Våre rettigheter

De siste dagene har jeg gått og kjent litt på hvor frustrert og oppgitt jeg begynner å bli... Hvorfor får jeg ikke tatt de prøvene jeg selv har lest meg til er hensiktsmessige å ta for å kartlegge min tilstand? Hvorfor møtes jeg av fordommer og regelrett uforstand når jeg legger fram mine erfaringer og egne, grunngitte forsøk på tiltak? Hvorfor er det tilsynelatende ingen leger som stoler på min kompetanse og dømmekraft når det gjelder innhenting av informasjon om min egen sykdom...?

I dag bestemte jeg meg for å finlese litt i pasientrettighetsloven - og vil gjerne dele litt med dere. Her er det første jeg fant:

Sitat:

---

Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon
§ 3-1. Pasientens rett til medvirkning

Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (...)

---

Her står det faktisk svart på hvitt i lovteksten; jeg har rett til å medvirke ved valg mellom undersøkelses- (og behandlings-)metoder! Jeg har loven på min side når jeg sier til legen at jeg ønsker å ta en bestemt prøve! Neste gang skal jeg jammen meg henvise til paragraf 3, punkt 1 i pasientrettighetsloven...

Sitat:

---

§ 3-2. Pasientens rett til informasjon

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. (...)

---

Da jeg var på laboratoriet tidligere i dag, spurte jeg før jeg gikk om det var mulig å få tilsendt prøveresultatene. "Nei - det var det ikke!", sa damen i skranken og så på meg som om jeg var gal. Kanskje en henvisning til loven hadde gjort seg der også...? :pugger paragrafnumre:

Så var det klagemulighetene, da:

Sitat:

---

Kapittel 7. Klage
§ 7-1. Anmodning om oppfyllelse

Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan anmode den som yter helsehjelpen, om at rettigheten blir oppfylt. (...)

§ 7-2. Klage

Dersom den som yter helsehjelp, avviser anmodningen etter § 7-1 eller mener at rettighetene er oppfylt, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. Klagen sendes til Helsetilsynet i fylket. (...)

§ 7-5. Frist for anmodning og klage

Fristen for anmodning etter § 7-1 er fire uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en slik anmodning. Fristen avbrytes når anmodningen er fremmet.

Fristen for å klage til Helsetilsynet i fylket etter § 7-2 er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til utfallet av anmodningen.

---

Og så har man jo til og med en mulighet til, hvor man kan være anonym:

Sitat:

---

Kapittel 8. Pasientombud
§ 8-3. Rett til å henvende seg til pasientombudet

Pasientombudet kan ta saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak.

Enhver kan henvende seg til pasientombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasientombudet, har rett til å være anonym.

---

Loven er mer enn loven, og rettskildene er mange. Jeg kan med en gang si at labratoriet ikke kan nekte deg kopi av prøvesvar, ut over dette finnes det mange begrensinger hva gjelder retten til å medvirke i behandlingsopplegg. Retten til å medvirke gjelder som oftes der det foreligger, etter legens/spesialistens mening flere alternativer. Som pasient kan man desverre ikke kreve undersøkelser ved mindre legen synes det er hensiktsmessig. Da må man bearbeide legen på annet vis. Ofte hjelper det å skrive brev der man ber om flere muligheter vurderes osv, da forplikter legen seg til å svare på dette og begrunne hvorfor man ikke kan få undersøkelser man ønsker seg. Pasientombudet kan være behjelpelig med dette samt å få til et møte med legen dersom ikke annet fører frem. Det er et pasientombud i hvert fylke og du kan jo ringe ombudet som du tilhører og be om informasjon og råd.

Jeg vil sterkt annbefale deg å skrive et brev i saken. Dette forplikter forvaltnignen på en heltannen måte enn ved spørsmål "over disk". Lykke til.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Gjest

Som pasient kan man desverre ikke kreve undersøkelser ved mindre legen synes det er hensiktsmessig.

---

Nei, jeg forstår det heller ikke slik at jeg kan kreve - men at jeg i det minste bør høres, og at forespørselen min bør vurderes på et seriøst grunnlag? Slik jeg har opplevd dette, har jeg blitt avvist på et usaklig og kunnskapsløst grunnlag...

Jepp, her skal det skrives brev! :wink:

Det vil si - avhengig av hva som skjer videre i forhold til Haukeland, vil jeg vurdere å sende et brev til endoen der. Dessuten har jeg begynt å koke på et mer uformelt brev til Helsetilsynet - altså ikke et klagebrev i den forstand, mer en tilbakemelding på hvordan jeg opplever å bli møtt forskjellige steder i helsevesenet.

