Betennelse i skjoldbrukskjertelen - betyr det at jeg har Hashimoto's?

Hei!

For tre dager siden oppdaget jeg dette forumet. Nå har jeg lest og grått meg gjennom mange innlegg og historier. Mange følelser har vært i sving; sorg, glede, frustrasjon, fortvilelse. Nå er jeg klar til å fortelle litt om meg selv, og håper å få tilbakemeldinger fra noen av dere her inne som jeg skjønner sitter med utrolig mye kompetanse og erfaring.

Sammenlignet med mange av dere er jeg "helt blank" på sykdommen jeg har hatt konstatert siden mai 2001. Jeg er nesten flau. Men denne høsten har jeg merket store forandringer, noe som har gjort at jeg har funnet det nødvendig å lete etter informasjon. Og slik fant jeg "dere". Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, så dere får tilgi hvis dette blir langt og usammenhengende.

Kort fortalt: Jeg er 38 år og mor til tre. Høyt utdannet og delvis i jobb, oppfatter (eller rettere sagt HAR oppfattet) meg selv som ei ressurssterk jente, godt humør, sterk psyke, god almennhelse, aktiv i samfunns- og organisasjonsliv. Har de siste fire årene brukt 100 mg Levaxin pr dag.

I mars 2001 sluttet jeg å røyke. Gikk umiddelbart opp 10 kilo på 2 mnd til tross for heftig fysisk aktivitet. Ble slapp og tiltaksløs - men det hadde jeg vel igrunnen vært ganske lenge etter at minstemann ble født? Skyldtes sikkert jernmangel. Fikk samtidig vondt i halsen - men ikke så vondt at det var verdt å oppsøke lege før det var gått to måneder (kan det være kreft?). Legen fikk mistanke om betennelse i skjoldbrukskj., tok prøver - og hypothyrosen ble etterhvert bekreftet.

Javel? Så flott - da får jeg medisin og blir bra. Og slik har jeg gått - tatt prøver en gang i året i 6 år - har knapt tatt meg bryet med å spørre om verdier på prøvene. Ft 4, T 3, hææ? Anti-hvaforno? Legebesøket har vart i fem minutter. Og når legen sier prøvene er bra, ja så er de vel det? Kan jeg klage på noe da? At det omtrent er umulig å gå ned i vekt skyldes vel i bunn og grunn manglende selvdisiplin - de andre klarer det jo, og jeg er jo tross alt medisinert?

Det siste året har jeg kommet til en erkjennelse og frustrasjon over ikke å være mitt gamle jeg. Det er pinlig å si det - men det er først det siste året jeg faktisk har begynt å lete etter informasjon.

Utrolig så mye hår jeg mister?
Hvorfor "baller det seg til" når jeg skal gjennomføre et ressonement?
Hvorfor klarer jeg ikke argumentere slik jeg vil, og hvorfor husker jeg ikke argumentet jeg leste og pugget til senere bruk?
Hvorfor klarer jeg ikke ta meg sammen og få unna det jeg hadde bestemt meg for da jeg kom på jobb i dag?
Hvorfor skriver jeg så stygt - jeg som hadde så pen håndskrift?
Hvorfor får jeg vondt i hjertet?
HVorfor har jeg vondt i anklene når jeg reiser meg opp fra sofaen?
Hvorfor er selvtilliten min blitt av?
Hvorfor føler jeg at "JEG KAN JO INGENTING?"
Hvorfor er jeg god på ide men elendig på gjennomføring?
Hvorfor blir jeg så nedstemt, jeg som er kjent for mitt goode humør?
Hvorfor er dørstokkmila som en maraton?
Hvorfor er jeg ikke meg selv?????

For seks uker siden la jeg bort sigarettene - denne gang for godt :-). Vekten økte raskt - 4 kilo på disse seks ukene. Var hos legen forrige uke og tok prøver som bekreftet at stoffskiftet var endret. Utrolig nok hadde jeg hadde vett nok til å spørre om verdiene. Din TSH er 5 og T4 er 12, så her må dosen opp, sa legen og ba meg øke med 50 mg i uka.

At røykesluttere blir ganske variable i humøret er en velkjent sak. Men det får være måte på. Har for det meste befunnet meg på kjellerplanet for å si det sånn. Og nå som jeg har innsett hvordan jeg har ignorert hypoen er den beste beskrivelsen en slags sorgprosess over ikke å ha sett dette før. Jeg har vært så utrolig lei meg denne uka og grått mange tårer!

Nå skal jeg inn igjen om seks uker. Og jeg har bestemt meg for å ta tak. Jeg må finne ut av dette på egenhånd og ikke bare godta alt legen sier.
Og her trenger jeg virkelig hjelp fra dere andre som sitter på enorme kunnskaper. Her kan dere virkelig få øse ut av dere - for jeg er totalt blank!

Hva er referanseverdier?
Hva er anti-TPO?
Hvilke prøver bør jeg kreve?
Bør jeg kreve å komme til spesialist?
Bør jeg prøve kombinasjonsbehandling med litothyronin?
Er det lurt å spise kosttilskuddet sammen med Levaxinen om morran?
Er det....ja, jeg vet nesten ikke hva jeg skal spørre om...

Jeg er bare så glad for at jeg fant dette forumet. og til dere som er med til bunnen av innlegget: En stor takk! Håper på noen tilbakemeldinger

Hva er referanseverdier?
Det er statistiske grenseverdier på 2,5 percentil. De lages av blod fra antatt friske personer og grensverdiene settes ved øvre og nedre 2,5%

Hva er anti-TPO?
En plodprøve som avslører om du har kjerteldestruktive antistoffer. De er av autoimmun type og ødelegger kjertelens produksjonsevne.

Hvilke prøver bør jeg kreve?
Har du ikke tatt noen bør du i tillegg til funksjonsprøvene fT4, fT3 og TSH også ta sekundære prøver som kolesterol og karotener. Så bør ferritin og B12 være litt høyere enn vanlig for oss med lavt stoffskifte.
Antistoffer bør en også ta , anti-TPO og TRAS.

Bør jeg kreve å komme til spesialist?
Legen får ikke lov i send deg til spesialist hvis du ikke har spesielle problemer.

Bør jeg prøve kombinasjonsbehandling med litothyronin?
Levaxin er hormonet T4. Dette må omdannes til T3 før kroppen kan bruke det. Hvis kroppen ikke klarer å lage nok fritt T3 av en passende Levaxindose er tide ionne til å prøve om du kan hjelpes av Liothyronin.

