Første møte med nav - trenger hjelp!

Hei! Jeg har nå fått diagnosen hashmito thyroditt og skal snart øke levaxingdosen. Er foreløbig bare på 25 mikrogram.

Jeg har siden sist jeg skrev her inne på forumet vært helt utrolig slapp og dårlig, og har ikke kommet meg i arbeid etter at jeg måtte slutte den forrige jobben i mai. Jeg måtte slutte fordi jeg forsøkte å rette all energien jeg hadde mot å stå i alle fag jeg hadde på mitt siste år på videregående. Det greide jeg heller ikke. Så nå ligger jeg her.. Uten jobb, og uten gjennomført utdanning. Jeg er bare 19 år, og har ikke en krone på konto. Jeg bor sammen med min kjære gjennom to år, og han har vært den snilleste man kan tenke seg, og har forsørget meg i lang tid nå. Men slik kan det ikke holde på for alltid. Han skal ikke lide økonomisk av min sykdom.
Jeg må snakke med NAV om hva de kan gjøre for meg. Jeg maste på den forrige legen min i 5 år om lavt stoffskifte uten å ha bli trodd. Når jeg endelig byttet lege hadde jeg en TSH på 12, og var helt utslitt (mentalt og fysisk). Det er sykdommen som har kastet meg ut av arbeidslivet, og jeg er ikke ute etter å overleve på NAV. Så snart jeg har blitt frisk nok, så vil jeg rett ut i arbeid. Det er ikke noe jeg liker mer enn å være aktiv og arbeide. Jeg har jobbet siden jeg var 14.

Men jeg er livredd for å snakke med NAV. Jeg har hørt så mye vondt, og at i allefall Hypotyreose er en sykdom de bryr seg lite om. Er det noen der med tips eller erfaringer om hvordan jeg skal representere saken min? Hvordan jeg skal gå fram?
opgiv1

Husk ikke alle har hatt dårlig erfaring med NAV, men jeg skjønner at dette er noe du ikke gleder deg til.
Det du kan gjøre er å ringe NAV for å avtale et møte. Skriv kort ned hva du ønsker med dette møtet og litt info om deg selv som du kan sende til saksbehandler før møtet. Slik kan saksbehandler forberede seg litt før du dukker opp..
Rett før selve møtet så noter ned stikkord du kan bruke og som vil hjelpe deg i samtalen. Kanskje mere info om deg selv samt ønsker og forslag for fremtiden.
Masse lykke til.

Takk for svar!
Jo, jeg har allerede ringt NAV for å be om et møte, men på det NAV kontoret jeg tilhører så har de ikke et slik system. Det er det kun oppmøte og kø-lapp som gjelder.
Tenkte å kanskje ha med meg mor? Hehe. Føler jeg ikke kan bli overtrakket på samme måte da. Men på en annen måte kan vel det også være en negativ ting?
Jeg skal skrive ned noen notater før møtet - det har du helt rett i.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av jeanettelisa

Takk for svar!
Jo, jeg har allerede ringt NAV for å be om et møte, men på det NAV kontoret jeg tilhører så har de ikke et slik system. Det er det kun oppmøte og kø-lapp som gjelder.
Tenkte å kanskje ha med meg mor? Hehe. Føler jeg ikke kan bli overtrakket på samme måte da. Men på en annen måte kan vel det også være en negativ ting?
Jeg skal skrive ned noen notater før møtet - det har du helt rett i.

---

Det å ha med seg noen er ikke dumt om du føler deg tryggere da. Od du blir ikke sett ned på. Du er ikke alene om å ha med seg noen.
Ta med deg din mor du. Du er kun 19 år og det er leit at du skal være i en slik situasjon.
Håper du fort blir bedre og kan komme i gang med et nytt liv:)

Hei hjertflag1

Ja, ta med mora di, jeg tror det er positivt. Særlig det å ha med en litt "voksen" person. Og om du er veldig dårlig eller ikke orker å styre med nav, skriv en fullmakt til mora di eller andre å ta med slik at de evt kan representere deg i framtida.

Det at det bare er kø-lapp som gjelder høres rart ut, men det kan sikkert stemme. Nav-kontorene har ulik struktur og arbeidsorganisering. Den verste er den såkalte generalistmodellen som går ut på at alle veilederne skal kunne litt om alt. Dette er selvsagt en håpløs modell, da man aldri kan gi fullgod veiledning til brukere med bare halvveis kompetanse. Det kan kanskje høres ut som om ditt kontor kjører etter en slik modell når en ikke kan bestille time etter fagfelt?

