Nå er jeg redd, nytt "anfall" som hos øyelegen

Hei godtfolk!

I dag har jeg hatt en "spennende" opplevelse hos øyelegen. Under undersøkelsen dryppet han øynene for å utvide pupillen, og målte også trykket. Jeg ble plassert på venterommet, følte meg fin og prøvde å lese (som selvsagt var vanskelig;)) og skulle spasere til toalettet. Gikk fem steg og verden gikk fullstendig rundt. Klarte å sette meg igjen og fikk komme inn å legge meg flatt. Fikk våt klut i pannen. Ting gikk virkelig rundt, jeg var "ikke med" i det hele, ble helt nummen i kroppen og hadde nedsatt muskelstyrke. Prøvde å reise meg til sittende posisjon etter noen min., men måtte ned igjen. Pusten var tung og det kjentes ut som jeg "glemte" å puste.. Ubehagelig! Begynte også å fryse og skjelve. Har ALDRI reagert slik på noe før. Blodprøver, operasjoner, alt har gått greit. Så blir jeg slått ut slik av øyedråper??

Hva skjer a? Noen tanker? Dette ønsker jeg virkelig å unngå i fremtiden.. ekkel følelse å ikke ha kontroll på kroppen!! Tror jeg var på besvimelsens rand, slik kjentes det ut i alle fall. Legen sa dette var en veldig sjelden reaksjon, og den var vanligst hos barn. En annen dame sa dette var blodtrykksfall. Var ikke i form til å spørre og grave, men lurer jo på denne reaksjonen, da...
Har fått spyttprøvekit fra Scandlab, er spent på resultatene :wink:
Forøvrig har jeg ikke Sjøgrens (fikk papirlapp på øynene), men skjeve hornhinner. Legen mente dette kunne føre til den tørre følelsen jeg har hatt. Håper briler hjelper..

Hej Rosin
Tillykke med, at du ikke har Sjøgrens, i hvert fald ....

Men sikke en skrækkelig oplevelse, du fik der.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rosin

Legen sa dette var en veldig sjelden reaksjon, og den var vanligst hos barn. En annen dame sa dette var blodtrykksfall. Var ikke i form til å spørre og grave, men lurer jo på denne reaksjonen, da...

---

Det med blodtryksfaldet er vel relevant, men spørgsmålet er vel hvorfor, det sker? Jeg har selv prøvet noget lignende, og det var på grund af stress.

Men jeg kan alligevel ikke lade være med at tænke på, at man også kan reagere sådan på noget, man ikke kan tåle; meget følsomme mennesker kan reagere sådan på grund af allergi eller såkaldt intolerance. Sidstnævnte er - hvis du ikke kender det - en allergisk reaktion hos en person, hvor der ikke er noget antistof at måle. Det kan gå ret voldsomt for sig, målbart eller ej.

Så er der nogle andre ting, du har svært ved at tåle - og er der mon en eller anden lighed med det middel, du har fået dryppet øjne med i dag?

Ja, det lyder måske sådan lidt langt ude ... Men min mor (som i øvrigt har Hashimoto) har oplevet det nogle gange i forskellige versioner. Meget slemt.

Men held og lykke med brillerne, ellers hjertflag1

hjerte1 Nielsigne

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rosin

Gikk fem steg og verden gikk fullstendig rundt. Klarte å sette meg igjen og fikk komme inn å legge meg flatt. Fikk våt klut i pannen. Ting gikk virkelig rundt, jeg var "ikke med" i det hele, ble helt nummen i kroppen og hadde nedsatt muskelstyrke. Prøvde å reise meg til sittende posisjon etter noen min., men måtte ned igjen. Pusten var tung og det kjentes ut som jeg "glemte" å puste.. Ubehagelig! Begynte også å fryse og skjelve. Har ALDRI reagert slik på noe før. Blodprøver, operasjoner, alt har gått greit. Så blir jeg slått ut slik av øyedråper??

---

Rosin kram1 Som hypothyreot er du er nok over-følsom over for Atropin. Næste gang bør du sige til øjenlægen, at han må måle trykket i øjet med instrumenter, da stofskiftesyge kan reagere for stærkt, selv i små doser, på visse "kredsløbs-stoffer". Pga. den langsommere metabolisme forbliver stofferne i kroppen på os længere end hos andre og dette kan fremkalde en reaktion, som om dosis var større end den var i virkeligheden. xx1

Meget almindelige bivirkninger (over 10%): mundtørhed, synkebesvær, synsforstyrrelser m.v.

