Januar 2010 diagnosen lavt stoffskifte.

Hei!

Jeg har startet på 5 mg cortef. Jeg begynnte, men fikk noen symptomer, så jeg fikk beskjed av legen om å ta en pause, for å se om det har sammenheng.

Jeg har nå begynt på ny med 5 mg Cortef. En halv pluss en halv tablett til dagen. Har fått beskjed om at jeg skal øke med en halv tablett (2,5 mg) daglig, maks til 20 mg.

Høres dette fornuftig ut? Hvordan har andre trappet opp? Glad for å høre erfaringer!

Har dere opplevd bivirkninger? Og hvor lang tid kan man beregne for at man skal kunne merke bedring?

Hei!

Har lest epikrisen fra indremedisineren på sykehuset. Han har skrevet at jeg har diffust struma.

Hva betyr det? Er ikke struma relatert til høyt stoffskifte da? Jeg har jo lavt.

Han har ikke nevnt noe om dette til meg, og jeg skal ikke flere ganger til han heller, da han mener jeg er "velsubstituert".

Hva skal jeg tenke om dette da?

Vel - for å bruke mine egne ord, så gir han vel blanke F i hvordan du føler deg. De ser jo dessverre kun på blodprøveanalyser og snakker lite med pasientene. I den grad de gjør det, har dette ikke inflytelse på epikrise eller diagnose.
Sånnn er det blitt - og det er ganske forferdelig.....

Du kan ikke ta mitt tolkingsforsøk for god fisk, for slike skrivelser er ofte opphengt i gamle fordommer og viten. Hva han mener med "diffust struma" er det neste bare han som vet.
Men....
Struma er jo når kjertlen er større enn normalt - "diffust" er kanskje et ord de bruker istedenfor "jeg vet ikke hva det kommer av".
Så det er mulig det betyr at du har en forstørret kjertel, og at de ennå ikke har funnet årsaken til at den er forstørret.

Men for all det.....

En link til deg som kanskje kan oppklare litt:

http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-...uma-25205.html

Heisann
jeg hadde også et diffust struma når jeg ble diagnostisert med hypothyre
ose, så det er feil å si at det bare er de som er hyper som har dette. Struma betyr som n'Finn sier en hevelse i kjertelen. Diffust betyr at hevelsen er over hele kjertelen, imotsetning til et knutestruma hvor man har hovne kuler. Hevelsen kommer av at kjertelen er betent samt at den forsøker å reagere på TSH nivåene som stiger hos hypopasienter. Det vil forsvinne etter noen år når kjertelen er så ødelagt av betennelsen at den krymper og blir atrofisk (innskrumpet) og fordi stoffskiftemedisinene har tatt over jobben. Mao en helt vanlig prosess hos oss med hashimotos. Håper forklaringen var forståelig, sent vettu;-)

Jeg startet på en halv 25mg tablett og doblett etter 3 uker med liten effekt. Effekten kommer sakte og gradvis fordi det du hovedsakelig merker er at HC får stoffskiftemedisinene til å virke. I praksis betyr det at det tar like lang tid å få full effekt av HC som det tar å få full effekt av stoffskiftemedisiner. Er min erfaring. HC tar jeg hver 4 time fordi den forsvinner fort ut av blodet, etter 90minutter er medisinen halvert. Jeg opplevde at det er viktig å ta så hyppige doser.

Har samme erfaringer som Blondie. Jeg må ta HC hver fjerde time, når jeg står opp, kl 10, kl 14, kl 17 og kl 20. Noen ganger litt oftere hvis jeg er mer nedkjørt, stress eller sovet lite osv. Altså det som kalles for stressdosering, en liten økning av dosen etter formkurve. Jeg har ikke opplevd noe ubehag ved å ta HC. Dersom du opplever ar den opptrappingen er for rask, kan du jo dra den litt mer ut?

