Ikke deprimert men LIKEGYLDIG

Hei

tenkte jeg skulle skrive kort om dette i tilfelle noen lurer på hva som feiler de, og kanskje kjenner seg igjen.

Jeg er ikke svært erfaren med lavt stoffskifte. Gikk i underkant av ett år ubehandlet. Følte meg aldri deprimert i denne perioden. Bare dønn likegyldig til alt. Verden kunne gjerne seile sin egen sjø så lenge jeg fikk hvile hvile hvile.

Jeg var negativt innstilt. Mas og bråk med barna. Litt kos innimellom selvsagt, jeg gjorde mitt beste, men jeg gledet meg alltid mest til å få tid for meg selv (fælt men sant). Ble fort irritert på folk. Syntes det var slitsomt når tlf ringte, hadde overhodet ikke lyst å snakke med noen. Pliktoppmøte for å se venner, bare mas og kjas.

Det føltes som jeg svømte på dypt vann og at jeg aldri rakk å legge merke til landskapet og omgivelsene rundt. All energi gikk med til å holde hodet over vannet, og til å svømme rundt i en lettere meningsløs eksistens.

Men jeg følte meg aldri deprimert (rakk kanskje ikke være syk lenge nok (?)). Jeg synes i alle fall det var så rart at jeg ikke var deprimert når livet likevel føltes fullstendig flatt. Merkelig følelse.

Ting har bedret seg på Levaxin. Men jeg ble utålmodig for hodet hang ikke med, og jeg var fremdeles ganske negativ og "dau". Etter å ha prøvd Erfa Thyroid i tre dager merker jeg nesten komisk forskjell. Synes det er kjempehyggelig når tlf ringer og har på eget initiativ vært sosial to av de tre dagene. Ser på barna mine og blir fylt med en etterlengted genuin lykkefølelse som gjør at jeg må smile skjevt.

Hæ? Hva skjer? Så mye forandring på tre dager?? Mulig hele virkningen av Erfa Thyroid vil avta, jeg forventer nesten det verste (for ikke å bli skuffet). Men jeg føler jeg er på rett spor. Puh.

Det høres jo bra ut da Berit !
Jeg kjenner igjenn den derre at man ikke tør å tro på at bedringen vil vare.
Og - - - kanskje den ikke vil det ? Kankje ikke "hele" bedringen ?
Vel, hva er bedre enn ikkenoe ?

Ville bare si lykke til jeg Berit :)

Kære Berit
Dit indlæg er ligesom det, du beskriver! Først vidste jeg ikke, om jeg skulle græde - og da jeg havde læst lidt mere, vidste jeg ikke, om jeg skulle grine :lol:

Men det blev så til slut en kombination: Et grin med lidt våde øjne ....

Det er jo fantastisk hjerte1

Selv om jeg lurer på hva fremtiden vil gi, og er lei meg for alt jeg ikke kan gjøre som jeg kunne gjøre før, vil jeg ikke kalle meg klinisk deprimert. Men jeg føler meg "nummen" som om gode følelser ikke føles så bra som de gjorde før, og det samme med dårlige bare motsatt. Dette blir jo som en likegyldighet, der det før var fjell og daler er det nå mer som et ruglete landskap. :p

Det der høres ut som en blåkopi av min begynnelse. Jeg kalte det en dypere og dypere tilstand av gledesløshet. Det gikk så langt at jeg gruet meg til å gjøre ting jeg EGENTLIG liker godt.
Jeg har gått i 3-5 år før jeg ENDELIG ble så deprimert av å ikke orke noe (vedvarende gledesløshet er visstnok en mildere variant av depresjon - et forstadium til "jeg orker ikke mer og vil ta mitt eget liv") at jeg ble sjekket for "alt" og nå har fått konstatert lavt stoffskifte.
Nå er jeg lettere euphorisk på grunn av at jeg har fått en diagnose (som ikke innebærer at det er hodet mitt det er noe i veien med...) som - selv om det er en vanskelig sykdom å balansere, iallfall SKAL gå an å dempe ved hjelp av medisinering.
Hvordan veien blir videre? Nei, det vet jeg ikke mer om nå enn før, men jeg vet at alle de rare symptomene har en årsak som man kan kjempe mot.

Fra tidligere kjenner jeg også igjen situasjonen.
Så kommer det litt an på ordvalg.
Likegyldighet kan jo komme av at man ikke har ork. Dårlig ork var det ordet jeg brukte for å forsøke å forklare situasjonen min. Jeg gikk inngående inn i en forklaring jeg mener burde vekket legene.
Men, nei - forklaringen møtte ingen forståelse. Hadde ingen effekt, og betydde ingen ting for diagnosearbeidet.
Jeg mener legene har fjernet seg betraktlig fra den ed de har avlagt.

