Legen har friskmeldt meg, men jeg er fortsatt like sliten...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hele Per Egil Hegges bog "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!" findes her. Ikke mindst afsnit nr. 3 er forløsende! Jeg tror vi trænger til en ny bog, fordi det lader til, at de skidne læger har formeret sig til et flertal - igen. :cry:

---

Ja, jeg leste hele den boken og det er helt utrolig at legene fortsatt ikke er villige til å ta det innover seg og at stoffskifte er en ting de alle burde sette seg grundig inn i.

Det enest som jeg kan se kanskje kan hjelpe er at alt kommer ut i media og at det blir en skikkelig offentlig oppvask, kanksje men bare kanskje legene da vil få en oppvekker og faktisk forstå hvor mange det er som lider seg igjennom legebesøk der man blir stemplet som det ene og det andre, hvor man ikke møter forsåelse, hvor man blir mistenkeliggjort osv. I tillegg til alle de syke og deres familie og venner sin kamp for å holde hodet over vannet. Mange av de med hypotyreose kjemper jo ikke bare mot legene heller men også med å bli trodd av sine nærmeste, mange blir også skilt og mister venner. Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan folk ikke klarer å forstå at så og si ingen folk velger dette frivillig, der er vel ingen av oss som vil være syke, som vil ligge og ikke orke noe, som ikke orker å være sosiale, jobbe, trene, og ellers ikke gjøre ting man liker fordi man rett og slett ikke orker/klarer.

Hvordan kan noen tro av vi liker å være så "selvopptatte", bare tenk det å kunne funger som normalt og få til det man ønsker, hvem er det vel som frivillig velger det bort??? Ingen jeg vet om i hverfall.

Hei igjen!

Lenge siden jeg har skrevet her inne nå. Jeg måtte bare ha pause, fra alt som hadde med sykdom å gjøre. Jo mer jeg leste, jo flere "vondter" dukker opp. Jeg følte meg sykere og sykere jo mer informasjon jeg prøvde å tilegne meg. Og med en vikarlege som ønsket meg dit peppern gror, så var det rett og slett bare å fornekte at man var syk og forsøke å leve normalt ei stund...

Nå har jeg fått ny fastlege. Han vet omtrent like lite om stoffskifte som de andre, men han er grundig og virker genuint interessert i at jeg skal få livet mitt tilbake. Jeg er enig når han sier at alle plagene mine neppe skyldes stoffskiftet alene, men jeg tror de har en større del av det enn hva han tror...
Uansett lar jeg han utrede meg for akkurat det han vil, hvis det kan bety at jeg får et bedre liv.

Så nå skal jeg utredes for Sjøgrens som jeg har alle symptomer på (tørre slimhinner overalt, vonde ledd, utmattelse osv), og så skal jeg utredes for søvnforstyrrelser på et søvnsenter. (Jeg har ikke sovet ei hel natt på sikkert 1/2 år, med mindre jeg doper meg ned med sovetabletter.)
Jeg har vært hos øre/nese/hals-spesialist, jeg har vært i røngten for svelget og tatt ultralyd og ct av bihuler. Alt er normalt, bortsett fra litt småbetente bihuler. Jeg skal tilbake til spesialisten for videre utredning. Jeg har vært i nok en ultralyd av skjoldbruskkjertelen, og den er helt normal. Ingen antistoffer heller.

Noen punkter som jeg kunne trengt litt "synsing" på:

Stoffskiftet. Har som sagt ingen antistoffer, så hvorfor fungerer ikke kjertelen da? (Har aldri hatt antistoffer). FT3 er normalt, FT4 var oppe i 19 men er nå nede på 15 igjen. TSH lå en stund på 0,1, men er oppe i 0,4 nå. Jeg følte meg ikke noe annerledes da FT4 var "på topp", jeg var akkurat like sliten da som nå.
Legen har lyst til å ta meg av medisin og se om kjertelen kan "vekkes til live", men er ikke dette veldig skummelt da? Hvorfor i alle dager skulle den plutselig begynne å fungere når den ikke har gjort det før?

B12. Selv om jeg har knasket B-vitaminer (av den typen man får kjøpt på apotek), så har B12 gått ned igjen. Har ikke lista foran meg, men jeg tror den lå på rundt 200 nå. Dere har jo nevnt at den bør ligge høyt for oss med lavt stoffskifte, var det ikke over 350? Finnes det noe som helst dokumentasjon på dette, som jeg kan ta med og vise til legen?

Søvn. Jeg har alltid vært søvnløs i perioder, men da har det hatt psykiske grunner. F.eks. at jeg har hatt hodet for fullt med ting, og ikke klart å slappe av. Nå er hodet TOMT, og kroppen er så trøtt så trøtt... men søvnen uteblir. Det vil si, det var kanskje feil å si at den uteblir. Jeg sovner nemlig momentant, og småsover gjennom hele natten, men jeg sover dårlig og våkner sikkert 20 ganger i løpet av ei natt... og dermed fungerer jeg ikke dagen etterpå. Nå er det blitt så ille at jeg forbinder senga med noe negativt, og begynner å grue meg for natta utpå kvelden :(
Er det andre her som har lignende søvnproblemer, noen som kjenner seg igjen?

