Påvist hypotyreose etter å ha følt meg "rar" og i dårlig form i lang tid

Jeg har nylig fått påvist hypotyreose etter å ha følt meg "rar" og i dårlig form i lang tid. Begynte etterhvert å ha problemer med å jobbe fult og ha et liv ved siden av, og gikk til legen for råd/hjelp. (Hadde ved oppstart av levaxin tsh: 80, ft4: 6,2. ft3: 3,2)

Har i denne sammenheng noen spørsmål som jeg håper dere erfarene kan svare på! Er jo begrenset hvor mye tid man får hos legen, og kommer på ting etter at jeg har vært der.

Kan jeg være overdosert/eller at kroppen min oppfatter det sånn selv om verdiene ikke er for høye. Tenkte iom at jeg sikkert har gått med lavt stoffskifte en stund og at kroppen er vant med dette?

Har lest litt på denne siden og ser at endel av dere tar naturpreparater i tillegg eller i stedet for levaxin. Hvor lenge prøvde dere bare med levaxin? Til referanseverdien var innenfor normalområdet, men uten at dette ikke gjorde at dere følte dere i "bra form"? Noen som har anbefalinger?

Har noen erfaringer med at legene også ser på ft3 verdien, eller ser alle bare på ft4?

Også lurer jeg på hvor lang tid det tok for dere før dere følte dere "normale" igjen..

På forhånd takk!

Etter som jeg ser her så oppfattes legen meget forskjellig og det er vel så som så med kunnskapsnivået på lavt stoffskifte.

Legens definisjon på overdosering er at TSH er nær null og fT4 er godt over referanseområdet. Men han kan jo bare tolke et øyeblikksbilde av en blodprøve.
Du vet bedre - om du kan tolke signalene kroppen gir deg riktig.
Derfor er det en ubetinget fordel å utdanne seg i sin egen sykdom.

Hjertet gir gjerne fra seg målbare bevis på overdosering ved at man får så høy hvilepuls at det oppstår hjertebank. Derfor kan det være greit å kjenne til hvor høy denne pleier å være. Mål den om morgenen før du står opp.

Så kan du godt oppleve andre overdosesymptomer som indre uro og stress - dårlig søvn osv. før dosen har stabilisert seg, men en blodprøve vil ikke indikere overdosering.

En vanlig dosering er 1,6µg x kroppsvekt - altså at en på 100kg trenger 160/dag. Men det er store forskjeller og man kan ha godt av å ligge over denne grensen lenge, for liksom å få satt alt igeng.

Overdosering er jo et begrep vi har lett for å sammenlikne med andre og uheldige forhold i samfunnet - denne overdoseringen er ikke farlig, og kan være nødvendig i begrensede perioder.

Når du nevner naturpreparater tenker du da på Armour/Westroid ?
Det er ikke naturpreparater, men de har biologisk opphav.
Og det er den eneste grunnen til at leger ikke vil bruke dem. De skal bruke kunstig fremstillte hormoner og snakker nedsettende om noe annet.

Hadde det ikke vært for Armour hadde jeg ikke greidd å skrive dette til deg idag, og hadde vektopgangen fortsatt med 1kg i året så hadde jeg veid 20kg mer enn jeg gjør. Legene så at det gikk rett til H.... med meg, men var villig til å offre meg for sin egen tro på det kunstige.
Det er vanskelig å tilgi både dem og med selv for at jeg lot det gå 16 år før jeg hoppet av den totalisatoren og gikk over til fienden.

Mange kan fint bruke kunstige hormoner, får håpe du er av dem......
Hvor lang tid det går før man blir normal ?
Ja det lurer jeg også på - - enda - - :)

Hei :)

Ja man kan være overdosert uten at det synes på prøvene - avik på prøver kommer gjerne etter symptomene i hvertfall hos meg. Men symptomene kjenner jeg jo greit igjen og justerer dose etter hvordan jeg føler meg.

