Hypotyreose eller depresjon?

Hei!

Nå har jeg lest myyyyye på nett (og spesielt her inne) og følte jeg burde skrive noe siden jeg kjenner meg så utrolig godt igjen!

Jeg er ei 22 år gammel (ung?) jente som lurer på om jeg kan ha hypotyreose.

Jeg var hos legen i dag for å få tatt blodprøver, men det føles som jeg blir møtt av en vegg som absolutt ikke tror jeg har hypotyreose og som skylder det meste på min overvekt og at jeg er deprimert (liker ikke å kalle meg selv deprimert, men får det svart på hvitt hver gang jeg blir sykemeldt...). Grunnen til at jeg valgte å sjekke ut dette er fordi min bestemor hadde hypotyreose og fikk jodbehandling. Samt at min tante var faktisk innenfor normalverdiene, men i nedre grense. Legen hennes valgte likevel å la henne prøve medisin, og hun ble et nytt menneske etter 3 uker. Jeg har forklart min situasjon til henne, og hun sier hun kjenner seg helt igjen.
Men hva er vel det vitsen med det, dersom du ikke blir trodd på av legen din?

Jeg føler meg utslitt - av ingenting, tiltaksløs, sover ekstremt mye, har mistet mye hår, hukommelsen er RÆVA, konsentrasjonen likeså, trenger ofte ro. Dette igjen trigger jo til at jeg får skyldfølelse og at jeg blir deprimert.
Dette med mye søvn har jeg hatt helt siden jeg var liten, jeg er absolutt et B-menneske, men synes ikke det er vanlig at en ungdom på 13 sover "middag" (på den tiden trente jeg også fotball).

I ca. 3 år har vært deprimert, mange kvelder har jeg grått og grått, uten å vite hvorfor. Det er bare sånn, liksom. Ofte er det pga. skyldfølelse, fordi jeg ikke orker noe, ikke en gang å dra til byen på cafe... Som kanskje mange andre har dette skjedd mest på vinteren, i mørketida.. Men jeg føler meg absolutt ikke fresh resten av året....!

I 2009 var det utrolig mye som skjedde, jeg fikk en høyere stilling i en annen bedrift, følte meg ikke bekvem med medansatte så jeg sluttet etter 4 mnd (er en ekstremt følsom person, og dersom man ikke føler seg likt - og skal være sjef - går dette såklart inn på en). Gikk tilbake til min forrige jobb. Dette var et nederlag. I denne perioden ble min mor også alvorlig syk med angina og måtte bytte ut koronararteriene (blodårene inn til hjertet). I tillegg til dette var min bestefar syk. Jeg ble sykmeldt, pga. depresjon.

Høsten 2009 startet jeg på sykepleien, og til slutt ble jeg anbefalt av legen å sjekke ut psykologmuligheter ifht. skolen. Der fikk jeg god hjelp, og siden november 2009 - januar 2011 har jeg egentlig hatt det greit. Jeg lærte av psykologen at jeg måtte ta meg fri når jeg følte for det. Dette følte jeg fungerte, siden jeg selv skjønte at det ble for mye høsten 09, og da endte det jo med at jeg gikk ned i et svart hull. Jeg kjenner meg selv så godt at dersom noe f.eks. er planlagt i 1 mnds tid, kan jeg gjerne avlyse dette. Det blir for mye for meg, det er nesten som om jeg er sliten av å tenke på det.. :S Men dette har jeg bare lært meg å leve med.

Høsten 2009 ble det tatt noen blodprøver av meg:
S-FT3 (fritt T3) 5,1 (2,3 - 5,7)
S-FT4 (fritt T4) 15,1 (9,0 - 22,0)
S-TSH 0,97 (0,20 - 4,0)

Sier dette noe? Tok flere prøver også dersom dette skulle hjelpe.. Legen min sa vertfall at det var normalt.

Det som derimot har forværret seg i de siste årene er konsentrasjonen min. Jeg kan IKKE høre noen lyder dersom jeg skal konsentrere meg, spesielt dersom jeg skal lese (eller slik som nå når jeg skriver her). I tillegg har hukommelsen min blitt helt fantastisk dårlig, og det passer utrolig dårlig når jeg studerer som jeg gjør. Jeg har tenkt at, jaja, jeg er vel bare så dum da, husker ikke noe uansett.. Og får dårlige karakterer. Som igjen gjør at jeg blir veldig lei meg :(

Ellers kan jeg jo si at jeg er i følge BMI definert som fedme, over 30 på BMI-skalaen. (Jeg selv liker ikke denne målingen, da man f.eks. ikke vet hvor mye beinmassen veier). Jeg vet jo at jeg er overvektig, det har jeg vært siden... 7 klasse på barneskolen kanskje? Jeg føler at vekten min hindrer meg i å være den jeg vil være, og jeg har aldri hatt kjæreste (dette plager meg veldig..). Alle symptomer jeg har kan jo såklart være helt min egen feil og pga. fedme.. Men jeg vet ikke jeg. Vil vel kanskje ikke innrømme det.

