Fikk diagnose lavt stoffskifte nå i november

Ikke lett dette, det er lett å bli lei.
Jeg hadde omtrent samme verdier som du har ser jeg.
fT4 var treg til å øke og fT3 lå også pent med 2G, men TSH ble null.
Jeg hadde det også bra lenge på denne dosen, men det kom noen nedturer og jeg prøvde å gå ned etter råd basert på lav TSH.
Jeg forsøkte flere ganger og det ble bare verre - så jeg økte dosen isteden.
Det ble bedre, men ikke så bra som den første tia så i hele fjor økte jeg og i sommer var jeg på 5G/dag, noe som ble for høyt etter noen måneder.
Nå er jeg på 4G og har det vel som best tenker jeg.
Ikke helt som den første tia, men ganske bra.

Jeg har også prøvd et lite Levaxin-tillegg, og fikk bivirkninger. Likevel kommer jeg til å prøve en siste gang til neste år.

I jakten på kunnskap får dere erfarne bære over med oss som kan så lite... :shock: jeg lurer derfor på n'Finn: Hva er grunnen til at du vil prøve på nytt med levaxin i tillegg til Armour?

Takk for svar.

Jeg har nok ikke verdens beste tolmodighet for tiden. Savner å gjøre mye jeg alltid har gjort. Klarer ikke å venne meg til dette, jeg. At man alltid må tenke igjennom hva man gjør så man ikke overanstrenger seg. Jeg har så mye jeg gjerne skulle orket :wink:

Grunnen til at jeg heller mot en kombinert behandling er vel todelt, litt "akademisk" og litt et ønske om å få slippe de siste symptomene.
Jeg kan tenke meg at Levaxin kan gjøre noe godt - selv i skrotten min - og tenker sånn at den kanskje gjør noe godt der Armour ikke gjør det.

Mulig det er feil å tenke slik, men det grunner seg på at vi har mange forskjellige celletyper i kroppen og stoffskiftehormonene skal inn i alle disse forskjellige typene.
For å komme inn, må de trenge gjennom cellevegger - i forskjellige celletyper.

Når legevitenskapen vet så lite at de tror at Levaxin med sitt ene hormon er i stand til å erstatte en meget komplissert kjertelproduksjon - så vet de nok heller ikke så mye om hvordan de frie T3 hormonene trenger inn i cellene. Hadde de visst det, så hadde nok behandlingen av oss vært anderledes.
Den trua har jeg faktisk til dem .......

Jeg føler meg rimelig bra for tiden. Og det til tross for høyt stressnivå i forbindelse med huskjøp/salg. Har vært livredd for å gå på en smell igjen.

En ting jeg lurer litt på, hvilke "symptomer" er dere kvitt for godt ved riktig dosering? Hvilke henger ved?

Jeg plages bla av tungen :wink: Den er jo blitt større. Og spesielt når jeg skal sove, kommer den i klem mellom tennene. (Liker å sove på magen). Det er jo selvsagt et pittelite filleproblem i forhold til mange andre, men vil tunge-str kunne gå tilbake?

Hvilke symptomer henger i hos dere andre? Tross omtrent riktig dosering.

Jeg har stort sett alle de symptomene som jeg hadde før jeg ble medisinert. Noen ting er blitt verre, og noen dager er noenting bedre.

Det er vanskeligt å si hvordan det skal bli for deg!!

Men ønsker deg lykke til, og en symptomfri fremtid!! :klem:

Jeg var "frisk" inntil jeg begynte på medisiner...så kan egentlig ikke svare deg. MEN mener at det med stor tunge er et typisk hypotegn; så kanskje du har litt til å gå på i forhold til dosen din??

Jeg har fått energien og konsentrasjonen tilbake med riktig medisinering. (Levaxin + Liothyronin i nøye justerte doser)

Det som henger igjen er at jeg er mer sliten etter stressepisoder, sykdom og trening enn tidligere. Jeg MÃ… ta hensyn til meg selv. Dårligere restitusjonsevne. Men til vanlig klarer jeg nå det samme som mine kollegaer. Jeg jobber 100% og studerer ved siden av.

Har også litt tett nese og dårlig luktesans, men det kan være pga allergi.

Ømhet på halsen og blir lett kvalm hvis jeg går med noe som presser på skjoldkjertelen. Klarer ofte ikke gå med smykker.

Jeg kjenner at lymfekjertlene under ørene også er ømme av og til, spesielt etter stress etc.

Det positive er at jeg har lært å ta meg selv på alvor og at jeg har fått flere nære venner.

Jeg har fått endringer i blodbildet etter at jeg en stund var veldig lav. Ellers har jeg fortsatt perioder innimellom hvor jeg er trett, slapp og tiltaksløs. Og så var det denne vekta da. Jeg har ikke gått ned et eneste gram. Blir vel værende slik tenker jeg.

Det er et meget betimelig spørsmål.
Men ingen kan desverre svare !

Vi ramler inn i denne sykdommen på så mange forskjellige måter.
Noen har gått hele livet med bare litt for dårlig system og er tilslutt "maratonutmattet" - mens i den andre enden finnes det akkutt tilfeller som plutselig faller til null og som kommer opp i et helvete med en gang.
Og så alle i en situasjon i mellom disse.

Så tilkommer at individuelle lyter og "konstruksjoner" gjør at noen reagerer veldig på en situasjon som andre kan leve med - og omvendt.

Synsing er altså en viss komponent i det totale bildet.
Og det skal vi ta alvorlig - det er jo selve livet.