Fra STTM er det en måte å gjøre det på:

Sitat:

---

Day 1-3: 2.5 mg first thing in the AM (2.5 mg total)
Day 4-6: 2.5 mg first thing, 2.5 mg in four hours (5 mg total)
Day 7-9: 2.5 mg first thing; 2.5 mg in four hours; 2.5 mg in four hours (7 1/2 mg total)
Day 10-12: 5 mg first thing; 2.5 mg in four hours; 2.5 mg in four hours (10 mg total)
Day 13-16: 5 mg first thing; 5 mg in four hours; 2.5 mg in four hours; 2.5 mg bedtime (15 mg total)
Day 17-20: 10 mg first thing; 5 mg in four hours; 2.5 mg in four hours; Bedtime 2.5 mg (20 mg total)

---

Hun skriver videre

Sitat:

---

NOTE: in some patients, the above scheduling causes on overreaction of the HPA axis which causes uncomfortable reactions when trying to raise. That knowledge is changing the way some patients and doctors are using cortisol–namely, they are “starting” right on 20 mg – 30 mg—the latter if the adrenal fatigue is quite severe.

Below are three methods for starting directly on HC without ramping. All are dosed at 8 am, noon, 4 pm and bedtime. By observation, we are seeing most needing the 25 – 30 mg. starting dose.

For 20 mgs (mild adrenal fatigue): 7.5 – 5 – 5 – 2.5
For 25 mgs (moderate adrenal fatigue): 10 – 7.5 – 5 – 2.5
For 30 mgs (severe adrenal fatigue, Stage 5 or higher: 10 – 10 – 5 – 5

Starting right on 20 mg can be successful for most if you do not have a high T3. Additionally, some patients may find they need to dose every 3 hours rather than 4 if the cortisol appears to run out with low cortisol symptoms before your next dose.

---

Takk for svar. Det var jo en litt mer langsom måte å gjøre det på. Men aller helst har jeg lyst å øke litt fortere, da binyrene sliter mer og jeg tåler t3 dårligere og dårligere. Dessuten sliter jeg HELE dagen nå, og trenger støtte hele tiden. Har smurt meg med krem hver fjerde time. Tenker å øke med en halv tablett daglig opp til 10 mg, og heller stå på det en stund. Om det skulle være for mye, er det vel bare til å gå ned igjen? Er vel ingen skade skjedd? Synes det er så skremmende med all denne utprøvingen når jeg er så sliten. Har liksom ingen forsvar mot negative tanker for tiden.

Hvis du ser hva hun skriver nederst

Sitat:

---

Starting right on 20 mg can be successful for most if you do not have a high T3. Additionally, some patients may find they need to dose every 3 hours rather than 4 if the cortisol appears to run out with low cortisol symptoms before your next dose.

---

Jeg startet med å øke lansomt som i rådene fra STTM, første sitat i forrige svar. Men endret taktikk, i løpet av en uke lå jeg på 20 mg. Det gikk helt fint. Jeg smurte meg også med HC-krem før jeg startet med tabletter. Prøv deg frem!

Det ubehaget du kjenner, kan jo være at hele kroppen går på sparebluss, og ikke reaksjon på HC? Kroppen din hungrer jo etter å få opp kortisolnivåene, jeg kan ikke forstå at det er noe som helst "farlig" i å gå opp på fysiologisk dose, altså ca 20 mg.

Bare for å si det, for meg som også var skikkelig dårlig da jeg startet på HC, så tok det litt tid før jeg merket bedring, den kom gradvis, som små drypp. Den viktige lærdommen når vi har binyreproblemer er å lytte til kroppen. Ikke høre på hodet, og være flink. Kroppen vil hvile. Kroppen sier når det er nok.

Da jeg var hos endo etter hypodiagnose, hadde jeg også denne type struma...lot seg palpere lett på utsiden av halsen. Med medisinering,og/ eller ødeleggelse av kjertelen ,er den iallfall borte nå,6 år senere.
Ikke farlig!

