Lei meg, sint, redd...

Faderullan, jeg ble logget ut mens jeg skrev og hele innlegget gikk tapt! Argh! Vel, bare å begynne på nytt.

Var hos min nye fastlege i dag, for andre gang etter at jeg byttet. Første gang var i sommer, og jeg fikk ikke et godt inntrykk, dessverre. Men jeg bestemte meg for å gå med åpent sinn, kanskje førsteinntrykket ikke stemte likevel.

Jeg har fra før skrevet om at jeg var hos privat lege i juni og fant ut at jeg har anti-tpo på 550. Min nye lege sa i sommer at dette ikke behøvde å bety noe.

Etter denne timen må jeg dessverre konkludere med at førsteinntrykket stemte. Hun er brysk, avbryter, ignorerer og bagatelliserer. Da jeg fortalte om min hovne tunge som gir meg kvelningsfornemmelser om jeg sovner på ryggen, svarte hun ikke engang. "Magen min er helt på st.." ble kontant avbrutt av "vær mer spesifikk!" Jada, jada... Hun står på at det er "helt vanlig" å ha anti-tpo på 550. B12 var det ikke noe galt med, for blodcellene var sjekket hos den private legen i juni og de var normale. Greit, da vet jeg det.

"Hva gjør du?"- spørsmålet ble jo stilt, men dette er greit nok. Jeg mottar arbeidsavklaringspenger, yrkesrettet attføring. Det er sårt å ikke kunne delta i arbeidslivet, jeg føler det uverdig samme hvor god grunn jeg har. Selvsagt måtte oppfølgingsspørsmålet komme. "Hva fordriver DU dagene med, da?" Jeg synes dette er et slemt spørsmål, det ligger noe implisitt i det. Skjønner jo at jeg er veldig følsom på det, men det er ikke bedre enn å spørre en dame om hun er gravid fordi man synes man kan skimte en liten bul på magen hennes. Jeg synes det er både uhøflig og invaderende. Jeg fikk lyst til å svare at jeg legger opp dagene mine etter tidspunktene for såpeoperaene, slik at det akkurat blir tid til å lage kaffe imellom...:cool: Og jeg har også lyst til å spørre henne om hun vet hvorfor vi har to ører og bare én munn.

Jeg ble sjekket som vanlig, blodtrykk, hjerte, lymfekjertler, hals. Alt fint. Men hun ville nå ta blodprøver bare for å ha gjort det. Tsh, ft4, anti-tpo (!), blodlegemer og sånt. Jeg fikk prøveskjemaet og satte meg i venteværelset for å bli ropt opp til lab'en. Da falt blikket mitt ned på skjemaet, og der stod det "engstelig for sykdom i blod- og lymfesystemet." Hjelp! Leukemi?!? Men, hun sa jo at alt var bra da hun kjente på meg! Hvorfor sa hun ikke til meg at hun er engstelig for dette?!? Huff, jeg måtte spørre helsesekretæren vel inne på lab. Hun ristet på hodet, smilte litt og sa at denne setningen kommer opp automatisk på skjema når man bestiller prøver av blodlegemene (så ut på reaksjonen som at jeg ikke er den eneste som har spurt). Men hvorfor kunne ikke legen fortalt dette til meg da, all den tid jeg kom til å lese denne skrekksetningen uansett?!? Jeg ble jo beroliget av helsesekretæren der og da, men sånt har en tendens til ikke helt å slippe taket, så det har blitt litt googling i dag.:oops: Heldigvis er jeg "bare" utmattet, og har hverken blåmerker eller infeksjoner. Men jeg kommer nok til å tenke litt på dette fram til prøveresultatene kommer.

Nei, ingen god dag, dette.:sad: Tror jeg kommer til å benytte meg av fastlegebytte nummer to for året, for denne damen har jeg hverken kjemi med eller tillit til.

Akkurat i dette øyeblikk kom jeg til å tenke på hvor dårlig gjort dette faktisk var. Jeg har stor sannsynlighet for betennelse i kjertelen, en haug med relevante symptomer, og mulig stoffskiftesykdom. Så blir eneste resultat etter legebesøket at jeg sitter igjen med redsel for å ha LEUKEMI?!? Når jeg kommer med utmattelse som ENESTE tilhørende symptom til den sykdommen? Hvis dere synes jeg overreagerer så er det helt greit, jeg ser den selv også. Men det er så slitsomt å hele tiden bli ledet rundt grøten og ikke ha makt til å stoppe denne rundgangen fordi jeg er helt avhengig av legens eventuelle kompetanse og hjelpevillighet.

Når man får målt anti-TPO til at være over 100, så har man gang i en kirtelbetændelse.

