Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet

Jeg sluttet etter en stund med Phosphatidylserine og høye doser med sink (50-100 mg) på kvelden. Søvnproblemene kom tilbake, jeg mistenkte at kortisolet var lavt. Jeg gikk tilbake til å ta T3 på natten, sov godt igjen. Sant og si sover jeg helt vanvittig godt etterhvert. Melatonin har jeg sluttet med, det ser ut som om jeg klarer meg uten den nå.

Jeg er nå på dag 4 uten hydrokortison! xx6 Jeg som trodde at jeg måtte bruke det livet ut klarer meg nå fint uten det, det føles helt godt. Jeg har energi hele dagen og kvelden. Jeg har faktisk masse energi! Og det er bra, for hjemmet mitt ser rett og slett forfallent ut etter flere år med svært lave energinivåer. Det er bare å brette opp ermene og ta i et tak her. Jeg er en evig rotekopp, det slutter jeg nok ikke med :lol: men det er mye som må gjøres her nå. Så langsomt skal vi få dette stedet på fote, få malt huset utvendig og ta en god del turer på fyllinga med gammelt skrot. Jeg føler virkelig at jeg på nytt har fått livet i gave.

Jeg kjente også at ved å øke dagens, eller rettere sagt nattens dose med T3 fra 20 mcg til 25 mcg, så fikk jeg en skikkelig boost. Denne dosen er den viktigste, det er den som gir energi til resten av dagen. For meg er tidspunktet for å ta den rundt kl 3 på natta, for andre kan det variere. Jeg tror at det var den økningen som var vippepunket for å klare å slutte helt med hydrokortison.

Jeg har rekvisisjon med spyttprøve, men har ennå ikke tatt den. Jeg mistenker at selv om jeg nå føler meg i fin form, er nok kortisolet litt lavt fortsatt. Jeg velger å vente en stund, det kan være interessant å se hva det ligger på. Kanskje kan legen min skrive ut enda en spyttprøve jeg kan ta enda lengre frem i tid for å se hvordan det ligger an.

Jeg mistenker også at T3 kan påvirke alle de andre hormonene jeg fortsatt tar. Jeg har valgt å gå ned fra 25 til 12.5 mg DHEA. Jeg kommer til å ta litt hyppigere blodprøver nå for å følge med hva som skjer med de andre hormonene. Kanskje kan jeg etterhvert slutte med flere av steroidhormonene, ikke bare hydrokortison. Jeg kjenner til mange andre tilfeller hvor de har sluttet med andre hormoner. Når kroppen får nok T3, påvirker det hele hormonsystemet. Det er jo ganske logisk, er det ikke?

Min doseøkning med LDN opp til 3 mg gjorde meg litt forvirret. Jeg gikk ned på T3, for mye viste det seg etterhvert. Jeg er nå tilbake på 70 mcg daglig, det kjennes ut som om det er den rette dosen for meg. Jeg får se når jeg øker LDN neste gang, opp til 4.5 mg, om jeg må justere både T3 og andre hormoner etterhvert.

Jeg har sikkert sagt det før, men gjentar at jeg tror at det med nok T3, og T3 på rett tid er mulig å klare seg uten hydrokortison. Mange mennesker verden over erfarer det ved å bruker Paul Robinsons metode http://recoveringwitht3.com/ https://www.stofskifteforum.dk/forumdisplay.php?f=245

Jeg skriver dette og håper at dette kan gi håp til flere, det er en vei ut av tunnellen hjerte1

Hei vigdis
Så godt at du deler at det er arbeidslyst i enden av tunellen. Vi har alle et berettiget håp om å komme dit. Fikk en opptur som varte for kort tid. Da jeg begynte på thyroid. Så jeg bare gleder meg.Viktig med HÅP.hjerte1

Hvordan merket du at det ble bedre med kalk balansen? Eller var det bare blodprøver som viste det. Jeg forstår hvor viktig elektrolysebalansen er vann, salt osv så jeg bruker nu kalium som tilskudd. Det viste blodprøvene da jeg var på sykehus med rosen infeksjon. Tenker/viste ikke om slikt.