Nå har jeg kommet meg opp til 12,5 mg cortef. Samtidig har jeg trappet opp til 120 mg erfa. Har trappet ganske raskt opp med erfa, men jeg følte bare at jeg måtte komme meg bort fra de andre medisinene, siden lio omtrent hadde sluttet å virke, og jeg følte meg helt fremmed og fjern i meg selv. Tenker at jeg bør stå på 120 mg. en stund før jeg øker. Hvor lenge er fornuftig å vente? 120 erfa inneholder vel bare noen og 60 mg T4? Jeg har stått på 100 mg levaxin, og hatt ft4 på 12. Er redd den vil bli enda lavere og jeg enda dårligere når erfa inneholder mindre t4. Noen erfaringer? Merker at binyrene mine sliter maks, selv med cortef. Håper den vil virke bedre enn dette. Det står at kvinner pleier å greie seg med 15 mg cortef, men kanskje må jeg opp i 20? Begynnte med den forrige mandag. Er så redd det ikke kommer til å virke. Det står også at jeg skal ta cortef rett før mat, men jeg har tatt den sammen med erfa 20 minutter før, pga at binyrene mine tåler t3 ekstremt dårlig. Dessuten varer virkningen på erfa bare i 3 timer hos meg, før jeg blir fjern og treg. Er det normalt å bli så dårlig mentalt SÅ fort?

Hei Herdis
Erfa 60mg inneholder 35mcg T4 og 9mcg T3. Ja, T4 vil bli lavere, men T4 er et prehormon og er der fordi det skal bli til T3. T3 tar du tilskudd av så denne vil bli betydelig høyere, derfor er ikke en litt lavere T4 et problem.

Det at du "klapper sammen" relativt kort tid etter medisininntak er for meg et symptom på for lav dose. Dosen din skal opp, men bruk tiden din og vær tålmodig. 15mg økning av Erfa med 12-14 dagers mellomrom, når du har klart å komme opp i en grei HC dose. HC dosen din er enda ikke stor. Selv bruker jeg 25-30mg per dag og har dosert meg opp til der jeg følte kroppen sa fra. Jeg har hatt smerter over binyrene, så når de ble borte tenker jeg at nå er det OK. Men man kan jo lese det fra andre symptomer også.

Dosen min med Erfa er nå på 3 og trekvart 60mg tablett. Din dose håper jeg du klarer å trappe deg opp til, men kom deg opp i HC dose er mitt råd, slik at du kan øke Erfa'en din.

Da jeg var på det dårligste og endel måneder etter at jeg ble bedre, lå jeg på 32.5 mg HC. Det var dønn umulig å gå ned, kroppen trengte akkurat så mye. Kanskje ikke alt nådde dit det skulle? Rufus her på forumet har også lenge ligget på høye doser. Jefferies beskriver i sin bok Safe us of cortisol om et par tilfeller med folk med lavt stoffskifte, hvor det var umulig å ligge på 20 mg, at de hadde det ikke bra før de kom opp på 30 mg. Han forsto at de måtte ha så mye for å kunne fungere.

Nå har jeg det bedre, og klarer meg med 22.5 mg, men stressdoserer ved behov. det kan hende du skal øke litt nå, pluss tillate deg selv å stressdosere litt ved behov. og øke thyroid litt mer, som Blodie skriver om

Jeg tar HC alene, sammen med mat, sammen med Erfa etc. Og merker ingen forskjell!

Jeg tar thyroid tre ganger daglig, men har vært oppe i fire ganger daglig. Ikke bekymre deg, del heller opp dosen i flere deler slik at du kan fylle opp når du trenger det!

Erfa får du i to tablettstyrker.
60mg som inneholder 35µgT4+8µgT3
125mg som inneholder 73µgT4+17µgT3

Jeg lever etter at man ikke trenger å ta hensyn til de små forskjellene.
Ikke i starten.
Det er mer avgjørende hvor godt kroppen tar opp hormonene.
Etter en tid kan det derfor hende at en må justere litt.

Hei!

I dag har det vært helt umulig å ta mer enn 75 mg Erfa. Jeg har hatt ekstrem hjertebank, smerter i brystet og konstant stressfølelse, med voldsomme anfall fra binyrene. Jeg er nå oppe i 15 mg cortef, uten at det hjelper i det hele tatt. Binyrene mine sliter mer enn noensinne. Føler jeg står med kniven på strupen hele tiden.

Blir så deprimert av dette. Det virker ikke som om jeg klarer å takle hverken levaxin, lio eller erfa i store nok doser. Jeg merke jo på formen at jeg trenger mye større doser.