Leser man symptomer på depresjon så finnes mange av de samme ordene der (motløshet, gledesløshet selv ved positive ting, likegyldighet..). Det blir bare flisespikkeri hvor dypt man skal før det ene går over i det andre. Det er jo også personavhengig hvordan man reagerer. En sterk personlighet vil kanskje helle mot sinne, mens en svakere(? feil ord men jeg kommer ikke på noe bedre i farta) vil gå mot fortvilelse i en situasjon hvor kroppen alltid kjennes "tom" og energiløs?

Legen min mener at jeg har lavt stoffskifte ut fra blodprøvene, men at jeg nok også er deprimert. Jeg har vel bestemt meg for at jeg vil gi levaxinen en sjanse før jeg forsøker noen behandling for depresjon. Er det stoffskiftet som fører til depresjonen via en psykisk reaksjon på mangel på ork så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose og da er det dermed også feil å behandle hodet.

Jeg håper at du beholder den gode virkningen du har fått av Efa T. Det høres utrolig deilig ut.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Legen min mener at jeg har lavt stoffskifte ut fra blodprøvene, men at jeg nok også er deprimert. Jeg har vel bestemt meg for at jeg vil gi levaxinen en sjanse før jeg forsøker noen behandling for depresjon. Er det stoffskiftet som fører til depresjonen via en psykisk reaksjon på mangel på ork så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose og da er det dermed også feil å behandle hodet.

---

Du har 1000% ret, SMGJ. Prøv at se denne tråd igennem: Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred hjertflag1

Forresten...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

... så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose

---

Endogen depression findes ikke mere. Forklaring her.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Prøv at se denne tråd igennem: Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred hjertflag1

---

Takk, det skal jeg gjøre. Etter overskriftene å dømme er jeg styrket i overbevisningen om at jeg ikke skal begynne med antidepressiva - ennå.

Men siden legen min har møtt meg mer åpent enn mange av dere har blitt møtt vil jeg forsøke å opprettholde et godt forhold til ham - gjennom å ikke blankt avvise antakelsene hans iallfall.

Efter min opfattelse kan man sige, at depression og depressionslignende tilstande hos folk med lavt stofskifte kan forklares på to måder, der hænger tæt sammen: Dels ved den rent fysiske mangel, der opstår, dels ved det faktum, at det er utrolig hårdt at opleve alle de ting ved livet, som man ikke kan finde ud af, og som man savner /savner at kunne.

Som jeg oplever det, kommer der så ekstra problemer af, at man så kommer ud af træning med selv helt simple ting. Så falder standarden ... man kan se det men orker ikke gøre noget ved det, og så kører den onde cirkel. Eller rettere: Centrifuge.

Bare min version.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Efter min opfattelse kan man sige, at depression og depressionslignende tilstande hos folk med lavt stofskifte kan forklares på to måder, der hænger tæt sammen: Dels ved den rent fysiske mangel, der opstår, dels ved det faktum, at det er utrolig hårdt at opleve alle de ting ved livet, som man ikke kan finde ud af, og som man savner /savner at kunne.

---

Også depressive mennesker kan få hypothyreose, men når depression udvikles hos ellers ikke-depressive mennesker efter at de har fået hypothyreose - er det hormonmangel og dens følger, der er årsagen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Også depressive mennesker kan få hypothyreose, men når depression udvikles hos ellers ikke-depressive mennesker efter at de har fået hypothyreose - er det hormonmangel og dens følger, der er årsagen.

---

Mja, mjo... i mitt tilfelle fant man hypothyreose under utsjekking av andre mulige årsaker til depresjon. Da er det ikke så lett å vite om "egget tilhører denne høna" så og si, eller om det er et annet egg. :) Men sannsynligheten er jo stor for at de hører sammen.

Hei Berit

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Har følt det på samme måten i 5 laaaange år.
Min fastlege ville ikke gi meg Erfa , men økte heller mengden av Levaxin. Dette hjalp litt på energien , men jeg ble enda værre psykisk. Mere nervøs, angst, depresjoner, irritert.
Plutselig hadde jeg for høyt stoffskifte. Blir snart gal av dette.
Men har nå fått henvisning til Aker Sykehus og venter på time der. Har så lyst til å starte med Erfa. Hvem ga deg rekvisisjon med å starte med Erfa ?

Levaxin pga lavt stoffskifte siden 2005, nå også diagnose høyt stoffskifte, total forvirring.....

Hei Oppognedform.
Klarte å skrive det riktig første gangen, så det har jeg vel gjort før......
Fastlegen din skriver ut alle medisiner. Også ERFA.
ERFA Thyroid er på spesiell resept, men ikke mer spesiell enn at legen har den øverst i skuffen.
Det står "Søknad om registreringsfritak" på den.
Denne må for ERFA's vedkommende sendes inn og godkjennes. (bare tull - alle godkjennes jo)
Apoteket må også sende den inn for godkjenning, men SÅ - endelig, går alt som normalt. Ett år - så er det samma nøden.....