Nav-kontorene skal også gi veiledning pr telefon, du behøver ikke bestille time. Jeg er selv i etaten, ikke på et lokalkontor, men i en av spesialenhetene i nivået over. I noen fylker er det slik at dersom Nav-kontoret ikke klarer å besvare spørsmålene fra brukere på telefon, settes brukere over til en såkalt komptansetelefon. Telefonen besvares da av saksbehandlere i spesialenhetene (dette er en "midlertidig" ordning til kompetansen er bygget opp). Dette er folk som er spesialister innen sitt felt og som ofte kan gi bedre og mer konkret veiledning. Du kan da eventuelt forsøke dette? Altså å be om å bli satt over til en forvaltningsenhet eller spesialenhet for enkelte fagområder? Ett av problemene med nav-reformen var at komptansen forsvant fra lokalkontorene over til spesialenhetene. tilbake sitter forvirrede saksbehandlere som ikke vet opp ned på fagsystemene eller som ikke klarer å skille de ulike ytelsene fra hverandre. Tro meg, vi drar oss daglig i håret over manglende kompetanse fra lokalkontorene som vanskliggjør jobben vår, og ikke minst vanskelliggjør sakene til brukerne.

Min nav-sak har vært en h e l v e t e, det hjelper ikke å kjenne systemet og ha tilgang til direktenumre og diverse...

Men det kan godt tenkes at du får god hjelp også, ting går jo sakte, men sikkert riktig vei. En del kontorer begynner å få sving på sakene. Men du gjør rett i å være forberedt på vanskeligheter.

Kan dessverre ikke hjelpe deg med faglige råd da mitt fagfelt ligger utenfor det vi på Sonjas er opptatt av vedikke1

Lykke til xx9

Fru Fortuna: Høres bra ut :) Takk for det. Gleder meg masse til å kunne komme meg i arbeid ;)

Rufus: Jeg har vurdert å ringe inn, men regner med det er litt bedre å snakke med de i person i første omgang. Om det skal vise seg å være helt håpløst så prøver jeg å ringe senere. Er dersverre redd for å ha hørt masse negativt om nav fra venner og familie - på samme måte som du forklarer. Det er så synd at det skal være på denne måten!

Jeg lurer på om hva jeg skal fortelle dem? Skal jeg bable ut om alle mine vanskeligheter og om hvordan helsevesenet har sviktet meg før - om hvordan jeg vil i arbeid og om tapt skolegang osv.. jeg vet ikke. Er svimmel fra topp til tå i dag! Haha.. Brainfog som det synger etter! Er vanskelig dette.. Jeg vil bare ikke gjøre noen tabber som gjør at NAV blåser meg tvert av!!

Som det er nevnt tidligere er det smart å forberede seg.

Det å fokusere på at du vil i jobb, vil automatisk bli et tema, tenker jeg, da hele velferdssystemet mer og mer er basert på den såkalte arbeidslinja. Nav vil ha folk i arbeid slik at de kan forsørge seg selv, det er målet.

Ville kanskje ha fokusert på mulighetene for støtte til tilpasset utdanning/skolegang, tror jeg. Grunnen til at du ikke har fått tatt utdanning/jobbet er jo åpenbar (du har fått diagnose), så tror ikke det skal være behov for intens rettferdiggjøring hvorfor du skal få hjelp til å komme videre. Best å være oppriktig og saklig. Selv om det alltid er et visst skjønn inne i bildet, er det i utgangspunkt en objektiv vilkårsvurdering som ligger i bunn.

Men som nevnt, dette er ikke mitt felt, så det er farlig å være skråsikker og gi bestemte råd.

Men nå tror jeg kanskje at du gruer deg unødig. Det vil nok gå fint, særlig om du har med deg noen som kan hjelpe deg å huske alle spørsmål. Og du kan jo ha flere timeavtaler om den første ikke fører fram.

Men det er jo ille at folk gruer seg til å gå til Nav, det er der en skal få hjelp til å komme seg videre.

Ja, ta med moren din, det er lurt, hun kan være en støttespiller. Lag deg en lapp med punkter hvor du skriver ned ting, om du sliter med brainfog kan den hjelpe deg gjennom samtalen.