Normal? Hmmmm mistet litt troen på det, men håper ikke det blir realiteten for deg. Jeg i hvertfall fått brynet tålmodigheten i denne prosessen :)

Jeg bruker kun Levaxin, så andre preparater kan jeg ikke uttale meg om. Jeg ser jo at andre bruker det her inne uten at det nødvendigvis betyr at man føler seg hverken bedre eller værre. Men heldige er de som finner noe som fungerer optimalt med denne sykdommen :) Lykke til med behandlingen - og jeg synes du skal gi Levaxinen litt tid. Mange blir bra bare på den. Blir du ikke bedre - finnes det som du leser her inne, alternativer :)

Takk for svar!

Ja, mente biologisk materialet. (Insulin er jo også et hormon, der bruker vel legene insulin som stammer fra bl.a gris.)
Men jeg tar rådet med å gi det (levaxinen) litt tid først. Det som noen tar i små doser to ganger om dagen, er det kunstig framstilt? Husker ikke helt hva det heter. Legen jeg snakket med, som er endokrinolog, sa at noen trengte dette i tillegg.

Jeg har forstått at dette er en sykdom hvor man får testet tålmodigheten. Denne sommer'n kommer til å bli husket som en laaang trist og tåkebelagt søndag. Men er optimistisk, og skal bli bra!

Er det noen som vet om armer som dovner av kan henge sammen med lavt stoffskifte? Er plaget med armer som sovner veldig fort, spesielt på natten. Kan våkne av at den ene armen er helt kald og uten følelse, at jeg ikke klarer å løfte den. Må da bruke den andre hånden til å slengen den ned ut av senga for at den skal få blodtilførsel. Hjelp, dette hørtes veldig dramatisk ut. Men er litt ubehagelig. Men hjelper stort å høre det hvis andre opplever dette :D

Hvilepulsen min er på litt i underkant av 60, det må den vel få lov til å være!? Tok den i dag morges, før jeg stod opp!

Hvilepulsen er veldig individuell og må få lov å være hva den er.
Den er trenbar og faller ved god kondisjonstrening og stiger ved styrketrening.
Den stiger også med økende antall stoffskftehormoner i blodet og poenget med å følge litt med på hva den er, er at det kan gi en nyttig tillegsopplysning i vurderingen av om stoffskiftet er høyt eller lavt.

Arm som sover når du sover, og som er iskald hadde jeg i mange år.
Det ble ikke borte før jeg skiftet til Armour og jeg har ikke hatt det en eneste gang siden.

Kjertelen produserer mange hormoner og disse må vi leve uten når kjertelen stopper. Levaxin inneholder bare ett av dem - T4.
Poenget med å bruke Armour er at da får man alle sammen.
Kjertelen produserer 75% T4 - 20% T3 og mindre mengder av de andre.
Også kalsitonin produseres av kjertelen - et hormon som sørger for at kalsiumet forblir i knoklene.
T3 produseres også kunstig under handelsnavnet Liothyronin. Mange føler seg bedre når de får 5µg av dette en gang eller to i døgnet - i tillegg til den vanlige Levaxindosen.
Kanskje var det dette legen var inne på ?

Armour inneholder jo også dette.........

Insulin ble i tidligere tider utvunnet av gris det også. Nå er den syntetisk, og ingen vil nok tilbake til insulin av gris. Her fungerer det kunstige fint.
Dette faktum brukes ofte av syntet -tilhengerene og sier at det må gjelde for thyroxin også.
Men det er bare et eksempel på dårlig overtalelseskunst jeg synes de skulle holde seg for gode til å bruke. Det er jo to himmelvidt forskjellige stoffer som ikke kan sammenliknes. Argumentene som brukes er lette å nøytralisere og ikke egnet til å overbevise noen som har litt greie på det.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Elly

Er det noen som vet om armer som dovner av kan henge sammen med lavt stoffskifte? Er plaget med armer som sovner veldig fort, spesielt på natten. Kan våkne av at den ene armen er helt kald og uten følelse, at jeg ikke klarer å løfte den. Må da bruke den andre hånden til å slengen den ned ut av senga for at den skal få blodtilførsel. Hjelp, dette hørtes veldig dramatisk ut. Men er litt ubehagelig. Men hjelper stort å høre det hvis andre opplever dette :D

---

Hei,
tenkte jeg kunne gi en tilbakemelding på akkurat dette:-)
Jeg var veldig plaget med "døde" armer da jeg gikk gravid (og muligens var lav i stoffskiftet). Det henger sammen med vann i kroppen. Ihvertfall; hos meg gikk det etter hvert over i fryktelige nervesmerter i hendene, så jeg gikk våken om nettene og gråt mine arme tårer over det. Det endte med operasjon for Carpal tunell syndrom. Jeg hadde det i begge armene, men ble kun operert i den ene. Siden har det kommet tilbake, og i vinter var det ille igjen. Min tanke omkring dette er at det må ha noe med stofskiftet å gjøre, for etter at jeg startet med Levaxin i mai, har det gradvis forsvunnet, og er nå omtrent borte. Kjenner bare at enkelte fingre dovner bort fra tid til annen.

