færreste klarer å husker hver enkelt pasients historie. Man stoler på journalen. Og denne er stikkordpreget.

Case 1: Du er lege. Pasient 658 entrer ditt kontor. Det har gått kun få minutter siden forrige pasient. Forrige pasient var nummer 1372 på legens liste. Det er 3 måneder du var der sist. Hvor mye ville du ha veddet på at legen husker deres forrige samtale? Eller hvilker nummer du er på dennes venteliste den dagen?

Hva om du var en vinner, og legen husket deg og din sykehistore? Denne kan ha vært virkelig engasjert, og lagt sjela si i å hjelpe deg. Kanhende endatil kuttet noen svinger i regelverket, vel vitende om at denslags kan ramme legen personlig.

Og så endrer pasienten sin medisinering, uten forutgående dialog med legen?

---

Enhver pasient er ekspert på seg selv. Pasienter kan erfare endring i medisinering selv. Men det betyr ikke at man ikke skal bry seg om legens anvisning.

Dersom man velger å endre medisinering uten legens vitende, kan man riktignok erfare bedring - såvel som det motsatte.

Legen er din advokat. Hvordan kan en advokat forsvare deg på en god måte dersom du ikke gir de opplysninger denne behøver for å føre din sak?

Hvis jeg var lege, ville jeg tenkt meg svært nøye om før jeg ville gitt legemidler på godkjenningsfritak til selvmedisinerere.

---

Dette er ikke et personangrep. Mitt synspunkt samsvarer ikke helt med innlegget jeg svarte på. Trolig var det derfor jeg svarte.

---

Selv om nest siste avsnitt kan gi feilaktige assosiasjoner, vil jeg allerede nå benekte at jeg har ment noe om Armour i dette innlegget. Forhåpentligvis kan jeg slippe å få denslags påstander lagt i min munn.

Jeg er langt på vei enig med deg Jon, og jeg håper du la merke til setningen om at jeg holder legen underrettet hele tiden. Jeg har vært der ganske ofte det siste året, men det er faktisk langt på vei gjetting når det gjelder dose. Og når jeg ikke føler meg frisk så er det fristende å prøve seg litt frem.

Men som sagt - jeg underretter legen hele tiden. Men ser når jeg skriver at det burde være andre veien. Men kanskje det er mangel på engasjement fra legen som gjør at det blir feil vei :?:

Innlegget mitt ble utrolig klønete. Prøv å forstå :idea: Jeg har en super lege som har hjulpet meg i mange år og vi har en god dialog. Så får jeg en ny sykdom (hypothyreose), og jeg trenger medisin. Jeg får denne og blir bare verre og verre. Jeg spør selvfølgelig legen om hvorfor jeg blir verre og ikke bedre av medisinen. Og fordi jeg er rimelig oppegående, eller kall det intuisjon, så aner jeg en usikkerhet hos legen her. Da blir jeg usikker selv også, og prøver å finne ut av hva i alle dager dette er. Forstår etter hvert at legen ikke kan være ekspert på alle sykdommer ned til minste detalj, og skjønner også at jeg kanskje er pasient nr 1000. Og når legen da nølende foreslår en doseendring og jeg er like elendig, så tenker jeg at jeg kan jo prøve meg litt frem selv.

Javel - det er ikke bra, MEN hva skal jeg/vi gjøre da?? Og ennå en gang: JEG HAR HOLDT LEGEN MIN OPPDATERT PÅ DOSER HELE TIDEN!

Jeg ønsker ikke å motarbeide en strålende lege, og jeg føler heller ikke at jeg har gjort det, men etterlyser en mer aktiv behandling. Når det gjelder hypothyreosen har den vært utrolig passiv. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Derfor dette stuntet med Balderklinikken som jeg altså da angrer bittert. Og hvor går veien videre herfra... :?:

Ang. doser, og det å prøve seg fram:
I ca 70-80 år brukte man stoffskiftehormon etter symptomer, og ikke etter blodprøver.

En måte f. eks var å øke dosen til man ble hyper, og så backe litt ned. Det ble ansett som riktig dose.