Min umiddelbare tanke er at du bør ha legen med på laget. Kanskje han kan skrive noe? Dessuten har du rett til å ha med legen din på møter med NAV også. Jeg gjetter, men vet ikke, at NAV kanskje vil ha deg til en spesialist.

Lykke til, det er nok ikke så godt å være nitten år og i din situasjonkram1

Hei på deg,
Du har all grunn til å være skeptisk til nav,
de fleste leger skjuler vår sykdom under andre kategorier som de stakkars enkle nav ansatte har hørt om før,
Har du fått tildelt en saksbehandler har du rett til å få et avtalt møte og ikke sitte i kø i noe som på nav kan ta evigheter.
Er du sykmeldt? Hvis ikke eller hvis må du sjekke hvilke diagnose din lege har skrevet på sykmeldingen eller sørge for å få en,
du kan ikke begynne å jobbe før du er så noenlunde i form og kommet deg litt så prøvene dine ser bedre ut dessverre,
bare tull,
du kan ikke starte en ny jobb bakpå, da er du ferdig i løpet av null komma svisj og dårligere enn noen gang,
hadde litt dårlig tid når jeg skrev dette var bare noen som sendte meg en link til din melding om at du trengte tips,
hvor langt har du kommet ifht legen din?
Kan du fortelle litt nærmere hvor du er kommet så skal jeg se på dette igjen i kveld?

Nå har jeg fått tatt meg litt bedre tid til å lese,
For det første fikk jeg ikke inntrykk av at du var sykemeldt,
sørg for det,
har du fått en diagnose av legen din ganske kjapt så virker det som han er såpass oppegående at han skjønner at du ikke er noe arbeidsjern med det første, sørg for at han da også skriver en utfyllende ærklæring om sykdom og tilstand samt fremtidige behandlingsutsikter.
da vil du automatisk etter en stund få tilbud om diverse arbeidstrening eller andre ting som de vil du skal ha for å komme i jobb,
ufulstendig skolegang pga sykdom vil da kvalifisere til at du kan ta opp igjen fag du trenger,
resten av det jeg skrev i forrige innlegg mener jeg,
sørg for å bli stabil og mye friskere før du har som mål å komme i jobb,
nederlag gjør veien mye tyngre å gå.
Søk på nettet og finn masse info om din diagnose, skriv det ut og ta det med til nav,
de har som regel veldig liten kompetanse på ting man ikke hører om hver dag og all info gjør at en evt. saksbehandler får et bedre innblikk i din situasjon,
nevn også gjerne at dette forumet finnes og er den saksbehandleren blant de gode søker den info.
Ille å si det men ikke vær opptatt av å se velstelt og frisk ut,
kutt ut sminke osv.
sørg for å få alt skriftelig og ta selvsagt med deg noen hvis du har mulighet,
begrunn dette med brainfog og hukommelses svikt,
du kan ikke si ofte nok på et slikt møte;kan du skrive det ned for meg, kan jeg få referat av det, kan du skrive det ut for meg osv, når jeg har gått herfra er det glemt, jeg har vanskelig for å forstå osv,
dette er viktig både for din del og for at saksbehandler forhåpentligvis kan forstå hvor dårlig du er.
Du nevnte moren din,
håper hun har litt bein i nesa, det trenger man i kontakt med nav,
Det står ikke noe om hvilket område i norge du bor i men noenganger kan et lokalt kontor være bedre enn et stort,
Lykke til,
er det noe du lurer på en annen gang er det bare å spørre!

Du nevner også at du er på opptrapping av Levaxin,
får håpe den hjelper deg ellers er det mange her som ikke har god virkning av den men har byttet til erfa med litt tillegg av levaxin,
du får prøve og kjenne etter, men ikke gå for lenge før du kjenner etter,
du bør ihvertfall ettersom du har vært syk så lenge begynne å tilføre godt med vit/min samt gå inn på iherb.com og få tak i pregnenolone feks og få få litt ekstra hjelp av det,
få også legen din til å sjekke så mange vit og min som mulig spesielt b12,
den er også sikkert lav og veldig viktig for at du skal fungere og orke å våkne,
sørg i såfall for å få den i injeksjoner, sett den selv i hoft/rumpe skonka.
referanse områder er ikke noe du skal bli frelst av, de passer som regel ikke for oss, vi må ligge over. 25mg er ingenting og du kan øke etter en uke til femti.

