Beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg...

Jeg er helt fersk her - registrerte meg i dag. Jeg har allerede lært masse de siste dagene ved å lese her inne. Endelig har jeg funnet en plass jeg kan spørre, tømme frustrasjoner, finne svar, møte forståelse... så jeg tenkte, jeg starter like godt med å åpne meg en liten dagbok. Kanskje noen kan komme med noen gode råd til meg allerede? ;)

Jeg begynte med symptomer høsten 2008, da jeg startet siste året på sykepleien. Tom for energi, sliten og trøtt, økt søvnbehov, veldig nedstemt, frøs og hutret stadig, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblematikk, humørsvingninger og temperament - alt som passer perfekt når man går på universitet og har to "små" gutter hjemme. xx9 Heldigvis har jeg en lege som tar meg på alvor, selv om det viser seg at kunnskapene rundt stoffskifteproblematikk er heller manglende (men det er visst ingen unormal oppdagelse, har jeg skjønt ;)). Så jeg ble medisinert med antidepressiva, tok CT av hodet (hadde MYE spenningshodepine), tok spirometri (lungekapasitetstest) og røntgen av lungene (hostet mye over en lang periode), og blodprøver i hauger og lass rett før jul. Blodprøver et par uker utpå nyåret bekreftet de forrige blodprøvene, jeg fikk beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg... UL i april -09 viste ingen forandringer på skjoldbruskkjertelen, og etter en samtale med endokrinolog, fikk jeg beskjed om å starte på Levaxin. Dette året var utfordrende på mange måter - jeg skal ikke gå i detaljer, men i tillegg til hus under oppussing, 3. året på sykepleiestudiet, 2 barn (på da henholdsvis rundt 3 og 4 år) og ikke minst symptomene på stoffskifteproblematikken, mistet jeg min mormor i januar, jeg mistet min mor i mars (etter ett års kreftsykdom, som jeg tok "hovedansvaret" for oppfølging, siden man er både eneste datter OG sykepleierstudent :roll: ), og hadde et par-tre andre alvorlige familiære "kriser" av større og mindre grad utpå våren/forsommeren.

Vel medisinert gikk energi og symptomer litt opp og ned, og jeg ble sykmeldt i 3 uker utpå høsten. Jeg husker ikke hvordan økningene i Levaxin ble gjennomført (den hukommelsen altså... :roll: ), men jeg endte opp på 100 mcg daglig. Dette sto jeg på en stund, før jeg på blodprøver høsten 2010 (oktober?) plutselig hadde Fritt T4 på 13,?. Jeg merket jo at jeg var tom for energi, og det føles jo "godt" å få bekreftet at det man kjenner på kroppen er "riktig" liksom. Jeg hadde ikke lest noe om lavt stoffskifte egentlig, og naivt nok stolte jeg på legens vurderinger. Han økte meg 300 mcg/uke (altså, fra 700 mcg til 1000 mcg pr uke), som ble fordelt på 200/100/200/100/200/100/100... Etter kort tid økte alt, og jeg hadde et par uker der jeg virkelig følte meg fin. Blodprøvene viste FrittT4 på 23,? og legen mente vi kunne avvente litt, for tidligere har jeg da sunket litt til der jeg er god - rundt 20/21 - etter relativt kort tid. Men når jeg kjente jeg ble energiløs og tom ganske raskt, tok jeg nye prøver, som viste FrittT4 på 27,?. Legen fikk, etter min mening, en slags form for "panikk" og ba meg ta bort det vi økte sist, så jeg gikk tilbake til 100 mcg/dag. Neste måling, ca 3 uker senere, viste FrittT4 på 20,5, og jeg var fornøyd. Så et par uker etterpå er jeg sliten og tom igjen, men kan ikke få målt stoffskiftet, fordi jeg blir syk - skikkelig bihulebetennelse og antibiotikabehandling. Såh, på fredag i forrige uke, endelig frisk fra bihulebetennelsen, tok jeg nye målinger. Svarene fikk jeg pr telefon i dag: FrittT4 på 18,0 og TSH på 3,0. Målingene på TSH fra tidligere husker jeg ikke, derfor er de ikke nevnt, men jeg har lagt mye lavere, fra godt under 1,0 og opp til rundt 1,0.

Legen var ikke på kontoret i dag, men jeg skal ringe tilbake i morgen ang hva vi skal gjøre videre. Jeg har lest litt de siste dagene, som sagt, og har jo funnet ut at jeg må selv sette meg inn i hva dette med lavt stoffskifte går ut på. Jeg kjenner det jo på kroppen, men jeg kjenner jeg trenger å endre på masse - kosthold, aktivitet (etterhvert) og medisineringen. Noen kloke hoder som har noen tanker om hva jeg bør angripe først? Og hvordan? Still gjerne spørsmål, for nå bare ramla jeg ut alt jeg tenkte uten å sette det veldig systematisk opp. :lol:

Hei kollega:)
Du må få målt FT3. Det virker som du omdanner fra T4 til T3, deretter synker FT4 igjen og du bare forbruker FT4 fordi dosen din ikke er høy nok enda. Håper du skjønte det. Det aktive hormonet i kroppen er T3, du spiser T4 (levaxin). T4 omdannes til T3 i kroppen.

