Hjelp.... gått på veggen...

Jeg er til behandling hos DPS for depresjon og panikkangst. Har i lengre tid gått på Cipramil 60 mg. Nå nylig klarte jeg å overbevise legen der å ta utvidete blodprøver for å sjekke om det kan være noe å påvise der.

Så fikk jeg et brev fra fastlegen om å bestille time hos han. (noe som tar 4-6 uker)
Prøveresultatene viser avvikende stoffskifteprøver: TSH 10,63 T4 10,4

Har sjekket litt rundt, men ikke funnet noe konkret om hva DISSE resultatene betyr. Virker som om folk ikke er enige om hva som er høyt, lavt eller normalt...

Er det noen som kan gi meg litt informasjon i påvente av at jeg får en time hos fastlegen...

Ikke noe flink på dette jeg, men fikk denne linken fra en hjelpsom bruker av det gamle forumet.

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... _ID=520952

Når det gjelder depresjoner og angst, var jeg også mye plaget av dette før jeg begynte på tyroxin. Var innlagt i to mnd p.g.a dette. Gikk i flere år med plager som de mente var psykosomatiske før det ble tatt prøver. Fikk diagnosen lavt stoffskifte. Behandlingen med levaxin har ikke hjulpet meg mye når det gjelder mine fysiske plager, men har blitt mye bedre når det gjelder angst (har nesten ikke angst anfall lengre). Depresjonenen er der enda, men føler meg alt i alt mye sterkere og mere stabil psykisk sett. Anbefaler deg å følge med på forumet jeg, tror du kan få mye hjelp der.Ønsker deg lykke til vidre. :D

Du kommer sikkert til å ta flere blodprøver for stoffskiftet; TSH og FT4 igjen, pluss (F)T3, anti-TPO og kanskje TRAS. Men bare ut fra TSH og T4 vil jeg si det er ganske innlysende at du har for lavt stoffskifte og bør behandles for det. Stoffskiftet i seg selv kan faktisk kanskje forklare de psykiske plagene dine!

Du bør kanskje også ta forskjellige anemiprøver; B12, folsyre, MMA og homocystein, jern (ferritin), kalsium, 25(OH)vitamin D, og evnt. PTH - hvis du ikke allerede har gjort det. Lavt stoffskifte henger ofte sammen med malabsorbsjon og dermed ulike anemitilstander.

Lykke til videre!

Et lite tips Thomas dersom du skriver inn prøvesvar kan du dersom du har fått utskrift av prøvesvaret ditt også skrive referanseområdet ( det står i parantes bak svaret) da er det lettere for andre å hjelpe deg. Det kan variere litt hva som er normalt fra hvilket labratorie prøvene er kjørt på.

jeg kan bare si at det virker lavt ja. de t4 prøvene dine skal gjerne ligge opp mot 16/17, altså øverste referanseområde.

ellers kan det godt hende du skal droppe de pillene med mindre det er skikkelig ille.

jeg har også en tendens til å få både panikkangst og skikkelig nedforperioder når stoffskiftet er på sitt laveste(sånn blandt endel andre fysiske ting og da)- og jeg har vanligvis meget sterk psyke i følge de som kjenner meg.

jeg anbefaler deg å gå til psykolog for å lære deg angstmestring, og prøve kanskje uten piller hvis det viser jeg å være stoffskiftet på sikt?

Prøveresultatene jeg fikk på brev fra fastlegen inneholder ingen andre opplysninger enn det jeg har gitt. Prøvene ble behandlet på Sykehuset Østfold Fredrikstad (vil jeg tro)

Jeg har gått til psykolog i snart 3 år og har de siste 2 1/2 årene gått på cipramil.
Det har vært snakk om ADHD inn i dette også.
Venter nå på nevropsykologisk undersøkelse.



Når det gjelder nerveproblemene så tror jeg disse er arvelige. Det viser seg at ganske mange i min slekt har slike problemer.
Kan navne oldemor, mormor, minimum 2 grandtanter, 3 tanter, et par kusiner, mor og bror.

Sjansen for at det er arvelig er absolutt tilstede :wink:


Får se hva legen har for noe godt å komme med... Mye kan forklares med stoffskifteproblemer, men det ligger noe annet til grunn også.

