Å få Armour på blå resept

Ang. den stadig pågående diskusjonen om å få Armour på blå resept:
Fikk svar av stoffskifteforeningen, og de følger med på hva de andre organisasjonene i andre land foretar seg. BTA er British Thyroid Association og de har en melding om Armour ute på nettsidene nå.
De norske mener at for at en medisin må kunne være på blå resept, så må den være godkjent i Norge. Imidlertid vet jeg at mange medisiner ikke er markedsført her og er på registreringsfritak, bl. a. hydrocortison.

Så bladde jeg i Rikstrygdeverkets rundskriv om blå resept, og det dukket stadig opp at det kan gis blå resept på ikke markedsførte eller godkjente medisiner.

Her er det mere detaljert og en oppskrift på hva de vil ha:
Noe som er publisert i et vitenskapelig tidsskrift ell. lign.
"Særlige grunner
[Endret 7/03]

Det antas å foreligge særlig grunn for å behandle medlemmet med andre preparater enn de forhåndsgodkjente i følgende tilfeller:

• Forhåndsgodkjente preparater har ikke medført kontroll over sykdommen på grunn av manglende effekt.

• Forhåndsgodkjente preparater har medført bivirkninger som gjør det umulig å fortsette behandlingen.

• Pasienten har en annen alvorlig lidelse som utelukker bruk av forhåndsgodkjente preparater.

Behandlende lege må:

• Spesifisere hvilke preparater som er forsøkt tidligere

• Begrunne hvorfor forhåndsgodkjente preparater ikke kan brukes.

• Dokumentere at det nye preparatet har effekt ved den aktuelle lidelse, dersom dette ikke fremgår av tidligere fullmaktsskriv, jf. Vedlegg 1. Det vil si at legen må legge ved litteratur fra anerkjent medisinsk tidsskrift eller liknende om preparatets virkning. Dette er spesielt viktig når preparatet ikke har markedsføringstillatelse i Norge.
Krav til forskrivning:

• Behandling med legemidler som er markedsført i Norge må være instituert (startet) av relevant spesialist.

• Legemidler som ikke er markedsført i Norge må være forskrevet av spesialist i sykdommens medisinske fagfelt.

Apotekfremstilte legemidler likestilles med markedsførte legemidler i denne sammenhengen.

"
http://rundskriv.trygdeetaten.no/rtv...&fn=main-j.htm rundskriv om §5-14 viktige legemidler

Thyroid, tørket kjertel ble her i europa ofte framstilt av det enkelte apotek. Det danske pulveret må pakkes io kapsler eller tabletter på apotek, det er et apotek i holland som gjør det.

nora

Så hvis jeg tenker meg om, så kunne det være nok med at vi beviser at tørket kjertel har vært brukt siden over 100 år siden helt til 60-70 -tallet her og i andre land?
Forskriften handler egentlig om NYE medisiner og vitenskapelige artikler om nye medisiner. Gamle medisiner blir jo sjelden omtalt, et unntak er Tiazider som fikk en renessanse etter ALLHAT-studien. I mellomtid ble den medisinen som ble brukt i studien, avregistrert her i landet (Hygroton het den i de gamle felleskatalogene somman ikke skal kaste alle sammen) Løsningen var å lage nye tiazider, og nå skal "alle" over på dem. (for blodtrykket)

Se også http://www.legemiddelsiden.no/default.aspx?PageID=167 for legemidler uten markedsføringstillatelse

nora

Det er dukket opp H03AA05 Thyreoidea-kjertel preparater (0) på ATC- listen. http://www.legemiddelsiden.no/defaul...txtValue=H03AA
Det var ikke der før.

nora

Det er godt du følger med på sånt Nora !
Det står faktisk om Armour her om man klikker på Thyroideaterapi. Da kommer du hit : http://www.legemiddelsiden.no/defaul...=179&IOID=5119
Pussig at det ikke står under Thyroidea-kjertelpreparater ?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Så hvis jeg tenker meg om, så kunne det være nok med at vi beviser at tørket kjertel har vært brukt siden over 100 år siden helt til 60-70 -tallet her og i andre land?

---

Det er nok ikke så enkelt. Her vil det ikke holde å vise fram personer som har erfart god effekt. Her må man fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon gjennom placebokontrollerte studier som viser at produktet er minst like bra som allerede markedsførte produkter. Slik dokumentasjon tar tid (flere år) og koster penger (flere millioner). Dessuten må noen søke om markedsføringstillatelse. Det tar tid og koster penger. Selve søknaden er avgiftsbelagt, og man betaler også en årlig avgift etter markedsføringstillatelse er gitt.

Hvis man mot formodning skulle få ordnet det slik at det blir gitt markedsføringstillatelse for Armour, kommer prosessen med å søke om å få produktet tatt opp i blåreseptlista. Slik søknad er også avgiftsbelagt. Dessuten stilles det her krav til helseøkonomisk dokumentasjon. Her holder det ikke å vise at produktet virker. Man må vise at behandlingen er kostnadseffektiv i forhold til annen behandling.

I det hele tatt er det et langt lerret å bleke. Det er lite realistisk å tro at markedsføringstillatelse og blåreseptopptak vil skje i overskuelig framtid. Trolig vil man i lang, lang tid måtte basere seg på at legespesialist søker om refusjon for Armour på individuelt grunnlag, dvs etter det rundskrivet fra RTV som du refererte i et annet innlegg.