Herregud, jeg har jo helt glemt å svare dere her inne! Tusen takk for mange gode tips!
Jeg har vært og snakket med NAV, og de var veldig imøtekommende og greie! Fikk beskjed om å søke om arbeidsavklaringspenger, så nå i dag har jeg sendt inn søknad etter å ha fått en attest fra fastlegen min. Han er virkelig verdens beste lege! Om noen der ute fra bergens-området leter etter en ny så kan jeg gi dere et tips ;)
Jeg hadde ikke moren min med inn, og det var like greit. Hun jeg snakket med var veldig snill. Men just for the record så har muttern bein i nesen som bare det! Hehe!
Nav nevnte forresten at siden jeg var under 20 år så skulle jeg kunne få et tilbud av de uansett. Så det høres bra ut vel?

Ellers har jeg etter sist gått opp til 50mg. Føler meg mye bedre i humør nå. Gikk rundt i byen etter å ha vært hos legen og bare smilte. Bare fordi jeg er så glad, og det er deilig å føle seg sånn! Ellers er jeg fortsatt trøtt og sliten, men kjenner at formen stiger. Gleder meg masse til å kunne få meg en jobb og en hverdag. Morsomt at du skriver at jeg skal gå inn på iherbs.com, for jeg kjøpte rikelig med D-vitaminer og Acai-bær-kapsler derfra for to uker siden. Kan være derfor jeg er så glad? Også har jeg gått på B-vitaminer for mangel på B12 siden juni. Men hva er dette pregnenolone du nevner?

Ellers vil NAV sende meg til spessialist, men fastlegen ser ikke noen grunn for dette siden vi vet at det er hypotyreose som følge av thyroditt, og vi har startet behandling for dette. Men han sier at om det er noe jeg ønsker, så skal han selvfølgelig henvise meg. Jeg aner ikke. Hva sier dere?
Jeg driver også og vurderer dette med Norsk Pasientskadeerstatning. Men hvor langt kommer man med noe sånn?

Jeg er forresten ikke sykemeldt, Pebles. Jeg er arbeidsledig :-) Må bare nevne at jeg er glad for at et slikt forum eksisterer! Hva skulle man gjort uten?!

Dette var jo svært gode nyheter:) Så flott at ditt møte med NAV ble så positivt.
Masse lykke til videre:)

Det er ikke sikkert du kommer langt med Norsk Pasientskadeerstatning, men jeg håper du orker uansett. De TRENGER å vite at vi blir holdt syke gjennom direkte feilbehandling. Kun gjennom å klage kan vi få snudd dette slik at stoffskiftesyke kan komme til legen(e) og få en anstendig og individuell behandling.

Ellers - sørg for å få utskrift av prøvesvarene dine og merk av hvilke verdier du har når du føler deg bra og når du føler deg dårlig. Dette gir deg "skyts" til seinere om du kommer i den situasjonen at legen av en eller annen grunn vil skru medisinen ned.

Personlig tror jeg ikke noen spesialist vil hjelpe deg sålenge du responderer bra på levaxin og du ennå ikke har funnet en stabil dose. Men det er min mening, da. Jeg synes dere bør legge en opptrappingsplan og se når trivselen din og ft4 når et bra område. (Antakeklig et sted over midten av normalområdet.) Dersom det da ennå gjenstår symptomer/problemer så har du antakelig større nytte av en spesialist.

Pregnenolone er byggesteinen til flere av kroppens hormoner og tilskudd er fint når man kommer litt opp i årene eller sliter med binyrene (som det viser seg at flere gjør når man starter på erfa i stedet for levaxin). Det har også ofte positiv virkning på brainfog. Det var skisseversjonen.... Det finnes mer om du søker på forumet.

Lykke til. Husk å følge med jernnivået også. Det er også ofte lavt hos stoffskiftesyke.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Det er ikke sikkert du kommer langt med Norsk Pasientskadeerstatning, men jeg håper du orker uansett. De TRENGER å vite at vi blir holdt syke gjennom direkte feilbehandling. Kun gjennom å klage kan vi få snudd dette slik at stoffskiftesyke kan komme til legen(e) og få en anstendig og individuell behandling.

Ellers - sørg for å få utskrift av prøvesvarene dine og merk av hvilke verdier du har når du føler deg bra og når du føler deg dårlig. Dette gir deg "skyts" til seinere om du kommer i den situasjonen at legen av en eller annen grunn vil skru medisinen ned.