Du ser sikkert arveligheten, men ikke årsaken like klart ? Stoffskiftesykdommer har man ikke hatt målemetoder til å ta før i de siste få 10åra. Før det gikk det på symptomer - og enda føre det havna vi på galehuset rett og slett.
Og selv om vi nå har hatt målemetoder en tid, så har vi ikke begynt å tillegge de noe vekt. Ikke enda iallfall. Det er mange her som har klare målinger, men som ikke oppnår diagnose.

Jeg nevner dette for det var helt klart slik med min far. Han hadde masse symptomer på hypothyreose men fikk ikke diagnose. Det betyr at jeg ikke nødvendigvis er arvelig belastet. Slik kan det ha vært med dine slektninger ?
Fars behandling var symptominnrettet både på det somatiske og det psykiske.
Nå har både mor og min søster fått diagnose så heriditeten er klar her likevel.

Velkommen hit, Thomas! :D
Hyggelig å se en mann til!

Ville bare nevne at stoffskifteproblemer også er arvelige!

Prøveresultatene dine ser lave ut, ja. Er nok derfor fastlegen vil se deg. Det går an å ringe til sykehuset og få referanseområdene.
Noen såkalte "lykkepiller" kan bidra til å forverre stoffskiftet, men jeg husker dessverre ikke hvilke. (- er du der, nora?) Det er nok derfor Isa skriver det hun gjør over. Snakk derfor med legen din om dette også når du kommer dit.

Lykke til!

Beste hilsen, Hilma

Har du fått oppgitt prøvesvar over telefon til sykehuset Hilma? Det prøvde jeg da jeg tok prøver ved et annet sykehus enn der jeg bor. Det ble ett skikkelig styr for å få svar. Jeg ringte, regnet ikke med at det gikk, taushetsplikten og alt det der, det gjorde det ikke heller men det kan jo være forskjellig fra sykehus til sykehus. :D

Hei, cathrin!

Nei har aldri fått prøvesvar fra noe sykehus, har alltid fått det hos fastlegen eller legesekretæren på legekontoret. Og da ofte per telefon. Prøvene mine har bare blitt sendt til sykehus en gang, og da fikk jeg dem da de var vel ankommet legekontoret.

Men egentlig tror jeg kanskje at du misforsto meg:
Det jeg mente over var at Thomas kan ringe sykehuset eller laboratoriet der prøvene er analysert og be om referanseområdene, også kalt normalområdet. Det er jo bare en nøytral opplysning, og bør ikke ha noe å si for personvern og denslags. Eller så kan man høre med legesekretæren.

mvh, Hilma

Eller så fant jeg dem her:

http://www.sykehuset-ostfold.no/modules ... _view.aspx
(trykk på der det står "Analyseregister (utføres på syk..) med liten skrift oppe til venstre, så får du opp ei lang liste.)

Ref.områder:
TSH: 0,3-4,5 mIE/l
Fritt T4: 10,0 - 22,0 pmol/L
Fritt T3: 3,5 - 6,5 pmol/L
Anti-TPO: 0 - 60 kU/L

Som du ser, Thomas, så har du for høy TSH. TSH er en slags budbringer mellom hypofysen og skjoldkjertelen på halsen, og beskjeden den bringer går ut på at skjoldkjertelen må produsere mer T4 og T3, som er stoffskiftehormoner. Høy TSH betyr at skjoldkjertelen ikke gjør jobben sin.

Din FT4, (hvis det er den som er målt?) skraper i bunnen av referanseområdet, hvilket også indikerer at du får for lite stoffskiftehormon. Når du kommer til legen vil han antagelig måle Anti-TPO for å finne ut om det er en autoimmun infeksjon mot skjoldkjertelen som forårsaker den minkende produksjonen. Slår den ut, har du i tilfelle Hashimotos som er den aller vanligste årsaken til hypotyreose ( = lavt stoffskifte).


Håper noe av dette er til nytte!
Natti!
Hilma
(Hvis noen lurer på om jeg ikke har bedre ting å ta meg til på denne tiden av døgnet, så har jeg trøbbel med å få sove for tida...)

Fikk psykologen min for en tid tilbake til å ta utfyllende blodprøver av meg i et desperat forsøk på å kunne finne ut HVA som feiler meg...
Etter det ble jeg henvist til fastlegen fordi noen av resultatene viste for lavt stoffskifte.