Er det lurt å spise kosttilskuddet sammen med Levaxinen om morran?
Kalsium og jern må ikke tas sammen med Levaxindosen.
Du bør også passe på at det ikke er jod i tilskuddet.

Hei Berit, og velkommen hit. Det er trist å lese din historie, den føyer seg inn i rekken av mange andre. Det er ingen grunn til å klandre seg selv for å tro at man er i de beste hender hos legen sin. Men etter hvert finner heldigvis mange av oss ut at det ikke er slik i virkeligheten. På mange andre områder er legene flinke, men vi er dessverre ikke i den prioriterte gruppen i helsevesenet.

Du har jo typiske symptomer på det som blodprøvene dine viser. Du er undermedisinert og hypo. Du etterlyser råd, og det jeg først og fremst ville gjort hos legen (i tillegg til å ta nye blodprøver selvfølgelig), var å få utskrift av prøvene dine fra du ble syk. Det er jo ikke så store jobben, du skriver at du har tatt prøver en gang i året :shock:

Sannsynligvis må du øke også etter blodprøven om seks uker, og jeg ville tatt blodprøver mye oftere fremover til jeg var sikker på at jeg hadde den riktige vedlikeholdsdosen.

Jeg håper du finner ut av dette nå når du har tatt tak i det på egen hånd. Jeg har ikke vært her inne så lenge selv, og jeg har lært utrolig mye av å lese og spørre her inne. Det er som du selv har funnet ut mennesker her inne med utrolig mye kunnskap om sykdommen.

:) fra Lie

Hei, hei, Berit - og velkommen :D

Sitat:

---

Nå er jeg klar til å fortelle litt om meg selv, og håper å få tilbakemeldinger fra noen av dere her inne som jeg skjønner sitter med utrolig mye kompetanse og erfaring.

---

Øh... mye kompetanse og erfaring, vel har ikke det akkurat - unntatt med hva sykdommen gjør med et menneske - men jeg drister meg til å svare deg likevel. Som deg var jeg litt flau over at jeg ikke visste mer om min egen sykdom, men jeg overlot dette til legene, og trodde at noe annet måte være galt siden prøvene var fine. Vel, det tror jeg vel enda... ;)

Men altså...

n'Finn og Lie svarer deg jo så godt, men jeg hadde bare lyst til å si:
- Referanseverdier er også det som blir kalt normalverdier, de nivåer som flesteparten av "normalbefolkningen" befinner seg innenfor. Så hvis legene finner at våre (stoffskiftesyke) er innenfor denne normalen, så mener de at vi er bra. Ikke alle er enige i det. Og ja, forresten, når du får dine blodprøvesvar, skal du spørre etter referanseområder, og de må du legge med her på forumet når du forteller om dine egne svar, fordi ulike laboratorier har litt ulike referanseområder.
- Anti-TG er også et antistoff man kan måle.
- Jeg mener å ha hørt at legen ikke kan nekte å sende deg videre til spesialist når du ber om det. Den spesialisten som har greie på hormoner heter endokrinolog. Nå er det slik at vi har utrolig mange ulike erfaringer med endokrinologer, en del særlig ubehagelige. Så om du vil til endokrinolog, hadde det beste vært om du fikk høre om en som behandlet stoffskiftesyke med respekt, og helst en dyktig en. Hvor du skal få høre om dette, det vet jeg dog ikke. Ellers burde du stålsette deg kanskje, for man vet aldri hva en møter når en møter en slik. Mange av dem påstår at våre symptomer er av psykologisk karakter. Og da har du egentlig fått enda en belastning.
- Ang Liothyronin bør du ta prøve av FT3, den skal indikere om kroppen omdanner nok av T4 til T3. Hvis den ikke gjør det, kan det være relevant med Liothyronin. Selv fikk jeg høre at det Liothyronin best kan hjelpe for, eller der du merker det best, er på psyken og kroppsvarmen. Så finnes det et naturlig alternativ til Levaxin+Liothyronin. Det heter f.eks. Armour. Noen mener de må ha dette, fordi de andre medisinene ikke virker bra nok. Dette liker legene ofte ikke, og du må betale det selv. Selv har jeg forsøkt alt, og ingenting hjelper - i alle fall ikke enda, skal forsøke Armour i alle fall 9 måneder til, om jeg har penger til det.
- Ja, og så ang jod. Noen reagerer veldig på dette når kjertelen ikke lenger produserer som den skal. Andre merker ikke forskjell om de tar det.
- Forresten ang prøver og undersøkelser av skjoldbrusskjertelen, så er det mange, har ikke oversikt over dem her og nå. Anne Ma har lagt ut dette flere ganger, så du kan forsøke å lete litt. Undersøkelsene skal avdekke om hvor mye skjoldbruskkjertelen evt er skadet. Og man må vel kanskje gjennom endokrinolog for å komme til disse undersøkelsene? Jeg var visst i alle fall det i min tid.

Jeg mener de prøvene det er viktigst for deg å få oversikt over i første omgang, er:
TSH
FT4
FT3
Anti-TPO
TRAS
Anti-TG
B-12
Ferritin
D-vitamin

Lykke til!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Berit S

Hei!
.
.
Jeg er bare så glad for at jeg fant dette forumet. og til dere som er med til bunnen av innlegget: En stor takk! Håper på noen tilbakemeldinger

---

Først - velkommen !
Ã… lese det du skriver er som å lese om meg selv.
Velkjent dessverre. Jeg har kun gått på Levaxin siden februar.

Det som er gjentatt flere ganger her inne er at man bør medisineres med Levaxin først og prøve å få til en optimal TSH og Ft4 med det. Men hvis ft3 da ikke henger med opp kan neste steg være å prøve med kombi-behandling. Jeg er ikke der ennå. Regner med en ny økning av Levaxin til uka når jeg får svar på denne ukes blodprøver.

En ting du må lære deg er å være tålmodig... ikke veldig lett...
Og så må du følge med på blodverdiene dine, og det viktigste, legg merke til hvordan du har det selv, særlig når du endrer dosen.

For å være sikker så tar jeg Levaxin alene på morgenen. Det er det første jeg gjør når jeg står opp.
Kosttilskuddet har jeg i en liten boks som jeg tar til lunch.
Funker veldig greit nå når jeg har fått inn vanen.

Les rundt i forumet i de trådene som allerede er her.
Du vil finne at det er noen veldig kunnskapsrike folk her :D
Noen utmerker seg og uten dem hadde ikke forumet vært det samme.
Og det er masse linker til relevant info.

Problemet mitt er at innlæringsevnen min er for tiden nesten lik null, så jeg sliter med å huske ting... kan lese samme innlegget flere dager på rad, og enda så får jeg ikke ting til å sitte.