Uansett, siden jeg ikke har fått svar på blodprøvene enda er det jo ikke sikkert at jeg har hypotyreose. Og symptomene er jo "vanlige" symptomer for mange ting, men skal jeg liksom bare godta at jeg blir lagt under depresjon gang på gang?

Da jeg var hos legen i dag begynte jeg med å si symptomene som jeg har. Og forklare det med bestemoren min og spesielt tanten min. Han sa vi kunne ta prøver, og at jeg får svar på de om ca 1 uke. Men det han snakket mest om var hvor mye jeg vegde, og at jeg måtte begynne der. Bla bla bla. Hvordan gjøre det når man er tiltaksløs? I følge han er jeg nok bare lat..

Jeg må faktisk si at jeg håper at jeg har hypotyreose, for det hadde forklart så utrolig mye! Men kanskje er jeg bare dum og ikke vil innrømme at det er min feil?

help1

Hvis legen din ikke hører på deg, ville jeg forsøkt å få en annen lege. Kanskje printe ut symptomer og krysse av på alle du har og ta med til lege?

En annen ting er at ikke alle har det godt når de har en FT4 på 15. Spør legen din om han/hun vet hvor sin FT4 er. Den er sikkert ikke på 15! Kanskje har du det bra når FT4 er på 20? Akkurat dette ville jeg brukt som argument overfor legen. Mange leger tror at så lenge FT4 ligger midt i normalområdet så er det ikke hypotyreose. ta med huskelapp om konsentrasjonen er dårlig.

les litt rundt på forumet her, så kanskje du får litt tanker om hva du kan gjøre.

Lykke til kram1

Det kan være lurt å ta blodprøver nå for å se om ting har beveget seg i gal retning, spesielt stigende TSH og fallende T4 - evt. også fallende T3 hvis T4 har gått mye ned. Blodprøvene fra i høst er ikke egnet til å få noen vanlig lege til å behandle deg for hypotyreose, for de ligger innenfor referanseområdet, alle sammen. Det kan være at T4 på 15 faktisk er for lavt for deg, men det vil neppe legen kjøpe, spesielt ikke når TSH er så lav.

Håravfall er vanlig ved lavt stoffskifte, og alopecia (flekkvis) er mer vanlig blant hypotyreote. Men det kan (bort-)forklares med stress i forbindelse med depresjon. Dessverre, hadde jeg nær sagt.

Det fins en del informasjon her på forumet om symptomer, de bør du sjekke, f.eks.

https://www.stofskifteforum.dk/showt...?t=8497&page=2

Og:

http://www.stopthethyroidmadness.com/long-and-pathetic/

Har du forresten fått medisiner mot depresjon, og hadde de overhodet noen effekt? Hvis ikke, så kan det tyde på at depresjonen er endogen, dvs. at den skyldes stoffskiftet. Men det kan også være fordi depresjonen bare er "lett". Ganske innviklet, altså, med andre ord.

En ting som ikke kan forklares med depresjon er myxødem, som vises ved opphopning av væske i huden. NB at du ikke får groper i huden om du trykker på det. Det lettest synlige er tunge øyelokk, evt. poser under øynene. Huden på utsiden av overarmen er gjerne tykk, liksom vokst fast med vevet under. Det er gjerne tydelig forskjell på huden på under- og overarmen hvis du prøver å klype og løfte huden. (Legen din har neppe hørt om det symptomet, det er ting de ikke underviser i lenger. Men det kan være greit for deg å vite!)

Tusen takk for gode råd, begge to! :)

Det var desverre ikke fastlegen min jeg var hos denne gangen, da hun er sykmeldt.
Jeg tok blodprøver på legen på fredag, så får vel svar om en uke eller to.

Jerene: Det med håravfall har jeg fått hørt av lege/frisør kan være stress. Det er ikke flekkvis avfall, men mye håravfall over lengre tid.

Jeg har ikke fått medisiner mot depresjon, da jeg føler at dette blir "falsk lykke". Er også redd for at dersom jeg prøver de, og etter en stund slutter på medisinen, vil gå lenger ned enn jeg har vært. Men det hadde nesten vært interessant å prøve dersom det kan "avsløre" evt. hypotyreose.