Tok nye blodprøver og ultralyd. (NEI, jeg er ikke gravid!!!) :lol:

Resultatet ble som følger:

TSH 13,45 (0,3-4,5)
T4 11,20 (10-22)

Ble satt på Levoxin 50 mikrogram. 1/2 tablett 1 uke deretter 1 tablett per dag i en prøve på totalt 3 uker. Deretter skal jeg til nye blodprøver og kontroll.

Utover det går jeg på "lykkepille" :D Citalopram 60mg og Polaramin depot (allergimedisin). Innimellom trenger jeg også en dusj Airomir, men det er sjelden...


Store utfordringen nå er trygdekontoret... Har slitt litt en periode nå og har vært dårlig til å følge opp selv.

Litt om mine andre problemer...

Har smerter ved belastning og statisk aktivitet i håndleddene samt et skulderledd som virker som om det skal sprette ut av ledd når som helst.
Har slitt med angst og depresjon i flere år og har vært sykemeldt i lang tid for dette.
Kan sove 10 +++ timer uten å være uthvilt når jeg våkner. Jeg kan sitte å døse av midt på dagen, gjerne når jeg skal være fokusert på noe annet.


Nå er det slik at jeg jobber 50% i en stilling som passer veldig bra for meg. Har ikke hatt sykefravær nå på 3 år, mot normalt 4-5 sykeperioder per år. Dette er også den jobben jeg har fungert lengst i...


Har nå hatt rehabilitering i 4 1/2 år med de 50% rehabilitering de siste 3 årene.
Det er desverre ingen mulighet for fulltidsstilling i den jobben jeg har ettersom den arbeidsoppgaven jeg gjør må dekkes av 2 stk 50% stillinger.
Har veldig liten lyst til å bytte jobb eller presse kroppen/hodet til å gjøre mer enn det jeg takler nå...

Nok om det...

Håper i alle fall at disse medisinene vil hjelpe litt...

Med de tallene der er det ikke rart du føler deg elendig.

Men jeg er overrasket over kontroll om 3 uker, det pleier ta 6-8 uker før dosen vises på blodprøvene, og kanskje enda lenger før du får full effekt av dosen. Har de sagt noe om det?

Hei thomas:) Velkommen hit til forumet:)

Det er nok mange her som kjenner seg igjen i din situasjon, deriblant jeg. Men du har jo ett stoffskifte som ikke er "normalt" og trettheten/energiløshet er ett stort symtom på lavt stoffskifte. Hvis det ikke bedrer seg kan du be om søvnregistrering ved ett søvnlabratorium, der kan de finne ut hvordan du egentlig sover:)

Lykke til!

Hei Thomas!
Det ser ut som at menn har mye vanskeligere å få blodprøver på hypothyreose, jeg har lurt lenge på det.

Jeg tror du har hatt det lenge.

Heldigvis ser det ut som om levaxin virker bra på menn.

Husk å få med deg prøveresultater for å føre dem i et excel-ark hvor du noterer hvordan du føler deg.
dette for å finne ut hvor din ft4 må være for å ha det bra. Dette er nemlig individuelt.
Det er vanligst å måtte ha både ft4 og ft3 i øvre halvdel av referanseområdet til labben som utfører prøvene.

Dag 2... Ingen endring... :lol:

Regner med at dette tar litt tid.
Har vært helt eller delvis sykemeldt/rehabilitering i snart 4 år...

Det er faktisk litt gledelig at de nå har funnet noe håndfast på problemene mine. Får se hva som skjer framover.

Skal holde folket her inne oppdatert med prøveresultater m.m.

Har forresten vært inne til ultralyd (tror jeg har nevnt det før).
I følge legen var det ikke noe galt å se på denne prøven i alle fall (heldigvis)

Må jeg bare få presisere at merker du noe i løpet av par uker er du en av de virkelig sjeldent heldige? Og at 6-8 uker er mer å forvente før du _begynner_ å merke en forandring? Bare så du ikke lurer på hva mer som er galt hvis du ikke merker noe aldeles straks...

Det varierer litt med hvor lenge du har gått ubehandlet, og hvor ille tallene på blodprøvene er i forhold til din normaltilstand. Og den vet man som regel lite om.

Nå begynner det å bli varmt synes jeg....

Sliter veldig med varmen. Svetter helt uten å anstrenge meg noe spesielt.
Kan dette ha noe med stoffskifte å gjøre?

Selv når jeg står rett opp og ned kan jeg begynne å svette så det bare renner av meg. Ganske plagsomt når det drypper fra ansiktet mitt konstant......