Lykke til!
Vi "snakkes" :D

Hei dere nye.
Fint at dere har begynt å følge med på blodprøvene selv.
det er mange (?) som ikke gjør det, men de har det vel okay. Eller?

Jeg personlig trenger å ha ft4 og ft3 minst 50% i referanseområdet.
Før var ref.området for ft4 10-20, men nå må man se etter på laboratoriets hjemmeside.....

HVir man må ha ft4 og ft3, er individuelt.

sånn midtpå eller overste tredel går ofte igjen på forumene.

Haug skriver i artikkelen i legetidsskriftet om behandling av hypothyreose, at ft4 skal i øverste del og TSH i nederste del.
Artikkelen er verdt å lese.

nora

Tusen takk for svar fra dere - det setter jeg umåtelig stor pris på!

Men - jeg må spørre litt til...altså:

1. Det at jeg har hatt betennelse i skjoldbrukskjertelen - betyr det at jeg har Hashimotos? Er dette det samme som thyreoditt? Er slik betennelse forårsaket av disse anti-TPO stoffene?

2. Har skjønt såpass at TSH skal være 0,5 til 1,5 og at Ft4 skal ligge mellom 15 og 20. Men hva skal T 3 være?

3. Er dt sånn at dere mener jeg bør få TSH og Ft 4 innen normalområdet før jeg evt tester T 3 og ber om evt litothyrin?

4. Opplever det nesten umulig å gå ned i vekt. Er det noen som har erfaring med at dette har endret seg når man har kommet over på kombinasjonsbehandling?

God helg til dere alle :-)

1. Det at jeg har hatt betennelse i skjoldbrukskjertelen - betyr det at jeg har Hashimotos? Er dette det samme som thyreoditt? Er slik betennelse forårsaket av disse anti-TPO stoffene?

JA - til alt. endelse itt betegner en betennesle ( pleuritt = infeksjon i øvre brinkier)

2. Har skjønt såpass at TSH skal være 0,5 til 1,5 og at Ft4 skal ligge mellom 15 og 20. Men hva skal T 3 være?

Vel - ikke helt. Forskjellige labber har forskjellige grenseverdier - det kommer an på måleutstyrstype og befolkningsgrunnlaget. Derfor skal man alltid oppgi referansegrensene når man oppgir en verdi.
Og - så må du ikke falle i samme fallgrube som en masse leger gjør, nemlig å behandle blodprøver og ikke mennesker.
Det er DU som er fasitten, det er DU som føler om du har det bra på fT4 = 15 eller 20 eller 25. Føler du deg bra på 25 og det er over grensen, så er det den verdien som passer for deg.

3. Er dt sånn at dere mener jeg bør få TSH og Ft 4 innen normalområdet før jeg evt tester T 3 og ber om evt litothyrin?

Ja - gjerne prøve en dose som gir en fT4 over referansområdet også - hvis du tåler det.

4. Opplever det nesten umulig å gå ned i vekt. Er det noen som har erfaring med at dette har endret seg når man har kommet over på kombinasjonsbehandling?

Det er umulig å gå ned i vekt - iallfall før dosen er sub max.
Noen får hjelp at Liothyronin der også.
Jeg fikk ikke det, men Armour hjalp meg.
Det er individuellt, men dosen må være høy før du kan si at den ikke virker, eller virker for dårlig.
Gjør det, så klag ! Sitt ikke der å finn deg i en behandling som ikke virker godt nok for lenge.
Litt tolmodighet må man ha, men det finnes grenser.
For min del - ett år !

Hei igjen Berit :)

1. Tenkte bare... om du lurte... betennelsen i skjoldbruskkjertelen er ikke-bakteriell, så det hjelper ikke med midler for vanlige betennelser. Spør legen om du har Hashimotos, såpass burde han vite.

2. Noen som går på Armour forteller at de ikke blir bra før TSH er under null. Ja, kanskje også noen på Lev/evt Lio også, f.eks Nora? Mitt laboratories ref. for FT3 er: 3,0 – 5,7.

3. Jeg synes ikke du skal be om Liothyronin enda, men jeg synes absolutt du skal ta prøve av FT3 - så legger du ut svarene, og referanseområdene for alle blodprøveverdiene dine her.

Og som Nora er inne på, så er det mange som må ha sine FT4 og FT3 i øvre halvdel av referanserområdet. Og noen trives da også først ved en veldig lav TSH. Jeg kan ikke snakke av erfaring, dessverre, for jeg er forferdelig dårlig (mistenker sterkt ME, men lege vil ikke høre snakk...).

4. Jeg benyttet meg av kombinasjonsbehandling i ca ett år. Hadde kjempet meg ned mange kilo med Herbalife, sulting og trening. Så klarte jeg å gjøre meg selv hyper på Lev+Lio. Det var veldig ugunstig for meg, la på meg mange kilo - jeg ble så sulten og sov enda dårligere (sover veldig dårlig fra før av). Når jeg begynte på Armour, raste jeg ned noen kilo fordi jeg ble forferdelig dårlig i magen, så jeg klarte nesten ikke å spise. Men jeg klarte heller ikke å trene, så de kiloene er på igjen + mindre muskler. Så det er viktig og heller ikke få for mye stoffskiftemedisiner. Både for lite og for mye er galt. Og man må øke veldig forsiktig, ellers kan man få en reaksjon.

Ellers skal vekta bedre seg noe når man oppnår optimal dosering (av både FT4 og FT3). Og man kan visstnok også se på kroppstemperaturen om man er riktig dosert og dermed i rette form for korrekt vekt (oooopss.. beklager, har problemer med å uttrykke meg korrekt....). Altså måle temperaturen før man står opp om morgenen. Den skal visst være på 36,8 grader før man kan gå ned i vekt - eller ca noe slikt. (Orker dessverre ikke gjøre dette heller jeg, bl.a. pga kronisk blærebetennelse - mer eller mindre, spesielt når det er kaldt - og overaktiv blære.)

God helg ;)

Hei, bra svar de her oppe. Det fins facitsvar heller, man må i praksis prøve seg fram i samråd med legen.

Jeg ser at de regner om blodprøvasvar til prosent på de andre forumene, oget gir et tydeligere bilde.
ejg personlig må ha ft4 og ft3 minst 50%.

