Hva er normalt energinivå?

Jeg sliter veldig med å definere dette for jeg har vært syk en stund og føler ofte at jeg ikke vet hva som er normalt å kunne klare lenger. Utrykker meg kanskje upresist nå da men f. eks hvor trøtt er det normalt å være når du kommer hjem fra jobb, hvor mye skal en kunne klare i løpet av en uke. Noen ganger tenker jeg som så at legen sa jo at blodprøvene mine var fine og kanskje jeg rett og slett bare er lat og må ta meg sammen. Ikke opplever jeg at slekten tenker så mye på at jeg faktisk er syk og ikke kan klare det samme fom før heller. Det viktigste er at jeg går på jobb liksom. :?

Det bør vare en utrolig stor spennvidde på det normalbegrepet. Helst enda videre enn normalgrensa på TSH :)
Jeg husker jo at jeg på den verste tia kom hjem fra jobb, smellte i meg 5poteter og 4kjøttkaker, skifta i full fart - Ut å sykkle med gjengen i 3-5timer, så hjem å dusje og spise mere mat. De verste ukene gjentok dette seg hver dag, og i tillegg lange søndagsturer. Har jeg mer enn en gang spist et helt brød med smør og ost og svelga ned hele sullamitten med 2 liter melk.
Og vært gangfør og på jobben mer enn jeg skulle også.

Nå trur jeg nesten ikke det er sant. Blir ganske ille til mote nå, når det bare er såvidt man klarer å komma seg "på sulom"

Legen min sa til meg for 7 år siden, att nå som jeg var hypo kom jeg aldri til å få tilbake all den energien jeg hadde før jeg ble Hypo/hyper. Altså att jeg aldri kom til å bli helt den samme gamle meg igjen.

Men jeg har hvertfall jobbet, fått meg ny samboer økt antall barn og levd ett ganske vanligt liv i mellomtiden. Har småperioder som jeg sover litt ekstra, men det har vært den eneste bakdelen frem til oktober/november-05. Fra da har det gått kjapt nedover gitt.

Er blitt sykmeldt, begynt med Lio, gått kjempefint, begynt i aktivt, blitt elendig, sluttet i Aktivt, og nå er jeg en tur innom jobben når formen er sånn passe.

Har måtte gått helt tilbake til 0 når det gjelder doser pga hjertebank og tungpustethet, men driver og øker dosen KJEMPESAKTE for å se hvordan det går.

Og går det ikke til 1.avgust(har utsatt det 1 mnd for å være en hyggelig pasient) skal jeg prøve armon.

Jeg kjenner att formen driver og blir bedre, men kroppsemperaturen er fortsatt veldig lav, og den har gått veldig tilbake for den økte no veldig akkurat i tiden jeg startet med Lio, men da jeg måtte gå ned på dosen gikk kroppstemperaturen mer ned enn den hadde gått opp.

Sånn er altså ståa på HØNEFOSS idag..... :D

Jeg har spekulert mye på det samme. Og det er i alle fall en ting som er sikkert. Du er ikke lat og du må ikke leve slik at du føler at du må ta deg sammen hver dag for å klare hverdagens utfordringer. Been there, done that!
Det er mulig jeg skyter bom nå men: Det er normalt å være trøtt etter en dag på jobben, men jeg regner med at du kanskje bruker mye av fritiden din til å lade opp til å gå på jobb (bruker lang tid på å ta deg inn igjen etter en arbeidsuke, eller en arbeidsdag - lander i sofaen etter arbeidsdagen uten mye energi til husarbeid, fritidsaktiviteter eller familie?) Føler deg utmattet mye av tiden, men at energinivået kan variere fra dag til dag??
Uansett - dersom jobben krever så mye energi at du føler at du ikke har nok krefter igjen til "livet" ditt - er det kanskje på tide med en god pause?
Eller en annen fordeling mellom jobb og fritid? Livet er ikke bare jobb. Og for å ha det bra må en ha en balanse mellom arbeid og fritid. Det er skummelt å føle at en kommer til kort i forhold til jobb, men det er viktig å ta jeg-er-sliten-signalene på alvor så en ikke går på en skikkelig smell. Og selv om prøvene dine er "fine" -er ikke det fasiten på om du føler deg frisk eller ikke. Føler du deg sliten - så er du det. Når du tar deg sammen hver dag - tapper du reservene dine - og det vil sannsynligvis bli vanskelig å leve slik på lang sikt.