Jeg tror ikke jeg har myxødem. Jeg har derimot litt tunge øyelokk, men vet ikke om dette er noe tegn. Gleder meg til å få se resultatet på blodprøvene! Skriver de nok inn hit, for regner med at jeg trenger hjelp til å tolke de da.

Skal absolutt ta opp "normalverdiene" med legen! :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av roser

Jerene: Det med håravfall har jeg fått hørt av lege/frisør kan være stress. Det er ikke flekkvis avfall, men mye håravfall over lengre tid.

---

Ja, det kan jo også være det. Lavt stoffskifte kan ligne på mye annet, og omvendt. Så feildiagnoser er ikke akkurat uvanlige.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av roser

Jeg har ikke fått medisiner mot depresjon, da jeg føler at dette blir "falsk lykke". Er også redd for at dersom jeg prøver de, og etter en stund slutter på medisinen, vil gå lenger ned enn jeg har vært. Men det hadde nesten vært interessant å prøve dersom det kan "avsløre" evt. hypotyreose.

---

Jeg ville ikke gjort det, for å si det sånn. Det er som regel bivirkninger. Når det gjelder Cipralex, hvor resepten beviselig sitter altfor løst hos legene, så har en studie vist at det er nokså bortkastet på depresjoner som ikke er ganske tunge. (Man kan ha det ganske fælt uten å ha den tyngste sorten, forøvrig.)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av roser

Jeg tror ikke jeg har myxødem. Jeg har derimot litt tunge øyelokk, men vet ikke om dette er noe tegn. Gleder meg til å få se resultatet på blodprøvene! Skriver de nok inn hit, for regner med at jeg trenger hjelp til å tolke de da.

---

Litt tunge øyelokk kan være et tegn på myxødem, men det kan også skyldes mye annet rart. Så dette er faktisk ikke lett, og det er en grunn til at legene er så opptatt av blodprøver, for da har man noen håndfaste tall, liksom. - Men de er altså ikke helt pålitelige, de heller. Dessverre.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av roser

Skal absolutt ta opp "normalverdiene" med legen! :)

---

Du kan jo be pent om en prøvebehandling på tre måneder med Levaxin. Det ødelegger ikke noe, og om du blir bedre er det jo flott. Jeg vil anbefale deg å ta med en liste over symptomer som stemmer på deg, og da spesielt de som ikke stemmer med depresjon. Jeg kan ikke love deg at det går å overtale legen, men det skader ikke å prøve.

Det er ganske mye overlapping mellom depresjon og hypotyreose, og at de to tilstandene henger i hop på flere måter - men det vet vi foreløpig ikke så mye konkret om. Bortsett altså fra at hypotyreose kan føre til såkalt endogen depresjon, og at det da hjelper med hormonbehandling.

Hei igjen!

Jeg har nå fått svar på blodprøvene, som viste:

S-FT4 (fritt T4) 19,4 (11,0-23,0)
S-TSH 3,0 (0,20-4,0)

Med andre ord er jo TSH-nivået steget en god del, men det har også T4.

Fikk dette i posten av legen med en resept på D-vitamin, det var undernormalnivå. Jaha. Var jo ikke derfor jeg oppsøkte legen da, hadde jo vært fint om han forklarte noe av det her :?

Manglende d-vitamin kan forklare en god del. Uten d-vitamin virker av en eller annen grunn ikke stoffskiftehormonene så godt. Iallfall kan det virke sånn på en del her som har fått senket behovet for stoffskiftehormoner når de har fått opp d-vitaminnivået.

Mener du at det lave D-vitamin nivået mitt kan skyldes alle de symptomene jeg har, eller mener du at det lave D-vit nivået kan vise en mulig hypotyreose?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av roser

Mener du at det lave D-vitamin nivået mitt kan skyldes alle de symptomene jeg har, eller mener du at det lave D-vit nivået kan vise en mulig hypotyreose?

---

Jeg kjenner ikke til noen kjent sammenheng mellom stoffskifte og d-vitaminmangel, men vi vet

1) Alle celler har reseptorer for d-vitamin, så antakelig er det viktig for kroppen
2) Hos en del stoffskiftesyke har behovet for stoffskiftemedisin sunket når d-vitaminnivåene har gått fra lave/lav-normale til normal-høye/høye (velvære øker og symptomer forsvinner ved lavere tilførsel av medisin)
3) Huden hos en del som har vært stoffskiftesyke lenge har strukturendringer
-> hypotese: dårligere d-vitaminomdanning er en mulighet hos stoffskiftesyke
4) Næringsopptaket fra tarm er lavere hos mange med langvarig stoffskiftelykdom og vitamin/mineralmangler oppstår lettere -> hypotese: stoffskiftesyke kan kanskje ha vanskeligere for å ta opp d-vitamin fra kosten

Du kan iallfall ta tak i d-vitaminmangelen din på egen hånd og det vil sannsynligvis enten ikke gjøre noen forskjell ELLER gjøre noe bedre.