Jeg gikk stras opp 3 kg når jeg begynte med levaxin den gangen. thyroxin-natrium het det da.
Man kan blimer sulten og spise mer. Min teori er at kroppen da krevde mer av binyrene pga den økte metabolske aktiviteten og at det først kom i orden når jeg gikk over påglkutenfri (fordi det var det som stresset kroppen min i utgangspunktet, at jeg ikke tåler gluten) (når cortisol blir lavt blir man sulten og hiver i seg noe mat sier de. Men legene krever nærmest avmagring før de er villlige til å si at noe er galt med binyrene)
Jeg gikk ned fra noe over 70 kg, altså 72-73 kg i aktive perioder (jeg gikk altså alltiod opp med mer aktivitet og gikk ned til ca 68 kg når jeg hadde ferie eller gjorde ikke noe) til 53 g nå på gluenfritt.
tilskriver det mindre stress på immunsystemet og binyrene.
Kroppen trenger og bruker opp mer cortisol noår noe infflammasjon pågår.
Hashimotos er også inflammasjon.

nora

Hei Berit!

Jeg er også ny her, like ung som deg og mor til to. Da jeg leste ditt første innlegg hvor du skriver opp endringene du har opplevd, ja da er det også min historie. Det er vondt, men samtidig godt å vite at dette kan ha noe med sykdommen å gjøre. Jeg sliter veldig med å godta at jeg har en sykdom som hemmer meg....Klarer ikke å være en redusert utgave av meg selv. Stiller krav til meg selv om å få til alt og mere til. Og helst i går... Sammenligner meg med "superdamene" som får til alt. Er min sterkeste kritiker, tror egentlig at jeg er min eneste også....

Vi er alle utsatt for et press som er enormt. Vi skal klare alt, og være en ener på alle områder....... Jeg har en eldre kollega som også er hypo, hun sa til meg noe jeg har tenkt mye på. "Dere unge må se livet i faser, ikke gjøre alt på en gang" Jeg sliter med dette, og planlegger og planlegger 5-10-15 år frem i tid. Det er slitsomt! Får liten forståelse på jobben for sykdommen, har en sjef som har det samme, men hun merker ingen ting til sykdommen.

Har funnet et sitat jeg prøver å leve etter. Det er; Gi deg selv lov til å være alminnelig! Kravet om å utmerke deg og være en ener gir deg enormt med ekstra stress! Det betyr ikke at du skal bli sløv, eller være fornøyd med middelmådighet. Det betyr et du skal hoppe av "ener-ekspressen" og leve livet med færre krav om å prestere noe enestående.

Jeg kan lite om sykdommen, og blir veldig forvirret av alt jeg leser. kanskje vi kan hjelpe hverandre på veien til en bedre forståelse av hva denne sykdommen gjør med oss.

Bra innlegg!
I sykepleierutdanningen lærer man også mye om pasientenes reaskjoner på å få en kronisk sykdom. Det kan være en sorgreaskjon og diverse . det er en prosess og så. kan ta tid.

PÃ… thyroid.about.com forumet skrev en som har greie på det en lengre forklaring om ADA, American Disability Act. Hypothyreose er da omfattet av ADA, og man kan med hjemmel i den kreve tilpasninger på jobben og på skolen.
her i Norge er NTF medlem av FFO, funksjonhemmedes fellesorganisasjon for vi er vel funskjonshemmede i Norge også, ikke bare USA.

nora

Nok en gang - takk for alle svar! Er umåtelig takknemlig!

Føler at noe av teorien nå begynner å komme på plass. Jeg vet i alle fall såpass at jeg skal være mere bevisst og kreve mer opplysninger fra legen. Og at jeg skal dele disse med dere her i forumet.

Ja, Trude-Lutt - det er vanskelig å akseptere at man ikke er på topp slik man har vært tidligere. Og jeg må tilstå at jeg har vanskelig for å erkjenne at det kanskje ikke vil være mulig å få et tilnærmet funksjonsnivå som man har hatt tidligere ved hjelp av riktig medisinering, kosthold, trim m.m. Nora har helt rett når hun beskriver dette med sorgreaksjon. Jeg var skikkelig der i forrige uke :( .

Til sist: Forrige gang ble doseringen økt med 50 mg i uka = en halv tabelett. Dette synes jeg var puskete greier - hva synes dere? (TSH 5/ Ft4 12)

Jeg starter i morge på min 7. røykfrie uke - og vekta viste i dag at jeg har lagt på meg 5 kilo. Det er bare så deprimerende og frustrerende!!! Men å begynne å røyke igjen hjelper ihvertfall ikke. Den dritten er jeg ferdig med en gang for alle! Noen andre med erfaringer vedr. røykelsutt og stoffskifte?

Ha ei fin, ny uke!

Til sist: Forrige gang ble doseringen økt med 50 mg i uka .....

Bedre å være forsiktig. Mange får symptomer som ikke er så lette å tyde hvis man øker med for mye.
Her har vi har vel "funnet ut" at en ok økning er 12,5µ/dag - 88 i uka.
Så kan man kanskje ta den litt oftere til å begynne med enn når det begynner å nærme seg.
Hver mnd er svært ofte. Hver 3.mnd på slutten er nok ok.

OG - et ikke ubetydlig antall har berettet om stoffskifteproblemer i forbindelse med røykekutt her på forumet.
Tilfeldig ?

Jeg er vel den med minst fartstid inne her, kunnskapsmessig og, men
som svar på den siste doseøkningen din: bedre å være forsiktig så
du ikke blir overdosert. Det skal jeg aldri bli igjen, så sant det kan
unngås. ALDRI........

Hei Berit! Ja det er stein tøft å måtte innse at livet kanskje ikke blir som det var før sykdommen. Og det er lett å hoppe på tanken med mere medisiner. Jeg er nå overmedisinert, det er bare helt jævelig.....kroppen har rast rundt på høygir, jeg har hjertebank og følelseslivet mitt har vært åpen som en låvedør....tankespinn som har hold meg våken om natten, og det er jo ikke rosa/søte/positive tanker som kommer om natten.Har gått ned fra 225 mg til 150 mg pr dag. Synes dette var mye,men får håpe det går bra.

Jeg jobber mye med meg selv, går i terapi pga dårlig selvbilde, tilbakevendene deprisjon mm.... jobber veldig med å leve her og nå! Ikke lett for en som er ekspert i å planlegge og analysere! Og gi f...i hva folk tenker og tror. Det er mest sansynelig at de ikke tenkes så mye på meg, alle er opptatt med sitt og alle har noe.