Når vi så øker med 75 µg før vi merker noesomhelst i et lite forsøk, så er det egentlig i tråd med hva de har gjort i alle årene før.
(historisk praksis kaller man det vel)

En referanse:
"Some patients achieve a sense of wellbeing only if free T4 is slightly elevated and TSH low or undetectable"
http://bmj.bmjjournals.com/cgi/conte...l/326/7384/295

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yvette

Innlegget mitt ble utrolig klønete. Prøv å forstå :idea: Jeg har en super lege som har hjulpet meg i mange år og vi har en god dialog. Så får jeg en ny sykdom (hypothyreose), og jeg trenger medisin. Jeg får denne og blir bare verre og verre. Jeg spør selvfølgelig legen om hvorfor jeg blir verre og ikke bedre av medisinen. Og fordi jeg er rimelig oppegående, eller kall det intuisjon, så aner jeg en usikkerhet hos legen her. Da blir jeg usikker selv også, og prøver å finne ut av hva i alle dager dette er. Forstår etter hvert at legen ikke kan være ekspert på alle sykdommer ned til minste detalj, og skjønner også at jeg kanskje er pasient nr 1000. Og når legen da nølende foreslår en doseendring og jeg er like elendig, så tenker jeg at jeg kan jo prøve meg litt frem selv.

Javel - det er ikke bra, MEN hva skal jeg/vi gjøre da?? Og ennå en gang: JEG HAR HOLDT LEGEN MIN OPPDATERT PÅ DOSER HELE TIDEN!

Jeg ønsker ikke å motarbeide en strålende lege, og jeg føler heller ikke at jeg har gjort det, men etterlyser en mer aktiv behandling. Når det gjelder hypothyreosen har den vært utrolig passiv. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Derfor dette stuntet med Balderklinikken som jeg altså da angrer bittert. Og hvor går veien videre herfra... :?:

---

Jeg tror du har lagt et godt samarbeidsgrunnlag med din lege. Du har informert denne om dine valg og vurderinger.

Du har nok rett i at legen er usikker. De har trolig maks 40 pasienter om dagen. Med sykdommer i alle retninger. De færreste har hypothyreose. Kun halvparten av befolkningen er syk, og de færreste av oss har samme sykdom.

Som sagt var ikke mitt forrige innlegg noe personangrep. Det var ikke engang veldig mye til hjelp for noen. Jeg bare prøvde å trekke opp andres perspektiv - i dette tilfellet det som for meg ser ut som det perspektiv legen står overfor.

---

Yvette, hvis du på noe vis føler deg angrepet eller krenket av mitt/mine innlegg, beklager jeg det veldig. Det har i så fall ikke vært min hensikt. Men tåkehjerner som oss/meg klarer ikke alltid å formulere oss presist nok.

Takk Nora for at du greier å sette ord på hva jeg tenker og prøver å formidle :)

Til Jon: Hva er forskjellen på å gi registerte medisiner og medisiner på fritak til "selvmedisinerende" mennesker? :wink:

Begge deler foregår!

Merete

Neida Jon. Jeg føler meg ikke krenket. Tvert imot setter jeg pris på å få motforestillinger eller hva det måtte være. Ser selv at jeg "skriker" i innlegget mitt. Det var ikke meningen. Vel heller et utslag av litt sånn småfortvilelse. Glad for at du tar til motmæle jeg Jon - og at du kommenterer. Du skriver utrolig godt, så det med tåkehjerne...hmm.. :)

Jeg har fremdeles den ordningen at jeg regulerer dosen selv, bestemmer når jeg skal ta blodprøve selv, og har da alltid med dette i enkel skriftlig form til legen.
Noe annet ville vært helt utenkelig for meg.
Dette ble helt nødvendig da jeg var på Levaxin, for jeg ville finne ut av ved hvilken dose jeg hadde symptomer som var til å holde ut.
Det lykkes ikke, isteden ble det til at jeg begynte med Armour.
Nå er det sjelden jeg er der, men syns det var bra at jeg fikk ha det slik da det var som verst.

Jeg både tror og håper at slik autoritativ legestil som beskrives er på vei ut.

Hej Jon
Dit sidste indlæg på forummet er dette:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Husk på å ha et minst like kritisk blikk på de råd du får her på forumet som du har på din lege. Din lege har et visst ansvar overfor den behandling denne tilrår deg. Denslags ansvar har ikke de av oss på forumet som gir terapeutiske råd.