Den raskeste veien til lettere tilgang til Armour på blå resept vil etter min vurdering være å jobbe politisk for å løsne litt på kravene for å få innvilget individuelle søknader.

Desiccated thyroid er i en særstilling ved at det er selve prototypen av medisiner som vare "grandpathered in " ved overgangen til at alle medisiner måtte gjennom en FDA-prosess i Amerika. Det vil si at det hadde vært brukt så lenge og var så veldokumentert ved omfattende bruk at videre dobbel-blindstudier var å anse som overflødige. Beskrivelser av oppdagelsen av årsaken på myxødem og dens behandling med kjerelekstrakt er interessant lesning og noe ligger ute på nettet på www.thyroidmanager.org og på www.thyroidhistory.net

Så hengte Synthroid seg på, altså levothyroxinnatrium-preparater. De havdet at det var det samme som Thyroid. Det ble ikke gjort dobbel-blindstudier for thyroxinnatrium for det formålet å bli godkjent. Mere om denne diskusjienen fins på internet på mange steder.
Så var det en skandale hvor en forsker som jobbet for Synthroid fant ut at Synthroid ikke var bedre enn andre levothyroxinnatrium, og hun mistet jobben. Det var en større sak i forbindelse med det. Fins på nettet også. Skandalen ble omtalt her også.

Og så var det at Synthroid skiftet leverandør av levothyroxin (lages bare noen få steder i verden, jeg tror i østerrike og PuertoRico) . Menge pasienter fikk dårligere virkning.
Men det ble aldri en skaldale. (levothyroxin er en enantiomer , altså det skal være venstredreiet polarisert i når man ser på det på en bestemt måte, altså det skal være kjemisk rent venstredreid. Den høyredreide varianten er uvirksom. Kjemisk framstilte stoffer er aldri rene, bare enzymframstilte stoffer. Hormonene i Armour er derfor renere enn de kjemiske kan bli, og en del mennesker må ha den rene varianten.)( alle nye legemidler som vil markedsføres må ha en begrunnelse i søknaden hvis de ikke er enantiomerer)
Det som ble en rettssak av, var at Synthroid økte dosen i tablettene for å få en økt "shelf-life" noe som medførte at ferske bokser var opp til 30% for sterke for at de skulle holde lenger. meng fikk sitt liv ødelagt (ble så dårlige at de mistet jobben og det er alvorlig i amerika fordi helseforsikring kommer gjennom jobben) Det ble et forlik og mange fikk noen dollar. Historien fins bl. a. på http://thyroid.about.com . Synthroid er ganske dyrt.

Til sammenligning har man aldri funnet avvik i styrken på Armour THRyropid eller desiccated Thyroid. Alle data kan man finne på nettet men det er to forskejllige baser man skal søle i, en for medisiner og en for naturmidler, husker ikke i farten adressen på begge.

-----------
Det som er kinkig for Armour er at Forest ikke kommer til å søke om godkjenning siden de jo ikke har rettighetene utenfor USA. Selv ikke i Canada fins det Armour. De har Parke-Davis Thyroid som eies av Pfitzer.
Thyroid er veldig billig. 1000 tabletter koster 10$. Alt virkestoff kommer fra ALI laboratories som blander alt til T4/T3 forholdet er absolutt rett. Det sier seg selv at det må man gjøre med større mengder. Forest lager ikke pulveret selv.

nora

På forumene sier de noen ganger at thyroxin-natrium aldri ville bestått dobbelt-blindstudier.
Thyroxin-natrium ble som kjent "grand-fathered in" ved at de henviste til at det var det samme som Thyroid som var blitt brukt med god effekt siden 1880tallet. Det gjennomgik, altså aldri dobbelt-blindstudier.
Det kan vell forklare den manglende effekt når man har dobblet-blindstudier på pasienter med subklinisk hypothyreose, når man setter dem på thyroxin-natrium . Flere slike studier fins.
Pasientene på forumen sier da alltid at de skulle prøvd det samme med armour, da ville pipa fått en annen låt.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q..._uids=11904108
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q..._uids=11668132
CONCLUSIONS: Thyroxine was no more effective than placebo in improving cognitive function and psychological wellbeing in patients with symptoms of hypothyroidism but thyroid function tests within the reference range. Thyroxine did not improve cognitive function and psychological wellbeing in healthy participants.
(For ordens skyld: det er også studer som fant en forbedring på thyroxin, men de inkluderte kolesterol og hjertefunksjoner)(altså: konsentraskjonen og andre symptomer ble ikke bedre på thyroxin, bare blodprøvene)

nora

Hei Nora.
Det er fint at du forklarer dette så greitt og at du legger så mye arbeid i det.
Jeg har egen erfaring for at det er nettopp slik du skriver. Jeg gikk lenge med det som en i dag vil kalle en subklinisk situasjon, og Thyroxin-Natrium som jeg fikk, kjente jeg ikke virkning av til å begynne med.
(når man ikke fatter resultatene av en dobbelt blindtest, så har man vel heller ikke enver til å lytte til pasientene. Da er man hjernedød.)
Stoffskifteverdiene svingte over og under normalverdiene, men jeg kjente ikke noe til det. Jeg fikk mange bivirkninger med en gang, men legen sa at dette måtte jeg bare tåle for det ville gi seg etter en stund. Men det blei jo bare verre og verre.
Jeg begynte med 100µG/dag og trodde lenge at den kraftige dosen var årsaken. Etter å ha lest mye på internett er jeg kommet til at dette likegodt kan komme av at stoffet rett og slett ikke gjør at det det skal i kroppen. Måleinstrumentene på labben derimot er følsomme for stoffet, for dette ligener jo til forveksling.
Dette fører da til at legen blir fornøyd, men pasienten blir det ikke !
Prøv å forklar en lege dette !

