Fikk vite for tre dager siden att jeg har lavt stoffskifte
Fikk vite for tre dager siden att jeg har lavt stoffskifte, og ble satt på tabletter med en gang (Levaxin 100microgram)
Vært dårlig i 6 uker, forkjøla, sliten og lei, men gikk ikke til lege før jeg begynte å miste felt med hår. Ble tatt blodprøve, og to dager etter ringte legen meg og sa jeg måtte komme dagen etter for å starte på tabletter som jeg måtte ta for resten av livet :? Så jeg søkte litt på nett for å finne ut hva dette betydde, og prøvde å finne ut hva jeg burde spørre om.
Satt en time på vente rommet for hun var forsinket, da jeg endelig kom inn fikk jeg en resept i hånda og ble bedt om å gå til laben for å bli veid. Ble helt forfjamset men fulgte etter, der kom det ei dame og veide meg. Jeg sa jeg ikke skjønte noe, at jeg bare hadde blitt kastet inn dit, hun pekte på noen tall som var måling med noe som hadde med 4, fikk ikke med meg hva det var :(
Jeg lurte på om det var noe jeg skulle ta hensyn med når det gjaldt tablettene, hun sa bare at jeg skulle ta en om dagen. Det var det og jeg gikk, ble kjempe forvirra for jeg trodde jeg skulle få noe veiledning og svar på ting. Kan hende dette har med jula og dårlig tid å gjøre, skal nå tilbake for ny time og bli veid den 7.01.08. Og håper på noen svar da.
Så nå sitter jeg her med noe som jeg egentlig ikke vet hva er, eller om det er noe jeg skal passe på. Føler meg elendig, fortsatt syk og aner ikke om det har noe med sykdomen å gjøre, vondt i brystet, feber, hodepine, og masse julestress. Kjenner jeg nesten ikke orker alle folkene her, og gleder meg ikke til jule feiringen. Bare lyst til å legge meg til å sove, og håpe alt er vekk når jeg står opp.
Ble masse syting her, men måtte bare få det ut av systemet. Regner med at alt ordner seg til slutt. Dette er vel ikke verdens undergang.
Håper på noen svar og at det kanskje er noen som kan fortelle meg noe
Det jeg lurer på er om det er noe spesielt jeg bør spørre legen min om, eller sjekke ut. Hun nevnte i forbifarten at hun ikke kunne noe om det, men kankje hun har tenkt å lese om det til neste time. Jeg aner ingenting, og klarer nesten ikke tenke klart engang.
Vil ikke være sliten lengre
Noen dager er jeg så sliten at jeg bare får lyst til å sette meg ned å gråte. Trenger ikke ha gjort noe heller, blir sliten av alt. Høye lyder, folk som beveger seg, gå opp en trapp, alt mulig rart egentlig. Og det værste er at jeg får så krort en lunte, noe som ikke er så gøy i julen da man skal kose seg med familien. Jeg kan glefse til hvis jeg syns folk har tven på for høyt, alt støyen gjør meg så sliten. Og når søsteren min går i fistel når hun leker med hunden, det river langt inn i margen.
Og sove er vanskelig for jeg våkner 9 om morgenen av at huset kommer til liv, klarer ikke sove lengre når jg hører folk prate og ståker med ting. Ikke så lett å sovne heller siden jeg må dele rommet med mitt søskenbarn. Gleder meg til å reise hjem og bare kunne slappe av.
Gleder meg til jeg får litt mer energi, tror det vil hjelpe på humøret mitt. Alt føles ikke så håpløst når man klarer å få noe ut av dagen. Gruer meg til å begynne på skoln igjen, snart examen og jeg må få satt meg inn i alt som har med sykdomen å gjøre.
Og gleder meg til solen kommer igjen, trenger litt varme. Alt er litt bedre om våren når solen skinner.
Gleder meg til jeg blir frisk, lei av å hangle nå.
Re: Vil ikke være sliten lengre
Samme her. Akkurat samme.
Du er overhodet ikke alene. Personlig har jeg valgt å tenke realistisk, og velgt bort mass sosial aktivitet fordi jeg blir sykelig utmattet av det.
Energien min velger jeg å bruke på kona og nødvendig daglig hus-stell. Det er rett og slett i overlevelses-modus jeg lever.
Men det trenger ikke vere et miserabelt liv, vi blir tutet ørene fulle gjennom media, om hvor rikt og action og vakkert livene våre skal vere. Men sånn er det ikke, før var det glade om det overlevde med mat og hus. Vi må vere glad om vi overlever i den moderne hverdag på et vis.
Kan foresten nevn at når jeg er totalt utmatte kan tårene renne uten grunn. Menn skal jo ikke gråte. Forstår det slik at dette er en reaksjon på total utmattelse.
Du må informere omgivelsene at du har fått en omfattende sykdom og drite i at de ikke forstår. Friske folk forstår ikke at det går an å vere syk, untatt om du sitter i rullestol.
Du må hvile i stille omgivelser og kun gjøre litt aktivitet hver dag. Ikke ta på deg noen ekstra oppgaver nå i denne tidlige fasen av sykdommen.
IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR AT DU ER INNAKTIV.
Du har en sykdom.
Re: Vil ikke være sliten lengre
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Mari82
Noen dager er jeg så sliten at jeg bare får lyst til å sette meg ned å gråte. Trenger ikke ha gjort noe heller, blir sliten av alt. Høye lyder, folk som beveger seg, gå opp en trapp, alt mulig rart egentlig. Og det værste er at jeg får så krort en lunte, noe som ikke er så gøy i julen da man skal kose seg med familien. Jeg kan glefse til hvis jeg syns folk har tven på for høyt, alt støyen gjør meg så sliten. Og når søsteren min går i fistel når hun leker med hunden, det river langt inn i margen.
.
Jeg kjenner meg SÃ… godt igjen i dette. Bytt bare ut søster med to viltre smågutter som løper rundt og roper og krangler.
Tv + prating samtidig er pyton. Gruer meg til juleselskap på lørdag. En som hører litt dårlig + at den dele av familien snakker skrekkelig høyt hele tiden + 4 barn.. :roll: Jaja.
Og eksamene før jul ble lagt på is. Klarte bare ikke å lese. Lykke til med dine.