Nå vet ikke jeg om du har en pågående kjertelbetennelse for du sier ikke noe om hva som har forårsaket ditt lave stoffskifte. Men uansett så vil inntak av hormon føre til redusert TSH som igjen vil føre til redusert egenproduksjon. Har du kjertelbetennelse (Hashimotos) vil kjertelen bli gradvis atrofisk pga antistoff angrep. Under denne prosessen er det vanskelig å finne en ideell dose. Typisk tegn på at du enda ikke er optimalt dosert er som du selv beskriver her en bedring etter doseøkning, for deretter å bli verre igjen. Det betyr at du fortsatt skal opp i dose.

Binyrene dine skulle vært sjekket før du startet behandling med levaxin (står på pakningsvedlegget). Det ble antagelig heller ikke gjort (sjelden det gjøres)

Det du kanskje ikke er informert om er at det finnes flere typer stoffskiftebehandling. Får man ikke optimal effekt av levaxin, kan man få tilskudd av T3 (liothyronin) og får man ikke optimal effekt av det kan man prøve skjoldbruskkjertel av svin (på negativlisten til legemidelverket). Dette får du i form av Armour, Erfa, Thyroid-s med flere.

Takk for svar! :)

T3 tror jeg aldri har vært sjekka. Du skjønner, jeg har liksom ikke helt skjønt at jeg bør følge dette opp selv, før nå siste tiden, så jeg har ikke helt oversikten over detaljene rundt målingene. Legen og sekretærene (som jeg oftest får resultatene av) virker som de tar lett på dette, og jeg har vel blitt litt påvirket og trodd at dette var no big deal, altså kun å ta en pille så skulle alt bli bra igjen... :oops:

Hva som er årsaken til at jeg fikk lavt stoffskifte aner jeg ikke - jeg har hørt at vi har lavt stoffskifte i familien, men det jeg kjenner til, så er det et stykke ut (dvs søsken av min bestemor + kusine til min far). Jeg fikk også inntrykk av at hvis man var genetisk disponert for å få lavt stoffskifte, kunne en sånn presset periode som jeg var gjennom utløse det lave stoffskiftet. (Sorry dårlige formuleringer, jeg er i starten på å prøve å forstå dette!) Det ble målt anti-TPO som jeg fikk beskjed om var ganske høye, men jeg husker ikke akkurat hvor høye (det forekommer meg at det var noe med 700, men det er VELDIG fritt etter hukommelsen! :lol: ).

Binyrene har, etter det jeg har fått med meg, ikke blitt sjekka. Regner ikke med det gjøres via blodprøver...? vedikke1

Jeg har ikke fått informasjon om alternative behandlingsmåter, nei, men må innrømme at skjoldbruskkjertel av svin sånn umiddelbart ikke høres ut som noe jeg har lyst til å prøve..... ikkemig1

Som sykepleier vet du at du som pasient har rett til å få presentert behandlingsalternativene når du har fått en diagnose. Det er synd å nok engang få bekreftet at dette ikke er gjort. Binyrene kan sjekkes gjennom blod, spytt eller urin. Spytt og urin er de beste testmetodene da de kontollerer de frie hormonene, akkurat som FT4 kontra T4. Og etter 20år som stoffskifte syk er skjolbruskkjertel av svin det beste påfunnet jeg har hatt. Symptomer jeg levde med i 20 år er borte. Du vet vel at flere typer insulin også kommer fra gris? Ikke så farlig som det blir fremstilt som.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Som sykepleier vet du at du som pasient har rett til å få presentert behandlingsalternativene når du har fått en diagnose. Det er synd å nok engang få bekreftet at dette ikke er gjort. Binyrene kan sjekkes gjennom blod, spytt eller urin. Spytt og urin er de beste testmetodene da de kontollerer de frie hormonene, akkurat som FT4 kontra T4. Og etter 20år som stoffskifte syk er skjolbruskkjertel av svin det beste påfunnet jeg har hatt. Symptomer jeg levde med i 20 år er borte. Du vet vel at flere typer insulin også kommer fra gris? Ikke så farlig som det blir fremstilt som.

---

Neida, det var egentlig litt tøysete ment! smilja1
Det er rart det der med å være sykepleier - man er innmari god til å ta vare på andre (normalt sett), men det å sørge for egne rettigheter og å ta vare på seg selv, det er vanskelig!
Legen skal ringe meg etterpå, og kommer sikkert til å be meg øke medisineringen med x mcg. Jeg er usikker på hvor mye jeg bør øke, men forrige øknings målinger viste jo ihvertfall at det var for mye på en gang (leste et sted at det ble anbefalt å ikke øke mer enn 10 % av gangen), så jeg skal diskutere dette litt med han. Jeg skal også nevne at jeg er blitt anbefalt å sjekke T3 og binyrene. smilja1

Hmm, sitter og leser litt, og begynner å lure på flere ting.

Jeg har tidligere slitt mye med skulder/nakke/rygg-vondt (muskulært) som har ført til spenningshodepine 3-4 dager i uka. I 2009 gikk jeg til fysioterapeut nesten 2 ganger i uka i snitt! I 2010 har jeg ikke hatt bruk for fysioterapeut, faktisk. Jeg har ikke satt dette i sammenheng med stoffskiftet i det hele tatt, men ser flere nevner dette. Det kan jo kanskje henge sammen med at jeg fikk medisiner i 2009? At jeg ikke har slitt med hodepine og muskelsmerter på samme måten? Og det har kommet litt tilbake siste månedene, når stoffskifteprøvene har flydd opp og ned... hmm....