Hadde et håp om at binyrene ville bli litt bedre med cortef.

Har nesten ikke lyst å spørre om dette engang, men finnes det noen som ikke greier å nyttiggjøre seg kortisol, på samme måte som noen ikke får effekt av levaxin o.l.? Håper ikke det gjelder meg, og at jeg ikke har kommet opp i stor nok dose enda. Er det normalt å ikke merke noe effekt av cortef i løpet av 8 dagers bruk?

Jeg øker nå med 2,5 mg cortef per dag, så raskere enn forslaget. Har ikke merket noen bivirkninger. Planlegger å ta 17,5 mg i morgen.

Å gå over 20 mg, er det ikke problematisk?

Jeg er liksom så usikker. Jeg VET jo fysisk at det er binyrene mine. Men samtidig stusser jeg over at blodprøvene og urinprøven var så ok. Det var spyttprøven min som slo ut. Heggeli, som har gitt meg Cortef, hadde jo ikke noen tro på spyttprøver generellt. Men han ga meg lov til å prøve dette i en måneds tid, for å se om det hadde effekt. Håpe håpe på effekt! For hva annet kan vel dette være?

Takk til dere som svarer meg! Det hjelper uansett å ikke være alene kram1

For nogen (færre) virker støttebehandling med hydrocortison fra dag 1. Andre (flere) må slide med længere tid før virkningen synliggøres, men det betyder ikke, at virkningen mangler. Det er blot længere tid det tager, jo længere tilstanden varede før behandlingsstart. Det er meget muligt, at du vil først mærke virkningen hvis du ophører med HC-støtten.

Her er nogen der må bare have dagdose på 40 mg og andre der kan nøjes med 25 eller 30 mg. Det er svært individuelt.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Herdis

Det var spyttprøven min som slo ut. Heggeli, som har gitt meg Cortef, hadde jo ikke noen tro på spyttprøver generellt.

---

DET må du have forstået omvendt, kære Herdis kram1 Det er cortisol i blod og døgnurin som er værdiløse til diagnosticering af mild eller moderat binyreinsufficiens, mens det netop er spytprøverne (4xdøgn) som er de eneste der kan påvise den.

Jeg kan ikke tro, at en Heggeli-læge kunne have udtalt, at han ikke "hadde jo ikke noen tro på spyttprøver".

Jeg kan heller ikke forstå at du kun har fået Cortef til en måned. Det tager tid både at trappe op og trappe ned igen, hvis man ikke skal fortsætte. Dvs. at en prøveperiode på en måned er nul værd eller værre end slet ikke at starte.

Det er underligt at du har modtaget disse instruktioner på Heggeli. Det lyder fuldstændig meningsløst...

Er det Dag S. du går hos?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Herdis

I dag har det vært helt umulig å ta mer enn 75 mg Erfa. Jeg har hatt ekstrem hjertebank, smerter i brystet og konstant stressfølelse.

---

Få recept på betablokker (f.eks.) Inderal Retard og tag en DEPOTkapsel (80 mg) når du mærker at den indre uro er ved at bygge op i dig. Det er ikke farligt og en kapsel ved behov (ikke mere end 1/dag fordi en DEPOTkapsel holder hele dagen) plejer være nok. Der er ingen interaktioner med Thyroxin/Liothyronin (dvs. "ækvivalenter" af Thyroid) eller Cortef (det har jeg tjekket på http://www.interaksjoner.no ).

Herdis. Gør det og du vil ikke fortryde. Du får ro i den periode hvor din binyrestøtte ikke er effektiv nok (endnu). Jeg har brugt selv Inderal Retard som migræneprofylakse igennem lang tid, indtil der kom triptaner på marked, den første anfaldsmedicin mod migræne. Det er ikke farligt, men det er vigtigt at du får ro. Nu! tro2

Hei:-) Jeg har aldri merket noen pang effekt av HC. Ventet liksom på den store effekten som aldri kom. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig trenger det....Men; tror det er litt som Anisa skriver, at dette varierer fra person til person, og at enkelte (derav antakelig meg og kanskje deg?) ikke ser effekten før HC tas bort. Jeg har gradvis blitt i bedre form, og klart å øke Erfa dosen, hvilket jeg ikke tror hadde gått uten HC. Gi det tid er min anbefaling.

