-
Alt det rare vi klarer å gjøre
Å leve med lavt stoffskifte har i hvertfall endra meg. Før var jeg en person som hadde full oversikt, husket alt, og som ikke likte distre mennesker. De var slitsomme å forholde seg til. Kan si det sånn at jeg har lært en ting eller to. :lol:
Kan vi ikke dele litt av slike dumme, rare ting vi klarer å gjøre?
I skulle jeg på NAV hadde bestemt meg hvor jeg skulle kjøre, men klarte jo å glemme det å kjørte en annen vei på rutine. Der var veien bråttt stengt, og det var omkjøring. Da jeg var ferdig med det kobla jeg tydeligvis bare inn autopiloten, for jeg var plutselig på en parkeringsplass. Og jeg hadde ingen ide om hvorfor jeg hadde kjørt dit. :? Kom på det etter litt, og fikk kjørt til riktig sted etterpå.
Og det å dobbelt, og trippelbooke tidspunkt uten å klare å se at jeg har gjort det. Joda, det klarer jeg helt fint og det er selv om det er flere ting jeg gleder meg til. :shock:
Har gjort mye annet rart også, men kommer ikke på alt på direkten nå. Selv har jeg lært meg å le av alt det rare jeg klarer noen ganger.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Dagens dummeste
var når jeg var på vei fra biblioteket til parkeringshuset -
da skulle jeg sjekke klokka (som er på mobilen).. aahhh
- den lå igjen på biblioteket.
Så snudde jeg for å hente mobilen, da -
gikk ca ti skritt og ville vite hvor lenge det var til parkeringen gikk ut :roll:
det var først da hånda var nedi veska for andre gang iløpet av ca et minutt :shock: ..
(som sagt; jeg bruker mobilen som klokke).
Det er i slike øyeblikk jeg vet at interiør- og selgerjobben ikke er HELT i synsfeltet
(kanskje aldri.. :sad:)
Så sies det at Livet er tragisk på nært hold,
men komisk på avstand :p
..jeg går for tragikomisk og grenser fortvekk over i galgenhumor :twisted:
(og så - så har jeg dessverre gråtedager :cry:)
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Mobiltelefoner har en egen evne til å gjemme seg bort. :wink: Min pleier stort sett å bli borte på veien fra stua og ut i veska. Utrolig hvor mange steder jeg finner på den veien. :roll: Men takk og pris så kan man ringe dem opp så man finner ut av hvor den ble av. :lol:
En annen ting som jeg virkelig roter med, er å fylle bensin. Jeg glemmer jo hele tida at man faktisk må følge med og fylle tanken med jevne mellomrom. :roll: Men takk og pris så lyser lampa når det er nesten tom, og så langt har jeg kommet til bensinstasjonen hver gang. Men de stakkars barna mine blir jo helt stressa når jeg har lite bensin, for de er redde vi stopper på veien. Slikt rot ville aldri den gamle jeg gjort, for jeg hadde jo kontroll på alt alltid.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Jeg kom til at tænke på denne, Qa's tråd, da jeg læste følgende ord på Helsedoktoren.no:
"Pasienten med for lavt stoffskifte, som tar medisinen, overholder kontrollene og har normale stoffskifteprøver, vil kunne forvente å leve et helt normalt liv." :mrgreen:
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Qa
Kan vi ikke dele litt av slike dumme, rare ting vi klarer å gjøre?
Jo, det kan vi. Jeg har een frisk fra i dag.... xx1
Da jeg kom hjem i dag ville jeg gerne have en kop kaffe. Jeg tændte for kaffebryggeren og imens maskinen varmede op, ville jeg tømme askebægret. Det gjorde jeg så og straks efter hentede jeg fløden til kaffen fra køleskabet; jeg hældte lidt fløde i..... askebægret; stillede askebægret i kaffebryggeren og trykkede på knappen for kaffebrygning. Da "koppen" var fyldt stirrede jeg på den tomme kaffekop og på askebægret fyldt med kaffe..... chokx:
Hvad jeg SÅ tænkte, egner sig ikke til at skrive offentligt. :oops: (desp2) :lol:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Hehe :lol:
Noe sånt kunne jeg fint klart også. Jeg har klart å ta kaviar i glasset i steden for på brødskiva. Noe barna her i huset har mye moro med.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Qa
Hehe :lol:
Noe sånt kunne jeg fint klart også. Jeg har klart å ta kaviar i glasset i steden for på brødskiva. Noe barna her i huset har mye moro med.