---

Du har postet det d. 29. august 2008 kl. 22:45. Efter det var du fraværende, indtil i dag, hvor jeg ser på Onlinelisten, at du påbegyndte et svar til Vilje i tråden Dosering av ERFA under graviditet. Legene mener jeg skal minske dosen. HJELP!, hvor jeg har postet to "bastante" svar til Vilje i dag.

Efterfølgende ser jeg, ligeledes på Onlinelisten at du nu læser Retningslinjer for bruk av forumet og taget i betragtning, at hovedparten af dine indlæg på forummet handler om mantraen - "stol altid først på lægen, og ikke på hinanden" - forventer jeg at du vil kritisere forløbet af tråden til Vilje.

Det er bare skide trist, hvis det eneste der kan få dig til at logge på forummet igen, er kritik af de få af os, som bruger tid og hjerte på at hjælpe hinanden ud af den håbløshed, som ansvaret for alene ligger hos deres læger.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hej Jon. Du er så forudsigelig så det gør ondt! Jeg har allerede klokken 20:11 svaret dig på netop det indlæg du lige nu har postet her i Viljes tråd. Du kan læse mit svar her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=12405

---

Ok. Så du mener at ditt råd - som anonym person på et forum - er bedre enn alle leger i hele verdens råd? Jeg mener ikke at jeg besitter alle legers kunnskap, men det må du logisk mene at du selv besitter, som a priori avviser alle legers råd?

Hva krangler du om her, egentlig? Om mine synspukter er horrible, eller om OP burde høre på andre leger? Hvis sistnevnte, bør du fremvise dokumentasjon på egen medisinske kompetanse - en kompetanse som bør strekke seg lengre enn å ha tatt en pille selv. Sistnevnte har de fleste av oss gjort, uten at vi blir kompetent av den grunn.

Jeg viste til reglene i forumet, som alle leserne må akseptere. Der står:

"Opplysninger og råd på dette nettstedet må aldri brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos, eller behandling av lege og annet helsepersonell. Opplysninger og råd på dette nettstedet må heller ikke brukes som utgangspunkt for å stille diagnoser, endre medisin eller dose, eller avgjøre valg av behandling. "

Mitt innlegg må ses i lys av sitatet over.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Jeg viste til reglene i forumet, som alle leserne må akseptere. Der står:

"Opplysninger og råd på dette nettstedet må aldri brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos, eller behandling av lege og annet helsepersonell."

---

Det er præcis det jeg gør: opfordrer til henvendelse til rette lægelige fagkundskab.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Mitt innlegg må ses i lys av sitatet over.

---

Hvad "krangler" jeg om her? Du har citeret mig for at skrive:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Vilje tro2 Du bør slet ikke konsultere en endokrinolog! Ej heller din egen læge, i denne situation. Ingen af dem er kvalificeret til at bære "ansvaret" for din graviditet.

Du må i en fart finde en speciallæge i gynækologi og obstetrikk eller bedre måske? Kontakt Instituttgruppe for gynekologi og obstetrikk: "Faggruppen ved Kvinneklinikken består av 12 akademiske stillinger (2 hovedstillinger og 10 bistillinger) og en sekretær. Gruppen gir undervisning i gynekologi og obstetrikk. Forskningsaktiviteten er stort sett begrenset til gynekologi og obstetrikk, delvis overlappende, og delvis tverrfaglig med andre faggrupper slik som pediatri, morfologi (patologi) og endokrinologi. I obstetrikk forskes det på fostermedisinske emner, metoder for termin- og vekstbestemmelse, og svangerskapsrelaterte studier med vekt på preeklampsi, overtid, endokrinologiske problemstillinger som påvirker svangerskap, mm." Til højre "på linket" finder du kontaktoplysninger hvor du kan ringe eller skrive.

---

Dette er et råd om at henvende sig til graviditet-endokrinologi-relevante medicinske fagfolk. Hvad krangler DU så om?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hej Jon
Dit sidste indlæg på forummet er dette:

Du har postet det d. 29. august 2008 kl. 22:45. Efter det var du fraværende, indtil i dag, hvor jeg ser på Onlinelisten, at du påbegyndte et svar til Vilje i tråden Dosering av ERFA under graviditet. Legene mener jeg skal minske dosen. HJELP!, hvor jeg har postet to "bastante" svar til Vilje i dag.