Hvis Aker hadde vært folk, så hadde DE skrevet ut ERFA til deg - da hadde du sluppet å betale for det (altså likestillt med Levaxinbrukere)
Men det vil de ikke - jeg mener ikke til meg iallfall....

Men prøv !
.....ikke hils fra meg da :)

Diagnose.
Er noe man får som beskriver sykdom eller tilstander.
Thyreoiditt er en sykdomsdiagnose.
Graves er en sykdomsdiagnose.
Hypothyreose er en tilstandsdiagnose.

At blodprøver karakteriseres som høyt (eller lavt) stoffskifte gir ikke grunnlag for diagnose.

Hei Oppognedform,

forsøk Balderklinikken, der var jeg. Er kun på fjerde dagen med Erfa så har meget begrenset erfaring. Skal fortsette å poste litt innimellom for å rapportere om formen. Dette kan ha nytteverdi for andre tenker jeg. Man får ikke akkurat info fra fastlegen om dette.

Følte at Levaxinen hjalp på energien men ikke på hodet. I de siste dagene har jeg virkelig følt meg som meg selv igjen. Lenge siden jeg har hilst på henne:-)

B:-)

Nå har det gått 4 måneder hvorav 3 med jevn opptrapping av levaxin. Den siste måneden har jeg ligget stabil på en dose som på dager hvor kroppen er fin kjennes litt høy, og som på andre dager kjennes litt lav. Det frykter jeg er det nærmeste jeg kommer en passe dose.

Og nå kan jeg med sikkerhet si at det å avstå fra antidepressiva var 100% riktig valg. Jeg har fremdeles tilbakefall til motløshet og "livslede" men jeg er sikker på at det i all hovedsak følger bølger i stoffskiftet for min del.

Jeg blir ikke deppa - jeg blir deppa av at kroppen ikke vil være med hodet i alt jeg har lyst til å orke.

Hvordan går det med deg, Berit1974? Har erfaen fått opp humøret ditt?

Hei Smgj:-)

Godt å høre at du med rette kastet antidepressivaene på båten:-)

Joda, Erfaen har fått opp humøret mitt. Det merket jeg jo umiddelbart da jeg startet. Ble meg selv igjen på en måte, kjente "det indre smilet", på Levaxin var jeg heller til en viss grad nedsløvet/likegyldig- vanskelig å forklare. På Levaxin svingte formen også mer fra dag til dag, nå er den mye mer jevn.

Akkurat nå er jeg imidlertid ikke i topp humør for jeg er underdosert og sliten (og sykemeldt for første gang). Ikke noe å rope hurra for med andre ord. Ft4 var på bare 8 for et par uker siden, jeg levde i en tro om at den lå mye høyere og fikk et lite sjokk. Verdiene har nok gradvis sunket siden mai.

Men jeg er enig med deg- jeg er nå deppa/lei fordi formen er laber, og ikke fordi jeg er deprimert inne i meg. Jeg er egentlig ganske fornøyd inne i meg og har lyst til å gjøre masse, men jeg blir så lei, sur, irritert og motløs av at jeg ikke kan leve som jeg ønsker, og tenker at andre som på en gang kan trene, jobbe, ha ryddig hus, se venner, være til stede med familien er så heldige (selv om kanskje ikke så mange friske fixer alt det på en gang da:)

Driver nå med doseøkning- litt for aktiv, kanskje:shock: men jeg er veldig utålmodig med å få opp verdiene nå! Føler at livet er satt litt på vent.

Aner ikke hvor lang tid det vil ta før formen og humøret stiger- men det skjer forhåpentligvis snart. Ligger nå på 3,5 grain. Det er nok litt høyt for jeg lå på 1,5 grain og 50 levaxin for en mnd siden, men jeg får bare redusere når/om jeg får hjertebank. Jeg har dog binyreissues også- søren heller- så er spent på hvordan de vil spille inn. Går på hc men vet ikke om det gjør hele susen- jeg ligger på hva som er antatt som anbefalt maxdose, dvs 20 g/dag, og har ikke så lyst å gå over dette i alle tilfelle.

Jeg merker at doseøkningen jeg har begynt med, har slått litt til, men ikke nok, da. Og så vet jeg ikke om det er binyrer eller underdosering som gjør at jeg blir dødssliten om jeg gjør for mye en dag.

Det er for øvrig fint å høre at du fungerer såpass bra på Levaxin. Utrolig rart synes jeg, at det er sånn forskjell på oss. Har du planer om å skifte til Erfa? Det virker som du er i relativt fin form ut fra det du skriver, så kanskje ikke verdt bryet?

