Bra å treffe andre med hypothyreose som vet hvordan jeg har det.

Jeg hadde veldig det med å bli tungpustet uten grunn, det første året på Levaxin, etter det så har det kommet sjeldnere og sjeldnere. Jeg blir skvetten når jeg er lav jeg, skal ingen ting til før jeg skvetter. Noe som jeg synes er komisk, for det er veldig utypisk for meg, ler godt av meg selv da ja... :D

Jeg har ikke det med den høye pulsen, men det finnes garantert de som har det.

Jeg sliter med å skille når jeg er lav og når jeg er høy ut fra symptomene mine, men sovemønstret mitt pleier å avsløre når jeg blir lav, for da sover jeg opp til 16 timer i døgnet. :roll:

Kan ikke si så mye om tungpusthet etc, for dette har jeg antaklig pga overvekt... men skvetting! Det har blitt veldig ille for meg. Jeg var aldri skvetten før, men nå, for den minste lille ting.

Jeg merker også en viss paranoia noen ganger, som minner litt om dette å være skvetten. Du sitter og venter på at noe skal skje, og så skjer det, så skvetter du som om at du ikke forventet det... helt rart spør du meg :-)

Hehehe beklager at jeg ler - men jeg kjente meg så godt igjen i denne skvettingen - min samboer ler godt av meg noen ganger. Selv synes jeg det til tider er litt plagsomt, men har begynt og le av det selv også :)

Tungpusthet har jeg skrevet om i et annet svar her. Det opplever jeg både når jeg er hypo og når jeg er hyper. Er jeg hyper kan jeg ha høy puls ved den minste form for aktivitet (som fører til at det blir tungt og puste), som hypo blir det bare mer tungt alt som er, inkludert og puste. Føler trykk i brystet ved den minste tur i en trapp eller en oppoverbakke. Noen ganger sviing og brenning også. Slitsomme greier - ugh!

Etter at jeg startet med armour har jeg merket en litt mindre hyggelig effekt av tablettene- jeg har blitt en skikkelig hissigpropp! Blir så sint at jeg kan eksplodere! Hadde det aldri slik på Levaxin (hadde vel ikke ork til å reagere) Er det flere som har det slik???

Kan du huske (hvis det er muligt) om du også var "aggressiv" (hidsig) da du var rask? Det er mange ting der kører på lavt blus når man har lavt stofskifte og jo længere man havde det - jo mere "vant" til den sløve tilstand man bliver - og når det begynder gå den rigtige vej, mod det medfødte - kan ske at det opleves stærkt, uden at det egentlig er andet end ens egen personlighet, der omsider titter frem igen.

Det var mange dumheder og irritation jeg affandt mig med fra andre, den gang jeg kravlede i støvet pga ringe energi og tiltaksløshed. Det gør jeg ikke mere. Så måske sker der noget lignende med dig?

Fordi så vidt jeg ved - skal du også have alle andre symptomer med - ikke kun hidsighed, hvis du var overdoseret. Så hvis det kun er hidsighed - kunne det være, at du burde arbejde på at sortere i dine omgivelser således, at de der er "håbløse" dvs. gider ikke forstå eller acceptere/leve med din "forandring" - de skal væk og de, der kan finde ud af at "arbejde" sammen med dig, finde ud af det i fælleskabet og er glade på dine vegne - dem kan du give en chance.

Det ville være synd hvis du kom i tvivl om Armour og måske endda ville cutte det, bare fordi der er nogen i dine omgivelser, der helst vil have dig nede på knæ igen. Held og lykke :)

Anisa er inne på litt av det jeg tenker - det er jo en normal menneskelig sak det derre. På godt og vondt er vi ganske dyriske - og er det nå så dyrisk at man aldri viser agressivitet ?

Sykdommen har også gode sider - det vil si sider som samfunnet definerer som passende for sitt og de er ofte ikke så dyriske.
Det er jo en god ting å være snill med sine omgivelser - men tilfredsstilles reptilhjernen ?

Når sykdommen har dysset denne dyriske adferd til passivitet oppfatter vi det vel knapt og tenker ikke over at den faktisk finnes før den dukker opp igjen.
Og da skylder vi på Armouren - den virker !

Om ikke agressivitet er en god ting RIGG, så er den en del av oss.
Du skal bare holde deg unna ladde revolvere en stund :)

Jeg ble veldig hissig på Thyrax (nå bruker jeg Levaxin, men det er jo stort sett det samme). Det tok en stund, men på grei dose så begynte jeg å bli hissigpropp. Tror det har noe med at kroppen endelig har litt energi til å fortelle folk rundt deg at du også har følelser og at det er liv i deg igjen.
Jeg har merket en ting med min behandling som jeg er utrolig glad for: Jeg kan endelig si nei! hah!

Før var det ja til alt. Og gjett hvem som ble overarbeidet da?

Jeg har aldri merket noe slikt på Armour.

Jeg ble fryktelig hissig og sinna da jeg startet med Liotyronin i tillegg til Levaxin. Det var helt grusomt og jeg klarte nesten ikke å kontrollere meg selv, men dette gikk over etter noen uker. Jeg tror også litt på det sivcath sier - at man endelig har litt energi til å faktisk føle noe! Jeg er overbevist om at jeg trenger Lio i tillegg til Lev, på tross av hissigheten i starten føltes det som om jeg endelig hadde fått noe jeg har manglet hele tiden.

Hold ut en stund og se om det roer seg, men pass på å forklare dette for de rundt deg. :)

Hilsen Lilje

Sliter litt med kulde/ varmeintoleranse og at jeg blir veldig kald på beina når jeg sitter i ro. I dag opplevde jeg at storetåa blei helt lilla til tross for store mengder varmt vann for å få igjen følelsen. Hva er dette? Trette binyrer? For lav dosering (til tross for 3 ganger høyere dose enn levaxin?) Renaulds syndrom...? Ble litt skremt faktisk...