Jeg har også lagt på meg 6-7 kg siden jeg stabiliserte meg etter siste svangerskap, og har egentlig bare tenkt at det vel var alderen. Men de har lagt seg hovedsaklig på magen/hoftene, og jeg føler meg pløsete. Jeg har også lagt merke til at jeg føler meg litt småpløsete i ansiktet, men det har jeg tenkt var bare meg som følte det, for ingen har kommentert det - ikke min kjære engang. Hmm...

Jeg tror nok at din partner, som alle andre menn, ikke vil kommentere sin utvalgtes endringer, pga redsel for å såre, eller pga redsel for å missoppfattes. Men også pga kjærlighet til sin neste, så aksepterer man hennes/hans forandringer.

Jeg tror nok at når du får stabilisert stoffskifte ditt, vil du nok få det bedre, og kanskje oppleve både vektnedgang, og at veskeansamlingen blir mindre. Mange får det bedre med levaxin, andre må ha liothyrin i tillegg, atter andre igjen, må ha ren naturmedisin (hormon fra dyr), i stedet for levaxin som er syntetisk framstilt. Ser at det er nevnt ovenfor.

De fleste leger mener at stoffskifte er enkelt å behandle, det er bare å spise en tablett, og så går alt så bra. Legene vil jo heller, de fleste, aldri opplyse at stoffskifte må følges nøye opp. Så da går det fleste rundt, og tror at de er "frisk". Og kan kanskje ikke skjønne hvorfor de ikke blir mindre deprimerte og raskere til bens. Og da får man jo som regel antidepresjons medisin, og resept på Trim og Tråkk for å komme i bedre form (det er faktisk sant, jeg fikk det....).

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Jeg tror nok at din partner, som alle andre menn, ikke vil kommentere sin utvalgtes endringer, pga redsel for å såre, eller pga redsel for å missoppfattes. Men også pga kjærlighet til sin neste, så aksepterer man hennes/hans forandringer.

Jeg tror nok at når du får stabilisert stoffskifte ditt, vil du nok få det bedre, og kanskje oppleve både vektnedgang, og at veskeansamlingen blir mindre. Mange får det bedre med levaxin, andre må ha liothyrin i tillegg, atter andre igjen, må ha ren naturmedisin (hormon fra dyr), i stedet for levaxin som er syntetisk framstilt. Ser at det er nevnt ovenfor.

De fleste leger mener at stoffskifte er enkelt å behandle, det er bare å spise en tablett, og så går alt så bra. Legene vil jo heller, de fleste, aldri opplyse at stoffskifte må følges nøye opp. Så da går det fleste rundt, og tror at de er "frisk". Og kan kanskje ikke skjønne hvorfor de ikke blir mindre deprimerte og raskere til bens. Og da får man jo som regel antidepresjons medisin, og resept på Trim og Tråkk for å komme i bedre form (det er faktisk sant, jeg fikk det....).

---

Takk for svar! :)
Kan være min kjære ikke vil kommentere, men jeg tror helt ærlig han ikke tenker så mye over det... :lol:

Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! :lol: ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret... desp1

Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg... :roll:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! :lol: ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret... desp1

---

De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. :lol: ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger... :roll:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg... :roll:

---

Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Du skjønner, jeg har liksom ikke helt skjønt at jeg bør følge dette opp selv, før nå siste tiden, så jeg har ikke helt oversikten over detaljene rundt målingene. Legen og sekretærene (som jeg oftest får resultatene av) virker som de tar lett på dette, og jeg har vel blitt litt påvirket og trodd at dette var no big deal, altså kun å ta en pille så skulle alt bli bra igjen... :oops:

---

Nej, man forestiller jo ikke, det er noget, man selv må tage sig af ... Jeg har mest oplevet at få beskeden 'det ser fint ud, så bliv bare på samme dosis', og så kan man så selv gå og rode med alt det, man tror 'bare' kommer af stress og andre almindeligheder. Ingen læge har nogensinde fortalt mig om, at jeg har mere brug for d-vitamin og skal holde øje med dette, fx. Det må man selv tage initiativ til. Problemet er, at man jo heller ikke får at vide, at man skal det desp1 Så mange går og spilder tiden med ting, der ikke behøvede være helt så svære.

Så var der det med grisen

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Jeg har ikke fått informasjon om alternative behandlingsmåter, nei, men må innrømme at skjoldbruskkjertel av svin sånn umiddelbart ikke høres ut som noe jeg har lyst til å prøve..... ikkemig1

---

.... men det skal du altså ikke være så bange for, hvis du får brug for det. Det lugter lidt af det tørfoder, min hund får, synes jeg :D Men i betragtning af effekten spiser jeg det gerne hjerte1

Redigert: Mange læger har diverse mærkelig historier om den medicin, som er lavet af skjoldbruskkirtel fra svin. Nogle siger, det i virkeligheden er lavet af planter !! Andre ser åbenbart for sig, at producenterne af disse midler sidder med hver eneste kirtel og laver piller af den ... I hvert fald er der nogle endokrinologer, der mener - eller i hvert fald gerne spreder det rygte - at virkestoffet er fordelt meget uens i disse tabletter, og at man derfor ikke kan stole på en jævn effekt. Dette er usandt.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. :lol: ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger... :roll:

Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...