Almindelige bivirkninger (1-10%): feber, hjerterytmeforstyrrelser, hjertebanken, uro, rastløshed, hukommelsesbesvær, konfusion.

Sjældne bivirkninger (0,01-0,1%): kramper, sløvhed, psykose, allergisk reaktion.

Hallo!
Jeg jobber med slikt og anafylaktisk sjokk kan i veldig sjeldne tilfeller oppstå når vi drypper og dilaterer pupillene. Det hørtes ikke ut som det var det du fikk, men synkope/blodtrykksfall. Det er ofte en "rar" opplevelse og bli dryppet, bli eksponert for masse lys, mørkt i rommet osv. Mange blir ganske overrasket..

Så innimellom hender det at må noen legge seg ned i stabilt sideleie på gulvet.

Adrenalinsprøyta er ikke langt unna.

Bra du ikke har Sjøgren. Omega 3, Farris, linfrøolje og selvfølegelig tårevæske/-salve lindrer tørre øyne. Man kan også plugge igjen tårekanalene så tårene holder seg bedre på plass.

Hilsen Gekko :cool:

Takk for svar alle tre! Fint at jeg ikke er den eneste i verden som har "prøvd" dette :wink:

Jeg TROR kanskje det må ha vært en slags allergisk reaksjon inne i bildet, som Anisa sier. Jeg vet at ft4 er på rundt 10 nå, som er lavt for meg (har prøve på 18 fra 2007, og da var TSH forhøyet). For ca. 1 år siden gikk jeg gjennom nøyaktig samme undersøkelse, med utvidelse av pupill og trykksjekk, helt uten noen bivirkninger annet enn at det var vanskelig å se i sollys etterpå :lol:.
Og dette var langt hjemmefra, i en mer "stresset" situasjon. Jeg var ikke nervøs i det hele tatt i dag, visste akkurat hva som ville skje med synet, og legen var veldig hyggelig, så jeg ble ikke overrasket eller skremt av noe før jeg prøvde å reise meg og plutselig ble helt slått ut og svimmel, med pustebesvær.
Jeg fikk akkurat beskjed om at jeg har gressallergi, og har akkurat begynt å reagere på kiwi. Så det er jo mulig det også er flere saker jeg ikke tåler..

Dette er vel noe jeg må informere om ved eventuelle narkoser og vaksiner osv. om det er slik at vi kan reagere kraftigere. Jaja, en lærer så lenge en lever, og så lenge en har Sonja`s :)

Gekko, jeg er flink å ta tran og spise fett, det hjelper også på leddene mine synes jeg! Blir spennende å få briller også, jeg er fra før ganske så blond og barmfager, så kanskje fremstår jeg som mer troverdig og seriøs, høhø ;)

Hei i natten!

I går kveld gikk jeg langs en brygge og skulle hoppe over til en annen, over et lite gap på kanskje en halvmeter. Jeg liker ikke vann, men klarer alltid å kontrollere og rasjonalisere min lille "vannskrekk". Men ikke nå!!
Idet jeg sprang mot kanten kjente jeg plutselig at kroppen føltes kjempetung og vanskelig å kontrollere, til en slik grad at jeg ble usikker på omn jeg ville klare hoppet. Som om jeg plutselig har en ryggsekk på 40 kg på ryggen.. Kom meg over, men kjenner igjen følelsen fra øyelegen. Redusert kroppskontroll, på en måte svimmel, kroppen blir tung, må skjerpe meg for å fremstå "normal" og snakke normalt, og virkelig konsentrere meg for å gå og stå rett. Kjente at jeg ikke hadde sjangs til å hoppe tilbake.. måtte få hjelp og bli holdt i hånden, da klarte jeg meg akkurat. Hadde jeg vært alene hadde jeg nok vært der enda, hadde ingen koordinasjon til å prøve alene, og hadde jeg havnet i vannet hadde jeg ikke hatt sjangs.
Så varer tilstanden, klarer såvidt å "late som ingenting", går inn å prøver å legge meg. Det går "greit", men pusten er ustabil og det kjennes ut som jeg "glemmer" å puste, og tør dermed ikke sovne. Får byger av ubehag og prøver å endre stilling. Føler en indre "uro" og vurderer faktisk legevakten.. kroppen er tung og nummen. Så har jeg visst sovnet til slutt, og det første jeg tenker på når jeg våkner er Sonjas, hehe, kjør på med teorier!
Jeg har nettopp avsluttet utdanning med eksamener og div., fikset ny jobb og leilighet, så effektiv har jeg jo vært i forhold til formen min som ikke akkurat er sprudlende for øyeblikket. I tillegg har jeg tatt div. tilskudd for binyrene noen måneder, som jeg har vært uten de siste par ukene pga. spyttprøven jeg skal ta. Om ikke dette er forklaringen er jeg ganske blank.. Kanskje er det stoffskiftet som er for lavt og, t4 på 10,5 for øyeblikket.