Efterfølgende ser jeg, ligeledes på Onlinelisten at du nu læser Retningslinjer for bruk av forumet og taget i betragtning, at hovedparten af dine indlæg på forummet handler om mantraen - "stol altid først på lægen, og ikke på hinanden" - forventer jeg at du vil kritisere forløbet af tråden til Vilje.

Det er bare skide trist, hvis det eneste der kan få dig til at logge på forummet igen, er kritik af de få af os, som bruger tid og hjerte på at hjælpe hinanden ud af den håbløshed, som ansvaret for alene ligger hos deres læger.

---

Så du mener at det er "skide trist" at andre er kritisk til at du fraråder gravide kvinner å høre på leger?

Du innleder argumentasjonen ved å vise til at jeg ikke har vært pålogget siden 2008. På hvilken måte diskvalifiserer det meg fra å minne forumdeltakerne om forumets disclaimer? Det er du som har gitt medisinske råd, ikke meg. Jeg har vist til disclaimeren.

Jeg foreslår at moderator flytter Anisas opprinnelige post der hun advarte mot kontakt meg lege, såvel som innleggene som fulgte, til en tråd der man diskuterer forumets grenser. Disclaimeren stiller krav til leseren, ikke til posteren. Kanhende er det grunn til å diskutere dette?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Så du mener at det er "skide trist" at andre er kritisk til at du fraråder gravide kvinner å høre på leger?

---

Næ.. det har jeg ikke gjort - "fraråder gravide kvinner å høre på leger". Jeg har netop rådet en gravid kvinde at finde bedre lægefagkundskab end den som nu skader både hende og hendes ufødte barn.

Det handler ikke om læger og deres tarv. det handler om LIV. Det handler om et barn der gerne skulle fødes sundt og rask, og om barnets mor, der helst ikke skulle blive mere syg under sin graviditet.

Ja, jeg mener at såfremt du ikke "bærer" forummet frem, ved at gøre det forummet er til for - at hjælpe hinanden - at dette diskvalificerer dig, især der de fleste af dine bidrag til dette forum var altid destruktive over for dem, der netop var ofre for lægefejl. På dette forum findes der ikke de lykkelige patienter behandlet af gode læger. De fleste på dette forum er ofre for dårlig lægeskik og dårlig lægebehandling. Derfor er dine bidrag malplacerede og forværrer den allerede eksisterende håbløshed bland de fejlbehandlede.

Gider du snakke videre om det, bliver det ikke med mig.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Det er præcis det jeg gør: opfordrer til henvendelse til rette lægelige fagkundskab.

Hvad "krangler" jeg om her? Du har citeret mig for at skrive:

Dette er et råd om at henvende sig til graviditet-endokrinologi-relevante medicinske fagfolk. Hvad krangler DU så om?

---

Ok. Da var det det bare dine råd om ikke å høre på egen lege og endikrinologer som forledet meg til å være kritisk til dine råd. BTW: Kan du dokumentere at du har behandlet pasienter med lykkelig utfall? Og det motsatte?

Kan du dokumentere at dine råd har vært bedre enn helsepersonells råd? I motsatt fall er det like god grunn for leserne å være minst like kritisk til dine råd som legers råd.

Mitt anliggende er ikke å angripe deg som person, men å bevisstgjøre leseren. Du er ikke bundet av forumets disclaimer. Det er det kun leseren som er.

Aldri i verden ville jeg ha basert mitt liv - eller andres - på synspunkter fra anonyme nicks på internett. Og jeg kan ikke se hvorfor det skulle være kritikkverdig å tilgjennegi et slikt syn på dette forumet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Næ.. det har jeg ikke gjort - "fraråder gravide kvinner å høre på leger". Jeg har netop rådet en gravid kvinde at finde bedre lægefagkundskab end den som nu skader både hende og hendes ufødte barn.

---

Du ba henne spesifikt om ikke å høre på egen lege eller endokrinolog. Underforstått gir du leseren inntrykk av at du vet bedre enn alle leger og endokrinologer tilsammen.

