Sv: Brainfog bedre med Erfa?
Jeg ER i bedre form i dag. Holder koken ennå og er ikke spesielt sliten etter å ha vært noen timer på bondegård m barna. Føler meg lysere til sinns, noe som sikkert høres ut som klassisk placebo, men fakta er at T3 påvirker hjernen, og det er nettopp her spesielt jeg trengte drahjelp! Alt i alt føler jeg meg mer harmonisk og normal disse to dagene jeg har forsøkt Erfa.
Jeg har aldri følt at Levaxinen IKKE virket på meg. Den fikk meg absolutt opp på et bedre nivå enn jeg var uten medisin, men det stoppet der, og jeg følte at kroppen skrek etter noe annet, ikke bare stadig høyere dose av Levaxin. Når jeg kom opp i 125 mcg følte jeg meg kvalm, svimmel (mer enn før) og hadde lett hjertebank, i tillegg til fortsatt ganske sterke frysninger og kaldsvetting.
Det er mulig kombo-behandling kan være ok for meg. Ser forsåvidt ingen grunn til at jeg ikke bare kan ta Erfa- men så lenge kombo kan virke er jeg happy med det. Nå tar jeg 75 mcg Levaxin og 1 grain Erfa. Skal snart begynne ta 1 1/2 grain Erfa og 50 mcg Levaxin.
Er antakelig ikke helt mål selv om Erfaen skulle virke bedre enn Levaxin, for jeg er ennå underdosert. Balder er vel mest hissig på å øke Levaxindosen fremfor Erfadosen hører jeg rykter om, men det får jeg ta når den tid kommer.
Skal være forsiktig med å bli for ivrig over denne Erfaen på nåværende tidspunkt, men fortsetter tendensen skal jeg slippe jubelen løs her på forumet. Og forsåvidt alle andre steder. Men jeg merker jeg må roe meg litt ned, for det er jo bare gått to dager.
Forresten takk for alle oppmuntringer. Det er så masse bra folk her inne:-)
Skal fortsette å rapportere.
Sv: Brainfog bedre med Erfa?
Tusen takk Nielsigne hjertflag1, nå for tiden overlever jeg på Thyroid og et håp om å få et MYE bedre liv :) Og det som gjør at jeg bobler litt over er at jeg merker at flere nyter godt av at jeg holder motet oppe og kjemper for å få det bedre. Sånn som mine aller kjæreste: barna mine som jeg elsker av hele mitt hjerte...hjerte1
Her kommer en link til alle dere her inne på forumet som kjemper for å få det bedre, til tross for motgang og alskens forbannelse hypothyreosen bærer med seg.... En strofe håp sendes herved over til dere alle: hjertflag1
Mvh Jeanette
Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Hei
tenkte jeg skulle skrive kort om dette i tilfelle noen lurer på hva som feiler de, og kanskje kjenner seg igjen.
Jeg er ikke svært erfaren med lavt stoffskifte. Gikk i underkant av ett år ubehandlet. Følte meg aldri deprimert i denne perioden. Bare dønn likegyldig til alt. Verden kunne gjerne seile sin egen sjø så lenge jeg fikk hvile hvile hvile.
Jeg var negativt innstilt. Mas og bråk med barna. Litt kos innimellom selvsagt, jeg gjorde mitt beste, men jeg gledet meg alltid mest til å få tid for meg selv (fælt men sant). Ble fort irritert på folk. Syntes det var slitsomt når tlf ringte, hadde overhodet ikke lyst å snakke med noen. Pliktoppmøte for å se venner, bare mas og kjas.
Det føltes som jeg svømte på dypt vann og at jeg aldri rakk å legge merke til landskapet og omgivelsene rundt. All energi gikk med til å holde hodet over vannet, og til å svømme rundt i en lettere meningsløs eksistens.
Men jeg følte meg aldri deprimert (rakk kanskje ikke være syk lenge nok (?)). Jeg synes i alle fall det var så rart at jeg ikke var deprimert når livet likevel føltes fullstendig flatt. Merkelig følelse.
Ting har bedret seg på Levaxin. Men jeg ble utålmodig for hodet hang ikke med, og jeg var fremdeles ganske negativ og "dau". Etter å ha prøvd Erfa Thyroid i tre dager merker jeg nesten komisk forskjell. Synes det er kjempehyggelig når tlf ringer og har på eget initiativ vært sosial to av de tre dagene. Ser på barna mine og blir fylt med en etterlengted genuin lykkefølelse som gjør at jeg må smile skjevt.
Hæ? Hva skjer? Så mye forandring på tre dager?? Mulig hele virkningen av Erfa Thyroid vil avta, jeg forventer nesten det verste (for ikke å bli skuffet). Men jeg føler jeg er på rett spor. Puh.
Sv: Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Det høres jo bra ut da Berit !
Jeg kjenner igjenn den derre at man ikke tør å tro på at bedringen vil vare.