Særlig synes jeg legestanden må ta et oppgjør med seg selv når det gjelder hvordan de forholder seg til pasienters innhenting av informasjon om sin egen helse. Internett er kommet for å bli, tror jeg vi kan slå fast - og dermed er mengder av informasjon som tidligere var vanskelig tilgjengelig på Universitetsbiblioteker o.l. plutselig bare et raskt Googlesøk unna i de tusen hjem. Og det må leger forholde seg til! De kan ikke bare avfeie alt som useriøst - som de selv er så raske til å påpeke må man være i stand til å utføre kildekritikk. Og det betyr også at man må kunne kjenne igjen informasjon som er seriøs - selv om den kommer fra det store stygge internettet...!

Kan bare være enig med deg i allt du skriver her Kris !
Det kan virke som at de syns det beste er at passienten vet minst mulig !
Man havner lett i den brysomme kategorien hvis man drister seg til et kvalifisert spørsmål, og slik skal det ikke være i dag.

Jeg tror faktisk man kan kreve å bli undersøkt av helsevesenet, det er behandling man ikke kan kreve. Det er så mye lover og regler og forskrifter til disse som slår hverandre ihjel at det vet dem ikke selv engang.

Man kan anmode om å bli undersøkt da man mistenker at noe er galt. Legen gjør da de undersøkelser som han/hun finner nødvendig og ut over det kan man faktisk ikke kreve mer, men man kan be om en redegjørelse på de vurderinger som legen har foretatt.

Addisonforeningen sier det tar veldig mange måneder å få diagnose på addison.
Da må de ta enda lenger tid å få diagnose på partiell binyrebarksvikt. en del problemer kommer av at legnen ikke har lest seg til at sånt fins engang.

Se også http://www.addison.no

:roll: hALLO!
Jeg har fått tatt "100" (det virket sånn) blodprøver via Balder-klinikken og Omdal og har time der 20.10. Jeg tok kontakt med de for å få resultatene av prøvene for å kunne forberede meg bedre til jeg hadde time, og de kom med en gang.
mvh
lo ;-)

Du har helt rett, kris. Siste spesialisten jeg var hos før jeg kom til Balderklinikken så rett ut til meg at det ikke var NOE fysisk i veien med meg - han sa ikke mer men kunne like gjerne fortsat med at han mente jeg var i psykisk i ubalanse! Han var hyggelig helt til han hørte at jeg hadde lest sånn og sånn på internett og da han i tillegg så at jeg hadde med meg min egen mappe med papirer vedr. svar på blodprøver og undersøkelser, ble han veldig nedlatende og arrogant. Han sa rett ut at det ikke var noe nyttig å hente på internett. Han ble rett og slett uspiselig og hadde tydelig plassert meg i en kategori - jeg var ikke verd å bruke tid. Han hørte ikke etter da jeg forklarte symptomene mine engang. Vel, nå har jeg vært på Balderklin. og fått påvist binyrebarksvikt og lavt stoffskifte. :evil: Samme legen sa at det ikke nødvendigvis er forbundet med sykdom å ha struma - det er bare et ekstra lager med stoffskiftehormoner. Ja, jeg har sagt dette før men jeg blir så sint når jeg tenker på det. Kunne hatt lyst til å sette meg ned og skrive brev jeg også.

Jeg blir helt oppgitt av å høre slike historier. Hva om du tropper opp hos denne spesialisten, eller skriver et brev, for å vise hva Balderklinikken har funnet.
Kanskje vi i mye større grad må orke/tørre å gi tilbakemeldinger til tidligere leger,spesialister om deres manglende "kompeanse". I det normale liv er det noe som heter erfaringsbasert læring. Kunne dette også gjelde for legestanden? eller duger bare forskning her!

Har faktisk vært inne på tanken å skrive brev til denne legen om dette. Hadde egentlig ny time hos ham 20. oktober men har avbestilt den - orker ikke noen konfrontasjon nå. Men - jeg har ikke tenkt å la ham "slippe" unna med det.
Like mye av hensyn til andre pasienter som kommer til ham for å få hjelp men også for min egen del - få det siste ordet rett og slett. Det er akkurat slike fighter vi ikke trenger og jeg merker at dette har dratt kreftene ut av kroppen min, krefter som jeg hadde trengt til andre prøvelser....