..så hvis du nå blir medisinert for lavt stoffskifte, kan det kanskje hjelpe på:-)

Lykke til!

Er det noen som har erfaring med rask økning av levaxindosen?
Etter å ha lest endel her inne virker det som at min startdose/økning nesten er helseskadelig. Men selv føler jeg meg bedre, ihvertfall den fysiske delen. Tar pulsen ofte (på morningen), og har ikke vært plaget med diarè.
Er det sånn at jeg kan ta skade av for rask økning selv om jeg ikke har symptomer på at "noe er galt"?

Startet med 50, gikk på det i halvannen uke. Økte til 100, og hadde denne dosen i 6 uker. Tatt 125 siste to uker. Før siste økning var TSH 3,6 (startet på 80)og f4 13.

Er det sånn at jeg kan bli "straffet" senere fordi økningen har gått for fort?
:? Elly

Man kan bli straffet ja.
Men det er jo egentlig om å gjøre å øke så fort kroppen tillater.
Noen tåler en rask økning - andre tåler ikke engang svært moderate økninger.
Halvannen uke er iallfall for kort mellom økningene !
Pilla du tar idag blir ikke til stoffskiftehormoner før om 3 uker.
Og først da vil du merke stoffskifteendringene.

MEN.
Man merker jo endringene før.
Men det er ikke endringene i stoffskiftet man kjenner så tidlig.
Det du spiser er ikke stoffskiftehormoner, men T4. Disse blir til stoffskiftehormoner når kroppen har bearbeidet dem i 3 uker, men størrelsen på dette T4-lageret bruker andre hormoner som referanse for sitt produksjonsnivå, og det er mest sansynlig denne reguleringen man merker så tidlig.

Når du nå er kommet over 100µ/dag er det ikke tilrådlig å øke så fort lenger. Da er det reell fare for en smell. Den vil du sansynligvis merke først på hjertebank når du legger deg for kvelden.
Det er ikke farlig, men ubehagelig og metoden er bare å hoppe over en dagsdose eller to og fortsette.
Man tilrådes ikke å øke med mer enn 12,5µ/dag og ikke oftere enn hver 3 mnd når dosen er over 100.

jeg har økt pittelitt hver 6 uke i 1.5 år nå og min erfaring er at jeg tåler økningen mye bedre nå som jeg ligger på 100ug/dag enn da jeg gikk på 25ug/dag

Jeg økte en gang fra 25 til 50 om dagen (fastlege) og etter 10 dager var jeg så dårlig av stress, hjertebank, angst, depresjon og svimmelhet at jeg ikke turte å forlate huset eller være alene med datteren min. Satt inne og gråt i 3 dager før det ga seg litt .......... Seponerte umiddelbart, men klarte ikke å tenke så langt at jeg burde tatt en bp for å se hvordan verdiene lå an ...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av mammantileir

jeg har økt pittelitt hver 6 uke i 1.5 år nå og min erfaring er at jeg tåler økningen mye bedre nå som jeg ligger på 100ug/dag enn da jeg gikk på 25ug/dag

Jeg økte en gang fra 25 til 50 om dagen (fastlege) og etter 10 dager var jeg så dårlig av stress, hjertebank, angst, depresjon og svimmelhet at jeg ikke turte å forlate huset eller være alene med datteren min. Satt inne og gråt i 3 dager før det ga seg litt .......... Seponerte umiddelbart, men klarte ikke å tenke så langt at jeg burde tatt en bp for å se hvordan verdiene lå an ...