Noen som har noen tips?

Vet at jeg er overvektig. 140 kg 194 cm.... Har aldri hatt motivasjonen til å gå ned i vekt og spiser desverre alt for usunt. Mye italiensk pizza... Spiser som oftest nå bare en gang om dagen.
Vurderer å skaffe meg en vibro-plate til høsten, disse skal jo være utrolig effektive for "late" mennesker som aldri har tid til å trene skikkelig.

Hei Thomas :D

Jeg kan vel ikke gi deg noen tips, men jeg har selv i perioder vært plaget med hetebølger og frysetokter om hverandre. Det er på mange måter som å ha feber når tempen varierer hele tiden. Det har blitt litt mindre hos meg etter en tid på Levaxin. Og skjer heldigvis ikke like ofte nå som før. Så kanskje det samme vil skje med deg??

Ja, mange sier at de tålte varmen dårlig som hypo.

Men, når du begynner med levaxin, blir du varmere og når man øker dosen, noe man må gjøre flere ganger, kan man få forbigående hyper-symptomer de første få dagene. Hvis det faller sammen med varmen kan det bli vel varmt......

Angående å spise sjelden, så er det nok ikke så lurt. Jeg har skrevet ned hvorfor i kostholds.mappa her.

Jeg hørte om en nylig som alltid hadde spist først om kvelden, altså ikke noe hele dagen. Vedkommende spiste da et helt brød. Han fikk så diabetes 1, den autoimmune typen....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Thomas

Utover det går jeg på "lykkepille" :D Citalopram 60mg og Polaramin depot (allergimedisin). Innimellom trenger jeg også en dusj Airomir, men det er sjelden...

---

Og er du heldig at behandlingen av hypothyreoiditten virker, så kanskje du til og med slipper å spise lykkepillen etterhvert :)

Mange leger som gir medisiner mot depresjoner etc, når de egentlig burde sjekke folk for stoffskifte sykdommer...

:)

Hei. Jeg veit vi ikke skal klage på varmen, MEN HERREGUD SÃ… VARMT A GITT......! 8) ! Jeg takler ikke varme, svetter som ett uvær jeg å, og det er noe som jeg har begynt med som hypo. Har f.eks aldri svetta i en gymtime på skolen(enda jeg var tilstede i timen altså :shock: ) Men det er faktisk sant, har sjeldent svettet før jeg fikk prob m stoffskiftet.

Godt (?) at eg ikkje er åleine om å renne vekk i denne heten... Grusomt varmt!

Har alltid svetta veldig mykje. Og så veldig lekkert er det ikkje, når ein jobbar i serveringsbransjen... Heh. Når svetten renner i panna, trivs eg best i oppvasken, for å seie det sånn. Der er det ikkje så nøye med ringar under armane. (Eg virkar veldig sjarmerande no, ikkje sant?)

Vel vel. Sommaren er komen for å bli no virkar det som, så eg drar opp i høgdene 8) Kjøligare på 1200 moh :D

Først av alt vil jeg takke ALLE for støtten dere gir meg og alle de andre der ute som sliter med stoffskifte osv. :D

Det er virkelig godt å vite at det er andre der ute som har vært gjennom det samme helvete og kan gi hverandre en ekstra klapp på skulderen og kanskje en skulder å gråte på når ting er som værst... :oops:

Jeg kommer nok til å være litt aktiv her inne, selv om det sikkert kommer til å bli mye GPP (Generelt Piss Preik) 8)

Forresten: Skaffet meg mini-dosett på apoteket. Nå er jeg i det minste sikker på at jeg har fått i meg medisinene hver dag. Har hatt en tendens til å glemme det... (det var det med hodet som man ville glemt hjemme hvis det ikke var fastmontert på skuldrene...) :P

Til Sonja, som har startet dette forumet, vil jeg bare si:



KEEP UP THE GOOD WORK! :D

Jeg fikk diagnosen hypo for bare noen måneder siden. I tillegg sliter jeg veldig med psykiske plager og stressproblemer.

Jeg klarte å få tatt blodprøven i rett tid, men har ikke fått meg til å besøke legen enda...
Hadde en time men et eller annet skjedde oppi huet mitt og jeg klarte å fortrenge timen.

Psykologen har jeg ikke vært hos på 2-3 måneder... Har ikke hatt motivasjon til å gjøre noe som helst i det siste.