Leste et intervju med Espen Olafsen, som har skrevet bok om det å miste ektefellen og en datter 2.juledag i bølgene i Thailand. Han har skrevet en bok, og den har nådd menge. Han selv tror grunnen til det er; Den utfordrer folk til å leve livet slik det er og ikke slik man skulle ønske det var. Dette grep meg virkelig, og det er noe jeg skal prøve å leve etter. Jeg har bestemt meg for å innvistere i gode opplevelser, bruke det lille overskuddet jeg har til familien min og på meg selv. Få positive opplevelser inn i livet. kanskje til og med få noen nye bekjente. Ikke tenke på hva kollegaer og andre tenker om at jeg ikke klatrer på stigen, eller at jeg ikke tar etterutdanning. Det kan jeg evt gjøre senere. Som jeg skrev i forrige innlegg, det betyr ikke at jeg skal gjøre en dårlig jobb eller sløve. For meg er dette det vanskeligste, det å ha en sykdom som er usynelig og som hemmer meg, og samtidig stå imot det enorme prsset som er i samfunnet.

Tenk - i dag kvinnet jeg meg opp og marsjerte til legekontoret og ba om utskrifter av blodprøvene jeg har tatt siden tidenes morgen. Vel ikke helt, da - jeg fikk siden 2002. Før jeg sier noe mer skal dere få resultatene:

08.01.02: TSH 6,4 (0,3-4,5) - Ft4 14 (11-24). Dosen ble endret
27.02.02: TSH 0,6 - Ft4 17
04.06.02: TSH 2,2 - Ft4 16
08.01.03: TSH 2,8 - Ft4 12
11.11.04: TSH 1,4 - Ft4 15 - S Ferritin 25 (15-130)
22.03.06: TSH 3,7 - Ft4 17
17.10.07: TSH 5,5 - Ft4 12

Jeg ble så himla frustrert når jeg fikk se dette. Tenk - det er aldri målt T3, antistoffer, vitaminer, knapt nok jern. Som sagt - legebesøkene har vart i fem minutter - for hva har man vel å klage på når legen sier at alle verdier er helt fin-fine - her er det bare å fortsette som før. Og jeg min idiot har ikke satt meg inn i hva jeg burde spørre etter :?

Jeg vet at jeg om fire uker skal testes for jern og B-vitaminer i tillegg. Bør jeg be om T3, eller bør jeg vente med denne til TSH er innenfor 0,5-1,5?

Men noe godt kommer det jo ut av dette, nemlig en større bevissthet fra min side. Og normalt sett skal det jo fra nå av bare bli bedre :) , (men hva er normalt med hypoen :? ).

Normalt ja - enig med Juster, det er et fult ord !
Flere leger har fortalt meg at de mener at 10-12% ikke blir bra av dagens behandling.
De mener vel med dette at det er bagatallmessig lite og at det er normalt at de fleste blir bra.
Det er faktisk ikke mitt inntrykk. Jeg kjenenr nok ikke riktig så mange som legene gjør - men det er påfallende at ingen av de jeg kjenner har det bra.
Ved et direkte spørsmål er det flere som svarer ja.
Men hvis man går litt i dybden, så er de ikke bra.
Eldre, som min mor, tør ikke svare noe annet enn bekreftende på legens spørsmål. Hun er så kognitivt svekket av den mangelfulle behandling at det er så vanskelig og innviklet å svare noe annet enn - ja.
Og hun er ikke alene !

Hva som er normalt er alltid oppe til både definisjon og diskusjon.

Antistoff burde vært målt innledningsvis for å yte pasienten den service å få vite hva man feiler !
Men du trenger jo thyroxin, så det kan være det samme hva som forårsaker at du gjør det, men kanskje du skulle få avgjøre hvor viktig dette er selv ?

Målehistorien din er ikke imponerende lang, og responsen 22.03.06 burde vært at du skulle økt dosen. Legene ahr fått beskjed på å regulere dosen til TSH=1.
Altså ikke til at pasienten føler seg bra - mrk. det !
Hvis du fremdeles ikke er bra - tross TSH=1 får du beskjed på at det er noe annet enn stoffskiftet som er årsak til plagene.
Ã… forsøke en ytterligere økning kommer som oftest ikke på frågan.
Men de har fått beskjed om å kunne gå ned til 0,2 nå da - men heller ikke det hadde hjulpet meg. Min er Null og dosen er nå over dobbelt så stor som den laveste som gir null.

Min konkusjon etter meget intens og langvarig forsøk på å styre etter blodprpøver er motsatt av legenes ordre.
De rene stoffskifteprøver bare forvirrer pasienten i å finne SIN dose.
Vi må prøve oss fram på egenhånd uten andre forvirrende opplysninger enn sympromene våre. En viss opplæring må til, men det klarer de fleste.

Så finnes det mange andre blodprøver som viser hvordan kroppen responderer på stoffskiftesituasjonen, sekundære prøver altså.
Det er mange av dem, men feks. kolesterol blir høy ved lavt stoffskifte. Karotener også. SHBG blir høy ved for høyt stoffskifte.

Så finnes det blodprøver som må være over en viss verdi hos oss, for at stoffskiftet skal funke så optimalt som mulig.
Feks ferritin over 70 og B12 over 500.

Hei, har du lest Haug sin artikkel om behandlign av hupothyreose, der hvor det står at TSH skal være 0,5-1,5 og ft4 høyt eller i øvre tredel?
Dine tall er typiske for en som har en del antistoffer. (fordi de er ganske varierende) og du burde ha fått økt dosen noen år siden.
TSH stimulerer antistoffene og da skal TSH bringes lavt.
Leste tilfeldigvis idag en artikkel om TSH og antistoffer som jeg hadde bokmerket før: http://thyroid.about.com/od/hypothyroid ... tative.htm og jeg har lest tilsvarend originalartikler på jcem, og på www.thyroidmanager.org refererer de også til slike artikler når de anbefaler lav TSH ved antistoffer.

nora

tilføyd: spørsmålet om ft3-prøver: med en slik høy TSh over lang tid, er det strengt tatt ikke nødvendig men jeg synes det vil være spennede å se hva den er. det er tross alt det aktive hormonet, men mange steder i kroppens brukes t4 for å lage t3 men prosessen er avhengig av t3 til å begynne med så ft4 kan lyve også......
Så når du får økt dosen i samråd med legen, det er alltid underforstått her, så kan ft3 faktisk synke av andre grunner, for eksempel styres aktiviteten av deiodinaseenzymet som lager det aktive hormonet av TSH. Lav TSH kan typisk senke deiodineringen og gi lavere ft3. Eller høyere hos noen andre som ikke får den effekten. Forskerene forstår ikke alt ennå sier de.
Og, det tar typisk 6 måneder på riktig dose før du merker en tydelig forbedring. Stoffskiftehormonene (t4 og t3, TSH er ikke med) virker på rna-syntesen i cellene og det tar tid å bygge opp celler igjen eller å lage nye celler med fungerende mitokondrier etc. Så det å få riktige ft4-og ft3-nivåer hjelper neppe over natta, kroppen må reparere seg selv ved hjelp av rna.