Du bruker enda DHEA og litt kolestrol hvilke flere steroidhormoner snakker du om, kan jeg spørre? Jeg bruker forannevnte og venter på gele av testosteron som er vanskelig for apoteket å få inn råstoff til. Leser og lærer.:roll:

Jeg har hentet alle medisnene til tarm rens til høsten så noe er stadig under "jobbing". Jeg vet jo hva alterativet er.

Fin dag og takk for informativ deling.

Fruemå hjerte1

Hormoner: jeg har altså sluttet med hydrokortison, Florinef og pregnenolone. Fortsatt bruker jeg DHEA, progesteron, østrogen og testosteron. Jeg har nylig startet med veksthormon, denne har ligget svært lavt lenge.

Du sier at du fikk en opptur da du startet med thyroid, men at det ikke er slik nå lengre. Bruk hodet, kanskje er det så logisk at du i likhet med meg er en dårlig konverterer av T4 til T3? Endelig fikk kroppen mer T3, men ikke nok? Du får en opptur, kroppen blir glad over å få det den trenger. Men den trenger muligens enda mer, og da går det nedover når den ikke får det. Det er ikke sikkert problemet ligger der, men det kan være en mulighet. Jeg vet via utenlandske forum at noen bruker T3, altså Liothyronin sammen med thyroid for å få en optimal dosering. Vi er ulike. Diskuter det med legen din. test ut. Noen annen vei enn å teste ut forskjellige løsninger tror jeg ikke finnes hjerte1

Hei
Ja vi har snakket om muligheten for dette med T3 ikke når frem. Jeg har tatt allergi test og holder meg unna slik mat. Men min virus inf. i hals står å går og jeg må bruke dobbel dose av cortef for ofte pga det. Så derfor tarm rens først nu til høsten.

Bruker også pregnenolone så jeg føler at det er mye å holde orden på. Så jeg iler langsom frem. Er utolmodig men vet at dette med hormoner er følsomt og ikke til å tulle med. Så jeg prøver å kjenne etter, skrive opp osv. Jeg må vite hva som er hva, ellers så yter jeg ikke kroppen retferdighet når den sier i fra.

Så neste steg for meg kan være T3. Spennende/slitsom og ikke minst dyrt dette her men en kan ikke regne god helse om i kr og øre. Noe blir satt til side av andre investeringer.

Har du fått testosteron gel på apotek?

Takk igjen.vink11

Hei igjen fruemå vink11

Ja, testosteron gel har jeg kjøpt på apotek. Lykke til med ferden din videre, fint at du forsøker å notere og forstå, jeg tror det er gull verd i denne prossessenhjerte1

Nedtur. Den kommer av og til. Jeg har fått en binyresleng, en liten nedtur siste tre dagene, kjent på den gamle følelsen av å være utmattet. Jeg har hatt den klassiske binyrefølelsen: gira og utmattet samtidig. Jeg har blitt anbefalt å senke CT3M dosen fra 25 mcg T3 til 10, samt flytte tidspunktet for å ta CT3M dosen frem til 1.5 time før jeg står opp. Deretter øke T3 2.5 mcg hver dag, og flytte CT3M dosen ett kvarter tilbake.Til jeg kjenner at jeg er på riktig tidspunkt og riktig dosering. Mange har erfaring for at binyrene da kommer på plass igjen. Jeg tok i min fortvilelse litt sterioder, DHEA og hydrokortison som jeg sluttet med for 14 dager siden. Det skal jeg holde meg unna, binyrene skal klare jobben nå.

Jeg har vært helt i hundre i det siste, alt har vært så fantastisk, jeg har kjent på krefter som jeg ikke har kjent på minst tjue år! Jeg har hatt full aktivitet fra morgen til kveld, det har vært helt vidunderlig! Men det kommer tilbake, dette er kun et slags tilbakefall, det er visst mange som får det. Jeg er optimist:D

Nå blir det sikkert noen litt tøffe dager med fall i T3 dosen før alt reguleres tilbake.

Heivink11

Du får en dose med tolmodighet herfra og god bedring. Kjenner så god den følelsen av å være gira men utmattet.:mrgreen:
Da jeg byttet på doseringen av levaxin så kjente jeg at det gikk ca 2.5 mnd før jeg var 100% sikker på at den var riktig. Da lærte jeg noe om viktigheten av tolmodighet. Nu bruker jeg natulig thyroid og det skal i kroppen på riktige tidspunkter. En annen type tolmodighet som læres nu.tro1

Det viktigste er at du har kjent på det å være "frisk" og at du vet at du kan komme dit igjen. Det har du oppmuntret meg til, så vi får bare holde ut og gjøre de "riktige" tingene.