Så godt å høre at det går veien for deg - spesielt humøret er så viktig å ha med seg undervis. Det er tross alt bedre å være syk og likevel glad enn syk og deppa. :lol:

Jeg tror dessverre det tar tid å få hjulene igang igjen - og i sær for dere som også opplever kranglete binyrer, i sær i kombinasjon med ikke å fungere på t4-tilskudd. Det virker jo som en brems på den doseøkningen kroppen så sårt trenger. Jeg har jo vært delvis sykemeldt (fra 50% til nå 20% syk) i hele perioden. Det har gjort underverker for meg.
Tror du ikke at det å ta seg tid til å faktisk være syk og nedslitt en stund vil gjøre godt? Jeg mener ikke at man skal sette seg apatisk tilbake, men at man godtar at kroppen trenger en pust i bakken innimellom. Og oftere enn før - iallfall i en overgang.

Jeg skjønner rett og slett ikke at du orker å komme deg ut av senga engang med en sånn ft4... xx4

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Berit1974

Det er for øvrig fint å høre at du fungerer såpass bra på Levaxin. Utrolig rart synes jeg, at det er sånn forskjell på oss. Har du planer om å skifte til Erfa? Det virker som du er i relativt fin form ut fra det du skriver, så kanskje ikke verdt bryet?

---

Ja, jeg er veldig heldig med det. Og taknemlig. Det har gjort veien mye enklere for meg enn for mange. Men jeg merker jo at det ikke er det samme som å være frisk. Væskebalansen er jo helt på bærtur og vekta... den vil jeg ikke snakke om. kednej1

Så ja, jeg ønsker meg over på kombinasjonsbehandling i allfall i første omgang.
1) Jeg stoler ikke på at levaxin er god nok for kroppen i det lange løp (og jeg stoler ikke på leger/farmasøyter som tror de vet - det har man feilaktig trodd mange ganger opp gjennnom tiden... Blant annet da man visste at jorda var flat.) Thyroid er det produktet som er nærmest min egen kjertelproduksjon så dermed vil jeg iallfal supplementere med det.
2) Med en kombinasjonsbehandling vil jeg stå friere til å gå i retning den medisinen som fungerer best - uansett hvilken det måtte vise seg å være.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Jeg har jo vært delvis sykemeldt (fra 50% til nå 20% syk) i hele perioden. Det har gjort underverker for meg.
Tror du ikke at det å ta seg tid til å faktisk være syk og nedslitt en stund vil gjøre godt? Jeg mener ikke at man skal sette seg apatisk tilbake, men at man godtar at kroppen trenger en pust i bakken innimellom. Og oftere enn før - iallfall i en overgang.

---

Jo, det er nytt for meg å tenke sånn- må innrømme at jeg til å begynne med synes det var et kjempestort nederlag å bli sykemeldt- helt krise, nå er alt over liksom:wink: Men jeg merker jo at jeg har utrolig godt av det, kroppen trenger det sårt! Tenker med gru på nå hvordan jeg presset meg før sykemeldigen- leverte ungene i barnehagen hver dag mens kaldsvetten rant og jeg følte meg helt elendig, og så hastet videre på jobb med brainfog og det hele. Nei, jeg har bare innfunnet meg med at dette er riktig, og så får det ta den tiden det tar. Det er imidlertid ikke så lett å være delvis sykemeldt i min jobb, men jeg vil nok likevel forsøke meg på en gradert sykemeldig når formen stiger.

Sitat:

---

Så ja, jeg ønsker meg over på kombinasjonsbehandling i allfall i første omgang.
1) Jeg stoler ikke på at levaxin er god nok for kroppen i det lange løp (og jeg stoler ikke på leger/farmasøyter som tror de vet - det har man feilaktig trodd mange ganger opp gjennnom tiden... Blant annet da man visste at jorda var flat.) Thyroid er det produktet som er nærmest min egen kjertelproduksjon så dermed vil jeg iallfal supplementere med det.
2) Med en kombinasjonsbehandling vil jeg stå friere til å gå i retning den medisinen som fungerer best - uansett hvilken det måtte vise seg å være.

---

Høres veldig lurt ut, Smgj! Jeg ville tenkt det samme som deg om jeg hadde fungert relativt bra på Levaxin; Levaxin er ikke en løsning jeg ville stolt på i det lange løp- bivirkninger pga manglende effekt kan jo dukke opp i fremtiden, så bedre å være føre var. Med kombinasjonsbehandling så blir det også lettere å se hvilke virkninger som stammer fra hvilken medisin. Vær dog obs på at verdiene kan synke når du legger til Erfa- det gjorde det hos meg, uten at jeg var klar over det.