Ja, Qa :lol: Men jeg tror, at det som tager pokalen er, at skrælle en pose kartofler; vaske omhyggeligt.... kartoffelskrællerne, komme dem i gryden med vand og salt, og.... koge dem møre, mens de fine, skrællede kartofler ligger fortsat i køkkenvasken og blive brune af luften... Jeg ved ikke om det er en legitim undskyldning, at det var sket det år, nogle måneder før jeg (Steen) har skiftet til Thyroid.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Vidunderlig tråd, denne. Jeg læser den en gang imellem, når jeg føler mig for ensom ... fordi jeg for eksempel har placeret min termokande i køleskabet. Eller glemt at købe det vigtigste, jeg gik ind i supermarkedet for at købe (men kommer hjem med 8 andre ting...) Eller smidt kartoffelskrællerne op i gryden og de skrællede kartofler i skraldespanden :mrgreen:
Eller når jeg, som i går til en fødselsdag, går frem og tilbage fem gange mellem min plads ved bordet og køkkenet, før jeg finder ud af at tage det glas i skabet, der var anledningen til alle disse rejser ...
hjerte1 Nielsigne
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Godt å høre at det ikke er bare jeg som "roter". Nå har jeg foreløpig ikke havnet i noen rare situasjoner pga hukommelsessvikten (er flink å skrive "lapper" til meg selv for å unngå det).
MEN jeg sier mye rart - altså sier helt feile ord. Som fly når jeg mener buss, kjøleskap istedet for bad, banan istedet for potet osv. Dette skjer veldig ofte, og jeg merker det med en gang det gale ordet kommer ut av munnen min, og korrigerer meg selv. Mannen min og jeg har fått oss en god latter mer enn en gang på grunn av dette. Problemet er bare at jeg i skrivende stund ikke klarer å huske et eneste konkret eksempel på dette - hukommelsen er helt på bærtur for tida.
Men til slutt vil jeg bare legge til et alvorlig PS ang. dette:
Det er en kjensgjerning at mange eldre og syke blir feildiagnostisert med Alzheimers fordi de er gamle, syke og begynner å "rote" både med det de sier og det de gjør - av den enkle grunn at syptomene ligner. Og det er jo helt forferdelig, med tanke på at flere av dem kanskje ville hatt et mye bedre liv dersom stoffskiftet ble sjekket og de fikk thyroxin.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Her var det kommet flere historier. :D Smakte kokt potetskall godt? :wink: Og et viktig punkt Atina, som også jeg har tenkt mye på (men skal ikke ta det her nå).
Jeg kom på en annen ting jeg klarte på en virkelig dårlig da. Da satt jeg med husnøkkelen i hånda i bilen og skjønte ikke hva jeg skulle. Til slutt skjønte jeg det, og oppdaget feilen. Men det verste med at jeg satt med feil nøkkel der og engentlig ville starte bilen, var at bilen allerede var starta med bilnøkkelen og sto på tomgang. :roll:
Bake kaker er også intressant på en dårlig dag. Da må jeg hele tida si høyt til meg selv hva jeg skal ha og hvilken mengde, frem til jeg har fått det i kaka.
Når jeg ser disse tingene, så ser jeg at jeg i hvertfall har kommet et godt stykke på veien til å fungere bedre. xx9 For jeg gjør ikke så mye galt lenger, som jeg gjorde.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Det med å si andre ord på ting man skal si erfarer også jeg hele tiden, hehe. Jeg klarer å le av det heldigvis og mine nærmeste venninner vet om hvorfor jeg rører så færlt.
He he og i det siste så rører jeg bare så færlt når jeg skal snakke for ofte midt i steningen så glemmer jeg hva jeg prater om;-) Da blir det gjerne en tenkepause før jeg husker det jeg skulle si;-)
Som andre her har jeg også lyst til å komme med morsomme historier men så er jeg helt blank når jeg skal skrive dem ned, hehe:roll:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Det er så deilig å føle at man er i godt selskap,
alle ting man kjenner seg igjen i,
her i huset har vi også fått oss mang en god latter over rare ting jeg klarer og gjøre og si,
isenest i går når jeg skulle hente min mann og skulle bruke hans bil fordi den sto ytterst,
puttet nøklene i veska og satt en hel evighet å lette etter start knappen som selvsagt ikke finnes i hans bil,
eller når jeg glemmer å klutsje, er vel begrenset snart hvor mye jeg får bruke den bilen.
Barnebarna våres har også veldig moro med at jeg noenganger putter puppa i suppa som dem sier,
med vektøkning har jo andre ting øket også og det å f.eks bøye seg over bordet etter noe blir fort morsomt når man glemmer grepet om barmen.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Känner så gott igen mig!!