Og - - - kanskje den ikke vil det ? Kankje ikke "hele" bedringen ?
Vel, hva er bedre enn ikkenoe ?
Ville bare si lykke til jeg Berit :)
Sv: Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Kære Berit
Dit indlæg er ligesom det, du beskriver! Først vidste jeg ikke, om jeg skulle græde - og da jeg havde læst lidt mere, vidste jeg ikke, om jeg skulle grine :lol:
Men det blev så til slut en kombination: Et grin med lidt våde øjne ....
Det er jo fantastisk hjerte1
Sv: Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Selv om jeg lurer på hva fremtiden vil gi, og er lei meg for alt jeg ikke kan gjøre som jeg kunne gjøre før, vil jeg ikke kalle meg klinisk deprimert. Men jeg føler meg "nummen" som om gode følelser ikke føles så bra som de gjorde før, og det samme med dårlige bare motsatt. Dette blir jo som en likegyldighet, der det før var fjell og daler er det nå mer som et ruglete landskap. :p
Sv: Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Det der høres ut som en blåkopi av min begynnelse. Jeg kalte det en dypere og dypere tilstand av gledesløshet. Det gikk så langt at jeg gruet meg til å gjøre ting jeg EGENTLIG liker godt.
Jeg har gått i 3-5 år før jeg ENDELIG ble så deprimert av å ikke orke noe (vedvarende gledesløshet er visstnok en mildere variant av depresjon - et forstadium til "jeg orker ikke mer og vil ta mitt eget liv") at jeg ble sjekket for "alt" og nå har fått konstatert lavt stoffskifte.
Nå er jeg lettere euphorisk på grunn av at jeg har fått en diagnose (som ikke innebærer at det er hodet mitt det er noe i veien med...) som - selv om det er en vanskelig sykdom å balansere, iallfall SKAL gå an å dempe ved hjelp av medisinering.
Hvordan veien blir videre? Nei, det vet jeg ikke mer om nå enn før, men jeg vet at alle de rare symptomene har en årsak som man kan kjempe mot.
Sv: Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Fra tidligere kjenner jeg også igjen situasjonen.
Så kommer det litt an på ordvalg.
Likegyldighet kan jo komme av at man ikke har ork. Dårlig ork var det ordet jeg brukte for å forsøke å forklare situasjonen min. Jeg gikk inngående inn i en forklaring jeg mener burde vekket legene.
Men, nei - forklaringen møtte ingen forståelse. Hadde ingen effekt, og betydde ingen ting for diagnosearbeidet.
Jeg mener legene har fjernet seg betraktlig fra den ed de har avlagt.
Sv: Ikke deprimert men LIKEGYLDIG
Leser man symptomer på depresjon så finnes mange av de samme ordene der (motløshet, gledesløshet selv ved positive ting, likegyldighet..). Det blir bare flisespikkeri hvor dypt man skal før det ene går over i det andre. Det er jo også personavhengig hvordan man reagerer. En sterk personlighet vil kanskje helle mot sinne, mens en svakere(? feil ord men jeg kommer ikke på noe bedre i farta) vil gå mot fortvilelse i en situasjon hvor kroppen alltid kjennes "tom" og energiløs?
Legen min mener at jeg har lavt stoffskifte ut fra blodprøvene, men at jeg nok også er deprimert. Jeg har vel bestemt meg for at jeg vil gi levaxinen en sjanse før jeg forsøker noen behandling for depresjon. Er det stoffskiftet som fører til depresjonen via en psykisk reaksjon på mangel på ork så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose og da er det dermed også feil å behandle hodet.
Jeg håper at du beholder den gode virkningen du har fått av Efa T. Det høres utrolig deilig ut.
Sv: Greit at TSH er null/lavere enn null?
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Vår
Har vært helt stiv i hele kroppen, men blir mykere og mykere. Fortsatt sitter det noe greier i nakken og noen fingre dovner om natta. Merker av og til et snev av den gamle gruff-følelsen, smerten bak brystbeinet og til venstre i tykktarmområdet. Men det mye svakere og det skjer ikke så ofte. Tror at fordøyelsessystemet ennå ikke er helt på plass, men det kommer seg.
Har oppdaget at det for meg er uhyre viktig å huske å spise dosen min hver dag. hvis ikke kommer den gamle følelsen raskt tilbake. Ifølge min lege er de fleste uten symptomer etter fire måneder, når de har fått justert seg til riktig dose. Jeg håper han har rett.
V
hei. Jeg er ny i gamet men bet meg merke i det du skrev om tingling i fingrene. Hos meg har det vært langfinger, og så har ofte ringfinger og lillefinger dovnet. Det du skriver gir meg håp.
Kan jeg spørre hvilken medisin du er på? Jeg har startet på 50microg levaxin for kun noen dager siden. Her leser jeg jo at den ikke fungerer så godt for mange, men jeg lever enn så lenge i håpet iallfall. ;)