Ja,du hadde vel noen brystsmerter du antok kom fra ERFA BeritM ?
Jeg har også hatt det, og Herdis formulerer det som jeg ville gjort : "Det virker ikke som om jeg klarer å takle hverken levaxin, lio eller erfa i store nok doser".
Jeg skal iallfall prøve et annet tyroid snart.....

Du må snarest mulig få en resept på mer Cortef. Du må ikke slutte brått med HC, da kan du får sekundær binyrebarksvikt, som er mye verre enn det du har nå. Du må ikke slutte brått. Det kan være kjempeskadelig for kroppen din. Du kan da komme til å bruke veldig lang tid på å bygge deg opp igjen. Jeg har alltid et svært lager med HC, slik at jeg vet at jeg har for minst et par måneder hele tiden, akkurat som med thyroid (bortsett fra at der har jeg for minst ett års forbruk).

Det er som Anisa sier. Det kan ta td før du merker forskjell. Det kom gradvis for meg. Etter noen måneder merket jeg at jeg tålte mer støy, for eksempel. og svært sakte orket jeg litt og litt mer. Etter fire måneder på HC orket jeg å jobbe to timer annen hver dag, med pauser. Det var en stor forskjell fra livet som sofagris! Så gikk alt raskere. Men dette er altså individuelt.

Skaff deg mer ammunisjon, altså HC! Og vær tålmodig! Ting Tar Tid, TTT kram1

Hei og takk for svar.

Jeg skriver til dere i dag og. Dette har vært den verste dagen i mitt liv. 90 prosent av dagen har jeg vært ute av stand til å snakke. Bare ligge og ha det grusomt. Føltes som om jeg skulle dø av stress. Litt bedre nå, da jeg ikke har tatt Erfa på timevis. Men til gjengjeld blir jeg da helt mentalt fraværende.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Alternativene raser rundt i mitt forvirrede glemsomme hode.

Skal jeg ta noen dager fri fra Erfa? Starte opp med Levaxin og Lio igjen. Kombinere alle tre i en periode?

Jeg kan ihvertfall ikke gå på 15-30 mg Erfa, uten noenting annet. Jeg har jo ikke noe stoffskifteproduksjon selv, så det ville gått ille. Jeg må nesten kombinere et eller annet. Men kan jeg begynne på de gamle stoffskiftemedisinene rett på, nå som jeg har vært uten en god stund?

Det siste jeg ønsker er å gå tilbake. Jeg merker jo at Erfa gir meg følelsen av å være meg selv igjen. Samtidig bryter binyerene mine sammen, slik at jeg blir rasende og i oppløsning av ingenting. Og utmattet inn til margen.

Lio virket dårligere og dårligere på slutten. Jeg følte meg fremmed i meg selv. Ikke å anbefale det heller.

Føler meg fastlåst.

Kanskje jeg skulle starte opp med 50-100 mg levaxin, og så ta 10 mg med Lio, og kanskje 7,5 mg med Erfa om kvelden. Det er om kvelden jeg er mest surrete i hodet, så trenger det mest da.

Jeg må hvertfall få nullstillt denne vanvittige binyrereaksjonen på Erfa. Jeg VET at det ikke går over bare jeg holder ut. Det blir bare verre og verre. Jeg har aldri greid å venne meg til Lio heller. Fått stressanfall med jevne mellomrom, hver gang jeg nærmer meg en anstendig dose.

Jeg må bare også si at jeg de siste dagene har fått mye vondt i mage og ryggregionen. Kan dette skyldes binyrereaksjonen?

Dette var mye syting.

Må bare også svare på dette med spyttprøver og Heggeli. Dag S. har sagt flere ganger at han ikke har tro på spyttprøver. Han sier at vi putter i oss ting via munnen, og at resultatet da KAN bli feil. Han arbeider ut i fra urinprøver. Heldigvis hører han i tillegg på symptomer da. Jeg skal ikke snakke negativt om Heggeli. De er de beste jeg har truffet så langt. Men det er altså det han mener om den saken. Og prøvetiden var en måned med Cortef. Men jeg ser jo va du sier Anisa, og er enig. Det blir for kort.