Jag letar ofta efter ord eller säger fel ord :lol: Kan man göra något annat än att skratta!!!!
Min bästa historia var när jag var i bilen på väg mellan två jobb. Mobilen var borta. Svänger in på en parkeringsplats och letar överallt. Åker tillbaka till kontoret och letar, in till cheften och ber henne ringa mobilen. Gissa var det börja ringa....i BH.n :D Är det möjligt!!!!
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Kom på en ting, husker ikke hva det var men faglederen kom inn til meg for å få svar på et spørsmål og måtte ha svar med en gang, husker jeg var passe stresset i tillegg. Det var et spørsmål som krevde et ja/nei svar hvorpå jeg ble stående og svare ja, nei, ja, nei, ja, nei før jeg høyt og tydelig sa vent litt ble stående å tenke for så å gi rett svar på spørsmålet, hehe. Faglederen så noe rart på meg men lo med da jeg selv begynte å le, hehe, kan jo bare se for meg selv der jeg står og ikke klarer å bestemme meg for om det skal være ja eller nei.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Qa
Når jeg ser disse tingene, så ser jeg at jeg i hvertfall har kommet et godt stykke på veien til å fungere bedre. xx9 For jeg gjør ikke så mye galt lenger, som jeg gjorde.
Heller ikke jeg, og hukommelsen er nu blevet bedre nok til at huske den gang, 26 år på Eltroxin og 2 år før skiftet til Thyroid, da jeg var til møde hos skatteetaten og blev spurgt om mit personnummer.
Hmm.... ikke alene kunne jeg ikke huske datoen for min egen fødsel, men heller ikke de fire sidste cifre kunne jeg huske. Jeg stod der, som en anden amøbe og måtte tilstå i fuld offentlighed, at jeg vidste ikke hvad mit personnummer var, og heller ikke min egen fødselsdag. chokx: Jeg måtte ringe til min søn for at spørge, hvornår jeg var født.... :oops:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
I dag har jeg omsider husket at vaske den dug /duk, som vi plejer at ha over klaveret.
Eller, det vil sige, da vaskemaskinen var færdig og jeg åbnede den, fandt jeg ... ingenting! ... Dugen lå ved siden af maskinen gok1
Jeg har ikke tænkt mig at fortælle det til andre end jer hjerte1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Min variant av samme:
på lørdag var det omsider tomt for hvite sokker og alle skitne ble puttet i vaskemaskin,
den gikk sin gang og etterpå ble alle sokkene hengt opp til tørk.
Ca et døgn senere går det opp for meg at disse sokkene fortsatt var vel grå å se til... -
og jeg kan ved "rewind" ikke huske at jeg ga vasken vaskepulver...smilnej1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Her skjer det tabber så ofte at det er liksom det normale:oops:
I dag f.eks. begynte jeg og lure på hvorfor frøene jeg sådde for snart to uker siden ikke har begynt og spire.
Kikket på frøpakken for og sjekke hvor lang spiringstid det er, og dere gjetter sikkert hva jeg oppdaget;
Frøpakken var uåpnet:eek:
:oops::roll:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Kevlin
... og jeg kan ved "rewind" ikke huske at jeg ga vasken vaskepulver...smilnej1
Vaskepulveret glemte jeg ikke :lol: Men se, din vask blev nu alligevel renere end min :wink:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
BenteR
Her skjer det tabber så ofte at det er liksom det normale:oops:
I dag f.eks. begynte jeg og lure på hvorfor frøene jeg sådde for snart to uker siden ikke har begynt og spire.
Kikket på frøpakken for og sjekke hvor lang spiringstid det er, og dere gjetter sikkert hva jeg oppdaget;
Frøpakken var uåpnet:eek:
:oops::roll:
Flot fortælling, lidt over tid, lissom :) Og så utroligt, hvad man kan forestille sig, at man allerede har gjort ...
:mrgreen: Nielsigne
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Har vel noen merkelige historier å komme med jeg og.. Det er både morsomt og tragisk - og av og til blir jeg direkte redd..