---

Jeg har kjørt sak gjennom npe (norsk pasientskadeerstatning) etter min fars død for over 2 år siden. Det er en slitsom, utamattende og tøff prosess, som til slutt ender opp på pulten til en spesialist (i ditt tilfelle en endokrinolog) som skal gi sin uttalelse på medisinsk grunnlag. Til syvende og sist er det denne uttalelsen som blir avgjørende for om man kan få erstatning eller ikke.

Man må kunne mye selv, men man kan få hjelp av lokalt pasientombud i ditt fylke. Som smgj sier er det smart å ha fulle utskrifter av journal som viser prøvesvar som uten tvil sier du har hypothyreose i 5 år uten at det blir gjort noe. Når jeg sier uten tvil, mener jeg uten tvil fra skolemedisinens ståsted. Det er disse npe forholder seg til. Videre må du bevise/sansynliggjøre at du har hatt økonomisk tap pga den manglende behandlingen, tap av inntekt osv. Det holder ikke å "bare" være feilbehandlet.:shock:

For ordens skyld er ikke min fars sak ferdigbehandlet enda...

Jeg prøver ikke å skremme deg fra å gå inn i dette, men jeg vil hjelpe deg med å være klar over hva som kreves. For hvis du velger dette må du ha litt energi og overskudd, evt ha noen rundt deg som kan hjelpe deg med dette.xx9

A.A.P. er jo en midlertidig ordning. Sikker på at du hører til under den? Kanskje du skulle prøvd å søke på Unge uføre? Du finner mer om det her: http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+hel...nge+uf%C3%B8re .

Ønsker deg velkommen hit! Håper du ikke blir skremt, over alle forslag og meninger som du finner her. :)

aap er nok ikke så dumt, det erstatter rehabiliterings og arbeidsledighetstrygd der man er arbeidsledig etter sykdom.
Da har de også mange muligheter til å tilby deg utfyllende utdanning eller omskolering, og det skal være mer oppfølgende enn vanlig arbeidsledighetstrygd.
Og som det ble sagt, be om utskrift av alle prøveresultatene du har hatt og lag en egen mappe som du tar vare på alt ifht din tilstand,lege,nav etc.
Du får sjekke at b12 er kommet seg også hvis det er tilskudd i form av tabletter du tar, den er utrolig viktig så du ikke blander den ene grunnen til dårlig form med en annen,
ref. slutter på 7eller 800, jeg må ligge oppunder 1000 for å være i form, så det kan variere mye,
hvis det ikke har kommet seg noe bør du be om injeksjoner som du fint kan sette selv i skinka.
Litt pregnenolone trenger ikke være dumt inntill du kommer deg litt ovenpå ettersom du har vært dårlig en stund, men du klarer deg nok med creme som gir dosering på 15mg. Man blir ikke overdosert av det og det er vel bare ekstra mat til å være sikker på at du lettere får alt du trenger av div. hormoner.

Nå har det gått veldig lenge siden jeg oppdaterte her. Og det igrunnen fordi jeg ikke har hatt noe å komme med. Ikke før nå. Men det er ikke positivt.