Og fy for en gal læge, den der ... det er sådan en, man bare skal ha en rend: til overs for. (Redigert: I hvert fald rent mentalt :mrgreen: )

Hun bør vide det med kirtelbetændelse. Og i hvert fald som absolut minimum opføre sig pænt :!:

Jeg har haft anti-TPO på 3500. Men mange herinde har haft meget mere end det. Til gengæld er der forskel på, hvor dårlig den enkelte føler sig, tror jeg. I hvert fald: Når jeg tænker tilbage på den tid, da jeg havde højt anti-TPO - ja, så havde jeg også andre 'tal', der var ikke som de burde - men da havde jeg det da dybt elendigt. Var forvirret, havde smerter, var irritabel, havde en mærkelig uro i kroppen med mere.

Det er godt, du får målt diverse nu. Men jeg er lidt i tvivl om, om du nu også får det hele i stofskiftet målt ordentligt. Med hensyn til b-12 er det godt at ligge pænt højt, når man har for lavt stofskifte. Det der med, at noget er 'normalt' skal man ikke lade sig spise af med, er vist manges erfaring. Når du får blodprøvesvar, så få printet dem ud og behold dem, så du kan sammenligne. Så kan du fx se, om du ligger højt eller lavt inden for diverse såkaldte 'normalområder' :roll: Det kan gøre meget stor forskel, om man ligger højt eller lavt inden for et eller andet, og at lægen er tilfreds med, at man er 'normal' i en eller anden måling er jo ikke det samme, som at man har det godt, eller som at man får svar på, hvorfor man har det mindre godt, end man kunne ha.

Held og lykke med at finde en god læge hjerte1

vink11 Nielsigne

Jeg synes ikke du overreagerer. Det er veldig skuffende når et legebesøk føles mislykket. Nesten så man angrer på hele greia; før man gikk til legen hadde man et håp, etterpå har man ikke det engang. ... ..

Man blir selvsagt utrolig sliten og nærtagende når man har plagsomme symptomer i lang tid. Men hvor skal man ikke nettopp bli forstått og hørt, hvis ikke hos legen :?:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Tily

Jeg synes ikke du overreagerer. Det er veldig skuffende når et legebesøk føles mislykket. Nesten så man angrer på hele greia; før man gikk til legen hadde man et håp, etterpå har man ikke det engang. ... ..

Man blir selvsagt utrolig sliten og nærtagende når man har plagsomme symptomer i lang tid. Men hvor skal man ikke nettopp bli forstått og hørt, hvis ikke hos legen :?:

---

Så præcist sagt for så mange!

Takk for svar, det er godt å tømme seg for frustrasjon!

Legen er helt bestemt på at min anti-tpo ikke trenger å bety noe, så jeg kommer ingen vei der. Men får se hvor høyt tallet er nå. Glemte å spørre hvor lang tid det tar for prøvesvarene å komme, men jeg skal stikke innom og gjøre det. Føler det er best å vite hvor lenge jeg må vente på svar nå når alt ble som det ble.

Når det gjelder B12 fikk jeg et foredrag om at man ikke lenger kun måler B12, men ser det i forhold til andre prøver. Vi vet jo det. Det var bare "noen gamle leger som fremdeles brydde seg om B12-tallet alene."

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Toramora

Da jeg fortalte om min hovne tunge som gir meg kvelningsfornemmelser om jeg sovner på ryggen, ...

---

Forresten: Forstørret tunge er så vidt jeg ved et pålideligt tegn på lavt stofskifte.

Den gode nyhed er så, at der er medicin at få, og jo før, jo bedre.

hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Forresten: Forstørret tunge er så vidt jeg ved et pålideligt tegn på lavt stofskifte.

hjerte1

---

Ja, hadde bare legene visst dette... Jeg har fortalt om den tungen min til tre leger nå, tror jeg. Han private undersøkte den for svulster, men gjorde ingenting utenom det. Greit å vite at det ikke var noen svulster der, selvsagt, men det ble stille etterpå. De to andre har bare ignorert dette symptomet.

Det er forferdelig når man går ut fra legekontoret og føler seg som en sytekopp som legen måtte slite med.
Det finnes gode leger som er kunnskapsrike og har empati, og så finnes de som har bestemt seg for hva som feiler pasienten foran seg uten og undersøke en gang.
Stå på; finn en lege som du kjenner deg komfertabel med.

Ja, dette er bra sant, BenteR! Man føler seg som en plagsom sytekopp. Skulle tro en kvinnelig lege ikke ville dra den konklusjonen så raskt (damepasient = klagende hypokonder), men sånn er det ikke. Jeg håper som deg, at jeg finner en lege som tar meg på alvor til slutt.