Jeg skulle ut og kjøpe klær til jentene mine. Setter meg i bilen og freser inn til by`n. I rundkjøringa før kjøpesentret innser jeg at jeg holder fjernklontrollen til tv`n i hånda:shock::?: Lettere forvirret prøver jeg å få humommelsen til å virke.. Husker at jeg tenkte at jeg burde spise noe før jeg drog, men var ikke særlig sulten pga. varmen. Bestemte meg derfor for å spise en is på turen dit.. Og mer husker ikke jeg før jeg sitter med fjernkontrollen i hånda i rundkjøringa..! Da jeg kom hjem lå isen smeltet og delvis oppslikket på stuebordet mens en meget fornøyd katt lå og sov i sofaen..gok1
En annen dag like før ferien stod jeg og skulle låse opp døra med knappen på sentrallåsen til bilen og forbannte at den nå igjen(!) var strømtom og ikke virket..desp2 Og så like før ferien da! Da får jeg bruke nøkkelen da og låse opp tenkte jeg. Og i det jeg prøver å låse opp ytterdøra på huset med bilnøkkelen skjønner jeg plutselig at det ikke var problemer med strømtomt likevel..:oops:flau1
To ganger har jeg også kjørt feil vei når jeg skulle kjøre jentene mine på skolen. Det verste er at jeg ikke kommer på det heller før de spør hvor vi skal..:?
En annen gang glemte jeg også at jeg hadde bedt samboeren om å hente dem. Stod som et spørsmålstegn på SFO og lurte på hvor de var..:?: "Så han har hentet dem i dag ja.. Hehe - ja da har han vel bare glemt å si fra til meg om det da."ikkemig1 Kjører hjem og sier til samboeren at han må si fra dersom han plutselig finner på at han skal hente dem, så slipper jeg og å dra dit unødvendig! Han ser forvirret ut og sier at jeg ringte ham for halvannen time siden og ba ham om å hente dem..!? Det kan jeg ikke for alt i verden huske altså!kednej1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Hehehe, artig tråd :wink:
Når jeg skulle ha ny bil så var største kriteriet at bilen skulle ha en godt synlig farge!! Var så lei av å rote rundt på parkeringsplasser uten å kunne huske hvor jeg satte fra meg bilen. Nå har jeg en gyselig grønnfarget bil, og jeg klarer lett å finne den :lol:
Klem Tussemajahjerte1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Jeg fikk kaffemaskin til Jul. En sånn som man fyller på vann, legger inn en liten engangspose, og trykker på en knapp - vips så kommer kaffen ut etter ca 30 sekunder. Hittil så har jeg klart å glemme å sette kopp under, glemt å legge inn ny kaffepose, men det er jeg sikkert ikke alene om. Det toppet seg i dag da jeg hadde skrudd på komfyren, og lurte på hvorfor kaffen aldri ble ferdig :roll:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
knokkel
Jeg fikk kaffemaskin til Jul. En sånn som man fyller på vann, legger inn en liten engangspose, og trykker på en knapp - vips så kommer kaffen ut etter ca 30 sekunder. Hittil så har jeg klart å glemme å sette kopp under, glemt å legge inn ny kaffepose, men det er jeg sikkert ikke alene om. Det toppet seg i dag da jeg hadde skrudd på komfyren, og lurte på hvorfor kaffen aldri ble ferdig :roll:
Har sånn jeg og.
Har mange ganger satt maskinen for så å gå på do eller no mens den gjør seg ferdig, så glemmer jeg hele kaffen helt til jeg skal hente meg kaffe seinere og finner da en kopp med kald kaffe på maskinen...
Klem Tussemaja hjerte1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sånn kaffemaskin har jeg og og "den frembringer" stadig nye romtempererte kopper kaffe en time el. to etter jeg opprinnelig satte den på..:?
Det verste er når man husker å sette i ny kaffepute, men glemmer å ta ned klaffen på lokket så det blir ordentlig tett og glovarmt vann renner mildest talt over alt i kaffemaskina og utover benken.. Og at man kan gjøre samme blemma opptil flere ganger..:oops:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Jeg husker i 2006 en gang. Jeg var nok dårligere medisinert enn jeg er nå. Oppgaven var å sette en båt inn i en garasje. Min bror skulle hjelpe meg, men han trakk seg pga min slappe holdning til deadliner. To ganger møtte jeg han ca. 15 minutter for sent. Han ble så sint at jeg lurte på om han skulle bryte all kontakt med meg. Det må da finnes en grense for hvor sint man kan bli for en slik ting? Selv blir jeg ikke sint i det hele tatt om jeg må vente på folk eller om de ikke kommer i det hele tatt. Jeg spør jo selvsagt hvorfor men jeg gidder ikke kaste vekk energi på slikt.
Poenget er. Jeg måtte få båten inn i garasjen alene. Båten var for lang til å passe så jeg måtte flytte bommen fremst. Vinsjen var rustet fast eller noe. Fikk ikke rikket een. Da fikk jeg den lure ideen å kjøre opp en bakke for å løsne den litt. Jeg kjørte for langt. I steden for å la bilen stå i bakken og bare såvidt hengeren ha litt helling så lot jeg bil og henger stå i kanskje 10 %'s stigning. Båten skled av hengeren og ned på bakken. Det så jo rimelig dumt ut da. Jeg og min bror fikk så mye kjeft som vi aldri har fått av min far. Båten fikk et lite sår, men det fikset vi selv med litt glassfiber.