Jeg har også erfaring med å starte med Armour. Erfaringen er at dette funker fra første dose.

Legene hade også sitt svare strev med å få pasientene over på thyroxin-natrium den gang , fra desiccated thyroid, på 70-og 80-tallet. Jeg vet ikke nøyaktig når. Men man finner noen ganger kommentarer om at pasientene ville tilbake på Thyroid fordi thyroxin-natrium ikke virket. Og man ga dem 200 og 300µg. Så kom TSH-testen og dosene ble senket og nye sykdommer dukket opp, slik som fiblomyalgi. Og mange pleide å få Thyroid mot høyt kolesterol sammen med andre hypo-symtpomer. men med TSH -testen ble det slutt og man innførte andre (dyre) midler.

Det er mange eldre artikler hvor man kan se bruken av Thyroid og begynnelsen av TSH-testingen i et blad som heter journals of clinical investigations som er scannet inn og ligger ute på nettet på www.pubmedcentral.gov .

nora

Jeghar litt lyst til å spørre Kirsten Myhr i Relis om dtte med Armour og godkjennein, hva som må til.
De har en liten ting i databasen sin: http://www.relis.no/database/ og det er fra 15.9.1997:
www.relis.no/database

"
RELIS database 1997; sp.nr. 625, RELIS Sør
--------------------------------------------------------------------------------
RELIS Sør
Rikshospitalet, Forskningsveien 2
0027 Oslo
Tlf 23 07 53 80 Fax 23 07 53 90
E-post: relis@rikshospitalet.no Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser. Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.
--------------------------------------------------------------------------------
Dato for henvendelse: 15.09.1997

Amerikansk preparat: Thyroid
Spørsmål
En amerikansk pasient, som skal arbeide i Norge noen år, har kommet til lege med en resept på et preparat som heter Thyroid, 1 grain. Verken legen eller apoteket har kjennskap til dette preparatet. Hva innholder det - og hva tilsvarer 1 grain?
Svar
Thyroid er fremstilt fra biologisk materiale (svinethyroidea) og inneholder en blanding av levothyroxin og liothyronin (1,2). Det foreligger standarder vedrørende kvantifisering og deklarasjon av innhold og biologisk aktivitet (2). I følge USP-standarden skal 65 mg thyroid inneholde 38 mikrogram levothyroxin og 9 mikrogram liothyronin. Mengden "1 grain" tilsvarer 60-65 mg thyroid.
Det er mulig at målte mengder ikke tilsvarer klinisk aktive mengder. En av kildene (2) oppgir at 65 mg thyroidea er klinisk ekvivalent med opptil 100 mikrogram levothyroxin natrium eller 25 mikrogram liothyronin natrium.
Tilsvarende blandingspreparater er ikke registrert i Norge.

Referanser:
1. Physicians' Desk Reference (PDR) (USA) 1995: 1025.
2. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1997: 2483-5.
"
nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Jeghar litt lyst til å spørre Kirsten Myhr i Relis om dtte med Armour og godkjennein, hva som må til.

---

Hun vil neppe gi et svar som er veldig forskjellig fra mitt. Det kreves søknad med vitenskapelig dokumentasjon for å få markedsføringstillatelse. Det er ikke tilstrekkelig å peke på at det finnes dokumentasjon. Dokumentasjonen må fremlegges i søknad om markedsføringstillatelse. Søknad om markedsføringstillatelse er avgiftsbelagt (registreringsavgift). Videre betaler man avgift for å opprettholde markedsføringstillatelsen etter den er gitt (kontrollavgift).

For å bli tatt opp i blåreseptlisten kreves i tillegg helseøkonomisk dokumentasjon. Også blåreseptsøknaden er beheftet med avgift.

Myndighetene kan ikke selv være innehaver av markedsføringstillatelse. Av den grunn vil ikke Armour gis markedsføringstillatelse før et firma finner det regningssvarende å søke om markedsføringstillatelse. Når ingen firmaer har gjort dette, må det bero på at de anser markedet å være for lite - det er for lite penger å tjene.

Dette er ikke det svaret folk her på forumet ønsker å høre. Men det er nok det korrekte svaret.

Kjenner jeg forumet rett så vil de helst ha korrekte faktainformasjoner.
Det er vel så at du har fått et svar - i dag.
Men det er nønvendigvis ikke det samme svaret som gis - imorgen.
Sånn er det - heldigvis.
Det du muligens oppfatter som forumet vil høre, er kanskje at gamle fastlåste konvensjoner mykes opp og tas opp til ny vurdereing i takt med samfunnsutviklingen og at lover og regler forandres.
Jeg kan vanskelig tenke meg at Norge som et lite marked kan fortsette å kreve særordninger for markedsføring av legemiddler. Mange legemiddler er 100% nødvendige for meget små grupper.
Jeg tror ikke det stemmer at grunnen til at Armour ikke markedsføres her er profitthensyn.
På mange andre områder hvor myndigheter driver kontroll med omsetningen er det blitt slik at er det godkjent i et land i nærheten så er det også godkjent i Norge.
Medisinen er nok kanskje den siste bastion som faller ?
Men er det ønskelig ?

