Printable View
Takk, det kan godt hende. Jeg har jo opplevd "flush" før ved bråsinne, men det her var altså mer langvarig - over et par timer, kanskje? Samma det. Varmen var som sagt mest deilig, så lenge det varte. (Jeg skulle gjerne ha tatt den varmen der som kosttilskudd... uten den andre virkningen da.)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Hej smgj hjertflag1Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Jeg er både glad, og bekymret på dine vegne. Glad for at du har opnået resultater, du faktisk ikke har regnet med i "begyndelsen", men jeg er også bekymret for reducere-erfa-eksperimentet...
"Det gode resultatet har ført til at jeg - i samråd med legen, selvfølgelig, har bestemt å forsøke å redusere erfaen sånn at jeg skal få synlig TSH. Jeg ønsker dette for å se om det er noe liv å spore i kjertelen. Legen mener at jeg ikke har noen større risiko for å øke antistoffene så vi prøver nå mot sommeren. Dette vil jeg gjøre med mikrosteg. Har begynt med å kutte ut siste, homeopatiske rest av levaxin (brukte 25µg hver 4. dag) fra dagsdosen. Skal holde dette iallfall i 2-3 uker før jeg vurderer om jeg skal barbere 15mg fra mine daglige 135mg erfa. Han advarte meg om at det kunne bli ubehagelig, og at jeg nok måtte være forberedt på at det ikke ville komme "liv over natta".... Så det blir en balansegang - hvor langt skal man ev. la det gå. Vel. Den tid den sorg."
Hvorfor vil du have et synligt TSH, når TSH's oprindelige rolle er kun at være synligt, når kroppen har brug for mere thyreoideahormoner, end der er til rådighed på et givent tidspunkt?
TSH er på ingen måde et tegn på en levende kirtel. TSH kan ganske vist få kirtlen til at vokse ved hormon(jod)mangel, men er kirtlen "halvdød" af Hashimoto's, eller opereret bort, da er TSH's rolle, at respondere på kroppens aktuelle status for blodhormoner fra evt. restproduktion i kirtlen + fra tabletterne, så for at få TSH til at reagere (blive synlig), er du nødt til at reducere Thyroid indtil hormonkoncentrationen i blodet falder nok til at hypofysen reagerer. Du er altså nødt til at etablere en grad af hormonmangel, der er tilstrækkelig til at opnå et synlig TSH. Er du sikker på, at evt. "gevinst" (hvad den end er) står mål med ulemperne ved hormonmangel?
Det som bekymrer mig ved dette forsøg er, at en af de karakteristiske for dig ytringer af hormonmangel, er depression. Det var jo også depression der var den diagnose-udløsende faktor i dit tilfælde. Det betyder, at depression er en af dine symptomer på hormonmangel, hvorimod f.eks. jeg selv aldrig har reageret med depression på min hormonmangel...
Er du mentalt forberedt og indstillet på at håndtere evt. depression mens forsøget står på? Kan du opretholde den nødvendig distance til evt. depressiv reaktion undervejs i forsøget, så du til enhver til er klar over, husker og kan handle efter indsigten om, at den depression du måske kommer til at reagere på forsøget med, er ikke "ægte" (modgang, tvivl, problemer, selvværd, konflikter etc.), men alene er hormon(mangel)-induceret?
Idet det ligger i selve depressionens "natur" netop at opsluge sit offer, kan det blive meget svært at opretholde en distanceret, objektiv erkendelse af, at depresionen ikke er udtryk for alt det man har mislykket med, og alt andet som får folk til at reagere depressivt. Det er det som gør mig bekymret i forhold til forsøget med at reducere erfa-dosen. At du måske risikerer at miste jordforbindelsen og depressionen opsluger dig igen, som den har gjort før. Please, genovervej. Jeg er så bange for, at det måske kommer til at koste dig for meget. xx4
Jeg forstår heller ikke dette forsøket smjg. Du sier at du kjenner deg bra. Du føler deg ikke overdosert. Så hva er poenget? Det er jo ingen fare for osteoporeose, selv om enkelte leger tror det, forskning viser jo det.
Poenget er å se om det kan være noe egenproduksjon å spore. Det vil jeg ikke se dersom jeg inntar nok eller mer stoffskiftehormon enn kjertelen min ville ha produsert gitt den var frisk og dermed undertrykker. Og ja, jeg er på det rene med at dette kan, og kanskje sannsynligvis vil, medføre iallfall kortere nedtur - det advarte også legen om. hjerte1 Men jeg ønsker å prøve dette.... siden jeg ikke har gitt opp kjertelen min (selv om jeg innser at det er lite håp.) Men jeg sier også som med fjellvettreglene - det er ingen skam å snu (i tide) om vær og føreforhold skulle bli for ille. Med det mener jeg at jeg ikke kommer til å forsøke å trumpe dette gjennom på bekostning av varme, hår og humør... for å nevne noe.