Om jeg kan skylde dette på stoffskiftet? Jeg husker i hvert fall at jeg ble så stresset av det at jeg måtte finne en løsning. Det var ikke slik før jeg fikk denne sykdommen at jeg lot stresset gå på bekostning av rasjonelle tanker og risikovurdering. Litt ligger det kanskje i min personlighet også. Jeg liker å ta sjanser, men det finnes da grenser? Jeg har gjort flere slike tullete ting, men denne er kanskje den mest alvorlige.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Jeg husker også en gang på 90-tallet. Da var jeg umedisinert. Kjæresten min den gang spurte om jeg kunne ta et håndkle til henne. I min hjerne ble jeg utålmodig og prøvde liksom desperat å kvitte meg med håndkleet. Min handling skulle liksom ha en mening og jeg ville ikke stå der i evigheter. Hun ble stående i dusjen og jeg ga håndkleet til henne inn i dusjen slik at det ble vått. Jeg fikk kjeft og fikk høre at det var nå måte på hvor dum man kunne være. Skikkelig sår og lei meg ble jeg også. Rett før jeg begynte å gråte. Jeg skjønte da at det nok var noe feil med meg og at det ikke skyldtes depresjon. Tenkte som så at tankegangen min er treg og redusert.
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Idag skulle jeg lage en lettvindt middag :? Suppe... Og setter over vann og innholdet til koking og setter meg så i sofaen og ser litt på FB og aviser...
Så hører jeg lyder fra kjøkkenet og tenker-"det var rart...har jeg satt på oppvaskmaskinen?"
" hmm, kanskje det var datteren min som gjorde det..det var snillt :p"
Så fortsetter jeg med det jeg holder på med, helt til jeg hører at det koker over på komfyren :oops:
Nå har jeg hatt to supre uker med overskudd og ingen sånne hendelser. I helgen ble jeg vldig sliten igjen..og da skjærer ting seg..
Klem Tussemajahjerte1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
På jobb for halv maskin denne uka, er nede i en av bølgedalene. Rimelig tåkelagt, sitter med skjermen og begynner på noe. Hvis jeg da er innom mailen eller noe avsporer meg, blir jeg sittende og lure på hva i all verden det egentlig var jeg holdt på med? Må virkelig konsentrere meg for å komme tilbake på sporet igjen.
Skulle ringe pårørende til en bruker, og gikk inn i journalsystemet. Der finnes det en liste med kontakter til hver bruker. Jeg tastet inn nummeret på fasttelefonen, og akkurat da ringte mobilen. Jeg la på røret, for å svare på mobilen, men da stoppet den å ringe. Tok opp fasttelefonen igjen for å prøve på nytt, og det samme skjedde. Det var da det gikk opp for meg at jeg satt og prøvde å ringe til min egen mobil uhada1
På vei ut fra jobben, kunne jeg for mitt bare liv ikke huske hvor jeg hadde satt bilen, men fant den til slutt - heldigvis er ikke parkeringsplassen så stor.
Det var godt å få det ut! Sånt som dette kan jeg jo for alt i verden ikke fortelle på jobben, da tror de jeg begynner å bli senil flau1
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Kanskje det er sesong griner12
Jeg skulle gjøre to ting (eller var det tre..) samtidig - uansett;
resultatet var at jeg klarte og stupe/vælve sakte inn i skyvedørsgarderoben :roll:
Tryna så nedi skoa som sto i stativet på gulvet der.
Det gjorde litt vondt i kroppen, men mest i: "hvordan går det an å få til noe SÅ teit" :lol:
Var iallefall glad for at ingen kom inn på showrommet (på jobb dette) akkurat da jeg befant meg der;
i en forkrøplet - og meningsløs positur -)
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Det må helt klart være sesong! I dag klarte jeg å fylle bensin på bilen, som skulle hatt diesel :shock:
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Bettie B.
Det må helt klart være sesong! I dag klarte jeg å fylle bensin på bilen, som skulle hatt diesel :shock:
Huff! Håper du ikke kjørte den?
-
Sv: Alt det rare vi klarer å gjøre
Nei, det gikk opp for meg etter å ha fylt på fjorten liter; hva er det egentlig jeg gjør? Dyrt ble det også, Viking skulle ha 6.125,- :eek: for tjue minutters jobb!