Jeg kjenner at lite energi kan jeg leve med, men disse anfallene med redusert kroppskontroll/ nummenhet og en følelse av at pusten er ustabil/ tar natten, de synes jeg ikke noe om. To ganger på tre dager.... skal til utlandet om 3 måneder, og skulle helst ha funnet ut av noe før det.:shock:
Sukk..

PS! Har testet pullene, med sterkt lys fra siden. Ser forskjell fra tidligere. Pupillene utvider seg/ trekker seg sammen tidligere og tydelig mer enn sist gang jeg sjekket, for noen måneder siden.

Det virker som at du har presset deg i en situasjon hvor verken hodet eller kroppen var helt med - det kan bli angstanfall av sånt. På meg virker det som at du har hatt et mildt anfall av dét.

(Jeg gjorde det samme selv da jeg skulle lære å dykke. Presset meg i en situasjon som jeg ikke behersket og var redd til jeg fikk angstanfall og hyperventilering. Jeg lå på ryggen i 50cm vann og pustet som en flodhest "uten å få luft". Det tok meg 6 måneder å jobbe meg gjennom det kurset - og da tok jeg det til slutt MEST for å komme over angstanfallene. Men nå dykker jeg og har ikke hatt det siden.)

Nok om meg - det var altså min antagelse. Men - dette henger jo veldig tett sammen med stoffskiftet det her da... og er du ute og kjører stoffskiftemessig og binyremessig er det iallfall ikke til noen fordel - for å si det mildt. Det er jo i binyrene vi har panikkregulatoren vår, om jeg ikke husker helt feil.

Sånne fobiske saker hadde jeg da jeg gikk på Levaxin - særlig for høyder.
Har ikke merka noe til de etter at jeg gikk over på Thyroid behandling.

Jeg vil jo anta at det hadde med lavt stoffskifte å gjøre.
Og ditt er jo lavt da Rosin, og stoffskiftet legger jo premissene for en god binyrejobb - og det er jo der slik stressmestring kompenseres.

Du må brøve å få fT4 høyere - helst dobbelt så høyt ......

Takk for svar! Det er så greit å få høre andres kloke hoders tanker :)
N`Finn, jeg går på Erfa nå, skal straks øke dosen fra 90 til 120 mg (?). Håper det hjelper, så er det jo hvilepulsen på 90, da.
smgj, bra jobbet med dykkingen!! Jeg er imponert, og har stor respekt for vann.. sikkert noe med å gjøre at jeg er en elendig svømmer ;)

Var hos legen siden jeg får en lignende følelse, selv om jeg ligger i sengen og ser på tv. Tror absolutt reaksjonen kan ha blitt utløst av frykt da jeg "hoppet brygge", men de andre gangene synes jeg det er rart. Har iallefall vært hos fastlegen i dag- han gjorde div. undersøkelser hvor jeg skulle gå hit og dit, målte blodtrykk (uten å si resultatet), og alt var vel. Så spurte han hva jeg trodde det var, og jeg foreslo jo stoffskifte/ binyrer (har fra samme lege fått brev om at stoffskiftet er fint på ft4 på 10-tallet), fortalte om pupill/ lystesten, men da fikk jeg beskjed om å ikke ro meg ut på viddene. Konklusjonen ble en stk blodprøve, og at jeg var for opptatt av å være helt frisk, og derfor fikk disse symptomene.

okei.........

Grei forklaring, man må være troende til litt av hvert for å tro på den.
Det er jo helt feil alt sammen etter min mening da, men tilgi meg påståligheten da, den er godt ment :
T4-dosen din er for liten. fT4=10????
1,5stk 60mg ERFA er 52,5µgT4
2stk 60mg ERFA er 70µgT4
Og må regnes som en meget beskjeden økning.
Nest bestillingen din bør være 125mg. Den er det 73µgT4 i, og det er veldig lurt å bestille denne mens du enda har mange 60mg igjen. 125 smuldrer hvis man må dele den, mens 60mg går fint å dele.