Som sagt flere ganger er det Westernresearchlaboratories som har tatt seg bryet med å søke om registrering av Narure-throid som er hypoallergisk her i hele Europa.
Armour som eies av Forest kommer ikke til å søke, de har ikke engang rettigheter utenfor USA. Ikke engang Canada.

wersternresearchlaboratories har da formodenltlig alllerede skaffet all nødvendig dokumentasjon.

Når et middel får markedsføringstillatelse i et land i EU så må de andre også tillate det, og Norge er forpliktet til det samme pga. EØS- konvensjonen.
For å stå i Felleskatalogen, koster det ganske mye per år. Det fins mange mange medisiner som ikke er oppført der.
Alpharma sto utenfor i flere år. Alpharme spesialiserer seg på billige medisiner. De ville ikke betale et tosifret millionbeløp per år. De hadde eg en katalog som legene fikk. Nå er de tilbake i felleskatalogen fordi mange trodde de hadde sluttet fordi de ikke var der.
Et eksempel er som sagt hydrocortison-tabletter. De er eldgamle, og billige men må bestilles på registreringsfritak. Det er ikke noe problem å få skaffet dem. Kanskje de er for billige til å stå i felleskatalogen.

Kan noen komme med prisen for å stå i felleskatalogen?
Og hva koster det i året å ikke stå i felleskatalogen?

Jeg har sett midler som er på lwww.egemiddelsiden.no og har markedsføringstillatelse men ikke er i felleskatalogen, men jeg vet ikke hva slags resept de skal ha. Divigel var på legemiddelsiden en stund, men er nå ikke der. Det står i Fass.se.
Har vel noe med avgiftene å gjøre slik Jon sier.

Det som står igjen er å få til at de av oss som ikke har effekt av levxin får Nature-throid (som har levert dokumentasjon på varens kvalitetskontrollrutiner fomoder jeg) på blå resept eller Armour for densk\lags skyld. Nature-throid har den fordelen at de har færre bindmidler og fyllstoffer noe som kan være relevant for de som reagerer på "alt"

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Når et middel får markedsføringstillatelse i et land i EU så må de andre også tillate det, og Norge er forpliktet til det samme pga. EØS- konvensjonen.
For å stå i Felleskatalogen, koster det ganske mye per år. Det fins mange mange medisiner som ikke er oppført der.
Alpharma sto utenfor i flere år. Alpharme spesialiserer seg på billige medisiner. De ville ikke betale et tosifret millionbeløp per år. De hadde eg en katalog som legene fikk. Nå er de tilbake i felleskatalogen fordi mange trodde de hadde sluttet fordi de ikke var der.
Et eksempel er som sagt hydrocortison-tabletter. De er eldgamle, og billige men må bestilles på registreringsfritak. Det er ikke noe problem å få skaffet dem. Kanskje de er for billige til å stå i felleskatalogen.

Kan noen komme med prisen for å stå i felleskatalogen?
Og hva koster det i året å ikke stå i felleskatalogen?

Jeg har sett midler som er på lwww.egemiddelsiden.no og har markedsføringstillatelse men ikke er i felleskatalogen, men jeg vet ikke hva slags resept de skal ha. Divigel var på legemiddelsiden en stund, men er nå ikke der. Det står i Fass.se.
Har vel noe med avgiftene å gjøre slik Jon sier.
nora

---

Forenklet sagt er det legemiddelfirmaene selv som bestemmer om innvilgelse av markedsføringstillatelse i ett land i EØS-området skal medføre markedsføringstillatelse i alle andre EØS-land. Et firma kan velge å markedsføre et produkt bare i Tyskland, eller Tyskland og Frankrike, eller firmaet kan velge å søke om markedsføringstillatelse i hele EØS-området på en gang. Mer informasjon finnes på Legemiddelverket sine hjemmesider.

Felleskatalogen er farmasøytisk industris egen utgivelse, inneholdende informasjon om deres produkter. Ettersom dette er et privat initiativ, og det koster å publisere Felleskatalogen, er det naturlig at man krever penger av firmaene som vil ha produktene ført opp der. Det er ingen prisgrense på produktene som står oppført der. Det er de enkelte firmaene som selv vurderer om det er hensiktsmessig å stå oppført i Felleskatalogen.

I likhet med Felleskatalogen, er også www.legemiddelsiden.no et privat initiativ, uten kobling til myndighetene. Legemiddelsiden er imidlertid ikke eid av farmasøytisk industri, men i hovedsak av noen ildsjeler av et ektepar. Jeg vet ikke på hvordan Legemiddelsiden klarer å holde oversikt over alle produkter som omsettes på registreringsfritak i Norge, eller om de faktisk har slik komplett oversikt.

Avgiftene jeg snakket om i mitt forrige innlegg, er de statlige avgiftene som man må betale for å kunne ha markedsføringstillatelse i Norge. Andre utgifter, som oppførsel i Felleskatalogen, er frivillig og således ingen obligatorisk utgift.

