En slitsom start på ei slitsom uke!

Huff, i natt klokka ett måtte jeg ringe etter dyrlege. Hunden min, Tammy, var veldig syk. Dyrlegen kom hjem til oss, så måtte vi dra på dyreklinikken fordi hun måtte sederes. Kom meg kke hjem igjen før i halv-fire tiden i natt, mens hunden var igjen på klinikken. Fikk ikke til hverken å sove noe særlig eller spise. Sto opp klokka ti og ventet på å høre fra klinikken, før hunden skulle opereres. :(

Har gått helt i ørska i hele dag, skulle sove litt nå, men fikk ikke til, er så trøtt at det går rundt for meg. Måtte jo dra og stemme også. Heldigvis er mamma så snill at hun kom og kjørte meg, og kommer og kjører meg når jeg skal hente hunden senere i kveld.

Dette var en slitsom start på ei slitsom uke! :(
Er helt skjelven, så tappet for energi som det må gå an å bli. :(

(Beklager at det ble litt off-topic.. :oops: )

Enig i at det var en fæl start på uka !!

STOR trøsteklem fra meg !

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av leya

Enig i at det var en fæl start på uka !!

STOR trøsteklem fra meg !

---

Tusen takk!

Ble ikke mye søvn i natt heller, måtte sitte med den stakkars hunden. Er så fælt når hun har vondt og jeg ikke kan hjelpe. :cry:

Om to timer skal jeg på møte med aetat, trygdekontoret og fastlegen min, for å avgjøre hva som skal skje videre med meg! Skjønner ikke hvordan jeg skal greie å holde meg våken, og langt mindre hvordan jeg skal greie å følge med og forstå hva de sier! :oops:

(Men kanskje like greit at jeg er så utslitt, så ser de at jeg ikke tuller når jeg sier jeg er syk! :lol: )

Og i morgen er det møte med hypothyreose foreningen, for å finne ut hva vi vil med likemannsgruppen som skal starte her. Møtet skal vare i tre timer! Synes det var veldig lenge! Vet ikke om jeg greier å møte opp engang. :oops:

Jeg gleder meg til jeg kan legge meg ned å sove :!:

Skal også ha møte med Aetat og trygdekontor i morgen for min videre skjebne. Møtte ikke på forrige, men nå har de lagt det til kl 11.00 og da har jeg en rimelig sjanse. Skal ha med meg min tidligere sjef gjennom 12 år, og hååååper på noe forståelse.

Hvis du er innom Ruth etter ditt møte - gidder du skrive noen ord??

I dag kom jeg meg på beina kl 15.00 :oops: Det er et drittliv for tiden!

Det gikk overraskende bra på møtet!

Litt skummelt når jeg kom inn, og tre personer satt bak bordet, hver av dem med en bunke papirer, men de var hyggelige og greie å snakke med.

De hørte på hva jeg hadde å si, og legen min var der for å støtte meg. Man har jo lov til å ta med seg noen, så mamma var med meg for å hjelpe meg å huske hva som ble sagt og sånt. Hihi, litt flaut å ha med mamma på møte når man er 24, men hadde ingen andre å ta med.

De ble enige om at tidsbegrenset uføretrygd i 3-4 år ble det beste alternativet for meg. Noe jeg synes er greit sålenge det ikke blir noen "sovepute" og jeg blir "glemt" i systemet. Men jeg skal få oppfølging både av trygdekontor og lege, så det skulle jeg ikke være redd for.

Mens jeg var der sørget jeg for å ta opp mitt ønske om å prøve Armour, tenkte at det ble vanskeligere for legen min å nekte, når de andre var tilstede, og de også vet at jeg har spist levaxin i over ett år uten å bli nevneverdig bedre. :lol:

Tror det fungerte, har legetime i neste uke, så da får vi se hvordan det gikk. :wink:

Lykke til i morgen Yvette! http://img.photobucket.com/albums/v3...loemliefde.gif

Nå må jeg bare spørre: Fikk du "tilbud" om tidsbegrenset uføretrygd i 3 - 4 år??? :shock: Har du da vært gjennom 1 år med sykepenger og 1 år med rehabilitering? Plesase kan du svare meg!! Så utrolig greitt å vite på forhånd. Trodde noe sånt var helt komplett umulig etter de nye reglene?

Uansett tusen takk for svar! Og supert at det gikk så bra for deg. :D

Jeg har vært sykmeldt ett år, og vært på yrkesrettet attføring siden februar.