Så må jeg jo si at hvilepuls på 90 er høyt, men man kan ikke vurdere denne isolert. Det er så mye som spiller inn.
Eneste du bør tenke på i den forbindelsen er å holde dosen under den grensen som gir hjertebank.
Om du er følsom for det, så forsøk å øke dosen med 1/4grain hver måned.

Kjære Rosin, fT4 på 10 kan du ikke leve med - det blir ikke noe liv.

Jeg smilte og nikket til legen, for jeg kjente at om jeg skulle diskutere mer hadde jeg begynt å grine, og sist gang det skjedde skulle jeg sendes til psykolog, og det orket jeg ikke få beskjed om i dag...

Jeg er helt enig i at ft4 skal opp!! Har ikke problemer med hjertebank, så da kjører jeg på! Jeg har det ikke så kult for tiden, nei... Skal absolutt be om 125mg, det er dessuten den billigste i forhold til dosen på Apotek1. Skal forsøke å ringe kontoret å be om resept nå, har ikke ny endotime før om en måned (utsatte den, så jeg får spyttprøvesvar først). Ellers hadde jeg håpet å ha ting litt mer på stell siden jeg skal flytte snart. Lurer jeg litt på om jeg får ny endo i Rogaland. Om noen har anbefalinger på både fastlege og endo der i strøket setter jeg pris på pm!

Lurer på hvilken dose jeg ender opp på. Det er vel greit å finne grensen for overdosering og- jeg skal lete lenge med dette tempoet:shock:
N`Finn, det er fint du passer på :) Det er liksom ikke like lett å finne utav ting for tiden, gitt. Skal begynne på binyrestøttetilskuddene i morgen igjen, tror det vil hjelpe og.

uffja - jeg vet hvordan det er Rosin......
Men det er lenge siden nå, og det holder på å gå i glemmeboka.
En veldig viktig bok for meg iallfall.

Jeg blir ikke bedre. Har hyppige "anfall" eller hva jeg skal kalle det, opptil flere ganger i timen, som regel når jeg slapper av. De varierer i styrke. I går kveld satt jeg ved pcèn, merket jeg holdt på å "dette ut", prøvde å vente litt og kjenne etter puls på halsen. Kjente ingenting, og begynte å hoppe rundt for å få gang på systemet. Da ble jeg "normal" igjen, dog litt shaky. Mistenker at jeg besvimer om jeg ikke gjør noe, for denne "tilstanden" blir sterkere og sterkere tankene mer og mer "ullne" og kroppen tyngre å bevege. Noen ganger kjennes det også ut som hendene raskt blir iskalde, fra fingertuppene og innover.
Synes det er kjipt å gå de 100 meterne til butikken, for dette skjer uansett hvor rolig jeg er, helt uanmeldt.
Skvetter også mer, og kjenner det fysisk i kroppen, føles som en dusj av adrenalin for filleting. En slags "spent/nervøs" magefølelse, selv om tankene er rolige. Blir nå mer svimmel når jeg reiser meg, og kjenner et slags trykk i hodet etter noen sekunder.

I denne tilstanden blir det i alle fall ikke noe jobbing på meg.. Har et "prøveark" fra endoen med tsh og t4 jeg kan levere når som helst, tror det går inn på mandag. Har også brev fra fastlegen med aldosteron. Noen andre prøver dere ville tatt om dere opplevde noe lignende? Det kan jo hende pennen min "ramler" på arket..... for slik som dette vil jeg slettes ikke ha det mer :wink: Har forresten økt Erfa til 120 mg de siste dagene, uten at jeg merker noen forskjell enda.

Alle tanker mottas med takk!! Er litt desperat nå og fastlegen er ikke verdens mest hjelpsomme. (Skal bytte når jeg flytter, men det tar vel noen uker før jeg får ny her jeg bor nå, om jeg prøver det?)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rosin

. Blir nå mer svimmel når jeg reiser meg, og kjenner et slags trykk i hodet etter noen sekunder.

---

Har du sjekket binyrene, Rosin? Dette kan være lave kortisolverdier. Spyttprøve 4 ex kan legen din rekvirere fra Aker uten at du må betale

Sendte prøver til Scandlab for noen dager siden! Fikk en måling for noen måneder siden (da følte jeg meg MYYYYE bedre enn nå..) den var på 3,6 nmol/L kl.8 om morgenen, og ifølge Haukeland var alt under 22 normalt, altså ingen nedre grense......

Alt som ikke er Addison er normalt i følge de fleste leger. Men ligger du lavt, har du nok binyreproblemer. Jeg kan ikke den skalaen du nevner, har du referansetall?