Takk for opplysningene, Jon.
Hvis du har mer, så bare kom med det.

Kan du grave opp noen informasjoner om tidligere bruk av tørket kjertel her i skandinavia? det var vel utbredt brukt inntil ihvertfall 1975, men levothyroxinnatrium kom vel rundt 1960? Det lages fremdeles i Danmark, etter opplysninger fra hollandske pasienter.

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Takk for opplysningene, Jon.
Hvis du har mer, så bare kom med det.

Kan du grave opp noen informasjoner om tidligere bruk av tørket kjertel her i skandinavia? det var vel utbredt brukt inntil ihvertfall 1975, men levothyroxinnatrium kom vel rundt 1960? Det lages fremdeles i Danmark, etter opplysninger fra hollandske pasienter.

nora

---

Jeg har ingen kunnskap om de spørsmålene du tar opp her. Det jeg mener å kunne noe om, er refusjonssystemet i Norge, samt legemiddelmarkedet generelt. Det er mulig dine spørsmål best kan besvares av legemiddelgrossistene/apotekkjedene. Linker finnes her: http://www.apotek.no/sw563.asp

Når jeg tenker meg om, er det mulig spørsmålet kan besvares av RELIS-enhetene. Dog er jeg noe usikker på om de vil prioritere å besvare slike spørsmål.

Jeg er enig om RELIS.

Jeg tittet i forskriften om refusjon, og det virket ikke umulig å få individuell refusjon hvis andre medisiner ikke virket.
Det er heller ikke snakk om store summer for samfunnet.
Kan du utdype det mer?

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Jeg er enig om RELIS.

Jeg tittet i forskriften om refusjon, og det virket ikke umulig å få individuell refusjon hvis andre medisiner ikke virket.
Det er heller ikke snakk om store summer for samfunnet.
Kan du utdype det mer?

nora

---

Det er mulig å få refusjon i medhold av blåreseptforskriften § 10a etter individuell søknad når legemidler som er på generell blåresept (§ 9) ikke har gitt ønsket effekt eller har gitt uønskede bivirkninger. Normalt kreves søknad fra spesialist. Det skal også være mulig å få refusjon etter § 10a for legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge.

Bakgrunnen for at det er slik, er måten refusjonssystemet er bygd opp på. I utgangspunktet defineres enkelte sykdommer som refusjonsverdige. Det er det etablert 43 ulike sykdomspunkter i blåreseptforskriften. Til hvert av disse sykdomspunktene er det listet opp legemidler som er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. Denne listen er kjent som blåreseptlisten. Anledningen til forskrivning på blå resept er således knyttet til sykdommen som skal behandles.

Historisk har det vært slik at de fleste legemidler har vært oppført i blåreseptlisten. Imidlertid vil det alltid være slik at det kommer nye medisiner, og det tar tid før disse eventuelt føres opp i blåreseptlisten. Eller det er medisiner som ikke markedsføres i Norge, men som tas inn på godkjenningsfritak, og dermed ikke kan føres opp i blåreseptlisten. Ettersom det er sykdommen som skal behandles er refusjonsberettiget, er det naturlig at pasienter med denne sykdommen som ikke oppnår ønsket effekt av legemidler som er oppført i blåreseptlisten mot denne sykdommen, kan få andre legemidler refundert etter individuell søknad dersom det er grunn til å tro at ansøkte legemiddel vil kunne ha ønsket effekt.

Hypothyreose er en sykdom som er oppført som eget refusjonspunkt i blåreseptforskriften. Sykdommen er således refusjonsberettiget. Hypothyreosepasienter som ikke opplever ønsket effekt eller uakseptable bivirkninger med legemidler som er oppført i blåreseptlisten under dette refusjonspunktet, kan således søke om refusjon på individuelt grunnlag i medhold av blåreseptforskriften § 10a. Vel, det er legen, eller spesialist, som søker. I dette tilfellet kompliseres saken ved at alternativet det trolig vil søkes om, ikke er markedsført i Norge. Dermed må legen søke om godkjenningsfritak før refusjonssøknad kan sendes.

Store summer? Tja. Hvis jeg husker riktig, refunderes det etter individuell søknad for mellom 0,5 - 1 ,0 mrd kroner hvert år. Men summen er uvesentlig. Summen er utslag av de rettighetene som pasientene har i kraft av å være medlemmer av folketrygden.

Det var en grei forklaring det Jon.
Og det var jo akkurat slik jeg både trodde og håpet at det var.
Undringen er derfor enda større nå, over hvorfor ingen får Armour på blåresept.
Jeg har selv en sak som er anket for n`te gang. Min søknad har vært avslått med forskjellige begrunnelser hver gang. De her omtalte er de siste.
Jeg tror det er mange som har brukt dette en stund før søknad, så godkjenningsfritaket er i orden.

Det virker som at de avslagsgrunner de finner har høyere juridisk valens enn de grunner som er beskrevet for innvilgelse. Bla. de du nevner.

For meg ser det ut som at de leter opp så mange avslagsgrunner som mulig og kjemper man for disse i ankesaken. Dette synes jeg er svært usmakelig lite human måte å opptre på.
Min søknad er avslått med at preparatat ikke finnes i preparatlisten §9. De tar ikke hensyn til min leges uttalelse om at jeg har det mye bedre nå.