Hilsen Puselille vink11

Hei du!:)

Jeg har bare lyst til å kommentere situasjonen din i sin helhet, fordi den ligner mistenkelig nok på min, ift. utredning av reumatiske plager, tørre slimhinner, dårlig søvn, slitenhet, bruk av antidepressiva osv....

Det er ikke sikkert at det feiler deg det samme som meg, men på meg fant man aldri noe galt. Men jeg ble bare dårligere og dårligere ettersom tida gikk..

Jeg gikk over på Erfa Thyroid, og reagerte påfallende positivt på denne medisinen.. Plutselig forsvant ALLE plagene for en periode.. Men, binyrene mine var slitne etter å ha kompensert lenge for den ikke-optimale effekten jeg hadde på levaxin. Så effekten av thyroid forsvant etter en stund pga for rask opptrapping og lysten på livet rett og slett (lange gåturer osv..)

Hvorfor det var slik på levaxin, vet jeg ikke.. Men mange fungerer rett og slett ikke på levaxin alene. Jeg fikk nå pussig nok tilbake noen av de klassiske symptomene mine, som jeg kun hadde da jeg stod på levaxin alene, da jeg begynte å blande levaxin og thyroid. På tre dager på ren erfa igjen, er brenningene under huden, som jeg kun hadde på levaxin nesten borte. Om det er tilfeldig, det kan hende... Men jeg legger det på harddisken, og blander meg nødig bort i levaxin igjen..

Søvnen din kan godt skyldes dårlige binyrer forresten...

PS: Cipralex bruker jeg ikke lenger :)

Lykke til...hjertflag1

Er vel en liten antydning om å skifte til tyroide hormoner der ?
Og jeg støtter jo det.
Om du blir bedre av det er vanskelig å vite før en har forsøkt en periode.

Selv ble jeg egentlig aldri bra på Levaxin, og ble bare verre og verre med tiden.
På Armour ble jeg mye bedre med en gang.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Er vel en liten antydning om å skifte til tyroide hormoner der ?
Og jeg støtter jo det.
Om du blir bedre av det er vanskelig å vite før en har forsøkt en periode.

---

Det er vel en antydning om det ja :p

Jeg tviler ikke et sekund på at thyroide hormoner er det som skal gi meg et mye bedre liv.:) Det er jo binyrene som står i veien akkurat nå, samtidig som jeg har stor respekt for å øke for fort for å evt frigjøre meg fra mangel på skjoldkjertelhormoner. Ellers har jo kroppen talt meget tydelig ang.thyroid. :D Men det alle må belage seg på er at ting tar tid. Og så må man belage seg på å stå mye alene med jobben. Og det siste er jo egentlig det værste.

Så, Puselille, tenk på det da? vink11

Enda et dumt spørsmål fra meg, håper noen kan hjelpe :oops:

På siste blodprøverunden min ble det målt noe som heter S-kortisol. Har dette noe med binyrer å gjøre?
Bør den være høy eller lav? (Jeg ligger helt i øvre grense)

Vet at det er spyttprøver som er til å stole på, men forteller dette blodprøvesvaret noe som helst?


Og hva i alle dager er S-SHBG sexhormon, og hvorfor er mitt skyhøyt?

(Har lest i blåboka, men skjønte ikke en skit...)

S-kortisol er blodkortisol som er proteinbundet og produseres av binyrene.
Det er fint at dette er høyt når det skal være høyt, men skal jo være lavt når det skal være lavt også da.
Dette er lagervare. Det kortisolet som kroppen bruker, er det som frigjøres fra dette.
Kortisol har store døgnvariasjoner. Jeg mener - skal ha. Ofte er problemet at det ikke varierer og man går på litt for høyt hele tiden samtidig som man ikke får nok når man trenger det. Feks om morgenen, til fysisk aktivitet og til infeksjoner o.l.
Så blodprøven er ikke så belysende uten andre prøver.
Kortisol i urin og spytt er fritt kortisol og kan måles på andre metoder som belyser det man er ute etter bedre.
Døgnurin finner ut hvor mye man skiller ut i døgnet, men uten å si noe om variasjonen. Da må man ty til spyttprøver som tas til bestemte tider.

SHBG varierer med mange tilstander kroppen kan komme i, så en må støtte seg på andre blodprøver for å¨fine ut hva det er som gjør den høy.
Den er stoffskiftevariabel og kan bli for høy ved hypErthyreose eller om dosen er for høy.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Puselille

Enda et dumt spørsmål fra meg, håper noen kan hjelpe :oops:

Og hva i alle dager er S-SHBG sexhormon, og hvorfor er mitt skyhøyt?

(Har lest i blåboka, men skjønte ikke en skit...)

---

Ser du har fått godt svar av Finn - bare en liten bemerkning. S-SHGB er ikke et hormon men ett transportprotein som frakter fettløselige først og fremst gonadehormoner til målcellen i hovedsak testosteron, østradiol og østrogen. Som Finn sier må det derfor måles andre hormoner. Er det tatt prøver av ovennevnte hormoner? eller bare SHGB?

H:-)