Sliter veldig i varmen. Svetter som en gris, uansett hva jeg gjør.
Humøret er i bunnen og motivasjonen til å gjøre noe annet enn å sove er fullstendig fraværende.
Selv sosial omgang har jeg ikke hatt ork til...

Føler at noe raste i meg etter at jeg fikk diagnosen og begynte på medisiner. Går nå på 50 mg??? Levaxin.
I tillegg tar jeg 60 mg. Citalopram (for skallen)

Føler vel innerst inne at jeg har gitt litt opp. Spesielt har jeg gitt opp meg selv.
Nå får jeg ikke utbetalt rehabilitering heller fordi jeg ikke har fulgt opp dette med legebesøk og psykolog.

Det er ikke det at jeg bevisst unngår det, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å få ut den berømte fingeren.
Jeg kan sitte i timesvis med tull, men klarer ikke å ta den ene telefonen som skal til for å få bestilt time...

Vet ikke en gang resultatene fra siste prøven.
Har en liten mistanke om at jeg har fått en eller annen reaksjon på medisinene og at det har påvirket humøret og depresjonen min.
Psykologen har jo hatt mistanke et års tid om at jeg kan ha ADHD i tillegg... Kanskje jeg begynner å se litt mer av det nå...

Jeg får en mistanke om at du kanskje sliter med binyrebarkproblemer i tillegg til lavt stoffskifte - et veldig typisk symptom på det er nemlig at man blir dårligere av å begynne behandling med stoffskiftehormoner. Du kan lese mer om det bl.a. på siden min:

http://www.stoffskifte.info/binyrebark.html

Det kan også tenkes at du mangler ulike vitaminer eller mineraler, vanlige "syndere" for oss er jern, B12, kalsium, vitamin D, magnesium. Selen er også et viktig tilskudd å ta, det hjelper bl.a. til å konvertere T4 til T3.

Ellers ser det også ut til at du fortsatt er altfor lavt medisinert, ut fra resultatene i signaturen din. I så fall er du på en måte fanget mellom barken og veden... Du tåler antakelig dårlig doseøkninger - men du MÃ… øke dosene for å bli bedre. Dersom det stemmer at du har binyrebarkproblemer, bør du prøve å støtte dem samtidig som du veldig sakte og forsiktig øker Levaxindosen din (max. økning i døgndose 25 µg, kanskje bare halvparten - og økning omtrent hver 6. uke, vil jeg gjette på - men dette rådet må du selvfølgelig huske at kommer fra en uten medisinsk fagkunnskap!). Binyrebarken kan du støtte ved å prøve å redusere stress i livet i ditt - unngå store svingninger i blodsukker (lav-glykemisk kosthold, små og hyppige måltider) - prøve adaptogener som rosenrot og schisandra (NB! lave startdoser) - prøve hydrokortison (salve fås reseptfritt på apotek, regn ut hvor mange cm som tilsvarer 5 milligram og smør det inn på tynn hud en eller to ganger om dagen) - prøve lakrisrot.

Nå prøvde jeg visst å komprimere veldig mye informasjon i et forholdsvis kort innlegg - men det står mer om det meste jeg nevner her på sidene mine. :) Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din av å gå rett i veggen ved oppstart av behandling, og jeg føler med deg i det uføret du har havnet i. Håper du klarer å mobilisere nok krefter til å få den hjelpen du trenger!

Hei Thomas :)

Etter at jeg ENDELIG fikk bekreftet alt som jeg visste var galt, hadde et navn og jeg tilslutt kunne fortelle alle at jeg hadde hypotyreose, og gi dem litteratur om temaet, falt jeg helt sammen. Brøt sammen rett og slett. Jeg hadde kjempet så trolig hardt for å overleve at det å slappe av ble veldig vondt og vanskelig. Kanskje du også har en lignende knekk?

Jeg håper du klarer å komme deg til legen snart. Det er viktig at du får økt dosen din i samarbeid med legen. Hormonene er den eneste veien å gå for å få kontroll på det hele. Kanskje det er lettere å forholde deg til legen om du skriver et brev? For meg er det verre å ringe når jeg har dårlige dager enn å skrive brev. Trenger ikke å forholde meg direkte med et annet menneske på den måten. Og det er jo en måte å bestille time på det også. Om det er vanskelig å gå ut, så kan legen komme hjem til deg. Det er en del av arbeidsdagen deres å ta hjemme besøk. :)

Håper du får det bedre snart! Husk at vi er her vi på forumet! :)

Heia Thomas :D

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver:

Sitat:

---

Sliter veldig i varmen. Svetter som en gris, uansett hva jeg gjør.
Selv sosial omgang har jeg ikke hatt ork til...
Det er ikke det at jeg bevisst unngår det, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å få ut den berømte fingeren.
Jeg kan sitte i timesvis med tull, men klarer ikke å ta den ene telefonen som skal til for å få bestilt time...