---

For meg er det omvendt, tåler økning dårligere etter jeg brukte 50µ. Har brukt 125µ i nesten 3 mnd nå. Men begynte å bli slapp og motløs, så jeg deler 125 µg i fire deler og deler så en kvart i to for ellers blir økningen for stor. Litt fomlete, men det går da greit :)

Ja her snakker vi rask økning - men det er umulig å forutse om det kommer til å "straffe" seg. Hva man tåler er svært individuelt. Men, blir du overdosert kommer du garantert til å merke det og da er det jo bare å redusere igjen. Litt ubehagelig kan det være, men trapper du litt hardt ned de første dagene etter eventuelle symptomer viser seg og deretter fortsetter på dosen du tror er mest riktig går det som regel raskt over :)

Hei Elly.
jeg startet på 100 og fikk en smell etter 4 uker. Det gikk egentlig bra i starten, men ble fryktelig lei meg og sliten plutselig. Det er jo veldig individuelt har jeg forstått...

Takk for svar.
Det er kanskje verdt å prøve og øke litt raskt, og håpe at man er en av de som tåler rask økning?! Viser det seg at jeg trenger lengere tid, og får symptomer, kan jeg bare redusere litt på dosen. Har jeg forstått det riktig da? Bør kanskje være verdt å risikere ha det "litt ubehagelig" en stund, (å være hypo er ikke akkurat behagelig det heller) å heller komme opp i riktig dose raskt. (Hvis man er en som tåler dette.) Enn å bruke over et år på å komme opp i riktig dose, og stå på for lav dose i mange mnd?

Mulig jeg er for utålmodig etter å komme tilbake til mitt normale liv. Føler jeg ikke har tid til å vente et år :(

Hei Sanne
Hva gikk du ned til da?

Gikk ned til 50 levaxin og fikk laveste dose Lio i tillegg som jeg fordeler på 2 doser. Startet ca 2 uker siden. Tok blodprøve i dag så jeg vet ikke resultatet ennda. Føler meg ikke i form ennda...

Man kan prøve Liothyronin for å se om det hjelper.
Tradisjonellt er mange leger imot det - uten en faglig basert begrunnelse.

Jeg har lest andre som mener at man først skal øke Levaxindosen til så mye man tåler.
Når man er stabil måler men fT3. Er denne for lav (tross høy T4 dose) kan man ha nytte av Levaxin.

Men det viser seg at flere har nytte av Liothyronin (ren T3) selv om ikke T4-doseringen er maximal, så det er vel egentlig bare å prøve.

Jeg har økt for fort ved et par anledninger, og det straffer seg ganske hardt, og det har ikke vært bare å senke dosen noen dager. Formen har blitt dårlig og det har tatt lang tid å stable seg på beina igjen, faktisk opptil flere måneder, og så hanr jeg kunnet øke.

Maks økning har vært 25mcg levaxin eller 1/4 grain armour hver 3. måned, av og til halvparten av det også på det verste.

Det er ikke alltid like lett å oppdage at man er overdosert, og jeg må støtte meg til blodprøver med jevne mellomrom for å avgjøre dosen. Jeg har også like symptomer på både for mye og for lite, eneste unntaket er at jeg mister mye hår og øyevipper med for lite. Ellers er høy puls, sprø mage, slitenhet, muskelverk osv osv helt likt.

Så følg med på kroppen, og vær føre var.

Gjør det du føler for du Elly :) Vi er så ulike når det kommer til bedringspotensiale, symptomer, hvordan vi takler sykdommen og doseringsbehov. Noen trenger også å prøve andre alternativer for å komme i form.

Ingen av oss kan si hva som er best for deg å gjøre. Du må lære deg å kjenne din kropp og på hvilke verdier den fungerer best. Dette tar litt tid - selv om du føler at du ikke har tid til å vente på å bli bra. Men det må du nok uansett - i likhet med oss andre med denne sykdommen. Stoffskifte er ikke noe som man endrer over natten. Du vil som tidligere nevnt oppdage om du tipper over i hyper, som er minst like ubehagelig som hypo - i mine øyne og av erfaring værre faktisk. Men dette oppleves sikkert også forskjellig. Men det er ikke sikkert du kommer i den situasjonen. Lykke til med doseringen :) Og jeg krysser fingre for at du raskt vil føle deg optimalt igjen :)