Nå er det seks uker siden jeg tok prøver sist, og er klar for nye prøver denne uka. Siden sist har det skjedd opptil flere ting - det mest fantastiske er at jeg oppdaget dette forumet :D !

Jeg kan så utrolig mye mer enn jeg gjorde for seks uker siden, og vil takke alle dere som deler av deres kunnskap. Så nå har jeg tenkt å troppe opp på legekontoret og stille krav som pasient, ikke bare forholde meg til at legen sier "du har fine verdier". For det vet jeg jo nå at jeg ikke har hatt! Og hvis legen sier "jamen føler du deg bra" så skal jeg si at "det aner jeg egentlig ingenting om - jeg husker ikke lengre hvordan det er å føle seg bra. Det eneste jeg vet at jeg ikke er mitt gamle jeg! Og jeg skal ha TSH på rundt 1 og Ft4 i øvre tredel av referanseområdet og gir meg ikke før jeg får det til !!!!!"

Men - før jeg kommer så lang trenger jeg litt mer "ammunisjon" som kan underbygge mitt nye, selvsikre meg :? :oops: :shock: Jeg vet at legen har krysset av for B-vit og ferritin i tillegg til tsh og Ft4. Når jeg leser mine tidligere innlegg ser jeg at det er anbefalt at jeg i tillegg tar følgende prøver:

B-vit/ ferritin: Hva skal nivåene her være?

Anti-TPO: Har denne prøven egentlig noen hensikt ettersom jeg hadde betennelse for 6 år siden? Regner med kjertelen min er død - hvorfor er det da viktig å få påvist antistoffer?

TRAS:Skjønner at dette også er en prøve som påviser antistoffer. Er denne relevant for meg? Hvorfor?

Anti-TG: ????? Hva? Hvorfor?

D-vitamin: Hva er linken her til lavt stoffskifte?

Ellers skal jeg selvfølgelig be om at de tar Ft3 - for første gang i min sykdomshistorie :x

Ser forøvrig for meg legesekretæren se morskt på meg over hornbrillene når jeg ber om andre prøver enn det legen har krysset av for... Men det er faktisk sånn at jeg gleder meg litt til legebesøket :) . Jeg har bestemt meg for å se det som en jobb i bidra aktivt til at jeg skal fungere så godt som overhodet mulig.

Antistoffprøver (alle3) er ikke relevante for deg. Det er feilsøkingsverktøy men bruker før man vet noe - for å få vite noe. Og svaret vet du jo.
Kjertelen er jo død og upåvirkelig av allskens uhumskheter.

B12 skal hest være mye høyere enn den nedre grensa som er for friske mennesker. Ser at mange iallfall vil ha den over 350.
Ferritinet er det omtrent det samme med, helst over 60/70.
D-vitamin har heller ingen link til stoffskiftet - det er heller motsatt.
Stoffskiftet fungerer dårlig uten at disse er på plass. Det blir vanskelig å ta så stor dose som skal til for å få fT4 opp mot den øvre grensa.

Ellers lykke til i møtet med den hvite mur.
Jeg har førøvrig en god avtale med legen. Jeg får styre dosen selv og får komme å ta blodprøver når jeg vil selv - ute timeavtale. Det ligger et ferdig utfyllt skjema der.

Jeg møtte stor forståelse for dette hos min lege - så prøv. Ikke alle lever i stainalderen.

Men når du nå skal møte legen så få denne til å krysse av .......

Takk for svar n'Finn!

Er det noen andre prøver jeg bør be om å få tatt som kan være relevante?

Det skal forøvrig nevnes at min forrige fastlege har slutta, og nå som jeg har sett mine gamle prøveresultat skal han jammen være glad for det :evil: ! Har større tro på min nye selv om jeg aner noe av den samme legearrogansen. En kan lure på om dette er et eget legegen, eller... Men hun virker i allefall litt mer lyttende. Jeg mener - bare det å ta initiativ til å få målt B-vit og ferritin! WOW!

Ha en strålende dag!

D-vitamin heter 25-OH vit D (trenger ikke fryses i motsetning til 1,25 vitamin D) og skal være minst 80 og lave verdier kan være involvert i autoimmunitet og kreft. Normaliserer immunsystemet hvis man kommer opp i bra nivå.
Det er en bra artikkel i legetidsskriftet av Moan om vitamin D og hvor viktig det er.

Så jeg bør be om å få sjekket D-vitamin altså? Beklager at jeg må ha dette inn med teskje :?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Berit S

Beklager at jeg må ha dette inn med teskje :?

---

Teskje?? Dråpeteller holder for min del! :wink: *tuller* Kunne ikke dy meg....

Hvor ofte tar dere blodprøver under "normale" omstendigheter?

Hver 4-5mnd

Endelig var dagen der da jeg skulle troppe opp til legebesøk, proppet av kunnskap sammelignet med de seks årene jeg hadde gått der som et mehe og sagt ja og amen :roll: . Lå søvnløs halve natta og bygde opp sinne og forberedte argumentasjonsrekka jeg skulle kjøre igang hvis det ble så mye som antydning til om og men...

Høstens prøver har vært som følgende:

17.10: TSH: 5,5 (0,3-4,5)
FT4: 12 (11-24)

Økte levaxinen med 50 mg i uka.

04.12: TSH: 2,5
FT4: 16
FT3: 4,4 (3,5-7,0) - måtte selv be om at denne ble målt
Ferritin: 27 (15-130)
B 12: 286 (150-650)

Og så opplever jeg altså å komme til legen og bli både hørt og forstått! Ble bare så lettet og glad :D :D :D ! Legen mente vi måtte prøve å få TSH under 1 - uten at jeg hadde sagt så mye som et pip! Og at vi burde få FT4 rundt 20. Skal øke med 50 mg levaxin i uka. Jeg skal dessuten ta ekstra jern og C-vitaminer (for bedre jernopptak).

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått ny fastlege! Når jeg endelig fikk tilbake munn og mæle :shock: over å ha møtt slik velvillighet fikk jeg attpåtil ros for at jeg hadde forsket så mye på egenhånd! Og hun var helt klar på at dersom jeg ikke ble bedre når verdiene var ok skulle vi prøve liothyronin.