Klem til dere kram1

Det er jo helt ulidelig å ha det slik, og i tillegg plages med uvisshet.
Det jeg mente - altså å seponere fullstendig i en dag eller to var bare for å avsløre eller bekrefte om ERFA er synderen. Det var slik jeg gjorde for å finne ut om det virkelig var Levaxinen.

Å gå tilbake til noe du egentlig har forlatt, av gode grunner, syns jeg ikke er løsningen. Da ville jeg heller fått tak i noen Thyroid-S eller Westhroid ?

Jeg mener du bør konsentrere deg om en ting og en ting alene, og det er binyrene. Kom deg opp i den dosen med HC som kroppen din trenger, når du har vært der en stund kan du begynne å tenke på å gjøre noe med Erfa. Smertene du beskriver kan være noe tilsvarende som jeg har hatt over rygg og mage i nyreregionen. Jeg har tolket dette til å være binyrer og når jeg begynte å lytte til dette signalet ved å ta mer HC når jeg fikk vondt, ble smertene borte. Det er kun binyrer du må tenke nå. IKKE begynn å rote med stoffskiftemedisinene dine nå. Kroppen din trenger den stabiliteten den kan få. Det kan være voldsomme svinginger over kort tid som er problemet. Lag en plan og hold deg til den.

Kan man dø av dette? Føles sånn. Ligger bare og vrir meg i smerte i brystet og uro med bare noen få minutters pause. Føles som om jeg blir torturert. Klarer enten ikke å snakke eller så skriker jeg. Tør ikke ta noen form for stoffskiftemedisin og merker mangelen på dette også nå. Dette er ubeskrivelig.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Herdis

Kan man dø av dette? Føles sånn. Ligger bare og vrir meg i smerte i brystet og uro med bare noen få minutters pause. Føles som om jeg blir torturert. Klarer enten ikke å snakke eller så skriker jeg. Tør ikke ta noen form for stoffskiftemedisin og merker mangelen på dette også nå. Dette er ubeskrivelig.

---

Nej, det er 110% sikkert at det dør du ikke af, selv om det føles sådan og du vil ikke kunne tro på det jeg siger, uanset hvor mange gange jeg gentager mine forsikringer til dig. Men den er HELT galt med dig nu! Du er mentalt gået i en hårdknude og jeg tvivler om du overhovedet kan bruge nogen råd til noget, som du har det nu.

Der er brug for at nogen nærstående bliver hjemme ved dig 24 timer/døgn i nogle dage og tager sig af både dig, husholdningen og dit barn, så du ikke selv skal segne under ansvaret for, hvordan det går hjemme i nogle dage. I mellemtiden burde nogen sørge for at give dig nogle effektive sovetabletter til at sove igennem i et par døgn - mindst, fordi der findes ikke den medicin, det råd eller den terapeutisk lægesamtale som vil have effekt på den tilstand af yderste desperation og angst du lige er viklet ind i.

Normalt plejer jeg hverken anbefale sovemedicin eller opfordre til at melde sig ud af sit liv i nogle dage (her sove et par dage væk) - men i dit tilfælde - og særlig efter dit sidste klageråb, tror jeg ganske enkelt ikke at dit sind og krop er modtagelige for nogen form for hjælp, medmindre det skulle være en magisk pille der 1-2-3-tryller alt i orden igen.

Der er ingen anden løsning end at skære igennem denne knude og skaffe dig en lomme af fred, så når du er på den anden side - igen vil du blive i stand til både at tænke klart og se tingene i et perspektiv + det er med garanti at mange af de desperate plager du lider under nu - bliver mildere eller væk, når du først har fået hvilet presset, desperationen og panikken væk.

Jeg tror ikke der er andet at gøre lige nu. Lige nu lyder "god bedring" hult og skævt i forhold til hvordan du har det nu - men god bedring alligevel.

Jeg har ikke så mange gode råd utover det som allerede er sagt. Men vil bare si at jeg føler veldig med deg!