---

Sant nok - alt sammen... jeg er elendig på å be om hjelp! Idag sendte jeg epost til min kjære, min bror (sjelevenn) og min far, med informasjon om min tilstand pr nu, så de kanskje kan klare å forstå litt av det jeg går gjennom. For det *er* virkelig ikke lett å forstå for de på "utsiden" - det er jo ikke lett å forstå for meg engang, som sitter med alt av symptomer og medisiner... Men å be om hjelp til hverdagslige gjøremål, nei det gjør jeg nesten ikke. Dvs, jeg ber jo min kjære om hjelp til ditt og datt da, men er det egentlig å be om hjelp når man spør sin samboer (og far til ens to felles barn) om å henge opp tøy, ta opp ved eller kjøre ungene på skole/bhg? Både og... Vel, min kjære var ihvertfall svært fornøyd over å få en slik epost fra meg, for han synes det var lettere å prøve å forstå litt da.

Jeg er begynt å svelge kameler, men det holder hardt innimellom. Jeg har ingen jobb akkurat nå - lever kun på ekstravakter (godt jeg utdannet meg til sykepleier, som gir sikker jobb!), og håper på et vikariat snart. Men, siden jeg ikke har noen jobb å sykmelde meg fra helt eller delvis, så må jeg ta de vaktene jeg får, selv om det i praksis betyr at jeg ikke jobber mer enn 50-60%... akkurat nå skulle jeg gjerne jobbet mindre... :sad: Har ikke lest den boka - skal sjekke den opp etterhvert! smilja1 Takk for tips! Jeg har jobbet siste året med å senke forventningene jeg har til meg selv, og begynner å få det til. Det er vanskelig!

Jeg er så trøtt for tiden, og sliter med å holde meg oppe i humør og energi. Jeg skal på jobb i morgen tidlig, og kan ikke si jeg gleder meg - kun fordi jeg er tom for energi. Men jeg er usikker på hva mine rettigheter som ekstrahjelp er, og vet jammen ikke om jeg hadde hatt rett på noen sykepenger i det hele tatt når jeg ikke har noen vikariat/stilling.

Ta kontakt med NAV. De kan svare deg på sykepengerettigheter.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Nej, man forestiller jo ikke, det er noget, man selv må tage sig af ... Jeg har mest oplevet at få beskeden 'det ser fint ud, så bliv bare på samme dosis', og så kan man så selv gå og rode med alt det, man tror 'bare' kommer af stress og andre almindeligheder. Ingen læge har nogensinde fortalt mig om, at jeg har mere brug for d-vitamin og skal holde øje med dette, fx. Det må man selv tage initiativ til. Problemet er, at man jo heller ikke får at vide, at man skal det desp1 Så mange går og spilder tiden med ting, der ikke behøvede være helt så svære.

---

Nei, man legger praktisk talt livet sitt i hendene på legen man har, og tror naivt at de vet akkurat hva man skal gjøre eller ikke gjøre. Så feil kan man ta!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Så var der det med grisen
.... men det skal du altså ikke være så bange for, hvis du får brug for det. Det lugter lidt af det tørfoder, min hund får, synes jeg :D Men i betragtning af effekten spiser jeg det gerne hjerte1

Redigert: Mange læger har diverse mærkelig historier om den medicin, som er lavet af skjoldbruskkirtel fra svin. Nogle siger, det i virkeligheden er lavet af planter !! Andre ser åbenbart for sig, at producenterne af disse midler sidder med hver eneste kirtel og laver piller af den ... I hvert fald er der nogle endokrinologer, der mener - eller i hvert fald gerne spreder det rygte - at virkestoffet er fordelt meget uens i disse tabletter, og at man derfor ikke kan stole på en jævn effekt. Dette er usandt.

---

Tørrfor, ja :lol: - vel, kommer det dit at jeg ikke får optimal behandling av Levaxin, så prøver jeg gjerne alternative måter altså! smilja1

Jeg fikk snakket med legen i dag. Vi var skjønt enige om at jeg trengte å øke med mye lavere dose av gangen, og nå skal jeg prøve å øke med 100 mcg i uka. Jeg fikk også oversendt resept til apotek - gratis! - på 25 mcg tabletter, sånn at jeg kan fordele økningen utover uka som jeg ønsker. Han ville også at jeg om en 3 ukers tid kom til nye blodprøver, og da skal jeg sjekke binyrer (kortisol), T3 (sist det ble målt, høsten 2009, var den fin sa han - på 5,7 såvidt jeg husker), kolesterol, blodsukker og flere ting - vi skulle kjøre hele røkla... :wink: Så han tar meg på alvor, og har til nå ikke gjort noe mot min vilje eller ikke latt være å gjøre noe jeg har bedt om - han og jeg har en veldig god dialog, så jeg tror at så lenge jeg lærer meg selv hva jeg bør/må/skal gjøre eller ikke gjøre ift dette, så vil ikke han motarbeide meg! smilnej1

Hei Solsikke:-)

Om du har gått 2,5 år på Levaxin og fremdeles har mange symptomer, ville jeg 1) testet binyrene. For dette bør du gå til en alternativ lege, se liste på forsiden av forumet.
2) byttet medisin til thyroid. For dette må du sannsynligvis-om ikke fastlegen din er litt openminded- gå til en alternativ privatlege her også.