Takk for svar, Vigdis :wink:

Oj, jeg fant nedre referanse, halleluja! Den er på 3,5. http://webcache.googleusercontent.co...ient=firefox-a

Verken Haukeland eller endokontoret oppga nedre referanseverdi.. Denne prøven ble tatt da jeg følte meg ok. Prøvene til Scandlab er tatt de siste dagene, etter øyedråpene som virker å ha utløst det hele. Blir spennende å se hva forskjellen er... Om det er binyrene, har dere noen "overlevelsestips" gjennom helgen? Tenkte å få i meg nok salt, spise bløtkokt egg og slappe av mest mulig...

Forresten, har jeg kjøpt pollenallergi (gress) tableter nå, Zyrtec, men holder meg innendørs og vet ikke om jeg tør å ta noe siden kroppen tydeligvis er "overskjør" nå...

Jeg ville ikke vært redd for allergitabletter, jeg bruker en hel haug med astma- og allergimedisin. Jeg husker hvor ille det var, og tror det hadde vært mer slitsomt for kroppen å slåss med det nå, enn den hvilen det er ved rett medisinering.

Du skriver hva som er laveste grense, men ikke hvor de høyeste verdiene på kortsolmålestokken til haukeland er. Vet du hva det er?

Da prøver jeg en Zyrtec :)
3,5 -22 nmol/L på voksne over 20 år, fra en Haukelandlabartikkel om Cushings vel å merke..

Hold deg mest mulig i RO, og gå NED på stoffskiftemedisinen din....kun "førstehjelp".
Er enig i at dette minner om for lite stress hormon.
Håper inderlig du får svar og hjelp...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av gunnda

Hold deg mest mulig i RO, og gå NED på stoffskiftemedisinen din....kun "førstehjelp".
Er enig i at dette minner om for lite stress hormon.
Håper inderlig du får svar og hjelp...

---

Bet i det sure eplet og tok taxi til legevakten da jeg fikk et ekstra heftig "anfall". For første gang i mitt liv har jeg følt behov for legevakt.... Følte meg uvel på venterommet, ble iskald på hendene og kjempevarm i ansiktet + de "vanlige" symptomene. Selvfølgelig helt fin inne hos legen, som konstanterte at jeg har angst. Så får jeg vel bare vente på de prøvene... Takk for råd Gunnda, jeg prøver å holde meg i ro, men det er som regel da jeg får "anfall" men det hjelper med bevegelse, da "snapper" jeg utav det, regner med det er pga bedre blodtilførsel... Nå skal jeg prøve å sove :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rosin

Følte meg uvel på venterommet, ble iskald på hendene og kjempevarm i ansiktet + de "vanlige" symptomene. Selvfølgelig helt fin inne hos legen, som konstanterte at jeg har angst.

---

Hej søde Rosin tro2

Man skal ikke glemme, at selv om man udvikler en angstneurose (jeg ikke ved om du har), er den altid en hormonel reaktion på "et eller andet". Havde du stresshormonerne i tilstrækkeligt niveau til rådighed, ville det hormonale feedback forhindre anfaldene i at udvikles, så lad dig (for Guds skyld) ikke overtale til troen på, at du fejler et eller andet psykisk. Det tør jeg lægge mit hoved på blokken for, at du ikke gør!

Du har nok drevet røvdrift på dig selv i den periode du beskriver i din egen tråd, hvor du (med sygdommen i bagagen) alligevel formåede at gennemføre en masse med uddannelse og i privatlivet, som ellers kan (næsten) tage livet af en frisk person, som jeg ser det ud i verden hver eneste dag. Og nu skal prisen betales. Men om den betales med ny ("psykisk") diagnose, eller om du lærer af det du har oplevet hidtil - er helt og aldeles op til dig selv at træffe beslutningen om.

Hvis du går med til en psykiatrisk diagnose - bliver det en Golgotha-vandrig senere at komme ud af den igen, da dine efterfølgende behov for lægelig assistance for stofskiftesygdom kan blive (af lægerne) ført ind i kategorien "psykiske forstyrrelser". Det bliver man ikke rask af, og da slet ikke når man har ongoing stofskiftesygdom. Det er du nødt til at være opmærksom på, før du går videre og søger lægehjælp for disse anfald du her beskriver. Prisen for det, kan være umådelig meget højere end den pris for "hensynsløs" indfrielse af krav til uddannelse, eksamener, flytning (var det vist) m.m. du har så (ellers) flot præsteret i den sidste tid.