Tusen takk! Dette var ny informasjon for meg :)

Hadde også litt forhøyet kolestrol, og det har jeg lest at en hypotyreose kan være skyld i.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av roser

Tusen takk! Dette var ny informasjon for meg :)

Hadde også litt forhøyet kolestrol, og det har jeg lest at en hypotyreose kan være skyld i.

---

Forhøyet kolesterol kan komme av lavt stoffskifte - men opptrer også "alene".

Men har du en form for lavt stoffskifte skal du vite følgende:
- b12 er ofte lav hos oss (bør i så fall opp over midten, for lav b12 kan bidra til depresjon)
- ferritin er ofte lav (bør opp fra bunnen iallfall - medvirker til stoffskiftet og har også egne symptomer som slapphet og svimling)

Videre bør selen og sink være innenfor normalområdet og noe opp fra bunnen. Disse bidrar i stoffskiftet.

En stoffskifteprøve jeg ikke kan se at du har er anti-tpo. Denne kan avklare om kjertelen er under angrep.

Du kan ta tempen om morgenen (rektalt - munn eller armhule er ikke nøyaktig nok). Ligger du jevnt lavt er det et tegn på lavt stoffskifte. Ta også hvilepulsen din. Usedvanlig lav hvilepuls er nok et symptom.

B12 har jeg målt, det lå på 293 (170-650).
Ferritin har jeg målt to ganger, (1 mnds mellomrom) og den var på 58 og 53 (15-200).

Selen og sink tror jeg ikke at jeg har målt. Legen min tok heller ikke anti-TPO, jeg fikk meg rett og slett ikke til å spørre siden han var negativ fra begynnelsen av. Men jeg vurderer nå å gå til en annen lege.

Tror tempen min er generelt lav, for dersom jeg såvidt har feber (litt over 38) så er jeg veldig dårlig. Mamma har alltid sagt at hun har lav kroppstemp. Men skal ta å måle denne også, og hvilepuls!

TSH på 3,0 er ikke helt bra, det ligger i en gråsone hvor en person kan være både helt frisk eller på vei til hypotyreose. Det er ganske individuelt. Men akkurat nå ser jo ut som kjertelen klarer å svare å "bestillingen" om å produsere mer.

Du bør sjekke igjen om et par måneder, så ser du hvilken vei det går. Hvis du havner på 4,1 eller over og har symptomer på depresjon er det grunnlag for å starte prøvebehandling for å se om det hjelper på plagene dine.

Mht anti-TPO så er det ikke noen friskmelding om den er negativ. Ti prosent av de som har Hashimotos får ikke utslag på den prøven, så den er ikke helt patent - spesielt ikke tidlig i forløpet. Men det skader ikke å ta prøven - bare husk at den er mest interessant om den er positiv, og mindre interessant om den er negativ.

Jeg fant forresten en artikkel som du kan ha interesse av:

http://hypo2.info/hem/subklinisk-hypotyreos

I Tyskland mener jeg de har flyttet øvre ref område på TSH til 2,5 etter nøye undersøkelser av folk som de vet er friske i skjoldbruskkjertelen. I Norge bruker de restblod fra blodbanken. Altså antatt friske mennesker.

Det med den øvre grensen har vært diskutert fram og tilbake. Men det stemmer - 2,5 er den lavere grensen for den "gråsonen" jeg mente. Altså fra 2,5 til 4,0/4,1. Hvis/når TSH bikker over 4,0 blir det lettere å få prøvebehandling, men også da må en stå på.

Jeg har noen utskrifter av prøver fra et par år tilbake, og der er TSH oppe i 5,6 på det verste, tror jeg. Men fikk jeg Levaxin? Neida. Men Cipralex som ikke virket, det fikk jeg. Det kaster almennlegene omtrent etter pasientene. For Cipralex er ikke farlig, det har ikke bivirkninger, i hvert fall nesten ikke, og det er et stoff som kroppen lager selv, og en kan følge utviklingen med blodprøver. Sier legen.

I motsetning til Levaxin som det står et kjempedigert neonlysende giftmerke på, og som man helst skal låse ned i skrivebordsskuffen. (Ironi, jada. Tjukk. desp2)