Fin dag til degvink11

Takk Fruemå! Vi har så lett for å tenke at veien frem til et positivt resultat består av en jevn oppoverstigning. Men den består av to skritt tilbake, falle ned i en grøft, karre seg opp, og så gå videre fremover. Jeg har kommer så langt nå at jeg er helt sikker på at det er liv der fremme, jeg er jo så mye bedre enn jeg var :lol:

Spyttprøve viser:
kl 08 12.8 nmol/l ref 4.0-27
kl 16 4.9 nmol/l, ikke oppgitt ref
kl 22 4.1 nmol/l ref <6.0

Jeg tror nok at kortisol på dagtid vil kunne gå opp enda mer ved hjelp av CT3M, men det kan ta litt tid.

Jeg har altså litt høyt kortisol på kveld/natt og har begynt å ta Seriphos og høye sinkdoser på kvelden for å få det ned. Jeg merker at kortisolet er høyt. Jeg har sovet helt fantastisk godt lenge, nå er søvnen urolig, jeg våkner og føler meg ikke rolig. kan også kjenne svake anstrøk av angst når jeg våkner på natten. Angsten er ikke der på dagtid. Det er lenge siden jeg har kjent angst.

I tillegg strever jeg igjen med å finne en optimal T3 dose. Grunnen til at den må senkes nå, er nok at jeg for en ukes tid siden gikk opp igjen på LDN dose, opp til høyeste nivå på 4.5 mg. Jeg har vært på 70 mcg T3, nå forsøker jeg 62.5 mcg. Men kanskje må jeg lavere. Jeg må bruke tid på dette, slik at jeg ikke går for langt ned. For høy dose kan jo også gi varmefølelse og uro på natten.

Ellers kjennes det som om jeg har hoppet inn i et annet menneskes støvler og overtatt dennes liv! Jeg har så mye energi! Huset har vært det jeg vil kalle patologisk rotete i alt for mange år. Det har stått kasser stablet i stua som jeg ikke har orket å forholde meg til. Nå har vi ryddet og sjokkert venner som har kommet på besøk! Vi har hatt mange turer på fyllinga, vi har sortert det vi skal ha, kastet annet. Det har vært en vidunderlig prosess, en del står fortsatt igjen i kjeller og skap. I går startet vi med å vaske huset. Det bærer preg av å ikke ha blitt malt skikkelig over for lang tid. I dag skal vi benytte at det endelig blir sol et par dager i strekk uten regnbyger, og male en vegg. Så får vi se hvor langt vi kommer.

Å ha hypotyreose synes! Alt rundt meg har båret preg av det. Men jeg tror nok at noen av de mer perifere vennene mine har trodd at jeg bare var rotete. Det er jeg. Men det er ikke bare det. Det at alt utenom de mest nødvendige gjøremål hver dag blir en uoverstigelig fjelltopp å forsere, er nok vanskelig å forstå for mange. At hypotyreosen setter slike helt synlige spor rundt oss har blitt svært tydelig for meg.

Å ha energi hele dagen er en helt fantastisk følelse. Fortsatt kan jeg ikke trene hardt. Men jeg kan trene en time, med vekter, med intervalltrening. Men å bli med på fellesøkter med høy puls og høye krav, det er litt tidlig. I går var jeg først på trening, deretter vasket jeg vegg i tre-fire timer. Å stå i stige og vaske er slitsomt. Jeg var temmelig sliten etterpå. men jeg kjenner ingenting i dag, utenom litt stølhet i nakken. Binyrene klarer dette! CT3M er helt fantastisk. I vinter hadde jeg ikke trodd at jeg skulle være i stand til å slutte på kortison. Livet leker :lol:

Hei
Så hyggeligå lese at du er så mye bedre. Det gir oss andre håp og det er gull verd. Ser at det fortsatt er ting å jobbe med for deg. Synd at jeg ikke kan bistå med annet enn en oppmuntrende hjertflag1hjertflag1