Forværring på Levaxin?

Har vært innom og lest av og til. Men føler at jeg ikke helt har godtatt dette før nå i det siste :wink:

Fikk diagnose nå i november etter en slitsom vår, sommer og høst. Alle jule-eksamenene mine gikk rett vest. Klarte ikke å konsentrere meg, husket ikke noe. Orket bare ikke. Og nå er det snart påan igjen. Kjenner meg ikke klar til det og gruer meg virkelig. Bør liksom ta de utsatte eksamenene i februar, men orker egentlig ikke. Må vel undersøke mulighetene til å utsette studiene til høsten :(

I dag har jeg virkelig gått på en smell. Helt utslitt etter flere dager med juleselskaper, svigermor som inviterte flere på julemiddag enn avtalt (jeg så jo så frisk ut!).

Skal heldigvis ta nye blodprøver om få dager og til lege rett etter det igjen. Har i tillegg til mye antistoffer også svært lavt d-vitaminnivå og får superdoser med dette.

Er det andre som har forsøkt å studere før sykdommen har stabilisert deg?

Ja, jeg studerte på høyskole i 3 år med lavt stoffskifte. Var i tillegg alene med 2 små barn. Husker egentlig ikke mye av de årene, og jeg vet heller ikke hvordan jeg klarte det jeg klarte. Den gang visste jeg ikke at jeg hadde lavt stoffskifte. Det ble først oppdaget 3. året på skole. Da var jeg dårlig. Hadde så lite hår igjen på hodet at man kunne lese tankene mine :lol:

Vel - det kostet meg - og det koster meg den dag i dag - 4 år etter utdannelsen. Jeg var helt utslitt. Og det har tatt - og tar - fortsatt lang tid med både det ene og det andre. Har vært svært vanskelig å medisinere meg riktig. Dessuten var nok hele kroppen så "ødelagt" av at jeg slet meg gjennom ting altfor mye og altfor lenge.

Så jeg anbefaler deg ikke å stå på når du egentlig ikke klarer. Det gjør ting så mye verre. Men det tok meg mange år å innse at jeg virkelig var syk.....

Jeg ble også veldig sliten i julen. Det hjalp ikke at naboen hadde "diskotek" i leiligheten sin som varte helt til 0300 1.juledag da den sure nabokjerringa (meg :() kom for å klage. Vet ikke om det var meg eller katten som freser til alle fremmede de ble redd for. :D

Opplever også at mine nermeste ikke forstår sykdommen min og jeg orker ikke forklare mer heller. Jeg ser jo ikke syk ut og etter en god natts søvn vet dere så har man jo ingen grunn til å være trett. ( Da har man sovet forlenge så det så!)

Skal heldigvis ta nye blodprøver om få dager og til lege rett etter det igjen. Har i tillegg til mye antistoffer også svært lavt d-vitaminnivå og får superdoser med dette.

Hei, vet du hvor høy d-vitamin nivået ditt var eller er? Lurer på om jeg har det samme...hvordan er det med deg og stoffskifte? Varierer det veldig med årstidene med tanke på d-vitamin mangel?

D-vitamin-nivået mitt lå på 20. Skal bli spennende å se om tablettene har hjulpet noe her. Formen varierer en del gjennom året. Har det aller værst på de mørke dagene.

Har lurt litt på om en slik lampe kan være noe for meg. Noen som har prøvd? Må huske å spørre legen. (Skrive det opp...)

Har nå kommet til et kompromiss med meg selv. Tar en av de 3 eksamenene i februar. Prøver å henge på i pensum. Avslutter etter 2 år istedet for 3 og bruker høsten til å ta opp de eksamener jeg mangler.
Har 2 små barn jeg og, men har heldigvis en mann som er veldig flink til å hjelpe til :)

[quote="bambi"]Har lurt litt på om en slik lampe kan være noe for meg. Noen som har prøvd? Må huske å spørre legen. (Skrive det opp...)quote]

Ja jeg har faktisk prøvd en slik lampe nå i 1 mnd, men da i form av en brille som heter lucimed som du får på www.naturlys.no
Denne har dessverre ikke hjulpet noe for meg, men det er muligens fordi man får lyset rett på øynene og det ikke hjelper for d-vitamin produksjonen slik som sikkert en vanlig lampe gjør.. Nå er jeg bare spent på prøveresultatene på OH(0.25)

Godt nyttår!

jes, først gikk det rett til h......, og så eter litt kom jeg meg på underlig vis bra gjennom studiene. nå gjenstår bare mastergraden:=)
men jeg ville også utsatt til høsten hvis jeg var deg.

husk at du ikke får refundert lån fra lånekassa som vanlige syke fordi du er kronisk syk.....helt fjernt, men sånn er det..

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av cat

Opplever også at mine nermeste ikke forstår sykdommen min og jeg orker ikke forklare mer heller. Jeg ser jo ikke syk ut og etter en god natts søvn vet dere så har man jo ingen grunn til å være trett. ( Da har man sovet forlenge så det så!)

---

Dette sliter jeg veldig med også. Hvordan løser man dette? Jeg føler at det blir litt latterliggjort... og ikke forstått..

Hva med å gi dem noe å lese på, som boka til Audhild Løhre (Hypothyreosen og meg), eller bare noen utskrifter fra nettstedet hennes, eller andre gode nettsteder. Det har i alle fall hjulpet for meg og min venninne som begge har sykdommen.

Det kan virker ekkelt å dytte på folk informasjon, men hvis de virkelig er nære og hvirkelig bryr seg bør de kunne sette av et par minutter eller timer for å få litt innsikt.

Ã… skulle forklare alt selv meg egne ord er tungt når man har problemer med å uttrykke seg, og man møter stadig motargumenter som at man ikke er sunn nok og sover for mye osv.. Da må man hele tiden forsvare seg. Og det orker vi jo ikke..

Jeg fikk diagnose Hashimotos/lavt stoffskifte i mars. I løpet av de siste tre årene har jeg følt meg dårlig uten å helt vite hva det kom av. Jeg har vært student i tre år også, og gjorde det ganske dårlig på eksamen i lang tid. Jeg husket ingenting av det jeg leste, klarte ikke konsentrere meg, var rett og slett litt "borte". Jeg strøk på seks eksamener.

Men nå har jeg gått på Levaxin siden mars og føler meg mye bedre. Eksamen går veldig mye bedre nå og jeg føler meg nesten helt frisk :wink: Men det tok meg litt tid å akseptere at jeg var syk. Faktisk, jeg innså det i dag! Jeg stod i dusjen og tenkte på en måte "kjertelen min sitter i halsen og den må jeg ta vare på fordi jeg er syk". Ja, det høres sikkert litt dumt ut men :lol: Men det var på en måte en følelse av aksept som kom da.

Jeg synes ikke du bør miste motet når det gjelder studier. Du må i hvertfall ikke presse deg selv når du føler deg dårlig. Du skriver at du fikk diagnose i november. Det er jo ikke så lenge siden. Det tok meg ca 5 måneder å føle meg normal igjen. Håper det ikke tar så lang tid for deg! Kanskje du kan ta litt færre studiepoeng dette semesteret? Bare husk å ta vare på deg selv og hør på kroppen når den snakker til deg :)

Klem!