Printable View
Ja, jeg lurer på hva de forskjellige stoffene i naturlig thyroxin gjør i kroppen vår.
Hvor stor andel produserer skjoldbruskkjertelen av de ulike? Det er jo en veldig stor del av det som er T4, og bittelite av de tre siste, men hvordan er størrelsesordningen?
Er det intet annet i kroppen som produserer T2, T1 og T0?
Er det andre ting i skjoldbruskkjertelen enn disse T'ene?
T4 er kroppens lagerbeholdning av stoffskiftehormoner. T4 består av et protein (thyrosin) som kjertelen i en komplissert prosess har påført 4stk jodatomer.
Man har ikke funnet celler i kroppen med reseptorer for T4 og man antar dermed at de ikke finnes. Og dermed brukes ikke T4 direkte av kroppen.
Før kjertelen slipper T4 ut i blodet bindes dette til et bindeprotein. Til bindeprotein brukes flere proteintyper, men 85% av dem er Albumin. Hvorfor det også bindes til andre proteiner vet jeg ikke.
Dette lageret er stort. Etter 2-3 uker oppheves bindingen for noen få.
Jeg har sett tall på at det kun er 0,003% av dette lagert som i det heletatt blir til fritt T4.
Så starter De-jodinaseprosessen, en enzymstyrt prosess som er aktiv hele tiden. Den gnager bort et og et jodatom til det ikke er flere igjen. T-null er således redusert till utgangspunktet igjen - thyrosin.
Men når prosessen har gnaget vekk ett jodatom binder dette seg pånytt til et bindeprotein. Det kalles da T3. Bindingen varer i kort tid og fra dette lageret frigjøres også bare en liten del - 0,03%. Disse frie T3 er kroppen egentlige stoffskiftehormoner.
De har nå evnen til å trenge inn i cellene og åpne opp for oxygenet slik at forbrenning kan foregå. For lite av disse vil ikke slippe nok oxygen til slik at det oppstår forbrenningsrester og slaggstoffer. (feks. melkesyer og eddiksyrer)
På dette nivået foregår også kroppens siste og avgjørende regulering av antallet aktive stoffskiftehormoner. De kroppen ikke har bruk for omgjøres til inaktive T3- hormoner, såkalte T3 eller rev.T3, ved at ett av jodatomene bytter plass slik at det ikke passer i cellenes "nøkkelhull".
Hvordan prosessen er videre er faktisk ikke kartlagt, men det finnes enkelte dyreforsøk som viser at T2 og T1 ikke er søppel iallfall.
Et Italiensk rotteforsøk viser helt klart at T2 spiller en rolle i å lage enzymene til de-jodinaseprosessen.
Det dukker sikkert opp resultater fra forsøk som kan vise noe om dette, men jeg har ikke sett mer enn dette ene.
Oi, takk n'Finn ;)
Dette er jo kjempespennende, men jeg må nok lese det flere ganger før jeg forstår noe særlig av det.
Men du snakker om reseptorer. Og så snakker du i en tråd du nettopp har opprettet, om hvorfor du ikke nyttiggjør deg tilført T3. For en stund siden leste jeg bittelitt om reseptorer, og når jeg selv har lurt på hvorfor jeg ikke nyttiggjør meg thyroxin, så tror jeg nora var inne på det at de kunne være tette pga karbohydrater.
Ikke vet jeg om det er pga karbohydrater. Og ikke vet jeg om det er tette reseptorer som er tilfellet. Jeg har tenkt at man kanskje også trenger T2, T1, T0. Men da er det jo alarmerende at du heller ikke blir bra når du går på naturlig thyroxin.
Hva skal vi dog gjøre?
Kan dine reseptorer være tette av karbohydrater? Er det andre ting som kan tette reseptorene?
Interessant det med at man ikke har funnet reseptorer for T4, slik at vi vet at vi ikke bruker det direkte.
Men nå har jeg jo brukt T3 lenge, og jeg kan ikke si at jeg er blitt bedre. Håpet en stund, men neeei, jeg har ikke det. Alt blir som verst, bare tingenes tilstand får vare lenge nok (helst langvarig kuldepåvirkning).
Jeg tror det finnes dem som ikke blir bedre av hverken det ene eller det andre, men det er jo absolutt viktig å få mulighet til å prøve. Jeg mener da bestemt at n`Finn fikk et nytt liv på Armour. Bare å korregere meg om jeg husker feil :)
Stemmer det Anne Ma.
Jeg må nesten si det så sterkt selv om hue ikke henger helt med.....
Det er jo karbohydrater som forbrennes i cellene. Karbohydrater lagres jo to steder i kroppen. Ca 100 gram i leveren og ca en kilo rundt all muskulatur. Dette siste er ren beredskapslagring. Altså en forberedelse til flukt.
Det er godt mulig å tenke seg at karbohydratene kan tenkes å sperrre for cellereceptorer slik at disse ikke kan motta hormoner og annet.
Forskning jobber i disse spor.
Jeg vet ikke om hvor mye som er klarlagt enda, men alt sånnt er interessant.
Piller jeg ikke blir bra av kutter jeg ut, men prøver igjen etter en stund. Jeg legger merke til forandringer både når jeg kutter og begynner.
Men så er det over og ut.......
Har en følelse av at de fleste svinger en del på grunn av denne sykdommen. Og det kan jo gjøre den vanskelig å forklare skikkelig til andre (som legen osv). Håper hodet klarner opp etter hvert n`Finn! Det er utrolig frustrerende å ha det slik!
En lege forklarte meg at selv om kjertelen er død så ligger det ferdigproduserte hormoner igjen. Disse kan "tyte" ut mange år etter at man har begynt behandling.
Men jeg begynner å bli veteran......16 år på Levaxin og umulig å stabilisere vil jeg tro er noe annet.
Så viser det seg at jeg er vanskelig å stabilisere på Armour også.
Nå antar jeg at jeg har greidd det ?
Time will show....
Javel. Jeg er så dårlig nå at jeg vel så og si har bestemt meg for å prøve. Kan jo ikke sitte i en stol resten av livet - i alle fall ikke så seigliva som de er i familien vår.
Og selv om man trolig ikke blir bedre på alle områder, så vil jo all bedring være av det gode. Om bare temperatur-reguleringen min ville begynne å fungere litt, så ville det ta brodden av mange andre plager også - det er jeg overbevist om.
n'Finn - og jeg har vondt for å tro at hue ditt ikke henger med. Kanskje ikke som du var før, men du er da særdeles oppegående! Men du er kanskje et "vanskelig tilfelle" - akkurat som meg :lol: Ja, og Anne Ma, visst også ;)
Vi er visst litt vanskelige når vi sier ifra hvordan den ene behandlingstypen vi er tvunget til å motta virker ja.
Synd at det skal være slik - isteden for at våre opplysninger ville ført til noe konstruktivt.......