Om det er riktig å oppsøke de spesialiteter du deretter nevnte, skal jeg ikke ta stilling til. Det kan være riktig eller galt. Men det overlater jeg til leger å avgjøre, ikke anonyme nicks på internett.

Hvis vi skal dra diskusjonen virkelig ut i det absurde, bør du argumentere for at leserne skal høre på deg istedenfor alle legene i verden. En begynnelse vil være for deg å fremvise at du har en mer vellykket behandlingshistorie enn gjennomsnittslegen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Kan du dokumentere at du har behandlet pasienter med lykkelig utfall? Og det motsatte?

---

Jeg kan bekrefte at jeg ikke et øyeblikk nøler med å følge Anisa's råd. For et halv år siden klarte jeg ikke å tømme oppvaskmaskinen uten pause. Nå er jeg i full jobb....etter å ha fulgt Anisa sine råd.

Sitat:

---

Kan du dokumentere at dine råd har vært bedre enn helsepersonells råd? I motsatt fall er det like god grunn for leserne å være minst like kritisk til dine råd som legers råd.

---

Check:mrgreen:


Og BTW...jeg er helsepersonellvink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Jeg kan bekrefte at jeg ikke et øyeblikk nøler med å følge Anisa's råd. For et halv år siden klarte jeg ikke å tømme oppvaskmaskinen uten pause. Nå er jeg i full jobb....etter å ha fulgt Anisa sine råd.



Check:mrgreen:


Og BTW...jeg er helsepersonellvink11

---

Jeg betviler ikke at du vurderer din situasjon som bedre.

Jeg har aldri fulgt råd her på forumet, og føler meg bedre. Noen har en annen erfaring. Kan man ut fra dette konkludere med at råd på dette forumet er den eneste veien til en bedre hverdag?

Nei. Man kan ikke trekke en slik konklusjon.

De fleste av oss innser at det er tryggere å bruke bilbelte enn å la være. De fleste av oss har en eller annen gang sittet i bil uten å ha festet bilbeltet og likevel overlevd.

Men når vi ser på samfunnet som helhetet, er det åpenbart at færre mennesker ville ha dødd hvis alle brukte det enn ingen.

Utsagn fra en person som en dag kjørte uten belte og overlevde, bør ikke tas til inntekt for å mene at man ikke skal høre på de som argumenterer for å bruke belte.

I dette tilfellet er "bruk av belte" å konsultere med en eller flere leger, og vektlegge disses vurderinger fremfor ukvalifiserte råd.

Vel, Jon, det var du som spurte, men da er det tydeligvis ikke interessant å få svar når det ikke er det svaret du ønsker.

Slik jeg ser det er dette forumet til for oss som ikke får det vi trenger hos legen. Hvis du finner det du ønsker hos legen og ikke her, så har ikke du og jeg det samme problemet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Vel, Jon, det var du som spurte, men da er det tydeligvis ikke interessant å få svar når det ikke er det svaret du ønsker.

Slik jeg ser det er dette forumet til for oss som ikke får det vi trenger hos legen. Hvis du finner det du ønsker hos legen og ikke her, så har ikke du og jeg det samme problemet.

---

Igjen vil jeg minne om forumets disclaimer. Forumet er ikke til erstatning for lege.

Jeg betviler like mye at du mener å ha hatt nytte av terapeutiske råd på dette forum som jeg betviler at det finnes en lottovinner pr uke. Men at det finnes en lottovinner pr uke betyr ikke at alle som spiller på lotto vinner.

Kanhende bør jeg sitere forumets retningslinjer:

"Opplysninger og råd på dette nettstedet må aldri brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos, eller behandling av lege og annet helsepersonell. Opplysninger og råd på dette nettstedet må heller ikke brukes som utgangspunkt for å stille diagnoser, endre medisin eller dose, eller avgjøre valg av behandling."

Det er helt utrolig at min anmodning om ikke å avvise legers og endokrinologers vurdering skulle lede til så mange engasjerte innlegg. vedikke1

Jon, det her er noget fis. Har du læst mere end den første linje i Anisas første svar? For så burde du vide, at Anisa jo IKKE har anbefalet Vilje at undlade at høre på en læge. Hun har netop forsøgt at hjælpe Vilje med at finde en eller flere læge(r), som vil være bedre til at hjælpe Vilje i den situation, hun er i lige nu.

