Å føle seg annerledes av hypothyreose

Hei!

Jeg har et tema jeg ønsker å lufte, som jeg ikke finner så masse om. Kanskje det ikke er andre enn meg som sliter med dette, eller kanskje er det tabu. For meg er det ihvertfall vanskelig å snakke om.

Helt siden jeg for alvor ble rammet av hyothyreose, har jeg følt at jeg mister meg selv. Man mister jo en del av seg selv i form av at man blir trettere, får dårligere hukommelse o.l. Det er ikke det jeg mener akkurat. Det jeg mener er at jeg tidvis rett og slett har problemer med å føle meg i kontakt med meg selv. Det er ikke det at jeg ikke vet hvem jeg er, men jeg føler meg ikke som meg selv. Jeg føler meg kunstig. Jeg føler at medisinene ikke greier å etterligne det ekte stoffskiftet, og jeg fungerer på en måte kunstig. Kan man si det?

Ja, hvorfor ikke? tro1 Din opplevelse av det er er nå en sannhet for deg, så bare si det sånn du :) Ift. min opplevelse av det, syns jeg din måte å si det på er en god beskrivelse. Og samtidig er det en god observasjon syns jeg, fordi sykdommen sniker seg jo liksom slik på at det er vanskelig å oppdage forandringer.

Men dette du beskriver tror jeg er en ubehagelig og litt skummel konsekvens av å ha for lavt stoffskifte. Jeg husker jeg reagerte på å ikke kunne føle sorg eller glede lenger; jeg ble helt likegyldig til alt. Og da mener jeg alt fra relasjoner (orke å gi noe av seg selv f.eks) til utseende til jobb... Husker jeg gikk i en begravelse og alle sørget og gråt. Vanligvis hadde jeg også grått også gått og gitt de etterlatte noen gode ord og en klem. Men, jeg stod bare og ventet på at den "elendige" presten skulle bli ferdig. Og jeg tenkte "herregud, så mange kranser og lese fra... Er det mulig liksom?"
Og personligheten min som frisk til stoffskiftesyk må jeg jo si forandret seg radikalt.

Jeg husker en venninne av meg reagerte på at jeg var blitt så "kald". Og jeg tenkte; ja, alt og alle har blitt som "kulisser" for meg. "Ingenting er levende for meg lenger" og jeg husker jeg måtte anstrenge meg av og til for å tenke at andre hadde følelser. Det høres grusomt ut, jeg håper jeg klarte å tenke godt nok den tiden dette varte..:sad:

Da jeg gikk på levaxin, fra 2007 til 2010, ble jeg gradvis værre bla. ift registrering av egne følelser og andres igjen. Etter at jeg startet på thyroider, ble det heldigvis på alvor fart i følelseslivet igjen. Alle slike nyanser og stemninger har kommet tilbake, og ting og tang vekker assosiasjoner igjen. En stund var dette altså helt borte. Pregnenolonen har også gitt meg følelsene, nyansene og assosiasjonene tilbake.

Det er triste greier dette.. Men du Hanna.. Jeg tror ikke stoffskiftet ditt er godt nok regulert; ikke ut i fra dette og de andre symptomene dine. Jeg anbefaler på det sterkeste thyroider og en sjekk av binyrer hvis du ikke har gjort det da.xx4

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, Hanna. Det går i bølgedaler. Jeg har ikke merket den store forskjellen enda på thyroider, men litt. Men så skal jeg også huske på at jeg har gått 20 år med lav dose eller ubehandlet. Ikke godt nok regulert. Jeg har derfor tro og tålmodighet. Verden som var feil i 20 år snur ikke på 7 måneder. Babysteps...

Jeg kjenner meg også veldig igjen. Jeg hadde håpet at følelseslivet skulle komme tilbake som med et trylleslag da jeg begynte på Thyroid, men det har ikke skjedd. (Vi er nok forskjellige her også. Så glad jeg ble da jeg leste om deg, Jeanette. hjerte1)
Jeg kjenner imidlertid at det går noe bedre nå, så det er vel de berømte 3 T-ene igjen (Ting Tar Tid). :roll:

Jeg håper det bedrer seg for deg med rett dosering, Hanna. kram1

Jeg kjenner meg igjen i det Jeanette skriver. På Levaxin var jeg ikke meg selv, det var trist og skremmende. Var likegyldig og småsløv, litt vanskelig å forklare. Da jeg fikk t3 gjennom tyroid, ble jeg mitt følelsesmessige meg selv igjen. Husker at jeg tenkte at nå kjenner jeg meg selv igjen, akkurat som jeg kjente fysisk at jeg fikk kontakt med mitt egentlige meg igjen. Det var en enorm lettelse.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Jeg hadde håpet at følelseslivet skulle komme tilbake som med et trylleslag da jeg begynte på Thyroid, men det har ikke skjedd. (Vi er nok forskjellige her også. Så glad jeg ble da jeg leste om deg, Jeanette. hjerte1)
Jeg kjenner imidlertid at det går noe bedre nå, så det er vel de berømte 3 T-ene igjen (Ting Tar Tid). :roll:

---

Det tok tid for meg også! hjertflag1 Jeg måtte opp i rett dose thyroid og binyrene måtte liksom fungere nogenlunde skikkelig. Men oppvåkningen var utrolig rar og sterk for meg. Jeg husket plutselig ting fra barndommen jeg hadde glemt, og alt ble så levende rundt meg. Et blad som fløy fra et tre var plutselig ikke bare et blad som fløy ned fra et tre lenger. Det var minner, tanker, gamle følelser fra barndommen osv.. Samtidig var gråt et tegn på at følelsene våknet igjen. Jeg fikk dager hvor jeg plutselig begynte og gråte. mye og lenge. Jeg gråt av glede over livet, sorg over ting som har skjedd. Fordi jeg endelig hadde kontakt med det levde og levende igjen. Jeg syns det var så fantastisk at jeg la ut om alt dette hos behandleren min på Balderklinikken. Og jeg skjønte med en gang at hun fisket etter om jeg kunne være ørlitt manisk eller godt overdosert. :lol: Jeg var jo som Morten Harket på en meget god dag der jeg satt da.:p

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BeritM

Jeg kjenner meg igjen i det Jeanette skriver. På Levaxin var jeg ikke meg selv, det var trist og skremmende. Var likegyldig og småsløv, litt vanskelig å forklare. Da jeg fikk t3 gjennom tyroid, ble jeg mitt følelsesmessige meg selv igjen. Husker at jeg tenkte at nå kjenner jeg meg selv igjen, akkurat som jeg kjente fysisk at jeg fikk kontakt med mitt egentlige meg igjen. Det var en enorm lettelse.

---

Det er så rørende godt å høre...hjerte1

Klart du kan si at du fungerer på en kunstig måte. Synes det er en god beskrivelse av hvordan denne sykdommen kan arte seg. Selv sier jeg ofte at jeg føler meg "halv".

Ja, du har også ganske godt beskrevet mig i dit indlæg. Jeg blev sygemeldt med stress nogle måneder før, jeg fik fjernet min skjoldbruskkirtel. Men før jeg fik den fjernet, havde jeg ikke denne fornemmelse af ikke at være i kontakt med mig selv, som jeg har nu.
Så sent som i dag har jeg siddet og grædt over, at jeg ikke føler, jeg kender mig selv mere. Nu ved jeg godt, at jeg ikke har hypothyreose, men tror da, at følelsen af at skulle holdes i live af stofskiftemedicin er den samme, om man har sin kirtel eller ej. :cry:
Jeg er heller ikke så følsom over for andres behov mere, føler ofte at jeg er i et vakuum, hvor jeg ikke ved, hvordan jeg skal manøvrere rundt. Det er ligesom sygdommen har overtaget min identitet - hvilket er utrolig hårdt både for mig, men sandelig også for min familie, som ikke ønsker andet end at få mit oprindelige selv tilbage.
Jeg ville ønske, der var nogle terapi-grupper, som kunne hjælpe sådan nogle som os xx4

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ceven

Nu ved jeg godt, at jeg ikke har hypothyreose...

---

Jamen Ceven? Du har jo hypothyreose. Det har alle hvis skjoldbruskkirtel er bortopereret. Hvorfra stammer denne opfattelse, at du ikke har hypothyreose? tro2

Jeg skriver lige det samme i din egen tråd, så denne ikke afspores... et øjeblik.

Hei Hanna!
Bedre sent enn aldri med en kommentar. Jeg er ny her inne, men fant ditt innlegg når jeg søkte etter om noen følte det samme som meg. Og det du skriver er som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg har hatt hypothyreose i 20 år. operert i 1992 og fra 1994 har jeg følt meg slik du beskriver. Fikk ikke behandling de første 10 årene, fordi legene den gang mente at jeg ikke trengte det. Da jeg fikk thyroksin som det het før ble jeg litt bedre men ikke på følelsen av å ikke være seg selv, den har aldri gått bort. Nå har jeg vært på Balder og venter på å prøve ut Armour. Hvordan har det gått med deg? Har du fått riktig medisiner og har du det bedre? Håper det :)

Sienna, hvis du klarer å henge med, anbefaler jeg deg å lese i forumet "recovering with T3"

I tillegg vil jeg gjøre deg oppmerksom på at de fleste leger, også holistiske leger, dessverre, har en tendens til å ville presse medisinbruken så langt ned som mulig. Og noen ganger kan du da ende opp med å være undermedisinert. Jeg ber deg om å være oppmersom på dette. Opprett gjerne en helsedagbok på PC, for inn posititve og negative endringer, symptomer, hva du tar av kosttilskudd, medisner etc. På denne måten kan du i større grad oppnå å få livet ditt tilbake vink11

Hei Vigdis!

Takk for gode råd:) Skal lese meg opp på T3:)) Og også lage meg en dagbok:)