Rehabilitering kunne jeg ikke få, fordi da må det være "utsikt til bedring" med en plan for hva man skal gjøre for å bli bedre, og de vet jo ikke om jeg noen gang kommer til å bli bedre.

Så det eneste som passet for meg nå var tidsbegrenset uføretrygd. De ville ikke sette meg på varig uføretrygd siden jeg bare er 24, de syntes det ble litt for drastisk. Og det er jeg enig i, jeg håper jo å kunne bli frisk nok til å i det minste ta en liten deltidsstilling.

Jegt trodde man måtte gjennom arbeidsutprøving og masse sånt for å få uføretrygd (tidsbegrenset også), men det holdt visst at aetat nå sa at jeg ikke var arbeidsdyktig, helsa mi var alt for dårlig. (Gikk på et kartleggingskurs gjennom aetat, og hadde fravær på 7 av 12 dager.. :oops: )

Bare spør om det er mer du lurer på, jeg skriver sikkert usammenhengende og mye babbel nå, er ikke helt med.. :wink:
Å, som jeg gleder meg til å sove lenge! 8)

Kjære Ruth - du aner ikke hvor mye disse opplysningene betyr for meg. :D Skal ha alt dette i bakhodet hvis det skjærer seg og de sier noe annet. Da vil jeg se lovparagrafene. Jeg har en helt opplagt uføresak, sett gjennnom brillene til både lege og psykiater. Nå er jeg enda mere spent. Var nesten forberedt på arbeidsutprøving, noe jeg ikke har nubbesjans til. Så nå øyner jeg litt mer håp. Men jeg vet, fra en annen sak på lokalt trygdekontor at de praktiserer strengere. Vi får se. Jeg legger ut resultatet.

Håper du får sove godt!! :!:

Takk, håper det ordner seg for deg i morgen, lykke til! :)

Kjære Yvette!
Er som snarest innom for å ønske deg lykke til i morgen!! Håper virkelig det går like bra for deg som med Ruth. Jeg krysser fingrer!! :wink:
Klem fra Kirsten

Lykke til Yvette !!! Håper å høre positivt fra deg *klem*

Jeg for min del fortsetter frustrasjonstråden med at jeg som tillitsvalgt igår fikk vite at jeg står på listen over overflødige i denne bedriften jeg jobber i... :evil: :evil: :evil:
I og med at jeg og min sjef ikke kommer særlig overens, så er jeg tross alt glad for at jeg ikke får ett sjokk når når jeg skal ha samtalen med sjefen imorra (hun vet ikke at jeg vet).... Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert.
Akkurat nå har jeg veldig vondt i magen, samtidig som jeg prøver å se positivt på fremtiden og resten av dagen idag, jeg vet at det pågår fohandlinger med personal om meg, spesielt med bakgrunn i at jeg er tillitsvalgt og verneombud, så muligheten for at jeg får en hyggelig beskjed i løpet av dagen er jo litt tilstede.

Tusen takk for lykkeønskninger :D .Det varmet. Og til deg leya: jeg finner ikke ord. Håper bare det går bra med deg.

Til møtet: Joda det var en positiv opplevelse egentlig. Alle var "snille og greie". Jeg unnlot å være til stede på forrige møtet, og da hadde legen min uttalt seg, så han var der ikke i dag. Jeg fikk referert hans uttalelser som gikk på at det ikke var rom (rom?? jeg finner ikke ord!! Hva i himmelens navn heter det?? Gir opp!) for ytterligere attføringstiltak, så han anbefalte søknad om uførepensjon. Dette visste jeg. Dama fra Aetat lyttet og konkluderte med at hvis hun trengte flere opplysninger så skulle hun ringe meg. Altså ikke eget møte med Aetat. Supert alt jeg slipper! :) Tolker det positivt. Til min fordel altså. At hun ikke ville prakke på meg noe annet arbeid. Hørte ikke ett ord om det.

Saksbehandlerne fra trygdekontoret har endlig forstått at jeg ønsker å søke uførepensjon så de kom med egnet skjema som jeg må fylle ut. Jeg fikk beskjed om å bestille time hos lege (mandag), for å gi han beskjed om en skriftlig erklæring på det han har uttalt muntlig i møte.

Så skrev vi under på en serviceavtale at jeg skal få saken min behandlet innen 6 uker fra de mottar denne legeerklæringen da.