Jeg ved ikke, hvor de fossiler, hun ellers har konsulteret, har deres ideer fra, men det går altså ikke. At lade stofskiftet bare falde og falde er dumt, slet og ret.

Mange læger har ikke forstand på medicin, der er lavet på naturligt stofskiftehormon, og det er hele miseren i bl.a. Viljes tilfælde. Disse læger er vant til at justere dosis efter tsh, og den kan ikke bruges som mål, når det gælder medicin, som indeholder t3. Det er som at bruge millibar i stedet for oktan eller omvendt. Det giver ikke mening. Selv læger, der bruger tsh som mål, er, hvis de er dygtige nok, indstillet på også at se på ft4. Under graviditet er dette ekstra vigtigt.

For mig ser det ud som at du ikke har sat dig ind i noget men bare er her for at skælde ud. Hvis du imidlertid skulle interessere dig for graviditet, kan du bl.a. læse her, om hvor vigtigt det er, IKKE at lade stofskiftet falde under graviditet http://www.dsog.dk/sandbjerg/Thyroid..._m_pt_info.pdf Her fastslås det bl.a., at "Hypothyroide gravide har brug for større dosis end ikke-gravide." Og i brochuren som følger nederst i pdf'en hedder det bl.a. "Det er meget vigtigt, du tager behandlingen under din graviditet, da det kan være skadeligt både for dig og for dit foster at lade være. Stofskiftehormonerne er afgørende for en normal vækst og udviklingen af hjernen på dit barn. Der er ikke påvist øget risiko for fostret ved medicinsk behandling af for lavt stofskifte." Risiko er der derimod ved at undlade behandling eller ved at underbehandle.

De læger, som Vilje snakker om, ser bort fra dette, fordi de stirrer sig blinde på tsh og ikke ved noget om behandling med thyroid. Det kan godt være, du mener, man under alle omstændigheder skal lytte til disse læger. Jeg mener, de burde skamme sig, uanset om de så har ret til at kalde sig læger. Der er dårlige, uempatiske læger, der tilsyneladende har glemt deres basale viden, og så er der dygtige læger.

Og så er der behovet for at få ekstra information, også fra udenlandske videnskabsfolk Det får vi her, og det har du åbenbart noget imod. Så ved jeg ikke, hvorfor du er her.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Igjen vil jeg minne om forumets disclaimer.

---

Så lenge vi ikke tror reglene er brutt, er reglene ikke brutt. Det er vår oppgave å avgjøre i samsvar med ånden bak reglene. Blant annet skriver vi i reglene:

"Sonjas Stoffskifteforum er et fritt forum, uavhengig av enhver form for sammenblanding med, eller i forbindelse med legestanden, legemiddelindustri eller pasientforeningene.

Her på forumet er det ene og alene de stoffskiftesyke og deres erfaringer, som fritt blir formidlet til hverandre. Ytringsfriheten på Sonjas stoffskifteforum er ubegrenset når det angår brukernes egne erfaringer, som formidles på brukernes egne premisser og ansvar.

Innholdet på Sonjas Stoffskifteforum er preget av at forumet blir oppsøkt i hovedsak av pasienter i en mangelfull eller i en ikke tilfredsstillende behandling for sin sykdom.

De stoffskiftesyke, som anser seg selv som velbehandlet og er tilfredse med den legehjelp de mottar, skal være oppmerksomme på at her på forumet finnes også info og utsagn, som ikke nødvendigvis stemmer overens med deres egne gode erfaringer.

Her finnes alle grupper av stoffskiftesyke. Velbehandlede og de ikke-velbehandlede stoffskiftesyke må finne seg til rette med hverandre på like fot og ha respekt for andres erfaringer, inkl erfaringer som avviker fra deres egne."

Dette forumet har ikke behov for kommentarer som forverrer motløshet eller svekker gryende optimisme.

Vi ønsker Jon beste velgående, og håper at legen hans fortsetter å leve opp til tilliten.

Hei Jon

Jeg blir temmelig kald inni meg når jeg leser det du skriver. Du angriper alle som skriver på forumet og ber oss om å fremvise CV på at vi er helsepersonell. Jeg tror ikke du har forståt hva et forum som dette er.