Jeg ville ikke somlet bort noe mer tid hvis jeg var deg. Vet det er lettere sagt enn gjort, men du har vel ikke noe å tape i og med at formen din er såpass laber i dag.

Jeg ble mye bedre på naturlig tyroid enn jeg var på Levaxin. I tillegg er binyrene mine dårlige så jeg mottar behandling for det også. (NB slitne binyrer er ikke uvanlig å ha ved lavt stoffskifte.)

hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Ta kontakt med NAV. De kan svare deg på sykepengerettigheter.

---

Ja, jeg kan jo det! smilja1 I morra skal jeg på jobb, så da er det vanskelig å få tid til å ringe, men hvis jeg husker det skal jeg jammen ringe...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BeritM

Hei Solsikke:-)

Om du har gått 2,5 år på Levaxin og fremdeles har mange symptomer, ville jeg 1) testet binyrene. For dette bør du gå til en alternativ lege, se liste på forsiden av forumet.
2) byttet medisin til thyroid. For dette må du sannsynligvis-om ikke fastlegen din er litt openminded- gå til en alternativ privatlege her også.

Jeg ville ikke somlet bort noe mer tid hvis jeg var deg. Vet det er lettere sagt enn gjort, men du har vel ikke noe å tape i og med at formen din er såpass laber i dag.

Jeg ble mye bedre på naturlig tyroid enn jeg var på Levaxin. I tillegg er binyrene mine dårlige så jeg mottar behandling for det også. (NB slitne binyrer er ikke uvanlig å ha ved lavt stoffskifte.)

hjertflag1

---

Tusen takk for svar! :) Som jeg skriver over, skal jeg om ca 3 uker ta en haug med prøver - legen min var svært samarbeidsvillig på alt jeg tok opp pr telefon i dag! (han har egentlig alltid vært det!) :)

Jeg har vel egentlig konkludert med at jeg tror jeg nok kan bli ganske fin på Levaxin, for når Fritt T4 var på 20-22 hadde jeg det ganske bra! Så hvis jeg bare får stabilisert det der, tror jeg mye er vunnet. Men klart, hvis det viser seg at det ikke blir bra nok, så må jeg tenke alternativt. Akkurat nå har jeg ikke råd til alternativ behandling, så jeg får prøve dette først. Men begynte først denne uka å sette meg inn i alt sammen, så tiden får vise hva jeg ender opp med! (Har blant annet lest dagboken din i dag, og lært masse! :wink: )

Sykepenge ordning hos NAV:

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+hel...+arbeidstakere

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Jeg fikk snakket med legen i dag. Vi var skjønt enige om at jeg trengte å øke med mye lavere dose av gangen, og nå skal jeg prøve å øke med 100 mcg i uka. Jeg fikk også oversendt resept til apotek - gratis! - på 25 mcg tabletter, sånn at jeg kan fordele økningen utover uka som jeg ønsker. Han ville også at jeg om en 3 ukers tid kom til nye blodprøver, og da skal jeg sjekke binyrer (kortisol), T3 (sist det ble målt, høsten 2009, var den fin sa han - på 5,7 såvidt jeg husker), kolesterol, blodsukker og flere ting - vi skulle kjøre hele røkla... :wink: Så han tar meg på alvor, og har til nå ikke gjort noe mot min vilje eller ikke latt være å gjøre noe jeg har bedt om - han og jeg har en veldig god dialog, så jeg tror at så lenge jeg lærer meg selv hva jeg bør/må/skal gjøre eller ikke gjøre ift dette, så vil ikke han motarbeide meg! smilnej1

---

Flott at du har et godt forhold til legen din. Det har jeg også, så lenge han gjør som jeg vil:wink:
FT3 målt tidlig i sykdomsforløpet er gjerne høyt i referanseområdet. Det er kroppens forsvar mot lavt stoffskifte, når kroppen merker at det blir mindre T4. Hos noen passerer ikke T3 som er omdannet fra levaxin blod/hjernebarriæren viser en ny studie. Hjernen danner ikke eget T3 og derfor kan det få konsekvenser når man bare står på levaxin. Noen hypo pasienter har også problem med omdanningen fra T4 til T3. Endel kosttilskudd hjelper på dette.