Jeg har kun et forslag til dig og det er selverfaret OG effektivt, dog kun for mennesker, der ejer evnen til selverkendelse, hvilket er jo ikke en selvfølge for alle. Du er nødt til at erkende og erkende beslutsomt, erkende fast og erkende trods indre modstand (angsten som "forsvarer" sin sejr over dig), at uanset, at du føler dig lammet fra halsen og nedefter, kan ikke få luft, kan ikke mærke dine ben eller føler at hjertet om et lille øjeblik holder op med at slå: at det er angsten som driver showet! Ikke kroppen. Når psyken er for robust til at rammes, rammes kroppen.

Du dør ikke!

Du skal også vide, at det er (overvejende) robuste mennesker med stærk selvbevidsthed, målrettede og ikke "nemme ofre" for problemer med selvværd, ikke nemme ofre for mindreværdskomplekser eller anden tvivl på sig selv, som "angribes" af angstens fysiske manifestationer, hvor de psykologiske, emotionelle følelser af "bare angst" er nærmest altid totalt fraværende.

Det er en mulighed, at når du konstaterer, at du psykisk ikke føler dig anderledes end før (dvs. OK), at du netop derfor "logisk" tror, at der må være noget galt med dit fysiske helbred når du får så mange fysiske symptomer. Her er din logiske sans en fjende, der skubber dig direkte i fælden.... hvor angsten venter på dig. Du bliver nødt til at modstå "logikken" her og ignorere det du ellers altid har lært om netop at 2+2 er altid 4. Det er det ikke nødvendigvis når angsten bestemmer.

Men du kan sætte dine kundskaber og arbejdsmetoder, der har ført dig gennem studierne - i arbejde med at nærstudere alt du får frem ved at søge på følgende frase: "physical manifestations of anxiety" og jeg kan love dig for, at du vil gå bagover af forbavselse over, hvad angsten kan få os til at tro på, hvis vi ikke er rustet til at møde den med pure viden.

Jeg lover dig, Rosin kaer1 at du dør ikke! Jeg kan også love dig (det tør jeg godt), at tager du kontrollen tilbage (gennem (selv)erkendelse og viden), vil du ikke blive til et offer for tilsvarende igen. Hormoner eller ikke hormoner. Jeg har nemlig oplevet præcis det samme for omkring 34 år siden, og gæt en gang.... siden har jeg ikke oplevet skyggen af sårbar psyke, uanset hvad livet har budt på. Erkendelsens power er enorm, når blot erkendelsen er velunderbygget (viden) og egen selvbevidsthed anerkendt, respekteret uden øvre grænse og selvværdet er intakt. Det ved jeg godt du kan! Desuden har du alt at vinde og intet at tabe. xx4

Verdens viktigste (i denne situation) søgefrase er: "physical manifestations of anxiety"

Verdens næst-vigtigste (iflg. mig) søgeemner er:

• Viktor E. Frankl
• Logotherapy
• Paradoxical intention (1)
• Paradoxical intention (2)
• Victor E. Frankl "Vilje til mening"

Disse har reddet mit liv dengang, hvor jeg havde det præcis lige som du, Rosin. Det er den eneste "teknik" (jeg kender), som egner sig til en effektiv "selv-hjælp" i overensstemmelse med sit eget selv, uden indblanding af andres (terapeuternes) holdninger og deres forestillinger om, hvem man egentlig er, hvad man burde kunne og hvad der er bedst for een selv. Mange af dem (terapeuter) projicerer egne problemer ind i den behandling de udbyder og har flere lig i lasten end deres patienter. Særlig de robuste patienter virker som en rød klud på de fleste terapeuter og de helmer ikke, før de har svækket de robuste nok til at passe med "standarderne" ude i samfundet. I disse cases er selvhjælp langt at foretrække. (Er der nogen, som føler sig udfordret af mig og generelt ikke er enige med mig omkring "selv-hjælp" og metoderne dertil - please, start anden tråd om det, i stedet for at kapre Rosin's.)