Jeg fortsetter med 125 mcg. Nå har jeg tatt det i 3 uker, så da er jeg kanskje halvveis reddet etter denne økningnen? Men forstår at det ikke er noe fasit på dette, og at vi er og reagerer forskjellig på behandlingen.
Merker at jeg svetter mer, men det er kanskje natulig at man gjør når stoffskiftet øker? Betyr vel ikke at jeg er overdosert..?
Men blir jo lett til at man kjenner etter hele tiden. Symptomer som jeg har tolket som hypo, lurer jeg nå på om kan være sympt. på det motsatte. En slags murring/donking i halsen tolker jeg av og til nå som hjertebank. Men det er jo noe som jeg har hatt før også. Føles som om det er noe som jobber veldig intenst der. Er hjertebank noe man tydelig kjenner, og som ikke kan mistolkes som noe annet? Kan man kjenne at hjertet hopper over et slag eller at det tar et ekstra ved å kjenne på pulsen?
Utviklet seg til å bli noen spml, var ikke planlagt!
Elly

Den som har gått lenge med lavt stoffskifte har på en måte vent seg til situasjonen.
Feks : Da svetter men lite og når man kommer inn i en situasjon med normal svetting kjennes det ut som man svetter mye.
Svetting er bra.
Det tyder på at forbrenningen funker. Når vi spiser karbohydrater, lagrer kroppen 4 gram vann pr. gram karbohydrat.
Når kanbohydratet forbrenner, frigjøres vannet igjen og kroppen bruker det der det trengs.
I en situasjon hvor kroppen er tilvendt en lav kroppstemoeratur, vil dette vannet styres mot svette for kroppen vil sette inn kjølingen litt for tidlig.
Det retter seg nok, men er jo også et symptom som oppstår ved overdosering.

Hjertebank er også et slikt symptom, men mange får litt hjertebank ved doseøkninger som bare varer få dager. Et friskt hjerte tåler mye mer enn dette, men varer det lenger bør dosen reduseres.
Jeg kjenner hjertebanken i hjerteregionen, men den kan visstnok kjennes i halsen av noen. Kan det være kjertelmurring du kjenner i halsen ?
Man kan få hjertebank av for lav dose også. Banken kommer av ar hjertet må ta for store "slurker" for å sirkulere blodet i den hastighet kroppen krever.
Når dosen blir for høy krever kroppen så høy sirkulasjon at dette ikke kan leveres uten at "slurkene" hjertet tar blir så store at det banker.
På for lav dose blir hjertefrekvensen så lav at hjertet må ta for store slurker for å opprettholde kroppens krav til sirkulasjon.

Prøv å telle hvilepulsen, den følger dosen.

Takk n'Finn, som svarer så utfyllende og ordentlig! Har du en pedagogisk bakgrunn?! Takk til alle andre som svarer og for at dette forumet finnes! :D Det er godt å vite at det er flere som er/har vært i samme situasjon, og at man blir trodd på det man gjennomgår. For det er jo en sykdom med symptomer som lett kan forveksles av andre med at man er lat, giddalaus og svak som ikke tåler å bli utsatt for noe press.

Kanskje det er kjertelen som murrer?! Kan kjennes sånn ut. Betyr det at den jobber med å produsere?

Elly

Nope - er ikke særlig pedagogisk trur jeg. Er teknisk utdannet, så ikke noen helsekunnskap å skilte med heller.

Ja, de som vi jo skulle ha full tillit til har forsåvidt skutt seg selv i foten.
Mange her, jeg og, har vært hypokondermistenkt og forsøkt psyko/somalisert, og blitt pusha div. nevrologika.
Jeg sier ikke at "lykkepiller" ikke kan være nødvendige i perioder - det kan de - men det er jo ikke noen løsning.

Det er ikke altid så lett å bytte lege.
Jeg har gjort avtale med legen min om at det ligger klart et blodprøveskjema hos sekretæren og at jeg bare kan henvende meg dit når jeg skal ta blodprøver.
Det er mellom 8 og 12 ukens 4 første dager.
Det kan være lurt av deg å inngå en slik avtale og følge den opp selv hver 3-4uke.
Da får du litt erfaring med hvordan dosen fungerer også.