---

Jeg har også lurt på ADHD da jeg leste om at jenter har en mer "indre" form for dette, og ofte ikke er så utagerende. For jeg har overaktivitet i hodet og i mellomgulvet. Men har også lurt på manisk-depressiv pga dette. Kanskje er det ingen av delene, bare hormoner som raser så sinnsykt i meg, fordi jeg er så utrolig mye verre før menstruasjon.

Er Citalopram et antidepressiva? Jeg har forsøkt ca 10 forskjellige antidepressiva, de fleste kun 3-4 uker, alle bare med forferdelige bivirkninger. Vet ikke om det kan være slik for deg?

Ellers har jeg ikke så mange råd å gi deg ettersom jeg fremdeles er fryktelig dårlig etter mange år på medisiner for stoffskiftet. Mulig jeg har vært underdosert, men de siste måneden har jeg økt uten merkbare resultater.

Ønsker deg uansett lykke til og jeg føler med deg. Kan si at jeg nok er noe bedre psykisk når jeg leser det du skriver, og jeg har vært så langt nede, og det var vel fordi jeg omsider fikk uføretrygd. For hvordan skal man klare å jobbe når man ikke engang kan komme seg ut av senga/stolen?

Hei :)

Sikkert lurt å skrive et brev til legen og forklare hvordan du har det. Ringer du til legekontoret kan du sikkert få en epostadresse som du kan sende brevet til, kanskje det kan være det enkleste i første omgang?

Men du må IKKE GI OPP!!

Klem fra Kira

Takk for støtte...

Har lest litt om binyrebarken og alt mulig annet nå... Kjenner meg igjen i så mye av det...

Måtte ta meg en 3 dagers nå (første på 3 år) og går i ferie fra torsdag. Det vil si at det nå er 3 uker til jeg skal jobbe igjen.

Heldigvis jobber jeg bare 50% og kun annen hver uke så jeg får litt tid til å hente meg inn hvis det er stress på jobben. (jobber som alarmvekter med hjemmeberedskap). Nå i det siste har jeg hørt lyden av PDA (maskinen jeg får alarmer på) selv når jeg har fri. "Nytt alarmoppdrag" hører jeg nesten hver gang det begynner å bli litt stille rundt meg. (Begynner jeg å bli gal?) :?

Jeg skjønner at jeg må få ut fingeren. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull lege som faktisk har tatt seg tid til å forklare litt om T4 og TSH for at jeg selv skulle kunne skjønne hva som skjedde.
Problemet er bare å få time hos han innen rimelig tid.
Tror jeg får snakke med legekontoret og få en akutt-time... Tror ikke jeg orker å gå så veldig mye lenger med dette nå.... :cry:

Har til og med blitt skeptisk til å kjøre bil lenger enn 30 minutter hjemmefra ettersom jeg stadig blir veldig trøtt. Kjørte fra Moss til Halden her om dagen og holdt på å sovne flere ganger.
Sitter foran data-skjermen og sovner i stolen daglig...

Er i alle fall veldig glad for at det finnes et slikt forum hvor man kan få tømt hjertet for litt frustrasjon og se at man ikke er alene i verden med disse problemene.

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller... :oops:

Så takk til dere som støtter meg, det trenger jeg virkelig nå... :cry:

Vil bare gi uttrykk for den støtten jeg har opplevd i forumet. Jeg har ikke vært av de mest aktive enda, men hver gang jeg har vært innom så har det bare vært gode råd og støttende ord... :D

For mange år siden ble jeg satt til å analysere et dikt (hvem har vel ikke det). Men dette diktet gjorde inntrykk på meg og beskriver i stor grad hvordan "samfunnet" her inne på forumet fungerer.

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lukka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta i mot
Av lukka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange i kring deg som frys,
Ver du eit bål, strål varme ifrå deg!


Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varm imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!