Dessuten avslår de med at Armour er et sammensatt preparat. ( ja, en grisekjertel er faktisk ganske sammensatt da )
Dessuten hevdes det at Armour må være ordinert av en spesialist.
Man tar ikke hensyn til at jeg sier at det kan jeg ordne - bare si i fra !

Dessuten bruker de 6mnd på å behandle hver eneste brev-veksling tiltross for at full behandlingstid ikke skal overstige 6mnd. Min er et år nå.
De opptrer svært arogant i all sammenhenger, noe et departement som syke mennesker er helt avhengig av burde holde seg for gode til.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Dessuten avslår de med at Armour er et sammensatt preparat. ( ja, en grisekjertel er faktisk ganske sammensatt da )
Dessuten hevdes det at Armour må være ordinert av en spesialist.
Man tar ikke hensyn til at jeg sier at det kan jeg ordne - bare si i fra !

Dessuten bruker de 6mnd på å behandle hver eneste brev-veksling tiltross for at full behandlingstid ikke skal overstige 6mnd. Min er et år nå.
De opptrer svært arogant i all sammenhenger, noe et departement som syke mennesker er helt avhengig av burde holde seg for gode til.

---

Sammensatt preparat: Det er et preparat som er satt sammen av to forskjellige virkestoffer. Det er mao. to legemidler i samme pille. Slike kan kun refunderes dersom hvert av virkestoffene det sammensatte preparatet er satt sammen av, hver for seg er refunderbare. Et sammensatt preparat bestående av ett refunderbart virkestoff og et ikke-refunderbart virkestoff kan således ikke refunderes. Hvis begge virkestoffene kan refunderes hver for seg, er det også mulig å refundere det sammensatte preparatet. De mest kjente sammensatte preparatene som refunderes etter § 9 er trolig astmamedisinene Seretide og Symbicort. Dog er det begrensninger også her. Dersom det sammensatte preparatet er dyrere enn prisen på virkestoffene hver for seg, kan det hende at produktet ikke tas opp i blåreseptlisten. Dersom Armour inneholder komponenter som er definert som legemidler i tillegg til det naturlige thyroksinet, og som ikke kvalifiserer til refusjon, kan dette være grunnlag for eventuelle avslag.

Grunnen til at man krever spesialistordinasjon skyldes også refusjonssystemets oppbygging. Den indre logikken er noe i retning av følgende: Hvis man ikke kan behandles tilfredsstillende med de legemidlene som er oppført i sykdomslisten, er pasientens sykdomstilstand så komplisert at det uansett er gunstig med en spesialistvurdering. Derav krav til spesialistordinasjon/-søknad.

Jeg skjønner at saksbehandlingstiden irriterer. Det er nok ikke vrangvilje i trhgdeetaten som er årsak til de lange saksbehandlingstidene. Årsaken er at det har vært en eksplosjonsartet økning i antallet individuelle søknader de siste årene uten at bemanningen er økt tilsvarende. Ergo vokser saksbehandlingstiden. Dette vil man nå gjøre noe med, og RTV har fått mer penger, samt omorganisert seg slik at søknadsbehandlingen kan gå raskere. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet i den nylig fremlagte legemiddelmeldingen varslet at man i større grad vil forsøke å få legemidler over på § 9, slik at det blir færre individuelle søknader å forholde seg til.

Jeg takker nok en gang jeg Jon.
Detaljert nevner de i avslaget at Armour har to virkestoffer, T4 og T3. Av den grunn kan ikke Armour godkjennes. Det forklares ikke mer.
Begge disse, Levaxin(ren syntetisk T4) og Liothyronin(ren syntetisk T3), er på den famøse listen.
Dette er altså da en feilaktig avslagsgrunn.
Nok en for jeg si, det har jo i sakens gang vært flere som man nå avstår fra å bruke.
Denne holder altså heller ikke.

Jeg er av den oppfatning at det ikke er rutiner eller penger som skal til for å rette på dette. Det holder med et mer ålreit menneskesyn.

Et tidligere forslag var om ikke noen kunne anonymisere saken sin og legge den inn her. Det sysns jeg er et godt forslag og jeg vil overveie dette den dagen saken ikke kommer lenger.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Detaljert nevner de i avslaget at Armour har to virkestoffer, T4 og T3. Av den grunn kan ikke Armour godkjennes. Det forklares ikke mer.
Begge disse, Levaxin(ren syntetisk T4) og Liothyronin(ren syntetisk T3), er på den famøse listen.
Dette er altså da en feilaktig avslagsgrunn.
Nok en for jeg si, det har jo i sakens gang vært flere som man nå avstår fra å bruke.
Denne holder altså heller ikke.

Jeg er av den oppfatning at det ikke er rutiner eller penger som skal til for å rette på dette. Det holder med et mer ålreit menneskesyn.

---

Hmmm.. Du har rett. Begge virkestoffene er refunderbar mot hypothyreose. Da må trygdeetaten ha funnet annen grunn til å avslå. Du nevnte selv manglende spesialistordinasjon i et tidligere innlegg.