Jeg tok prøver ofte før. Nå tar jeg aldri - har lært å tolke meg selv :) (ingen andre kan det hihi)

Nå er det tre uker siden jeg økte dosen fra 100 til 125. Gått helt surr i tiden i sommer, tiden har gått veldig sakte.. I går, og hvertfall idag har jeg merket at jeg er mer rastløs og urolig i kroppen enn jeg har vært tidligere. Samtidig som jeg kjennes ut som om jeg har hovnet opp i halsen(og/eller tunga?). Dette er vel noe som skjer når stoffskiftet er lavt? Husker jeg hadde dette før sommeren, men har gått tilbake fram til nå. Kan det hende at TSH verdien har blitt så lav at det kun er det jeg tar i tbl-form som kroppen forbuker, og at jeg da har for lite?
Pulsen ligger rundt 60 (ikke målt på morningen..), og det er den jeg har holdt meg til. Men det jeg sånn egentlig lurer på er om jeg kan ta skade av å ligge litt høyt i t4 en liten stund, (hvis det er det jeg nå gjør) sånn rent fysisk. Skal ta bl.pr om noen uker, og hvis dette nytilkommende ubehaget ikke forverres, kan jeg fint holde ut til jeg får pr.svar. Kan vel være vanskelig å skille mellom symptomer på høyt og lavt for noen? Jeg vet ikke hvordan det kjennes ut å ha høyt, så har ikke noe å sammenlikne med. Hadde indre uro i tiden før jeg fant ut hva som feilte meg også.
Syns ikke dette er så lett :?

Det er ikke skadelig å ligge for høyt i en avgrenset periode. Jeg hadde positive erfaringer - noe ble liksom "satt igang" i den perioden, og som fortsatte når jeg satte ned dosen igjen. Nå - i ettertid tror jeg det kunne hjulpet med en periode med høye D-vitamindoser. Jeg har satt ned dosen 25% etter D-vitaminkuren, men det gjenstår å se hvor lenge det varer. Kan hende må jeg øke igjen etter en tid - kan hende skal jeg ha mer D-vitamin ?

Det er vanskelig å skille mellom høyt og lavt.
Men det hjelper jo å ha hatt for høyt en gang da, og jeg syns alle bør prøve en periode med litt høy dose - slik at man lærer seg hvordan det er og ved hvilken dose det skjer.

Jeg brukte 4G og satte i gang med 30µg D3-doser - det medførte hjertebank etter få dager. Jeg gjennkjente dette som for høy dose med en gang, hoppet over en dag og halverte dosen.
Fordi jeg kjente igjen de innledende symptomene og reagerte på dem slapp jeg å gå med hjertebank.
Erfaringer er nyttige - også de man helst ikke skal oppleve.......

Hei!
Er det noen som vet noe om hvor høy ACTH skal være før det er grunn til å reagere? Jeg målte ACTH og kortisol på morningen. ACTH var 20 (skal være under 10) og kortilsol var fint innenfor ref.området. Husker ikke akkruat hva det var.

Kan dette være tilfeldig målt, og ingenting å bry seg om, eller bør jeg spørre om en ny prøve på dette? Kan jeg ha "slitene binyrer"? Kan man få dette av å ha gått med hypotyreose lenge uten medisiner og dermed "stresset opp" kroppen?

Noen som vet?

Godt spørsmål som mange lurer på.
ACTH gjør det samme for binyrene som TSH gjør for skjoldkjertelen. At denne må være høyere for å produsere riktig mengde cortisol er jo noe en bør tenke over.
En bør sikkert ta de antistoffprøvene som gjelder for binyrene (var det noe med OH-17 og 21 - husker ikkenå)

Så er det skal og skal ......
Hvis kroppen din fungerer med verdiene, så er det jo ok.
Utgangspunktet bør vel være i DEG, så får man ta tester til hjelp og støtte for din situasjon, og ikke begynne med blodprøven, og så lure på hva som kan være galt.

ACTH og kortisol kan ti-doble seg (fra gjennomsnittverdien) under fysiske anstrengelser, ja tilogmed før slike. De reagerer bare på frykt og er jo kroppens fluktrespons.