Jeg hadde med min gamle sjef gjennom mange år, som saklig redegjorde for tiltak som ble gjort på arbeidsplassen for at jeg skulle fungere i jobb. Dette går tilbake til 1990. Jeg har som tidligere nevnt kompensert for tapt arbeidstid gjennom å jobbe i helger, på kveldene og bruk av feriedager. Tenkte ikke på det den gangen fordi det gikk, men jeg har ikke klart det samme nå de siste to årene. Og da skjønte jeg galskapen. Tror de forstod også. Håper iallefall det. Gjenstår å se når søknaden er behandlet.

Så dette var en "liten" briefing på hvordan et slikt møte kan foregå. Var så utrolig deilig at de ikke nevnte restarbeidsevne med ett eneste ord. Hadde ikke hatt ork til å krangle der. Så alt i alt: jeg er takknemlig og lettet så langt :)

Så bra at du også fikk en positiv opplevelse på møtet! :D

Yvette; så godt å høre at det gikk så bra. Skjønner godt at du ikke hadde orket å krangle !

For min del gikk det ikke så bra. Jeg fikk brev av sjefen igår om at jeg ikke var innplassert i Telenor lenger... :evil: :evil: Tror faktisk hun ble overrasket over min rolige måte å reagere på... :roll:

Fikk masse ros av kolleger som jeg stilte opp for og trøstet og klemte og snakket masse med, som trodde jeg tullet når jeg endelig fortalte at jeg var i samme båt som de. Det var en virkelig tøff dag på jobb igår og jeg var den eneste av de overtallige som holdt ut i mange timer etter at beskjeden ble offisiell (jobbet faktisk littegrann også..)

Jeg har bestemt meg for ikke å godta sluttpakken, så da må de si meg opp og da blir det en arbeidstvist. Tror ikke jeg helt skjønner hvor tøft det kan bli på jobben, men nå føler jeg meg urettferdig behandla og aksepterer ikke kriteriene for utvelgelsen av meg....
Håper jeg får meg ny jobb i bedriften før det går så langt, jeg trives tross alt veldig godt her.

Det er tøffe tider både i det offentlige og i det private arbeidslivet. I jobben min pågår det store omorganiseringer, og det er signal på at mange vil miste arbeidsoppgavene sine på kontoret der de fysisk sitter nå, og vil de beholde jobbene sine så må de være villige til å flytte på seg. Og det langt borte fra hjemmet. Dette er ikke offisielt ennå, men det ligger i kortene. Så mange er engstelige, og det brenner under føttene på mange! Sluttpakker er mulige pr i dag.

Så også i forhold til dette så håper og ber jeg om at en uførepensjon blir innvilget.

Hvilke muligheter ser du for egen del da leya? Dagpenger? Jeg kan ingenting om arbeidstvister. Har du vært aktiv i fagforeningen? Håper uansett at det ordner seg for deg, men dette må være tøft psykisk - midt opp i sykdom ellers. Føler med deg. Gjett om!

Jeg ser for meg at jeg ikke godtar sluttpakke og lar jobben slite med meg frem til en evnt rettssak :?
Eneste grunnen til at jeg tørr er at jeg har vært aktiv i fagforeningen i mange år og erfaring viser at de aller fleste har beholdt jobben sin uten å komme til rettssak, selv om de har slitt i mange måneder...
Så foreløpig ser jeg ikke for meg at det blir dagpenger på meg, men jeg tar en dag av gangen

Til tirsdag skal jeg ha min første såkalte omstillingssamtale, så får jeg se hva som kommer ut av den. Men de har nok pekt finger til helt feil person (å så mye aggresjon jeg har i meg akkurat nå :twisted: ) og jeg håper akkurat nå at de virkelig "driter på draget..."

God helg alle sammen !

Kjære deg Leya!

Så flott av deg å stå på videre!! Men jeg vet hvor hardt det er å få en slik beskjed, og føler virkelig med deg.
Ble oppsagt i 1991 og det var mange tøffe tak. Og det er en lang prosess mentalt. Godt for deg at dine kollegaer støtter deg og at du er kjent med fagforeningsarbeid. Da har du en god ballast med deg. Du kjenner sikkert til om det er noe oppsigelsesvern når man er syk :?:
Da jeg ble oppsagt hadde jeg nylig fått konstatert høyt stoffskifte - og det kostet sannelig mye helse å bli oppsagt og gå ned i lønn med alle ringvirkningene det hadde. :evil:
Kanskje kan det at du er syk tjene din sak?? Håper og tror at du har noen gode argumenter for at de ikke skal si deg opp, da konsekvensene for deg å bli oppsagt er større enn for helt friske mennesker.
Klem fra Kirsten

Huff, det kan ikke være lett å være i en sånn situasjon leya!
Masse lykke til fremover! Håper du får beholde jobben din!