Halldis Moren Vesaas



Er i det litt sentimentale hjørnet i dag... :oops:

Et godt dikt :D

Takk for at du deler det :)

Tåretrilling er visst også et hypo-symptom ;)

Sitat:

---

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...

---

Ã… hvor jeg kjenner meg igjen i det da!!! Det er groteskt vanskelig å be om hjelp når du vanligvis ikke trenger å gjøre det. Jeg gikk i gjennom samme prosessen da sykdommen tok helt knekken på meg. Det tror jeg var det vanskligste av alt. Det var vanskligere enn å ikke bli trodd av legen faktisk.

Men det er også en lettelse å bare gjøre det! Det er vansklig første gang du ber om hjelp, også blir det lettere jo fler ganger du gjør det. Ikke gi opp du. For du vil bli bedre, og mye av det du opplever er garantert symptomer på hypotyreosen din! Jeg brukte noen måneder på høyere dose enn det du har nå før jeg virkelig kjente at stresset og ustabiliteten begynte å forsvinne. Jeg kan love deg at det blir bedre både trettheten og psyken når hormonene har stabilisert seg og det har gått noen måneder :D

En akutt time høres ut som en vinner for meg!

Lykke til med det! Og hold oss oppdatert :)

Var hos fastlegen i dag....
Han har ferie fram til 14 august og har tidligst mulighet til å ta meg i mot rundt 3 september... Blir litt lenge å vente.

Fikk snakket med en annen lege per telefon på samme kontor. Han økte dosen min til 100 µg mot 50 µg i dag.
Han skulle også legge fram ny resept og blodprøverekvisisjon som jeg kunne ta om ca 3 uker.

Var også i kontakt med psykologen. Skal dit neste fredag for å ta flere prøver på ADHD m.m. Nevropsykologiske undersøkelser tyder på ADHD så nå er det innspurten på denne utredningen.

Trygdekontoret får jeg prøve å ringe i morgen hvis jeg klarer. (Har hatt en passe god dag i dag)
Får bare forklare problemene jeg opplever og at jeg ikke bevisst har unngått noe som helst... Får håpe de skjønner problemet.
:roll:

Hei Thomas :D

Så bra!!!! :D Jeg er imponert over hvor mye du har klart å få unna idag. Lykke til med trygdekontoret.

Hjelpes! :shock: Jeg ville IKKE økt dosen så mye - du sier jo lenger oppe at du ble dårligere av å starte med Levaxin, og da er jeg redd du kommer til å bli enda dårligere av en såpass drastisk økning... Var jeg deg, ville jeg ikke økt med mer enn 25 µg. (Dessuten er det vel tidlig å teste allerede etter tre uker, vanligvis sier man at blodnivåene først stabiliserer seg 4-6 uker etter en doseøkning.)

Mener ikke å skremme deg, men var jeg deg ville jeg forsøkt å få en "second opinion" fra en lege du vet kan en del om stoffskifteproblematikk før du dobler dosen.

Gratulerer, Thomas, med alt du har fått utrettet ;)

Og så vil jeg si at jeg er veldig enig med kris her.

Ja kan være enig i at det kan være en fordel å øke sakte. Ta heller 75 mg til dagen i 3 uker og kjenn etter hvordan du har det da og om du kan øke litt til. Kris har helt rett i at man vanligvis ikke tar blodprøver før etter 4-6 uker.
Hos meg økte jeg dosen i store sprang på 50 mg, og føler at det gikk alt for fort. Kroppen klarte liksom ikke å følge med på den hurtige økningen i hormoner. Bedre å ta det rolig for da slipper du å få så store nedturer.

Har gått på 100 ug levaxin i en uke uten å fått noen nye reaksjoner. Har blitt litt mer stabil i humøret, men fortsatt gjesper jeg MYYYYYYE...
I tillegg svetter jeg som en gris, men hvem gjør vel ikke det for tiden.

Har også fått time hos psykologen på fredag. (i morgen).
Resultatene fra nevropsykologisk undersøkelse viser at jeg kan ha ADHD så nå skal jeg inn til en "avgjørende" undersøkelse.
Viser det seg at jeg har ADHD i tillegg til Hypo, en skulder som nesten går ut av ledd og smertefulle håndledd så er vel sjansen for at trygdekontoret gir meg 50% uføre tilstede...

Men jeg har en mistanke om at jeg må forlenge ferien min med noen uker sykemelding. Føler meg ikke klar for noe stress nå...