Håber du kan bruge noget af det til noget (godt) Rosin. kaer1

Takk for langt svar, Anisa!! Jeg skulle gjerne skrevet et like langt svar, men hodet er ikke helt på plass for tiden. Jeg har kjøpt boken til Frankl men lesingen går litt tregt for øyeblikket, og så liker jeg å forstå alt så oppslagsverket er også flittig i bruk ;) Tanken om at alt har mening kan jeg godt like!
Det kommer noe godt utav dette også, om jeg ikke ser det akkurat nå.. :wink:
Jeg tenker at om det er angst så er det greit, det skal jeg klare å leve med (takk gud for at jeg ikke har sosial angst, jeg eeelsker andre mennesker ;)) men uansett SKAL jeg gjøre mitt ytterste for at kroppen er i best mulig form.
De siste dagene har jeg ikke lenger "anfall" på dagen, men har i stedet blitt svimmel konstant. Uansett hva jeg gjør, om jeg sitter helt i ro, snurrer verden. Merkelig.... Og jeg opplever fremdeles at kroppen og hodet "forsvinner" i det jeg holder på å sovne. Ubehagelig, men så er jeg blitt ganske vandt etterhvert.. :wink:
Jeg er forvirret i forhold til Dr.Wilson vs. Dr.Lam. Dr.Lam er i utgangspunktet imot bruk av binyreekstrakter og hormoner, men for C, B5 og D-vitamin, og Glutathione,blandt annet. Han mener hormoner helst ikke bør brukes. Har også bestilt boken til Wilson, men føler egentlig jeg har kjørt meg selv i grøften og trenger en dyktig behandler, selv om lommeboken sier NEEEEEEEI.

Dagene går, jeg har null energi, føler meg som en "levende død"..... Det irriterer meg at jeg ikke en gang har nok energi til å ta tak i min egen situasjon. Da hadde det vært litt enklere..

Psssst Anisa, jeg følte meg myyye bedre etter å ha lest innlegget ditt... :)

Hej Rosin
Jeg har lige læst din tråd igen og tænker på, hvordan du mon sover?

... Selv synes jeg, der er meget få ting i verden, der heler både fysiske og psykiske dårligdomme som god søvn xx7

hjerte1 Nielsigne

Hei Nielsigne!

Jeg eelsker å sove og gjør mest mulig av det ;)
Men har prøvd å unngå å hvile middag pga en råd fra en lege om at middagshvil ikke er gunstig. Rådet ble gitt i sammenheng med at jeg er uopplagt og sliten. Prøve å legge meg før ti, men samtidig er det fra ti-tolv jeg får mest utav dagen (er mest våken), men prøver å snu døgnrytmen. Nå skulle jeg ligget i seng, fyy meg! ;)

Jeg et stort behov for å legge meg nedpå ila. dagen, jeg klarer å la være men ender opp med å gå rundt i en slags vegetiv og lite produktiv tilstand, som om jeg sover uansett.. da må det vel være bedre å legge seg nedpå en time??

Prøver også å sove 8-10 timer hver natt. Har en helt sort rullgardin som hjelper på..

Oj oj oj ...

Man må da sove til middag nogle gange ... det kan betyde, at man ikke bliver overtræt, så man ikke kan falde i søvn senere. Det er i hvert fald min erfaring.

Til gengæld kræver det - i hvert fald for mig - stor selvbeherskelse for ikke at sidde oppe for længe og bare glo eller kaste mig over diverse pligter. De skal jo gøres - men det burde så være på et andet tidspunkt. Men da orker jeg ikke, for da er jeg for træt, fordi jeg har siddet oppe og gloet :shock: (ca. sådan ser jeg ud sent om aftenen)
eller rendt rundt og lavet alt muligt.

Jeg tror, vejen frem er at gå fra det hele og går så i seng. Jeg selv kan godt have et hyr med at sove alligevel og skal ha' skaffet mig noget melatonin, som min mave ikke vil protestere over (jeg har problemer med mange hjælpestoffer m.m.) Men melatonin virker godt, når det virker ... Når man har tid til at "sove det ud" så at sige. (Ellers kan man være lidt søvnig af det dagen efter.)

Men man behøver jo ikke være syg på nogen måde for at få nogle ret store problemer af både fysisk og psykisk art hvis man ikke sover nok ... Og man kan ligefrem få symptomer, der ligner egentlige sygdomme.

Så selvom vi hygger os vældig kl 22 -24 så må vi se at komme i gang med at sove i stedet :mrgreen: Måske er man nødt til at gå endnu tidligere i seng for at ramme det tidspunkt, hvor man egentlig har brug for det - og før, man blir pepset ?

...ikke så morsomt. Men så en dag, når man er kommet over det værste søvnunderskud (eller underskud på kvalitetssøvn?) kan man vel klare at være lidt længere tid oppe hjertflag1

Jeg læste engang noget af den danske helseguru Julia Vøldan, som blandt andet skrev, at man skulle ta' og gå til køjs, når det blev så mørkt, at man fik brug for at tænde elektrisk lys. Det er måske så meget igen ... Men der er vel et eller andet om, at vi ikke er lavet til at sidde der i lyset af alle vores elektriske lamper og apparater om natten

comp2 Nielsigne

Nielsigne, takk for svar! Jeg har tenkt å skaffe melatonin, spesielt den siste tiden har jeg fått trøbbel med å sovne.