Viktig å få målt kortisol og FT3 medikamentfastende og kl 08 på morgenen. Det finnes eksempel på store variasjoner tatt i to forskjellige prøver på sammen person. En kl 08 og en kl 0830.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Sykepenge ordning hos NAV:

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+hel...+arbeidstakere

---

Takk! :) Ser ikke ut til at jeg har krav på sykepenger sånn uten videre. Jeg har vært ansatt over 4 uker der jeg jobber, men jeg har ikke noe ansettelsesforhold annet enn at jeg jobber ekstravakter, pr nu... jeg har dessverre funnet ut (konkludert med) at de nøler med å ansette meg i noe vikariat pga stoffskifteproblematikken. De har ikke sagt det, men man trenger ikke å være professor for å forstå at det er det som ligger bak. Jeg har vært bånn bøtte ærlig om alt sammen, og det har jeg fått svi for selv... men vi får se, jeg skal (etter tips fra flere kollegaer som reagerer på det jeg forteller) snakke med tillitsvalgt der, for å se om vi kan finne ut av noe...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Flott at du har et godt forhold til legen din. Det har jeg også, så lenge han gjør som jeg vil:wink:
FT3 målt tidlig i sykdomsforløpet er gjerne høyt i referanseområdet. Det er kroppens forsvar mot lavt stoffskifte, når kroppen merker at det blir mindre T4. Hos noen passerer ikke T3 som er omdannet fra levaxin blod/hjernebarriæren viser en ny studie. Hjernen danner ikke eget T3 og derfor kan det få konsekvenser når man bare står på levaxin. Noen hypo pasienter har også problem med omdanningen fra T4 til T3. Endel kosttilskudd hjelper på dette.

Viktig å få målt kortisol og FT3 medikamentfastende og kl 08 på morgenen. Det finnes eksempel på store variasjoner tatt i to forskjellige prøver på sammen person. En kl 08 og en kl 0830.

---

Jeg skal jammen få utlevert alle prøvene de har registrert på meg på legekontoret, så jeg kan titte nærmere på målingene flere år tilbake! Jeg har veldig mye å lære, skjønner jeg! smilja1 Og takk for tips om klokkeslett - det hadde jeg aldri gjetta at det spilte så stor rolle på bare en halvtime! :shock:

Ellers har jeg da økt litt på Levaxin, og kjenner en svaaaaak humørstigning (placebo?) allerede. Håper det går den rette veien! smilja1 Vært på jobb to dager nå, og plutselig slo det meg at jeg jo jobber på en avdeling som blant annet har endokrinologiske pasienter og da også selvsagt spesialistleger! xx2

Sitter og kikker litt nå, og leste litt om binyretretthet. Titta kjapt på listen over vanlige symptomer, og ble litt overrasket! Ser mange symptomer som jeg kjenner meg igjen i, men samtidig - er det ikke mange felles symptomer med hypotyreose? Jeg merker med rødt det jeg kjenner meg igjen i:
* Overdreven utslitthet og utmattethet
* Ikke forfriskende søvn (du får tilstrekkelig mange timers søvn, men våkner trøtt)
* En følelse av ikke å bli restituert etter en hel natts søvn, eller søvnforstyrrelser
* Føler seg overveldet av eller ute av stand til å takle stressituasjoner
* Føler seg nedkjørt eller overveldet
* Salt- eller søthunger (mest søtt for meg da...)
* Føler seg mest energisk om kvelden (veldig!)
* Lav stamina, bruker lang tid på å komme seg etter trening
* Langsom restituering fra skader, sykdom eller stress
* Vansker med konsentrasjon, 'brain fog' (veldig praktisk som sykepleier!)
* Dårlig fordøyelse
* Dårlig immunforsvar (til en viss grad)
* Mat- eller miljøallergier
* PMS eller vanskeligheter i forbindelse med overgangsalder
* Vedvarende lavt blodtrykk
* Ekstrem følsomhet for kulde
* Manglende libido (veldig)
* Mørke ringer under øynene (har forsåvidt vært sånn i mange år, at jeg fort får mørke ringer under øynene!)
* Linjer med mørkt pigment i neglene
* Skvetter lett (lettskremt)
* Ingen motstandskraft ved konfrontasjoner (begynner veldig fort å grine)

Du har nok mest stoffskiftesykdom enn binyretrøtthet, tenker jeg.

Alle de rød markerte setningene stemmer helt over ens med meg. Og jeg har hypo.

Nei, det er ikke placebo effekten du merker, når du nå er blitt bedre i humør og psyken. Jeg slet med voldsom depresjon, angt og mye annet rart. Mye av det ble borte da jeg begynte på lev. Placebo er egetnlig basert på at en får luretablett, og så tror man at man er frisk. Men lev er jo ikke det! :wink: Selv om den er syntetisk framstilt.

Hei Solsikke
Det er vanskelig å skille mellom symptomer på lavt stoffskifte og binyreproblem. Dette fordi når man har binyreproblem vil det øke symptomene på lavt stoffskifte. Cortisol som produseres av binyrene hjelper T3 inn i cellene slik at T3 får gjort jobben sin. Lavt cortisol (=binyretretthet) er derfor en konsekvens av lavt stoffskifte, fordi lavt stoffskifte virker på alle cellene i kroppen også cellene i binyrebarken.

Når stoffskifte blir lavt skrues også produksjonen av cortisol ned, fordi det er mindre T3 og derfor mindre behov for cortisol. Når kroppen blir gående lenge med underbehandlet stoffskifte, får ikke binyrene opp produksjonen med bare tilførsel av stoffkiftehormon lengre. De klarer rett og slett ikke å respondere. Det er derfor avgjørende å behandle binyrene før eller samtidig med tilførsel av lavere doser stoffskiftehormon.