Husker at jeg hadde dårlig tid da jeg ventet på å komme inn for å ta prøven, følte meg stresset i kroppen. Så ACTH svinger mer, og stiger/synker raskere enn f.eks TSH? Tenker jo at det er stor forskjell på 10 og 20 i TSH, og den bruker vel litt tid på å svinge så mye. Det optimale for måling av ACTH og kortisol burde egentlig være på morningen før man står opp!?

TSH og ACTH er styringshormoner som bare kan mottas av deres respektive kjertler. De gjør ikke noe annet i kroppen og det er for så vidt uvesentlig hva verdien av disse er.
Det er cortisol som er viktig. (og thyroxin for TSH sin del da)
Men verdien kan brukes i en vurdering av hvor mye ACTH som skal til for å lage en viss mengde cortisol, men dette er vurderinger av gjennomsnitt.
Det finnes mange av oss som ikke er det...... og fungerer bra slik. Kanskje du trenger litt mer ACTH for din cortisolproduksjon.
Om man vil finne ut om det skyldes at kjertelen er syk så finnes det jo flere antistoffprøver.
TSH er treg - den endrer seg ikke mye på en uke.
ACTH endrer seg hvert sekund for å gi kroppen en passe mengde cortisol.

Ellers er men vel på vei til å innføre spyttprøver. Det er tamponger men tygger på ved 4-5 tidspunkter i døgnet og det utføres hjemme.
Disse måler fritt cortisol og gir en bedre tolking av produksjonen.

Har selv vært sykmeldt, først i 100% så gradvis trappet opp, siden jeg fikk påvist hypotyreose. Er det mange av dere som har gått/går sykemeldte pga stoffskiftet? Isåfall hvor lang tid tok det før dere kunne jobbe fullt igjen? Vil bare vite om det er normalt å gå i flere mnd etter oppstart av behandling, før man er i stand til å jobbe 100%. Kjenner jo på at det forventes, om ikke av ander isåfall av meg selv, at jeg nå bør begynne å jobbe fullt.
Hvor lenge kan man egentlig gå med gradert sykemelding før man rett å slett må redusere stillingen sin, eller ty til andre kanaler(trygd..)? 1 år?

Jeg vil jo gjerne jobbe, og det tror jeg de flest helst ønsker. Men det er vel viktig at man har noe overskudd til å leve litt også?! :|

Håper det er noen som har erfaringer de vil dele!

Jeg gikk vel sykmeldt ca 1 år og var egentlig ikke "frisk" da heller. Da begynte nav å bråke fordi mine blodprøver var innenfor normalen, ergo var jeg frisk.... Jeg gir ingenting for dette IA systemet, synes man presser folk ut i jobb får man er klar for det.... Jeg måtte pent begynne å arbeide igjen tiltross for uggen form. Ble heldigvis gravid med nr. 2 så jeg ble sykmeldt ganske fort igjen...6 mnd ut i svangerskapet. Nå sliter jeg igjen, og har min første arbeidsdag etter fødselspermisjonen i morgen. :( Gruer meg faktisk og avskyr denne sykdommen som hindrer enkelte av oss i å ha ett normalt liv.

Ønsker deg lykke til på din første dag! Håper du har omsorgsfulle og forståelsesulle kollegaer! Er jo uansett tøft å komme tilbake etter at man har vært borte fra jobb over lang tid,uansett grunn. Men for oss, som har noe "ekstra", er det vanskligere..

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Elly

Ønsker deg lykke til på din første dag! Håper du har omsorgsfulle og forståelsesulle kollegaer! Er jo uansett tøft å komme tilbake etter at man har vært borte fra jobb over lang tid,uansett grunn. Men for oss, som har noe "ekstra", er det vanskligere..

---

Så sant, så sant. Lykke til selv. :)

Jeg har vært sykemeldt i ni måneder nå. Først gradert, og så fullt etter to måneder. Grensen ligger på et år etter som jeg forstår, uansett om det er gradert eller full sykemelding. Bedriftshelsetjenesten her har bedt om møte med NAV nå, og så skal det jo diskuteres da om mulighetene videre. Jeg er absolutt ikke i stand til å jobbe igjen nå iallefall, og kjenner jeg er engstelig for hva NAV har å si om saken. I tillegg har sjefen nå uttrykt at jeg egentlig ikke er ønsket tilbake i jobben etter endt sykemelding, da jeg skaper problemer for dem med denne "sykdommen" min... Håpet er forståelse fra NAV om min manglende helse, eller i det minste forståelse for at jeg har behov for en annen og mindre krevende jobb.

