Printable View
Nå har jeg vært i kontakt med dr.Øverbye igjen, og han sier at jeg må spise glutenfritt pga betennelsen i kjertelen. Lurer på om jeg kan spise glutenfritt havregryn, eller er det ikke så bra? Glemte å spørre han om det. Og er det noen som har erfaring med de glutenfrie melblandingene fra Toro? Er det noe man bør holde seg unna?
Om du kjøper glutenfri havre, så er det jo glutenfritt. Kjøper du den vanlige (og rimeligere) havren, så kan den ha spor av gluten, og det bør du unngå.
Jeg bruker ikke glutenfrie mel eller melblandinger siden de er stinne av karbohydrater, men kanskje andre kan svare deg på om hvordan Toros glutenfrie blandinger er.
Jeg var så "eplekjekk" når jeg tilmeldte meg dette forumet. Jeg var en av dem som sa: "Er det noe problem da? Vi dauer jo ikke!!"
Nå etter noen år, har jeg innsett alvoret. DA studerte jeg, nå er jeg uføretrygdet. Denne sykdommen tar deg gradvis ned, ikke med en gang.
Dette er sykdomsforløpet mitt, ekstremt grovt:
Før 1990: Stadig vekk melding med hjem: X klarer ikke å konsentrere seg i timene, og glemmer stadig lekser og gymtøy. Kanskje dere hjemme kan hjelpe.
Før 1990: min mor tok meg til legen og ba han sjekke stoffskiftet, hun har hashimotos selv. Hun kjente igjen symptomene fra seg selv.
Legen svarte: prøvene er fine, din datter lider ikke av lavt stoffskifte.
1990-1997: mye som gikk galt, jobbet nå og da, greide omsider å fullføre artium på kveldsskole (vel og merke)
Gikk rundt og var hypokonder ifølge familie. Måtte gå til psykolog. Ingen diagnose. Men lite konsentrert.
1998: Flyttet til utlandet. Tok jobber gjennom arbeidsformidlinger som adecco og sånt. Kom godt overens med arb.giver og arb.kolleger, men hadde ikke utholdenheten til å bli i jobben. Fikk ofte regelrett "sparken" fordi jeg var tregere enn de andre.
2001: Fikk en sønn. Var i jobb under svangerskapet. Men måtte sykmelde meg pga lavt blodtrykk. En lege jeg var hos sa at han neppe ville være i live med det blodtrykket som jeg hadde. En annen skrev ut blodtrykkshevende medikamenter (som jeg ikke tok!!)
Tiden etter at sønnen min ble født er nok den lykkeligste i mitt liv. At skjoldbruskkjertelen min var i full "fyr" visste jeg ikke.
Jeg fikk angst. Mye T3 blir avgitt i en kjertel som er betent.
2,5 år etterpå gikk jeg til legen..... Fikk antidepressiva og ble truet med innleggelse på psykiatrisk. (jeg gråt hele tiden)
3 mnd senere, uten at antideppresiva hadde "virket" gikk jeg til legen og var så dårlig at jeg stadig "datt vekk" og kom ikke til meg selv før på lang tid. DA hadde jeg plutselig lavt stoffskifte og ble satt på 50 mcg levaksin. og fikk beskjed om å komme til kontroll om et år. For å si det sånn så ble allting om mulig verre.
2007: (eller 2006) FANT SONJAS STOFFSKIFTEFORUM! og fikk kjempet meg til thyroid!
Det er jo annerledes nå som vi har internett. Den gang jeg ble syk hadde vi ikke sjansen til å sjekke opp vår egen sykdom. Visste ikke hva som feilte meg engang. Måtte stole på legen den gang!! Og det som er så ille er at de gjør det samme i dag..... Setter pasienten på 50 mcg levaksin og ber dem komme igjen om et år!!
Ja, jeg er bitter. Og ja, jeg tenker av og til hva som kunne ha skjedd hvis legen den gang før 1990 hadde målt f.eks Anti- TPO.
I fjor 2012, bestilte jeg time hos en naturlege. EN time, og jeg vet om hva jeg skal spise, hvordan jeg skal "temme" hashimotos bedre enn 7 leger og 1 endokrinolog til sammen.
JEG MENER AT BEHANDLINGEN SOM STOFFSKIFTESYKE FÅR ER SKANDALØS FREMDELES!!
Det er nok bedre at admin flytter dette innlegget til en annen tråd.
MOD/EDIT: Innlegg kopiert fra https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=15895