Først når kortison er på plass kan kroppen nyttiggjøre seg tilskuddet av stoffskiftehormoner. Å skille mellom symptomer på binyrebarkproblemer og lavt stoffskifte blir derfor helt umulig, fordi det første kommer av det andre som kommer av det første osv...

....og Helgemann: hvem har eliminert deg fra binyreproblemer:wink::lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Nei, det er ikke placebo effekten du merker, når du nå er blitt bedre i humør og psyken. Jeg slet med voldsom depresjon, angt og mye annet rart. Mye av det ble borte da jeg begynte på lev. Placebo er egetnlig basert på at en får luretablett, og så tror man at man er frisk. Men lev er jo ikke det! :wink: Selv om den er syntetisk framstilt.

---

Jeg er klar over hva placebo er altså, jeg bare tenkte siden jeg økte på fredag (3 dager siden), var det kanskje litt tidlig å kjenne virkning allerede, og at det kanskje heller var en ønskefølelse liksom - derav placebo... :wink:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Hei Solsikke
Det er vanskelig å skille mellom symptomer på lavt stoffskifte og binyreproblem. Dette fordi når man har binyreproblem vil det øke symptomene på lavt stoffskifte. Cortisol som produseres av binyrene hjelper T3 inn i cellene slik at T3 får gjort jobben sin. Lavt cortisol (=binyretretthet) er derfor en konsekvens av lavt stoffskifte, fordi lavt stoffskifte virker på alle cellene i kroppen også cellene i binyrebarken.

Når stoffskifte blir lavt skrues også produksjonen av cortisol ned, fordi det er mindre T3 og derfor mindre behov for cortisol. Når kroppen blir gående lenge med underbehandlet stoffskifte, får ikke binyrene opp produksjonen med bare tilførsel av stoffkiftehormon lengre. De klarer rett og slett ikke å respondere. Det er derfor avgjørende å behandle binyrene før eller samtidig med tilførsel av lavere doser stoffskiftehormon.

Først når kortison er på plass kan kroppen nyttiggjøre seg tilskuddet av stoffskiftehormoner. Å skille mellom symptomer på binyrebarkproblemer og lavt stoffskifte blir derfor helt umulig, fordi det første kommer av det andre som kommer av det første osv...

---

Så det du skriver er rett og slett at jeg kan forvente at jeg må behandle binyretretthet også? Jeg går nå på ukesdose Levaxin annenhver dag 100 mcg og 125 mcg - altså 800 mcg/uke. Er det å betegne som lavere dose stoffskiftehormon? Nå bare spør jeg fordi jeg kan for lite om dette... :) Det du skriver sist var min tanke også, at det blir litt høna og egget på en måte.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Så det du skriver er rett og slett at jeg kan forvente at jeg må behandle binyretretthet også? Jeg går nå på ukesdose Levaxin annenhver dag 100 mcg og 125 mcg - altså 800 mcg/uke. Er det å betegne som lavere dose stoffskiftehormon? Nå bare spør jeg fordi jeg kan for lite om dette... :) Det du skriver sist var min tanke også, at det blir litt høna og egget på en måte.

---

Nei, jeg sier ikke at noen sikkert har binyretretthet, du nevner selv at du har endel symptomer på binyretretthet. Jeg sier bare at det er lett å få binyretretthet når man har lavt stoffskifte. 1,6-1,7mcg levaxin per dag per kg kroppsvekt regnes som anbefalt dose (veier du 70kg skal du minst ha 112mcg levaxin per dag). Etter min mening er rett dose der du føler deg bra.

Følgende kan i mine øyne føre til binyretretthet:
*TSH faktoren: når den blir lav, blir legene redde og pasienten blir underbehandlet.
*Mange blir gående med såkalt subklinisk hypothyreose i flere år før legen setter i gang behandling.
*Mange leger lar også pasienten som bruker levaxin gå med TSH på 2-4 (og kanskje enda høyere) uten å regulere opp dosen.

...det er min oppfatning. På generelt grunnlag...vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Nei, jeg sier ikke at noen sikkert har binyretretthet, du nevner selv at du har endel symptomer på binyretretthet. Jeg sier bare at det er lett å få binyretretthet når man har lavt stoffskifte. 1,6-1,7mcg levaxin per dag per kg kroppsvekt regnes som anbefalt dose (veier du 70kg skal du minst ha 112mcg levaxin per dag). Etter min mening er rett dose der du føler deg bra.

Følgende kan i mine øyne føre til binyretretthet:
*TSH faktoren: når den blir lav, blir legene redde og pasienten blir underbehandlet.
*Mange blir gående med såkalt subklinisk hypothyreose i flere år før legen setter i gang behandling.
*Mange leger lar også pasienten som bruker levaxin gå med TSH på 2-4 (og kanskje enda høyere) uten å regulere opp dosen.