Som en digresjon til debatten som går her inne om Armour: Jeg nevnte dette og hun hadde faktisk aldri hørt om Armour. Men - noterte straks ned og syntes det var meget interessant og skulle sjekke dette med påfølgende kommentar: "Det er altfor mange leger som tar for lett på stoffskifteproblemer og ikke skjønner hvilke problemer det forårsaker for de som har slike sykdommer. Det er ikke nok prestisje i slike sykdommer, særlig fordi det er så mange kvinner som har det". Da var det like før jeg tok av og kysset bena hennes :lol: .

Som dere skjønner er jeg veldig glad over å ha blitt tatt på alvor. Til min fordel skal det sies at jeg ikke en gang har visst at jeg ikke ble tatt på alvor de forutgående seks årene, men til gjengjeld har selvbebreidelsen vært desto større :( .

Men - og det kan ikke nevnes ofte nok - mest av alt er jeg glad for at jeg fant frem til dette forumet. Maken til kunnskap og støtte skal en lete lenge etter. Tusen, tusen takk :D !

De siste prøvene mine viser at verdiene mine sakte men sikkert beveger seg i riktig retning, og jeg ser frem til den dagen da de er på et akseptablet nivå. MEN: i min nyfrelsthet over å ha funnet dette forumet ønsker jeg å finne ut mer av hvilke alternativer jeg har dersom jeg ikke føler meg bra - nå verdiene mine tilsier at jeg burde være det. Jeg skal være forberedt, liksom :) .

Derfor er jeg veldig nysgjerrig på å høre fra dere som bruker alternativer/ tillegg til levaxinen. Mye har jo vært sagt under andre tråder her inne - men det kunne kanskje være greit å oppsummere en plass?

Dere som bruker lio - hva ble bedre? Noe som ble verre? Ser at noen har sluttet med dette tillegget - hvorfor?

Og dere Armour-brukere - når jeg leser det dere skriver virker det jo som rene vidundermiddelet :D . Men - er det bare det? Hva var den store forskjellen i forhold til levaxin? Er det noen som faktisk ble dårligere og har sluttet med Armour? Min fastlege hadde forøvrig aldri hørt om Armour - men skulle skaffe seg info til neste gang.

Håper dere som har erfaringer med andre preparater kan gi oss uinnvidde noen tilbakemeldinger her. Er sikker på at det er flere enn meg som ønsker å vite noe om hvilke alternativer vi har - og ikke minst hvordan de virker.

Benytter herved anledningen til å ønske dere alle ei riktig god jul!

Hvorfor prøvde jeg noe annet enn Levaxin.
Jeg hadde morgentemp. på 36grader og gikk opp i vekt hele tia - tross den evige kamp. 16kg blir en i året det - ikke mye, så på meg kom det snikende.
Sykdomsfølelsen var vel verst, følelse av å gå med feber er ikke til å holde ut. Jeg ble verre og verre hele tia og begynnte å fryse mer og mer.
Tross at legene jo så dette gjorde de ingenting annet enn å regulere litt på dosen. På slutten tok jeg over selv og økte dosen uten at det hjelp.
Den virket rett og slett ikke - så ikke så rart at ovasjonene kan tyde på at nirvana er nær når man endelig får noe som virker. Feberfølelsen forsvant øyeblikkelig og jeg gikk ned 12kg første året - og ble der.
Det surrete hue mitt ble ikke bedre. Kanskje ble det ødelagt ?

Jeg fremstillte meg ofte for leger og fikk derfor et hypokonderstempel og tilbud om psykiatri - som jeg tok imot. Psykiateren var oppegående og forsto at jeg ikke hadde noe endemisk eller "skjult depresjon", som var omkvedet.
Alle disse gangene spurte jeg om det ikke fantes en annen medisin - og det fikk jeg klar melding om fra alle sammen at det gjorde det ikke.

Jeg ga meg ikke og fikk til slutt Liothyronin.
Den åpnet hue mitt - i noen få dager, så ble alt som før.
Jeg slutter med ting som ikke virker, men prøvde igjen for jeg tenkte at jeg kanskje fikk noen fine dager, men den effekten uteble. Jeg prøvde også å øke dosen til store doser, men det eneste jeg merket var litt varme en time etter at jeg tok dosen.

Internett ble reddningen.
Jeg synes ikke man kan si at behandlingsapparatet gjorde jobben sin.
Jeg fant ut at det var jo masse medisin for dette og begynnte å spørre om navngitte typer, men det var i forløperen til dette forumet at jeg møtte nødverndig kunnskap om hvordan jeg kunne skaffe meg det og at Norge faktisk hadde ordninger som gjorde det mulig å importere.
Likevel - ingen lege ville søke om dette for meg og det gikk flere år før jeg fikk det til.

Jeg syns det er ille at vår sykdomsgruppe ikke har et utvalg medisiner å velge i. Det er vi alene om å godta.

Hei.

Jeg begynte med lio i høst etter ett år på kun Levaxin og jeg har blitt bedre. I motsetning til mange andre her inne så reduserte jeg ikke Levaxinen da jeg startet med Lio. Legen sa jeg skulle ta Lio i tillegg til den dosen med Levaxin jeg var oppe på. Så jeg tar 150 Levaxin pr dag samt 10 Lio morgen og 10 Lio ettermiddag. Dette har vist seg å fungere veldig bra for meg. Vet ikke om virkningen hadde vært den samme om jeg hadde redusert Levaxinen som andre får beskjed av sine leger om å gjøre.

Det skader ikke prøve dette :)

Ha en riktig God og tåkefri jul :)

Mvh meg

Har gått jevnlig til legen med 8 ukers mellomrom det siste året etter en superknekk i fjor høst (medisinert siden 2001). Har oppjustert Levaxindosen hele veien, fra 100 mcg daglig i november 2007 til 150 mcg i dag. Energinivået har kommet seg betraktelig, men føler fortsatt at det mye å gå på i toppetasjen, for å si det sånn...

I juni var mine prøveresultater TSH 0,7 (0,3-4,5), FT4 16 (11-24), FT3 4,6 (3,5-7,0). Etter dette ble levaxindosen oppjustert med 100 mcg i uka - tok økningen gradvis i sommer.

I dag viste prøvene mine TSH 0,5 - FT4 15 - FT3 3,6. Ble mildt sagt overrasket over at vedriene hadde gått ned ettersom dosen var økt siden juni. Og ikke desto mindre var overraskelsen da legen foreslo at tiden var inne for å prøve Lio - ettersom hun har uttrykt sin skepsis mot Lio tidligere. Og ikke nok med et - hun mente jeg ikke skulle redusere på levaxindosen selv om jeg begynner på Lio - 20 mcg pr dag.

