Ja, så er jeg her da, selvom jeg fikk streng beskjed at om jeg leste på dette forumet, eller andre sider om min sykdom foruten
www.stoffskifte.org sine nettsider så kunne jeg ikke få være pasienten til min endokrinolog.
Jeg skulle ha løpt ut på gangen og ropt høyt og klart: Mener du at jeg det er som du sier UFORENELIG å være din pasient samtidig som jeg prøver å finne ut om min sykdom, at jeg skal basere meg ene og alene på en brosjyre som du deler ut "Til deg som har lavt stoffskifte" Hypotyreose". Jeg skulle bedt om å få det skriftlig. Jeg skulle meldt henne til fylkeslegen. Ja det er mye jeg skulle gjort. Og det er godt mulig jeg skal gjøre det når Levaxinen fungerer.
Når den gjør det kunne min endokrinolog ikke fortelle meg. Står heller ikke i utdelte brosjyre.. Den hadde visstnok heller INGEN bivirkninger. Men siden hun ikke sa det var forbudt å lese på medisinetiketten i motsetning til nettet har jeg funnet ut at det ikke er lurt å ta de sammen med blodfortynnende, som hun vet jeg går på til tider og at man må følges opp godt slik at man ikke får hjertebank, noe hun ikke har KAPASITET til å gjøre.
Jeg skal få skiftet spesialist. Har aldri blitt tråkket mer på en de 10 minuttene den timen varte. Regner med at hun ikke leser på dette forumet siden hun kan forby meg som pasient det. Orker ikke å bli kjeftet av vedkommende igjen, men når jeg har fått ny endokrinolog skal dere få hele historien. Denne personen er ikke sann.
Møter dere henne i behandlingen deres kommer dere garantert til å få; 1. Manglende informasjon, om ingen og misvisende. 2. Nedlatende og arrogante svar på helt enkle spørsmål omkring din sykdom. 3. Dere får ikke være med i dette forum. 4. Dere må stole fullt på hennes kompetanse og viten. Ikke følg med på noe forskning selv.5. Oppfølging hver annen mnd i kritiske medisineringsfaser (noe som for meg resulterte å gå fra Tsh 4 22 til Tsh 4 8 uten at det ble oppdaget underveis).
Når man klager på symptomene som kom som følge av denne hurtige forandringen får man vite at "jo, det er jo som om kroppen skulle ha gått opp 20 kilo over natten, klart man får reaksjoner, men du er da ikke livstruende syk". SKal man være livstruende for å få den mest opptimale oppfølging? For meg er det faktisk kjipt å ikke orke å stå opp for å ta opp ungen som griner i sprinkelsenga, må se på klokken om jeg har sovet 1 time eller 17, fallle ut av arbeidsliv, familieliv, vennekrets, LIVET. Og mens man går å kjenner at energien detter ut av kroppen så skal man ikke få gå på nettet for å prøve å forstå hva som skjer? Puh, det var dagens hjertesukk fra meg.
I etterpåklokskapens tid har jeg formulert den ultimate respons: " DA velger jeg å kunne lese om sykdommen min på nettet og så vil jeg ha det skriftelig at jeg da blir avvist som din pasient" Søren at man kommer med slike i ettertid!