Dette forumet er for mennesker som har, eller tror de har, problemer med det vi på godt norsk kaller stoffskiftet. Det er likemannsarbeid som bedrives her. Det igjen betyr at vi stiller likt, vi er amatører, mer eller mindre hele bunten. Men at vi er amatører betyr ikke at vi er dumme! Mange av oss har fått et bedre, og mer profesjonelt grep på behandling av sykdommen vår enn kanskje fastlegen vår har. Og det igjen betyr at vi kan dele av vår erfaring til våre leger, som kan komme andre pasienter til gode.

Du oppfatter at mange av oss ikke har den gode respekten som vi kanskje bude ha overfor våre behandlende leger. Hva kan det komme av tror du? Hva tror du skjer med ett menneske som går med høye antistoffer og veksler mellom å være hypotyroid og hypertyroid lenge, og i stedet for en skikkelig test med blodprøver får vite at det er psykisk, og blir gående på antidepressiva i flere år før hun selv skjønner at det må være stoffskiftet, det kan ikke være psyken? Eller hvis legen underbehandler stoffskiftet ditt i ren uvitenhet over mange år, og du går rundt som en zoombie i eget liv? Eller hvis du blir operert for høyt stoffskifte, og du slett ikke skulle vært operert i det hele tatt, fordi det du hadde var ditt natulige FT4 nivå, som ligger høyt helt av seg selv uten fare for hverken hjerte eller andre organer? Eller at du får vite av endokrinologen at du har ME, og at det ikke er noe å gjøre med det? Og senere går du til en annen lege, som ser at du har et fullstendig hormonkollaps, etter en grundig behandling av mange hormoner blir du frisk. Men du vet at du kunne ligget i en seng og trodd på at du hadde ME. Alle eksemplene er historier som er fortalt her på forumet. Tror du at vi etter slike opplevelser har klokkertro på legestanden?

Leger er mennesker. Ingen av oss er ufeilbarlige, enten vi har hvit frakk på jobben eller utøver andre yrker. Problemet med mange leger er at det ser ut som om det er så mye prestisje. Mange ser ut til å ikke kunne takle at deres pasienter, som er noen forbaskede amatører, kommer og forteller dem at de tar feil! Det finnes mange flotte leger der ute. Som både er gode på å lytte til pasientene, tro på dem og deres historier like mye som på blodprøvene, og som er villige til å innse at de som leger kan ta feil.

Jeg synes jo det er interessant at du i ditt siste innlegg ikke berører noen av linkene og sitatene som for eksempel jeg kommer med. Som er
1. Sitat fra en overlege på Thyreoideaklinikken
2. Sitat fra legeforeningens eget fagblad, hvor de sier at behandlingen er det motsatte av det trådstarteren får vite av legen sin. Er ikke det underlig, synes du ikke det er en merkelig inkonsekvens her?
3. Sitat fra legemiddelhåndboka. Som i likhet med pkt 2. påpeker samme feil i legens behandling av trådstarteren.

Du mener altså at vi skal tro på legen, selv om han handler stikk i strid med alle vedtatte retningslinjer fra høyeste hold?

Det er jo en uhyggelig holdning. Jeg må si at jeg føler meg hensatt til middelalderen i din tenkemåte.

Kunne ikke vært mer enig Ruthsmilja1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jon

Noen vil nok si at dette har vært en kjepphest for meg, jeg mener enhver endring i dosering bør skje i samforståelse med legen.

Én mulig samforståelse kan være at man avtaler at du som pasient eksperimenterer litt med doseringen innenfor rammer legen føler seg trygg på ikke vil skade deg ugjenopprettelig.

De fleste fastleger antar jeg har mer enn 1000 pasienter. De færreste klarer å husker hver enkelt pasients historie. Man stoler på journalen. Og denne er stikkordpreget.

Case 1: Du er lege. Pasient 658 entrer ditt kontor. Det har gått kun få minutter siden forrige pasient. Forrige pasient var nummer 1372 på legens liste. Det er 3 måneder du var der sist. Hvor mye ville du ha veddet på at legen husker deres forrige samtale? Eller hvilker nummer du er på dennes venteliste den dagen?