Ble mildt sagt forbauset fordi jeg trodde vi skulle tyne Levaxindosen til det maksimale, men det mente hun hadde liten hensikt :? . Ettersom jeg er hysterisk redd for å bli overdosert foreslo jeg på eget initiativ (!) at vi kunne bgynne på 10 pr dag og heller øke. Så der er jeg nå.

Selv om jeg har lest i forumet til øyet ble stort og vått om dere andre som kombinerer, kunne jeg gjerne tenkt meg å høre litt mer om hvordan dere gjør dette i praksis. Tar dere Lio sammen med Levaxinen? Tar dere to ganger pr dag? Jeg tar Levaxinen om kvelden, og innbiller meg at Lio er en slags "superinjeksjon" - risikerer jeg heretter at det blir full turning i senga om natta og evig forvisning til enerom? Er det OK å ta den sammen med mat? Det er nemlig derfor jeg tar Levaxin om kvelden - har ikke tid til å vente på morran :)

Ser jo også at de fleste reduserer Levaxinen når de begynner på Lio. Noen som har erfaringer med å bare kjøre på uten reduksjon av Levaxin? Ser jo at de fleste også må opp i Levaxindose igjen etter en tid uansett.

Jeg er så spent på hvordan dette virker - ser jo at enkelte er superfornøyde - og håper selvfølgelig at dette skal bidra til at jeg blir tilnærmelsesvis "mitt gamle jeg" :) .

Jeg har sett at flere doserer om kvelden, og er fornøyd med det.
Men - - - kroppen selv doserer jo om morgenen. Da er det frislepp på alle hormoner, dette nok for å komme igang på dagen.
Den T3 kroppen bruker får den fra to kilder.
1. De-jodinasen, som omdanner fT4 til fT3 i en jevn strøm som bare nesten er tilstrekkelig til å forsyne kroppen.
2. Resten av kroppens T3 får den direkte fra kjertelen.
Nøyaktig mengden som kroppen trenger justeres i siste "minutt" ved hjelp av en prosess som inaktiverer det overskytende fT3.
Den flytter bare et av jodatomene, så kommer de ikke gjennom cellemembranene. (rT3 - revT3 eller -T3)

Kroppen er avhengig av en jevn strøm T3, og dette er bare i kroppen få timer før det er behandlet eller forbrukt.
Jeg synes derfor at de som sier at 5µg av gangen høres mest fornuftige ut, så heller flere ganger utover dagen.
1x20 har du bare glede av et par timer - det overskytende inaktiveres jo.

Det kan høres helt ufornuftig ut å ta Lio. om kvelden - da skal du jo sove.
Men stoffskiftet sover aldri - det jobber hele longa natten og restituerer deg til dagens dont.
så jeg vet ikke......
mye må prøves, det er jo forskjellig hva vi trenger selv om vi lider av samme tilstand.

Etter å ha prøvd Levaxin et par måneder ble jeg satt på Lio i tillegg siden prøvene ikke hadde gått opp så
veldig mye. Jeg har stått på 75 mikrog. hele tiden. Fikk 30 mikrog. Lio i tillegg. Jeg har blitt bedre. Gikk først på bare Levaxin i to mnd. Om jeg ble bedre fordi jeg fikk Lio i tillegg, eller om det bare var fordi det hadde gått lenger tid vet jeg ikke.
Jeg deler dosen i tre. Morgen, middag og lunsj. Jeg merker ikke noe ekstra kikk etter å ha tatt pillene. Formen min oppfører seg normalt utover dagen.
Dvs: Kommer an på hva man har gjort. Har jeg vært på jobb en dag, er jeg mer sliten morgenen etter enn om jeg har hatt fri. Jeg er 50% sykemeldt pga dette her. Er mest sliten i femtiden hvis jeg gjør en del forskjellige ting om dagen.
Tablettene bør tas en halvtime før mat. Du må jo være veldig kjapp om morgenen hvis det blir for kort tid fra du står opp. Hvis du tar de med en gang du står opp og så går og steller deg og kler på deg, har det vel gått 20 minutter kanskje? Jeg tror det holder med 20 minutter før du spiser. Eller er du enda kjappere med å bli ferdig om morgenen? I såfall bør jeg lære noen triks. Men husk å ta deg litt tid til ting for å unngå å stresse :)

Det er endel misforståelser om Liothyronin og mat, og det har lenge stått gale opplysninger om dette på pakningsvedlegget.
Liothyronin påvirkes ikke av tarminholdet eller hva du spiser sammen med det.
Noen hevder at det bør taes til mat fordi det da forlenger opptakstiden, noe som er en fordel.

Jeg har fået oplyst af en endokrinolog af man skal tage eltroxin og Liothyronin så sent på aftenen inden sovetid,da de begge optages bedst om natten-

Det er mulig Kirsten54 - at det er mest økonomisk å ta dem om kvelden, men kroppen doserer jo selv om morgenen.
Morgenen er et hormonellt frislipp som - hva vet jeg egentlig - vel har en betydning.
Min enkle "filosofi" er å prøve å gjøre det på samme måte som kroppen selv ville gjort det.

Men noen her har jo funnet at de synes det er best å ta dem om kvelden - bare det fungerer for en selv er det jo fint.

Jeg tar Levaxinen om kvelden, og det fungerer helt fint. Merker ikke noe i forhold til nattesøvnen i alle fall. Så deler jeg opp Lio'en med 5 mcg til frokost og 5 mcg til middag.

Jeg kan ikke si at jeg har merket den helt store endringen etter snart to uker på Lio. Litt mere stabilt humør kanskje. Dog var jeg skikkelig "superwoman" de to første dagene - men det var kanskje bare psykisk? Bør jeg øke til 2 x 10 mcg for å se om det har noen effekt?

Jeg merket også stor bedring de første dagene jeg tok Lio, men den forsvant.
Så stoppet jeg, og prøvde igjen 3mnd senere uten at oppstartsbedringen viste seg. Jeg merket ikke at jeg tok dem.
Så begynte jeg å øke dosen og kortet inn avstanden mellom dosene, men det hjalp ikke.
Det var kun aller første gangen jeg merket noe, og siden effekten var så positiv prøvde jeg ganske intenst å finne den igjen.
Men det gikk ikke.

HULK :cry: !!!!!

Jeg hadde ventet meg så mye mer.... som for eksempel at jeg skulle slippe å stå nedlesset med 14 handleposer, febrilsk letende etter nøkkelknippet i håndveska, for deretter å oppdage at jeg har dem jo i handa jeg leter med :?