...det er min oppfatning. På generelt grunnlag...vink11

---

Nå skrev jeg ikke at du påsto jeg har binyretretthet da. :wink: Jeg ser jeg går på omtrent 1,6 mcg pr kg, så da blir det spennende å se. :) Jeg er enig i at dosen må ligge sånn at man føler seg bra! smilja1

Ut fra det du skriver, så kan jeg ikke se at jeg skal ha noe binyretretthet, sånn i utgangspunktet. Blir spennende å se hva målingene sier om noen uker... :) Takk for svar! :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Solsikke

Sitter og kikker litt nå, og leste litt om binyretretthet. Titta kjapt på listen over vanlige symptomer, og ble litt overrasket! Ser mange symptomer som jeg kjenner meg igjen i, men samtidig - er det ikke mange felles symptomer med hypotyreose? Jeg merker med rødt det jeg kjenner meg igjen i:

* Overdreven utslitthet og utmattethet
* Ikke forfriskende søvn (du får tilstrekkelig mange timers søvn, men våkner trøtt)
* En følelse av ikke å bli restituert etter en hel natts søvn, eller søvnforstyrrelser
* Føler seg overveldet av eller ute av stand til å takle stressituasjoner
* Føler seg nedkjørt eller overveldet
* Salt- eller søthunger (mest søtt for meg da...)
* Føler seg mest energisk om kvelden (veldig!)
* Lav stamina, bruker lang tid på å komme seg etter trening
* Langsom restituering fra skader, sykdom eller stress
* Vansker med konsentrasjon, 'brain fog' (veldig praktisk som sykepleier!)
* Dårlig fordøyelse
* Dårlig immunforsvar (til en viss grad)
* Mat- eller miljøallergier
* PMS eller vanskeligheter i forbindelse med overgangsalder
* Vedvarende lavt blodtrykk
* Ekstrem følsomhet for kulde
* Manglende libido (veldig)
* Mørke ringer under øynene (har forsåvidt vært sånn i mange år, at jeg fort får mørke ringer under øynene!)
* Linjer med mørkt pigment i neglene
* Skvetter lett (lettskremt)
* Ingen motstandskraft ved konfrontasjoner (begynner veldig fort å grine)

---

http://i.imgur.com/fvDrqrx.gif

Nivå 0 - Naturliga nivåer av glukokortikoider (hormoner, bland annat kortisol )

Stage 1 ( Hyperadrenalism ) - kännetecknas av höga nivåer av glukokortikoider och minskade nivåer av DHEA.

Symtom i Stage 1:
- för mycket energi under dagen
- försämrad sömn
- inte utvilat på morgonen
- viktökning runt buken
- vätskeansamlingar
- låg kolhydrattolerans
- minskad serotonin nivåer och kan orsaka mild depression
- ökad mottaglighet för infektioner och sjukdomar
- högt blodtryck

Stage 2 ( hypoadrenalism ) - karakteriserat av normala till låga nivåer av glukokortikoider och låga nivåer av DHA och könshormoner.
Normalt dygnsrytmen av dessa stresshormonerinte inte längre existerar och därför nivåerna kan vara högre på natten än vanligt.

Symtom i Stage 2 (förutom symtom i Stage 1):
- fördröjd energinivå under hela dagen
- inte riktigt vakna på morgonen
- irritabel beteende
- färska på kvällen och bara trött långt efter midnatt
- starkt sug efter kolhydrater
- minskning av muskelmassa
- minskad libido
- viktökning och ödem
- ökad mottaglighet för infektioner och sjukdomar.

Stage 3 ( kallas adrenal utbrändhet ) - kännetecknas av binjurarna inte längre kan producera sina hormoner i tillräckliga mängder.

Symptom i Stage 3 (förutom symtom i Stage 1 och 2):
- mycket låg tolerans för stress
- mycket låg tolerans för förändring
- mycket låg tolerans för oförutsedda händelser
- konstant trötthet
- kronisk inflammation, sjukdomar, autoimmuna sjukdomar
- starkt sockersug
- lågt blodtryck
- huvudvärk
- depressioner
- mörka ringar under ögonen
- Sömnproblem

Källa/Kilde: "Binyretrøtthet" av James L. Wilson

Relaterad: Spørreskjema for binyretretthet

Udviklingen af binyrebarkinsufficiens forløber i 4 trin der karakteriseres tillige ved følgende endokrine parametre:

• Trin 0: normal binyrebarkfunktion
  ---
• Trin 1: hævet plasma renin aktivitet og normal til nedsat serum aldosteronkoncentration*)
  ---
• Trin 2: lille eller ingen stigning i plasma kortisol efter provokationstest-ACTH (ACTH test/ Synacthen Test)
  ---
• Trin 3: forhøjet basal ACTH værdi
  ---
• Trin 4 (Failure): nedsat basal plasma cortisol og tiltagende typiske symptomer på binyrebarkinsufficiens
  ---
• *) Man bør være opmærksom på, at på Trin 1 af binyrebarkinsufficiens kan cortisol midlertidigt stige ret meget ("overflow") og derfor kan måling af cortisol i denne fase ikke bruges til bestemmelse af binyrebarkinsufficiens. Da man ikke på forhånd ved om man er binyrebarkinsufficient eller hvis man er: i hvilken fase af binyrebarkinsufficiens, bør derfor altid måles også Reninaktivitet i plasma (ved binyrebarkinsufficiens skal være forhøjet) og Aldosteron i serum (ved binyrebarkinsufficiens skal være fra normal-lav til lav))

Kilde:
21-Hydroxylase-Autoantibodiesfor the Differential Diagnosis of Idiopathic Adrenal Insufficiency.
Isolated Addison's Disease or Autoimmune Polyglandular Syndrome Typ I and II. Dld-diagnostika.de (PDF)