Hva om du var en vinner, og legen husket deg og din sykehistore? Denne kan ha vært virkelig engasjert, og lagt sjela si i å hjelpe deg. Kanhende endatil kuttet noen svinger i regelverket, vel vitende om at denslags kan ramme legen personlig.

---

Jeg syns det er en selvmotsigelse å anbefale at man til enhver tid skal samarbeide med legen om medisinering og til siste slutt sitt eget liv ut i fra disse forutsetningene. Det sier seg selv at det er en viss risiko for at målet om å bli frisk og rask ikke kan nås i form av å ta hensyn til legen og hans/hennes jobbhverdag.

Her på forumet ser man at "vinnere" ikke er dagligdags kost for stoffskiftesyke. Det beviser også den oppslutning forumet har.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Hei Jon

Jeg blir temmelig kald inni meg når jeg leser det du skriver. Du angriper alle som skriver på forumet og ber oss om å fremvise CV på at vi er helsepersonell. Jeg tror ikke du har forståt hva et forum som dette er.

Dette forumet er for mennesker som har, eller tror de har, problemer med det vi på godt norsk kaller stoffskiftet. Det er likemannsarbeid som bedrives her. Det igjen betyr at vi stiller likt, vi er amatører, mer eller mindre hele bunten. Men at vi er amatører betyr ikke at vi er dumme! Mange av oss har fått et bedre, og mer profesjonelt grep på behandling av sykdommen vår enn kanskje fastlegen vår har. Og det igjen betyr at vi kan dele av vår erfaring til våre leger, som kan komme andre pasienter til gode.

Du oppfatter at mange av oss ikke har den gode respekten som vi kanskje bude ha overfor våre behandlende leger. Hva kan det komme av tror du? Hva tror du skjer med ett menneske som går med høye antistoffer og veksler mellom å være hypotyroid og hypertyroid lenge, og i stedet for en skikkelig test med blodprøver får vite at det er psykisk, og blir gående på antidepressiva i flere år før hun selv skjønner at det må være stoffskiftet, det kan ikke være psyken? Eller hvis legen underbehandler stoffskiftet ditt i ren uvitenhet over mange år, og du går rundt som en zoombie i eget liv? Eller hvis du blir operert for høyt stoffskifte, og du slett ikke skulle vært operert i det hele tatt, fordi det du hadde var ditt natulige FT4 nivå, som ligger høyt helt av seg selv uten fare for hverken hjerte eller andre organer? Eller at du får vite av endokrinologen at du har ME, og at det ikke er noe å gjøre med det? Og senere går du til en annen lege, som ser at du har et fullstendig hormonkollaps, etter en grundig behandling av mange hormoner blir du frisk. Men du vet at du kunne ligget i en seng og trodd på at du hadde ME. Alle eksemplene er historier som er fortalt her på forumet. Tror du at vi etter slike opplevelser har klokkertro på legestanden?

Leger er mennesker. Ingen av oss er ufeilbarlige, enten vi har hvit frakk på jobben eller utøver andre yrker. Problemet med mange leger er at det ser ut som om det er så mye prestisje. Mange ser ut til å ikke kunne takle at deres pasienter, som er noen forbaskede amatører, kommer og forteller dem at de tar feil! Det finnes mange flotte leger der ute. Som både er gode på å lytte til pasientene, tro på dem og deres historier like mye som på blodprøvene, og som er villige til å innse at de som leger kan ta feil.

Jeg synes jo det er interessant at du i ditt siste innlegg ikke berører noen av linkene og sitatene som for eksempel jeg kommer med. Som er
1. Sitat fra en overlege på Thyreoideaklinikken
2. Sitat fra legeforeningens eget fagblad, hvor de sier at behandlingen er det motsatte av det trådstarteren får vite av legen sin. Er ikke det underlig, synes du ikke det er en merkelig inkonsekvens her?
3. Sitat fra legemiddelhåndboka. Som i likhet med pkt 2. påpeker samme feil i legens behandling av trådstarteren.

Du mener altså at vi skal tro på legen, selv om han handler stikk i strid med alle vedtatte retningslinjer fra høyeste hold?

Det er jo en uhyggelig holdning. Jeg må si at jeg føler meg hensatt til middelalderen i din tenkemåte.

---

Flott skrevet Ruth! xx9