30 agust sendte jeg inn søknadden om at jeg søkte arbeidsavklaringspenger. Den 1. august fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde levert inn alle dokumentene som var nødvendig, og at jeg hadde 14 dager på dette. Jeg ringte da nav og lurte på hva dette dokumentet var, og fikk da beskjed om at det var snakk om legeerklæringen. I samme telefonsamtalen fant han jeg snakket med ut at den var kommet inn elektronisk den 30. august. Altså to dager før brevet ble sendt ut.. (!?)
Jeg fikk beskjed om at alt var i orden, og at jeg skulle vente på at saken ble tatt opp og behandlet. Det gjorde jeg. Den 30. september ringte jeg inn igjen da jeg ikke hadde hørt noe på en måned. Da tok han jeg nådde i telefonen opp det at jeg ikke hadde levert inn legeerklæring ENDA.. og jeg skjønte ingenting. Etter å ha satt på vent i 5 minutter uten forvarsel fikk jeg beskjed om at dokumenter VAR kommet inn, og at jeg ville få svar på søknaden min første uken i oktober, senest andre.
Ingen overaskelse at jeg på fredag den 15. oktober ikke hadde hørt noe. Jeg ringte inn og snakket med en som satt på hovedsentralen. Han skjønte ikke hva som hadde skjedd, og sa at saken ikke var åpnet engang. Han informerte meg også at jeg ifølge loven skal ha mottat et brev om behandlingstid. Dette har jeg ikke hørt noe om. Han beklagde og bad meg ringe tilbake på mandagen (i dag).
Når jeg ringte i dag og forklarte enda en uvitende person om hva som hadde skjedd sa han "eh, ja..to sek" og plutselig var jeg satt over til en annen dame som var like forvirret som meg når jeg sa "helloo? er det noen der?" dette viste seg å være saksbehandleren min. En sur kjerring. Hun sa at saken ikkje var behandlet fordi jeg ikke hadde sendt inn legeerklæring... Jeg holdt på å le.. eller grine.. og ble mer og mer oppgitt..
Når jeg forklarte det samme til henne så sa hun "åja.. se der ja.. det hadde jeg ikkje fått med meg" i en sur og litt skamfull tone. Jeg holdt på å klikke. Hun var frekk, kald og fikk meg til å virke som en idiot. Hun sa at jeg måtte melde meg inn på nav som arbeidssøker, og at jeg skulle fylle ut enda et skjema og sende inn til de. For det var visst sånn jeg allerede skulle gjort. Så begynte hun å spørre meg ut om hvorfor jeg hadde forskjellig postadresse og boadresse, og hvorfor i alle dager jeg ikke var sykemeldt fra jobben min, men at jeg sluttet og bla bla bla.. Så bad hun meg gå på sosialkontoret og spørre etter hjelp... er ikke NAV sosialkontoret da?! Jeg vet ikke.. Dette kommer til å ingen ende ha...

OPPGITT!!!!!!!!!!!!!!!

Trist å lese om problema du har med NAV. Vil anbefale deg å ta kontakt med pasientombudet. Det finst sikkert i Bergens-traktene også.

Klem til deg.

Oj, oj. Ikke noe hyggelig. Og så er vi så sårbare når vi kommer til NAV.

Det går også an å klage til Sivilombudsmannen. Men vær nøye da med å få med alt i hele saksgangen. Med Sivilombudsmannen får NAV fart på seg nemlig....

http://sivilombudsmannen.no/

Takk for det, dere. Jeg skal ta kontakt igjen nå om det ikke løser seg snart. Var inne på kontoret deres med min far (som ikke lar seg pusse på nesen) dagen etter telefonsamtalen. Det endte i mer surr, og den nye damen jeg snakket med der var ikke særlig forståelsesfull og backet opp sin kollega slik at det hørtes ut som at det var jeg som var et problem. Men nå fikk de inn alle papirer som de manglet før helgen. Får se hva det blir til nå!
Er spent!!

De snakket om på nyhetene her om dagen at NAV har 8 forskjellige dataprogrammer. Som vissnok ikke snakker med hverandre...

Hvorfor kan de ikke ikke si det, og si beklager, vi har et håpløst system, og det resulterer i masse rot?

Ikke la deg tråkke på!

Ja, jeg hørte også om de 8 programmene de hadde, og ingen snakket med hverandre.
Til sykemelding så trengte de å bruke 4 programmer som ikke snakker med hverandre.

Om pasientskadeerstatningen:
Det er et lite håp om at en TSH på 12 gjør inntrykk, for TSH må være minst 10 før man erklæres ordentlig hypo. Og jeg har sett at 12 anses som ganske hypo.
Under 10 anses som ikke å gi symptomer....så 12 kan hjelpe.

Jeg skjønner godt det med sykemelding, for når man ikek har jobb kan man jo ikke få sykemelding. Jeg gikk slik i årevis og hadde ikke krav på noe. Det endte med at jeg gikk noen AMO-kurs.

Men, snakk med pasientombudet i ditt fylke om saken din, der er jurister som kjenner godt til de forskjellige lover. Det er gratis.

Hvordan endte det for deg? :)

Hei! Jeg var så opprørt over hele greien lenge at jeg ikke følte stor iver på å gi det mer oppmerksomhet. Men det løste seg til slutt. Jeg gjorde alt etter boken, til saksbehandleren min sin store ergelse. Jeg klagde på alle vedtak hun gjorde (fikk avslag på alle punkter) og saken gikk til slutt til uavhengig kontroll i NAV Oslo (eller hva enn det heter). Der omgjorde de alle vedtak min aldri så sure saksbehandler gjorde, og jeg fikk en dag melding på mobilen min med innbetaling med 11 mnd etterbetaling.

:-) man kan altså si at jeg ordner seg for snille jenter - iallfall de med bein i nesa. Haha.