Printable View
Er det andre som har det slik at dere blir veldig drålig av sykdommen etter jul? Sitter her nå og sliter skikkelig. Så kom jeg på at slik var det i fjor også. Neste år tror jeg at jeg nøyer meg med julaften og kutter ut andre selskap.
(Blir vel oppstandelse i familien da men)
Ellers merker jeg at i dårlige perioder blir jeg også sliten av å snakke med folk. Høres det kjent ut eller? Når noen ringer meg på telefonen håper jeg bare at de skal legge på fortest mulig.
Jeg kjenner meg veldig igjen. Først etter julaften/juleforbredelser og nå etter å ha avholdt 1 års bursdag for minstemann. Begge gangen har jeg måttet ha 5-6 dager i alle fall før jeg føler sånn at jeg kan TENKE på å gjøre noe :( - men det blir ikke gjort! Kjempekjedelig. Håper imidlertid det blir bedre når TSH blir bedre...
Nå er det jo ikke så lenge til jul og siden jeg har hatt denne sykdommen noen år så har jeg lagt merke til at etter hver jul er jeg helt utslått og dårlig til langt ut i april.
I år er det min tur til å ha jul. Det er ok, men jeg har ikke tenkt å delta i selskap 1. og 2. juledag. Jeg tror jeg vil føle meg bedre om jeg bruker disse dagene til å hvile. Det å være i selskap og snakke med folk oppleves slitsomt for meg på den tiden av året. Ikke så rart k ansje for de fleste er jo trette da og vi med hypotyrose kanskje enda mer. Syns dere det er egosistisk nå utebli? Det er de samme menneskene som kommer til å delta. Jeg har allerede gitt mor beskjed og hun mener det er for tidlig å avgjøre og tror nok jeg kommer. Jeg VET hvordan det kommer til å bli har jo litt erfaring med denne sykdommen. Sannsynligvis blir det klaging og bråk fra familien min, men i år har jeg tenkt å ta hensyn til meg selv. 1 juleselskap får være nok, og jeg orker ikke være trett til langt ut i april. Kanskje blir det annerledes i år.
joda. men for min del er det også mye maten. for mye tung, fet mat med masse poteter...
egentlig kunne jeg tenkt meg å slutte med ribbe og gå over til kalkun, men da ville vel resten av familien steile tipper jeg... :roll:
Hej Cat,Sitat:
Opprinnelig skrevet av cat
Det lyder ikke godt med juletræthed så længe efter. Det er min første jul efter at jeg er kommet på medicin, og det er min tur til at holde juleaften. Jeg håber, at der er andre, der kan sige at de kommer bedre igennem julen og hvordan.
Cat, hvordan spiser du i julen. Holder du en diæt til daglig, som du ikke holder i julen? Det kunne være forklaringen.
Måske er det manglen på sollys henover vinteren, der giver mindre energi. Har du prøvet lysterapi?
Det blir litt annerledes middag i julen da det blir ribbe, pinnekjøtt o.l og jeg spiser ikke det vanligvis. Pleier å ha kalkun 1. nyttårsdag. Ellers spiser jeg helt normalt til frokost, som oftest blir en blanding av frokost og lunch samt at jeg ikke spiser kveldsmat fordi det blir sen middag i juleselskapene. Dette gjelder bare disse 3 dagene da.
Jeg er som regel trøtt 6 måneder før jul og 6 måneder etter jul... stort sett hele tiden da altså :-)
Men fra spøk til alvor, det er jo en periode full av stress... spesielt for de med familier og mange tradisjoner. Så jeg kan tenke meg at det blir en veldig sliten periode etter på.
Jeg har de to siste årene reist med min far til Varmere strøk rundt jul, og det har vært veldig avslappende :-) Og dermed så ble det heller ikke noe julestress på meg.
Min mann har tviholdt på tradisjonen med pinnekjøtt også på nyttårsaften. Nyttårsaften i fjor, så han etter middagen var fortært; neste år blir det IKKE pinnekjøtt - dette er for kraftig kost til at man skal spise det to ganger i løpet av en uke. Trenger jeg å si at ungene og jeg brøt ut i samstemt jubel? :lol:
Jo, jeg merker selskapeligheter i jula sliter litt på. Først har vi svigerforeldre her julaften, så skal vi til dem 1. juledag sammen med resten av slekta. Akkurat det synes jeg er slitsomt. Trenger en dag å komme meg på.
Som jeg skrev i en anden tråd, bliver min jul til almindelige (gode) dage når min søn er bortrejst. Så jeg bliver ikke mere træt i år end jeg plejer, men jeg har lige snakket med en ven, også stofskiftesyg og hun siger, at det er ikke Juleaften hun frygter mest. Det er derimod alle de familiebesøg i dagene mellem Juleaften og Nytåret, fordi der er så meget af dem, at hun får ikke en stund til at hvile ud og familierne mener hver, at "denne ene gang om året...." så hun end ikke tør sige fra eller bare vælge ud, hvad hun ikke orker at deltage i. Og så siger hun, at dette bliver noget hun kommer til at mærke eftervirkninger af hele januar.
Håber andre her er bedre stillet. God Efterjul. hjerte1