Hvis det viser seg at trygdeetaten må avslå refusjon etter § 10a av formelle årsaker knyttet til selve produktet, finnes det kanhende en annen mulighet: søknad om individuell refusjon i medhold av blåreseptforskriften § 2. Normalt er § 2 forbeholdt sykdommer som ikke er blant de 43 sykdomspunktene i § 9. Man sier noe upresist at refusjon etter § 2 er forbeholdt sjeldne sykdommer. Her er den indre logikken i systemet flåsete sagt slik at dersom sykdommen ikke er blant de 43 sykdommene nevnt i § 9, må den være sjelden. Men § 2 er ikke forbeholdt sjeldne bare sykdommer: Den kan også benyttes til å refundere for et behandlingsalternativ som anses å være uvanlig. Jeg er usikker på om behandling med Armour kan anses å være et uvanlig behandlingsalternativ, ettersom dette produktet har vært benyttet lenge i behandlingen av hypothyreose. Men det bør kunne gå an å forsøke denne muligheten dersom alle andre dører lukkes.

Menneskesyn ligger neppe til grunn for vedtak i trygdeetaten. Denslags er teknisk sett irrelevant. Trygdeetaten skal forholde seg til regelverket - med millimeterpresisjon. Hvis regelverket gir urimelige utslag, bør det helt sikkert endres. Men det kan ikke den enkelte saksbehandler gjøre. Det vil være utenfor dennes myndighet, og samtidig kunne hevdes å gi grunnlag for å være forskjellsbehandling av pasientene. Trygdeetaten skal tilstrebe likebehandling. Rent byråkratisk betraktet, vil en situasjon der alle pasientene blir behandlet likt, med like dårlig søknadsutfall for alle sammen, være bedre enn et alternativ der halvparten av pasientene får refusjon fordi en saksbehandler synes pasienten fortjener refusjon, selv om betingelsene for refusjon ikke er oppfylt. Nei, saksbehandler må gi saken det utfall regelverket tilsier, selv om det skulle bety at alle pasienter blir misfornøyde. Det blir opp til overordnet instans eventuelt å endre regelverket. Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål som må avgjøres av politikerne, ikke byråkratene.

Her er det likebehandling for alle penga Jon - INGEN får !
Mine saksbehandlere har lett etter måter og avslå søknaden på. Med alle kunstens regler. De har måttet gi avkall på en og en.
Det står vel ikke noe om i reglene at de skal det ?
Hvorfor kunne de ikke lett etter en måte å innfri søknaden på ?
Slik du nå gjør ?
Saksbehandlingen hadde også blitt mer menneskelig hvis man hadde fått oppgitt hvordan man kan innfri kravet.
De sitter jo bare der og sier NEI NEI NEI. Og det er ikke god folkeskikk.
Da vil de bli sett på som en motpart og gir da avkall på min sympati iallfall.

Den som blir igjen til sist er jeg redd, er spesialistkravet.
Jeg vet ikke om det nødvendigvis MÅ være en sykehusansatt ?
Og "spesialist" - hva er det ? Min lege er spesialist så god som noen han - i allmennsykdommer.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Den som blir igjen til sist er jeg redd, er spesialistkravet.
Jeg vet ikke om det nødvendigvis MÅ være en sykehusansatt ?
Og "spesialist" - hva er det ? Min lege er spesialist så god som noen han - i allmennsykdommer.

---

En spesialist er en allmennlege som har videreutdannet seg - spesialisert seg i en eller annen retning. En gynekolog er en spesialist. Man har også spesialister i øre/nese/hals. Pediatri, geriatri, psykiatri. Det finnes en haug av ulike spesialiteter.

Spesialist i allmennmedisin holder ikke ved individuelle søknader. Her må det nok relevant spesialist til. Det eksluderer såvel spesialist i allmennmedisin såvel som øyelege, gynekolog og andre spesialiteter som ikke kan forutsettes å kunne spesielt mye om hypothyreose. Trolig kreves det søknad fra endokrinolog eller annen spesialist i indremedisin. Det må ikke nødvendigvis være sykehuslege.

Det trenger vel bare å være en indremedisiner eller endokrinolog?
Det er lang ventetid for time....

Det at Armour er "sammensatt" skal være avslagsgrunn er pussig. Det er T4 og T3 oppi som begge er på blå resept. Kanskje saksbehandleren blingset på liothyronin, skjønte ikke hva det var.

De som skulle ha visse kolesterolsenkende medisiner fordi de har arvelig hyperlipidemi, måtte til spesialist for å få det på blå resept. Diett virker ikke på dem. Men neste år, og året etter, måtte de få ny time for nytt skriv. Enda de fremdelse har arvelig hyperlipidemi, det går jo ikke vekk. Det ble da spurt i pressen hva logikken var med denne øvelsen. Hvordan det er nå, vet jeg ikke.

Husker en sak fra mange år tilbake, det var erstatninger til pasienter og etterlatte som var skadet av asbest. Historien var at en mann døde av lungekreft som var forårsaket av asbest, en sammenheng som er veldokumentert.
Men enka kunne ikke få erstatning fordi trygdekontorets dataløsning ga ham automatisk avslag fordi yrket hans ikke var blant de støtteberettigede. Han var ikke taktekker eller noe sånt. Han hadde stått i bilverksted og dreid av bremseklosser til busser hver dag i tredve år og var dekket i asbestspon fra topp til tå. Men bilverksted stod ikke på listen med arbeidsdplasser som var asbestutsatte......

nora

Kjenner et liknende tilfelle - også bilmekker. Må være pariakaste i våre politikeres øyne. Det er jo som Jon sier, de som legger løypa.
Jeg har likevel tilgode å høre disse politikere si at nå har trygdekontorets praksis gått langt ut over de rammer vi politikere har lagt.
Det er som regel motsatt. Særlig i valgår da.