Og jeg tror det er viktig at familien din skjønner at du ikke har samme eneginivå som andre friske mennesker på din alder. I alle fall ikke hele tiden. Og at dette kan variere fra dag til dag, årstid til årstid osv. Jeg har hatt flere runder med familien - der vi har snakket om hvordan jeg har det, hva jeg har energi til og ikke - og hvordan vi kan gjøre det beste ut av situasjonen. Det er viktig å snakke om disse tingene!
Det er viktig å huske på at vi med lavt stoffskifte ikke henter oss inn på samme måte som andre. Vi trenger mer tid - og mer ro.

Men kanskje viktigst er det at du selv gir deg tillatelse til å senke ambisjonsnivået, at du tillater deg selv å leve etter det du ser du kan klare - og ikke etter det familie, venner, arbeidskollegaer osv forventer av deg. Og dette er nok den vanskeligste biten. Den jeg sliter mest med. Jeg vil gjerne være flink pike - som ikke har støv i krokene, som stiller opp og som strekker meg langt i forhold til jobb. Og det er i forhold til dette jeg har de vanskeligste følelsene også - nederlagsfølelse og tristhet fordi jeg ikke klarer å jobbe like mye som vennene mine, ikke klarer å holde huset støvfritt og hagen fri for ugress - og at jeg må overlate en del arbeidsoppgaver til mannen min som også har en krevende jobb. At jeg må velge å være hjemme på sofaen når kollegaer er samlet til fest, fordi jeg ikke ønsker å bruke et par dager på sofaen etterpå - for å hente meg inn igjen....

Og så forsøker jeg å holde fokus på det jeg faktisk klarer og de fine opplevelsene jeg tross alt får med meg. Ikke alltid enkelt det heller.


Uansett - du skal vite at du ikke er alene om å føle at du er lat og at du bare må ta deg sammen. Jeg har den følelsen hver dag. Og du skal også vite at leger flest ikke vet så mye om stoffskiftesykdom. Og at du i alle fall vet best hvordan du har det - uansett hva prøvene viser. Prøvene sier egentlig ikke så mye om hvordan en føler seg.

Ønsker deg alt godt!

Tusen takk skal dere ha. Det er godt å høre fra andre som sliter med det samme som jeg gjør. Da føler jeg meg ikke så alene, :D

Abra!

Utrolig bra forklart! Sånn har det æ og !

Det som plager meg i fremtiden er at er straks ferdig med yrkesrettet attføring og må bynne å søke jobb! Ska æ fortelle at æ vet ikke hvor mye æ klarer å yte, at det varierer ? Og da ansetter de nok meg ikke... Har lyst å bruke utdannelsen i jobb men hvor finnes den jobben som er fleksibel nok?

Æ klarer ikke heller å skille mellom latskap og sykdom.......

Dett var så godt skrevet at jeg har ingen kommentar annet at jeg kunne tatt kopi/limt inn.....så godt kjenner jeg meg igjen.
Takk til deg, Abra :)

Klæm fra Lajla

Til Evitikka

Hei, hei

Jeg tror det er viktig å sammenligne seg med friske jevnaldrende. Da kommer det ganske godt fram at vi mange av oss kommer til kort - både når det gjelder jobb og fritidsaktiviteter. Og det er ikke på grunn av at vi er late. Jeg tror vi har det best når vi lever livet i et lavere tempo enn det som er vanlig. Og at vi sørger for å ha et par-tre pusterom pr dag der vi bare kan gjøre det vi føler for - sove, ligge på sofaen uten at noen maser på oss, ta en halvtimes strekk i pauserommet.....Jeg klarer mer om jeg deler opp dagen min i økter med pauser innimellom. Og det er viktig å ikke slurve med maten... Spis sunt, nok og til faste tider.
Jeg skjønner godt at du er spent på hvordan arbeidslivet blir. Jeg er litt i samme situasjon selv. Ordentlig skummelt - og mange bekymringer. En vil jo helst klare seg selv... og tjene nok til livets opphold.
Men jeg tror det er viktig å bestemme seg for hvor mye det er riktig for en å jobbe. Kanskje føler du på at du ikke klarer mer enn 50% - eller at du er usikker på hvor mye du klarer. Tror det er lurt å legge lista lavt - så blir det en positiv overraskelse både for deg selv og arbeidsgiver om du klarer mer etter hvert. Jeg tror det kan bli en fryktelig nederlagsfølelse dersom en får seg en 100% jobb - og så innser etter hvert at en ikke klarer det. Da er det bedre å få seg en 50% jobb - og så innse at en kanskje klarer 80% etter en stund. Det er også viktig for det mentale - at en er sikker på at en klarer det en lover - ellers blir jobben lett bare stress. Det er mange ordninger for sånne som oss. Aetat kan gi lønnsmidler slik at du kan få teste ut arbeidslivet - og det går an å søke om midlertidig uførhet i f.eks 50%. Jeg ville ha vært ærlig overfor arbeidsgiver - og sagt at livssituasjonen er slik at du ønsker å jobbe redusert ??- sagt litt kort om sykehistorien din (men husk du er på intervju for å vise at du kan gjøre jobben - og ikke for å fortelle alt om hypothyreose- har gått i den fella selv). Men først må en jo få seg et intervju - og det er kanskje den største utfordringen?? Bruk kontaktnettet ditt - ta kontakt med gamle arbeidsgivere- en har mye igjen for å vise initiativ (noe som av og til sitter litt langt inne hos oss hypothyreote :) ) Og en annen ting: når du har taklet det å bli syk og kommet deg igjennom et slikt løp som du har vært igjennom - så sier faktisk det ikke så lite - da ser jeg ikke bort fra at du klarer å finne deg en jobb heller :D Du er i alle fall vant til å takle tøffe utfordringer..... :!: :!:

Lykke til,
ønsker deg alt godt.

Til Lejla,

Vær så god... :)

Huff ja!!! Kjenner meg igjen i dette ja...

Sliter selv med akkurat det samme, men jeg biter tennene sammen og holder på faktumet, at jeg faktisk kjenner kroppen min best. Mister motet rett som det er, men tvinger meg opp igjen i "forsvarspososjon". Sist uke var det er nevrolog som ba meg, "innpakket", om å ta meg sammen og kommer meg på trening, og ikke sove om dagen. Prøvde å forklare hva stoffskifte problemer går ut på, men han ville ikke høre på det øret.. Og da mister jeg piften (etter jeg har gått ut av kontoret ;-) ) , det er tøft å nesten alltid møte den holdningen uansett hvor du går. PHUUUU!

Nekter blankt for at jeg er lat :!: :!: Jeg gjør alt i min makt for å bli fiskest mulig. Noe mer kan man ikke forlange av oss utslitte mennesker. Det er ikke min feil pleier jeg å si. Det er ikke noe jeg har påført meg selv eller det minste har lyst til å beholde... Folk er så naive! Tenk å tro at man ønsker å være syk, hjemme og totalt utslitt... :roll: Jeg gjør så mye jeg orker. :)

Heldigvis ser det ut som om jeg og min nye lege komuniserer bra. Og det er første gang på mange år jeg har truffet noen som tåler min rett på sak og ikke-respekt-for-autoriteter holdning. Han har ikke så mye peiling sier han, men han hører etter og er åpen for forslag. Og det er det ikke mange som er føler jeg.

Heldigvis har vi hverandre til å spore oss fremover :-D Ingen er late, bare syke!!

Takk Abra for gode ord.
Det der om å sette lista på nivået som man behersker er nok gluet. Og faktisk så forventer æ at Aetat hjelper meg som du sier med f.eks arbeidstrening ol. Kunne godt tenke meg å vært "lærling" i faget mitt, da ville æ ha fått erfaring og. Samtidig som ikke hadde hatt det presset på seg for å prestere. Men det er fort gjort å følge med bølgen når medstudenter snakker om jobb.... man har ju lyst på en "ordentlig" jobb.

Hadde vært artig å høre hva dere andre som søker jobb tenker og gjør?

Om å ha pauser og tid for seg selv er viktig. Dessverre flytta vi par år siden og måtte selge hytta som æ brukte for å være alene for å gjøre som æ ville. Her er det så dyrt for hytter at det er ikke ennå blitt noe av det. Men har eget rom hvor æ kan stenge meg inne :lol:

Snart er siste eksamen over og da ska bruke tiden så godt det lar seg gjøre , på meg selv!

Ha en fin dag allesammen!

vel, jeg har egentlig begynt å prøve å "normalisere" energinivået. noen ganger er det jo så lavt at jeg sliter skikkelig med å fungere i hverdagen- men når jeg klarer å komme meg opp av sengen om morgenen og går gjennom dagen uten å holde på å svime av av tretthet så prøver jeg å sette skikkelig pris på det.

er jo alltid litt sløv i formen, og det kan gå veldig i bølger i løpet av en dag. men synes faktisk det hjelper litt på å prøve å tenke at "vanlige" folk er jo også slitne avogtil, jeg bare er det litt oftere og kanskje kjenner trettheten mer.


noen ganger hjelper det:)