Som de andre har skrevet må du nok bruke litt tid på å la Cortefen få effekt. (På meg virket Cortef umiddelbart, men har i ettertid skjønt at det ikke gjelder alle).

Synes Blondies siste innlegg var fornuftig; konsentrer deg om en ting: Binyrene! Det er de som sliter deg ut nå. Håper også du støtter opp om dem med masse c-vitamin, adaptogener og annet godt for binyrene (feks binyreekstrakter). Tror ikke du gjør noe feil om du går raskt opp til 20 mg. Tipper ut fra deg du skriver at du også etter hvert vil ha beov for å gå høyere. Jeg har trengt rundt 40 mg, nå har behovet falt til ca 30.

Ser du skriver at du føler deg bedre når det er en stund siden du har tatt Erfa. Har du forsøkt å ta Erfa i flere, men mindre doser. Det er jo hardt for binyrene og om du fordeler du utover dagen i smådoser, vil kanskje belastningen bli mindre? Men ikke hopp opp og ned i Erfadosen din. Prøv å gjøre en ting av gangen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Herdis

Hei og takk for svar.
Det er om kvelden jeg er mest surrete i hodet, så trenger det mest da.

---

Sitat:

---

Jeg VET at det ikke går over bare jeg holder ut. Det blir bare verre og verre. Jeg har aldri greid å venne meg til Lio heller. Fått stressanfall med jevne mellomrom, hver gang jeg nærmer meg en anstendig dose.

---

Det beste rådet jeg kan gi deg er å lytte til Anisas råd! Du må ha ro!!!!

Det er ingenting som blir bedre av at du er så redd. Jeg skal skrive litt om hvorfor: Når du er så redd at du aldri skal bli bedre, så redd at du tror du skal dø av dette skiller du ut både kortisol og adrenalin i korte impulser selv, som legger seg "oppå" medisinene og øker blodtrykk, minuttvolum og øker glucosekonsentrasjonen i blodet. Du får da motsatt virkning enn det du ønsker! Du opplever nye og mer skremmende symptomer enn de opprinnelige.

Husk: Binyrene dine har tålt sress og sykdom lenge før de ble slitne. De ble slitne av å ha for mye stress (psykisk og fysisk av sykdom og kanskje av graviditeten din med svangerskapsdiabetes osv.) Det vil ikke på lang sikt hjelpe bare å spise kortisol (Cortef). Du må ha ro og klare å slappe av.. La verden gå sin egen gang en periode selv om det er det du minst ønsker. Om du kunne hatt mulighet til å være sammen med din sønn en time om dagen -. akkurat på den tiden du er på det beste vil det gi istedet for å ta energi. Samme med mannen din. Forstår dine nærmeste hvor syk du er? Du må be om hjelp! Ikke bare medisinsk. Har du venner og familie som kan avlaste som Anisa foreslår? Har du venner eller familie i nærheten som kan passe din sønn over helgen slik at din mann bare kan ta hånd om deg? Jeg tror Anisas råd er det eneste brukbare rådet slik du har det nå.

Satt og tenkte på at du faktisk trenger noe som skaper litt hemmende signaler i nervesystemet ditt slik at du slipper unna angsten. Man skal ikke tulle med angsten for å dø når man har det som værst. Har vært der mange ganger selv. Sovepiller øker antall hemmende signaler i hjernen og får deg til å slappe av å sovne. Det samme med f.eks. valium eller liknende. Men da trenger du selvfølgelig å vite at andre tar seg av alt du passer på og alle som er avhengig av deg. Disse medisinene har fått mye negativ oppmerksomhet pga. misbruk, men i enkelte tilfeller er de faktisk helt nødvendige og ikke farligere enn alt det andre vi tyller i oss. Om angsten kunne få en pause - kunne kanskje det andre fått indre forhold i kroppen til å bygge istedet for å bryte ned.

Å sove er den aller beste måten å hente seg inn igjen på uansett. La alle tankene og angsten få en pause.

Du må tro på at det kommer bedre dager, for det gjør det. Men det kommer til å ta tid.

God klem - H:-)kram1