Ellers har jeg fått svar på spyttprøven min og lurer igrunnen på om noen av de merkelige symptomene mine kan forklares her:
Resultatet: måling 1: 4,8 (12-22) Lav
måling 2: 5,4 (5-9) 0,4 over nedre grense
måling 3: 3,2 (3-7) 0,2 over nedre grense
måling 4: 0,5 (1-3) Lav

Total daily cortisol: 13,9 Lav (21-41)

Bare når det gjelder å være i ro...Da jeg ble syk av binyrene hadde jeg ikke krefter, men fikk samtidig en indre uro som gjorde at jeg innimellom måtte slepe meg over gulvet...var nok til å "roe ned" til neste "rastløshet" kom....
Fysisk aktivitet skal en unngå....200 meter er nok (når en klarer). Peatfield.
Har du tenkt over holdningen din. Forandra? (min ble).
Lite kortisol gir katastrofefølelse....så forklarer vel reaksjonenen dine...ikke angst slik vi tenker når vi hører ordet.
Nei, jeg tror ikke du har hatt angst, ""bare"" syke binyrer som gir denne vanvittige katastrofefølelsen.
Det var DEN som vekket meg natt etter natt i ukesvis. Fanget i en "marerittverden".....grusomt. Det er jeg heldigvis kvitt, men sliter lievel forholdsvis mye enda.
Fra hele mitt hjerte--GOD BEDRING fra nå av til deg!!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rosin

Hei Nielsigne!

Jeg eelsker å sove og gjør mest mulig av det ;)
Men har prøvd å unngå å hvile middag pga en råd fra en lege om at middagshvil ikke er gunstig. Rådet ble gitt i sammenheng med at jeg er uopplagt og sliten. Prøve å legge meg før ti, men samtidig er det fra ti-tolv jeg får mest utav dagen (er mest våken), men prøver å snu døgnrytmen. Nå skulle jeg ligget i seng, fyy meg! ;)

Jeg et stort behov for å legge meg nedpå ila. dagen, jeg klarer å la være men ender opp med å gå rundt i en slags vegetiv og lite produktiv tilstand, som om jeg sover uansett.. da må det vel være bedre å legge seg nedpå en time??

Prøver også å sove 8-10 timer hver natt. Har en helt sort rullgardin som hjelper på..

---

Om du har trette binyrer må du sove det kroppen trenger. Høres tullete ut av denne legen å si at det ikke er lurt å sove midt på dagen. De gjør jo det sør i Europa da, og det ser jo ut som om det fungerer for dem! En høneblund er meget oppkvikkende for dem som klarer å sovne på dagen. Har du binyreproblemer er det kroppen, og ikke det kloke hodet som er dronninga og bestemmer i kongeriket ditt! Lytt til kroppen, og følg de behovene den har, ellers går det bare enda raskere nedover med deg!

Sitat:

---

De siste dagene har jeg ikke lenger "anfall" på dagen, men har i stedet blitt svimmel konstant. Uansett hva jeg gjør, om jeg sitter helt i ro, snurrer verden. Merkelig.... Og jeg opplever fremdeles at kroppen og hodet "forsvinner" i det jeg holder på å sovne. Ubehagelig, men så er jeg blitt ganske vandt etterhvert.

---

For meg (og flere andre her på forummet ser det ut til) er svimmelheten knyttet til lavt kortisol og binyrer som fungerer dårlig. Jeg har aldri slitt med svimmelhet, i fjor vår kom den så jeg måtte legge meg på gulvet mens jeg jobbet, det var for nifst å forbli stående.

Har lommeboka mulighet, ville jeg sjekket binyrene. Spyttprøver fra Aker er gratis, få legen til til å rekvirere, forsøk å argumenter selv om han/hun er imot. Det finnes to leger i helhetsmedisin på Osloakutten. En jeg kjenner er til utredning der hos en en lege. Priser 1000- 650. Balders priser fra over 2000 og ned til 900 tror jeg. Så Osloakutten er rimeligere, litt kortere timer, men det er ikke nødvendig med en første konsultasjon på halvannen time.

Lykke tilkram1

så etterpå at du skriver i en annen tråd at spyttprøve er tatt.

Angående søvn: denne epistlen fra Wilson er viktig å lese, den er oversatt til dansk. Jeg leser den med jevne mellomrom