Du har helt rett i å være bekymret fordi jeg mentalt reagerer ganske raskt på t3-mangel, Anisa. (Takk for omtanken, alle sammen.) Men denne gangen er både jeg og ikke minst ektemannen mye mer klar over hva som er mine symptomer - og forventer dem og vil kjenne dem igjen. (Giddeløshet, isolasjon, irritabillitet, trøtthet og frossenhet.) Når/om de kommer skal vi løpende vurdere situasjonen. Og jeg er forberedt med blodprøveark som jeg kan benytte før ordinær konsultasjon. Jeg har ingen lyst til å gå langvarig "hypo" igjen, nei.
Da jeg gikk ned fra 150mg til 135 mg hadde jeg f.eks 2-3 dager hvor jeg var litt kald, trøtt og oppfarende før jeg var som vanlig igjen. Om nedgangen fra 135 til 120 også er sånn, så er det greit. Nå er jeg på 135mg og ser vel for meg å gå ut april før jeg forsøker meg med 15mg mindre. 120mg var den første dosen jeg fungerte på i lengre tid, så jeg regner vel med at den skal gå greit, iallfall nå på våren.
Men igjen - alt er under løpende vurdering - og jeg legger ingen prestisje i dette forsøket. (Av og til kjennes det ut som jeg sitter på min egen skulder og overvåker om ulike situasjoner er "hypo", "hyper" eller "vanlig" - det er litt slitsomt innimellom, skal jeg si dere.)
Well, what can I say? Don't be a stranger if it goes worse than expected, until things are going well again. kram3
Nei - det er nok første plass jeg kommer til å slikke mine sår... :|Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Kjære SMGJhjerte1
Dessverre må man innse at å "slikke sine sår" kan bli noe du må holde på med resten av livet. I høst fikk jeg diagnostisert tynnfibernevropati. Hadde da drevet med utredning for disse smertene i 3,5 år. Og hva har dette med deg å gjøre? Jo, jeg gjorde akkurat det samme som du relativt kort tid etter at jeg var diagnostisert med hypo. Ville se om det var "liv" i egen kjertel. Kuttet laaangsomt ned på levaxin som jeg stod på den gang. Trodde i grunnen det gikk bra. Men startet opp med levaxin igjen fordi det kanskje ikke gikk så bra allikevel. Husker ikke helt tidsaspektet på dette, men tenker det pågikk i rundt 6 måneder.
Som du ser av linken min er årsaken til tynnfibernevropati hypothyreose (siden jeg ikke sliter med noen av de andre mulige årsakene). Og hvem forteller deg at dette smertehelvete kan være konsekvensene av hypo når du først settes på behandling med stoffskiftemedisiner.
Dette "forsøket" samt langvarig (over flere år) for lav dose med stoffskiftehormon er det jeg i etterpåklokskapens lys beskriver som årsaken til smertene jeg nå må leve med. Husk at du vet hva du har, men du vet ikke hva du får... Jeg ber deg bare: Tenk deg om...revurdervink11
Takk, Blondie. Jeg skal tenke.
Jeg kjente jo på hvordan det var da jeg kjørte matvarechallenge.. Da jeg kjørte mel i to uker fikk jeg mange av hyposymptomene tilbake. Men for min egen del tror jeg at jeg må gå noen skritt denne veien - ellers får jeg ikke fred med meg selv, frykter jeg, uansett utfall.:|
Hvordan går det? vink3Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Jeg har neste nedtrapping den 1. mai, så jeg står foreløpig på 135mg ( kuttet siste rest av levaxinen) i begynnelsen av april. Men det kan virke som at det skal gå greit - basert på puls og temperatur - å prøve neste trinn.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Jeg har ikke tenkt å gå raskt ned, fordi jeg skal være på hver dose så lenge at jeg med rimelig sikkerhet kan si om jeg fungerer eller om jeg får vedvarende økende symptomer der. Så jeg regner med å kunne si noe om virkningen av 120mg tidligst i mai/juni. Da blir det nok også med en test. :) Jeg har iiiingen hast med dette. Dersom det er noe futt igjen, så må jo kroppen få ro på hver dose, til å tilpasse seg også.