Det må også være mulig å få en felles ordning når så mange får avslag av samme grunn. Dette bør i menneskelighetens navn være trygdekontorets oppgave. Det går ikke an at de avslår en mengde søknader fra folk i samme listede - og godkjente - sykdomsgruppe uten at det blir en evaluering på problemet.
DET er rett og slett arogant slik det funker nå.
Mener nå jeg da.

I Utposten er det en artikkel om "skal" og "bør" og "institueres av spesialist"
http://www.uib.no/isf/utposten/2004nr6/utp04609.htm

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

I Utposten er det en artikkel om "skal" og "bør" og "institueres av spesialist"
http://www.uib.no/isf/utposten/2004nr6/utp04609.htm

nora

---

Det som er relevant for de som vil ha Armour på blå resept etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10a), er følgende beskrivelse i Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdloven § 5-14:

"§ 10 a Refusjon for preparater som ikke er oppført i preparatlisten
[Endret 11/00]

Dersom det foreligger særlige grunner for å behandle sykdom som nevnt i § 9 med andre legemidler enn de som er oppført ved denne sykdommen i § 9, kan Rikstrygdeverket med hjemmel i § 10 a godkjenne at det ytes refusjon.


Særlige grunner
[Endret 7/03]

Det antas å foreligge særlig grunn for å behandle medlemmet med andre preparater enn de forhåndsgodkjente i følgende tilfeller:

• Forhåndsgodkjente preparater har ikke medført kontroll over sykdommen på grunn av manglende effekt.

• Forhåndsgodkjente preparater har medført bivirkninger som gjør det umulig å fortsette behandlingen.

• Pasienten har en annen alvorlig lidelse som utelukker bruk av forhåndsgodkjente preparater.

Behandlende lege må:

• Spesifisere hvilke preparater som er forsøkt tidligere

• Begrunne hvorfor forhåndsgodkjente preparater ikke kan brukes.

• Dokumentere at det nye preparatet har effekt ved den aktuelle lidelse, dersom dette ikke fremgår av tidligere fullmaktsskriv, jf. Vedlegg 1. Det vil si at legen må legge ved litteratur fra anerkjent medisinsk tidsskrift eller liknende om preparatets virkning. Dette er spesielt viktig når preparatet ikke har markedsføringstillatelse i Norge.

Krav til forskrivning:

• Behandling med legemidler som er markedsført i Norge må være instituert (startet) av relevant spesialist.

• Legemidler som ikke er markedsført i Norge må være forskrevet av spesialist i sykdommens medisinske fagfelt."

Siste kulepunkt synes å være essensielt.

Ja det står "må".

nora

Her er et skriv fra British Thyroid Association om Armour.

Det som er rart er at de sier at man får "substantial fluctuations in T3 levels ". Nå måles FT3 og FT4 hos pasienter som bruker Levaxin+liothyronin (noe som en del pasienter her i norge har brukt i mange år) og hos pasienter som bruker Armour som jo inneholder de samme to stoffer, og ingen har avdekket "fluctuations " her til lands.
Man bruker liothyronin delt opp utover dagen, f. eks. to fjerdedeler 5 timer fra hverandre. Og det er vanlig å dele opp Armour på samme måte hos pasienter som er belest på internett.
Jeg går ut ifra at med "fluctuations" menes fenomenet som opptrer hvis man tar hele T3-dosen på en gang.
"Thyroid" er nemlig testet mange ganger over mange år og med et unntak med en dårlig batch en gang har alltid vært dosestabilt og holdt seg innenfor 10% avvik fra angitt styrke. Levothyroxin har opp til 30% avvik.
Jeg tror BTA insinuerer at styrken i Armour varierer fra tablett til tablett. Det er ikke sant.
nora

Her er det:
http://www.british-thyroid-association.org/armour.htm

Her er noe om kampagnen for å få Armour på blå resept
http://www.thyroidtears.co.uk/wecanmakeadifference.html

Drit i fornuften - leve prinsippene !
Unnskyld uttrykket, men så er det faktisk.
Dette dreier seg ikke om penger. Det dreier forhåpentlig heller ikke om legers kjepphester (jeg sa forhåpentlig)
Hva har man egentlig å tjene på å krangle med noen hundre ? Åkei, kanskje de går i spissen for noen tusen, men selv om disse skulle få innvilget sin sære medisin - hva har statsmakten å tape ?
Kjære direktorat, kan dere ikke heller spørre "hva vinner vi på å være litt menneskelige "? Kanskje er det så at noen vil kunne komme tilbake i jobb og kanskje noen ikke vil miste sin - viss man viser litt god vilje og støtter oppom isteden for å legge sten til byrden med sitt NEI NEI NEI !

Lovverket som er til disposisjon i denne saken kan tolkes både i retning av avslag og innvilgelse.
Derom ingen tvil !
Hvorfor skal man da på død og liv bruke lovverket på den verst mulige måten ?