Jeg vil gi deg det rådet jeg har fått av mange selv: Ikke gå ned på stillingsprosent på "egen hånd". Det vil du jo tape mye økonomisk på. Undersøk muligheter sammen med NAV/bedriftshelsetjeneste. Det beste for alle parter er jo at du jobber så mye som du selv føler at du klarer, og at det foreligger en eller annen form for økonomisk støtte for de prosentene du ikke makter å jobbe.

Og det er ABSLOUTT viktig å ha overskudd til å leve også... Uten det vil ikke jobben ha noen mening heller...

Vimesliten skrev: Ikke gå ned på stillingsprosent på "egen hånd". Det vil du jo tape mye økonomisk på.Hvis man er under utredning/behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen kan man søke om rehabiliteringspenger etter 1 års sykemelding. De utgjør 66% av lønn.
Kan f.eks kombineres med 50% jobb / 50% rehab.penger. Da mottar man full lønn for den tida man jobber, og 66% av den andre halvparten fra nav.
Man kan motta rehab. i inntil 1 år, med mulighet for forlengelse.

Jeg var sykemeldt helt i et par år, og så delvis det tredje året.

Etter 8 måneder ringte jeg selv trygdekontoret og ba om et møte, fordi jeg trengte å vite hva som ville skje om jeg passerte ett års sykemelding. Damen flirte og mente jeg var tidlig ute, men hadde full forståelse for at jeg trengte å planlegge dette, da jeg antok at det ville ta enda lenger tid enn ett år å bli frisk nok til å jobbe.

Jeg gikk til behandling hos spesialist som mente at jeg ville bli bra, men som forespeilet meg flere måneder før nevneverdig endring ville skje. Så lenge legene mente at behandlingen hadde effekt men var tidkrevende var det helt greit for trygdekontoret, de fikk løpende rapporter fra legene og det var ingen protester fra den kanten. Jeg synes selv hele situasjonen var veldig ugrei (jeg VILLE jo jobbe, og har jobbet siden jeg var 16), så det hendte jeg ringte litt tidligere enn kanskje nødvendig for å spørre om dette og hint, f.eks. ferie, utenlandsreiser, hva-hvis osv. Det talte nok til min fordel at jeg "deltok" i min egen situasjon og ga tydelig uttrykk for frustrasjon, samtidig som jeg var klar på at jeg hadde gått på trynet så mange ganger før jeg endelig fikk riktig hjelp at denne gangen ville jeg være sikker på at formen holdt før jeg gikk tilbake til arbeid, da det var helt umulig for arbeidsgiver å forholde seg til en som kommer og går. Da var det bedre å holde seg borte og heller komme tilbake skikkelig og "for evig tid".

Etter det første året med sykemelding kan man altså havne på medisinsk rehabilitering i ett år. Er man under behandling med utsikter til bedring kan den forlenges i ytterligere ett år. Det var det jeg fikk.

Merk at jeg også selv sa i fra når jeg mente at jeg var klar til å begynne å jobbe redusert igjen, så lenge som et par måneder tidligere enn det legen hadde foreslått. Fastlege, spesialist og trygdekontor gikk med på det, også når jeg sa at jeg ville gjerne prøve nå, men om jeg kunne få en retrettmulighet hvis det ikke gikk? Det skulle gå bra mente de, og jeg begynte å jobbe igjen. Og det gikk bra, det, og jeg har jobbet siden (hurra for Armour, det reddet r*v* mi).

Dette er noen få år siden, jeg vet ikke hvordan reglene er nå, men tror ikke de har forandret seg så mye.

Sitat:

---

Damen flirte og mente jeg var tidlig ute,

---

Damen har slutta med det. Nå sender NAV ut melding til sykemeldte når det nærmer seg ett år, og gjør oppmerksom på at man må søke andre former for stønad. :P

Jeg fikk da også det, helt rutinemessig. Men det får alle, det gjør da ingenting. Det er verre når man ikke får beskjed, også slutter plutselig pengene å komme. Har hørt om det også.