Hej Sonja,
Jeg selv sætter alarmen på min mobiltelefon til automatisk altid at ringe på det samme tidspunkt hver dag, så jeg får taget mine piller, og ikke mindst så jeg husker at spise :lol:
Min mobiltelefon er blevet min alarm og mit ur og min hukommelse for telefonnumre og adresser. Jeg ved ikke hvad jeg gjorde førhen uden mobiltelefonen. :roll:
:D Jeg sætter mobilen til at ringe meget tidligt, tager pillerne og sover videre i et par timer.
Hej Sonja,
Jeg selv sætter alarmen på min mobiltelefon til automatisk altid at ringe på det samme tidspunkt hver dag, så jeg får taget mine piller, og ikke mindst så jeg husker at spise :lol:
Min mobiltelefon er blevet min alarm og mit ur og min hukommelse for telefonnumre og adresser. Jeg ved ikke hvad jeg gjorde førhen uden mobiltelefonen. :roll:
:D Jeg sætter mobilen til at ringe meget tidligt, tager pillerne og sover videre i et par timer.
Min egen livsførelse med et job, der er uforudsigelig 24/7 medfører ofte, at jeg ikke kunne overholde en indtagelse af Westhroid de to gange i døgnet jeg har valgt som (for mig) den bedste fremgangsmåde.
Det har helt ændret sig, da jeg anskaffede en pilleæske med 2 rum og indbygget alarmfunktion. Med mulighed for at tælle op eller ned med 99 timer og 59 minutter og som ringer på det rette tidspunkt, uanset hvor jeg er og hvor travlt jeg har.
Disse "alarm-pilleæsker" findes i mange udformninger - også med rum og indstillinger til flere gange dagligt. Eller ugentligt - ved behov for differencieret dosering af flere forskellige lægemidler, med forskellige intervaller.
Hvis man søger på Google (billeder) på søgeord: Medication Dispenser kommer en hel del frem, hvoraf mange er digitale dispensere af medicin, med alarm.
Min egen livsførelse med et job, der er uforudsigelig 24/7 medfører ofte, at jeg ikke kunne overholde en indtagelse af Westhroid de to gange i døgnet jeg har valgt som (for mig) den bedste fremgangsmåde.
Det har helt ændret sig, da jeg anskaffede en pilleæske med 2 rum og indbygget alarmfunktion. Med mulighed for at tælle op eller ned med 99 timer og 59 minutter og som ringer på det rette tidspunkt, uanset hvor jeg er og hvor travlt jeg har.
Disse "alarm-pilleæsker" findes i mange udformninger - også med rum og indstillinger til flere gange dagligt. Eller ugentligt - ved behov for differencieret dosering af flere forskellige lægemidler, med forskellige intervaller.
Hvis man søger på Google (billeder) på søgeord: Medication Dispenser kommer en hel del frem, hvoraf mange er digitale dispensere af medicin, med alarm.
Sånn uten få deg til å høres ut som en gammel dame, så funket dette også for meg ( jeg er 21 år gammel ) Hva med en dosett? Finnes greie sånne på apoteket :wink:
Hvis ikke, jeg er enig i det alarmsystemet på telefonen :)
Lykke til :D
Sånn uten få deg til å høres ut som en gammel dame, så funket dette også for meg ( jeg er 21 år gammel ) Hva med en dosett? Finnes greie sånne på apoteket :wink:
Hvis ikke, jeg er enig i det alarmsystemet på telefonen :)
Lykke til :D
Stress er ikke noe ålreit, og slett ikke for meg! :mad:
Fikk skiftet til sommerdekk på bilen i går, og tenkte jeg skulle få vasket den idag. Da jeg kom til bensinstasjonen så jeg at det var ledig ved luftpumpa, så jeg bråbestemte meg for å sjekke dekkene først. Men jeg husker ikke dekkdimensjonene og de forskjellige trykkene, så jeg tok frem bruksanvisningen for å se. Der står det flere dimensjoner som kan brukes, og dermed flere trykkvariasjoner. Hadde ikke før åpnet boka, så kom det en bil bak meg og hang over hornet med en gang. Tydeligvis en sånn der "Hei, nå får du flytte deg! Viktigper er mitt navn og jeg skal fort fram!"
Jeg ble altså så stressa av det der! Ikke fikk jeg sjekket dimensjonen på dekkene, for den så jeg ikke, og ikke fikk jeg sjekket om de hadde riktig trykk. Ikke fikk jeg luftpumpa til å virke skikkelig heller. Jeg får vel bare ta turen dit igjen senere. Men sånt noe stresser meg sånn! Heldigvis fikk jeg vasket bilen etterpå da, så jeg fikk jo utrettet noe idag...
Det er ikke noe ålreit å ha en sykdom som gjør at man ikke takler stress!
http://www.cosgan.de/images/more/bigs/c003.gif
Jeg har tatt thyroxin (Levaxin) siden 1997, og hatt det sånn passe brukbart i disse årene, dog litt opp og ned.
Nå har jeg imidlertid blitt rammet av tiltagende tiltaksløshet, jeg får nesten ikke gjort en ting uten at det krever vannvittig med energi bare for å løfte en finger. Jeg vil nesten bare sove, kan sove 10-15 timer i døgnet nå uten problemer, jeg har fått mer håravfall enn vanlig, har vært mye nedfor og lei det siste halvåret, har igjen måttet begynne med å massere ansiktet flere ganger om dagen fordi jeg føler at det stivner, ødemplagene er verre enn noensinne, jeg glemmer mer, har mer konsentrasjonsvansker, føler meg tjukkere enn på lenge...
Tiltakslysten er på bånn og glemsomheten på topp. Jeg greide å sette i gang vaskemaskinen en runde med tøy på lørdag, og jeg greide også å ta ut tøyet av maskinen og legge det ned i balja. Men greide jeg å henge det opp på snora? Nei, det fikk jeg gjort først idag... onsdag! Hadde jeg ventet et par dager til, hadde sikkert tøyet vært tørt nok... :| Har selvfølgelig husket på tøyet innimellom, men da har jeg ikke hatt ork til å ta det. Deler vaskerom med mine foreldre, og da måtte jeg ha tatt ned deres tøy først. Ser frem til at jeg kan begynne å tørke tøyet ute snart. Da er det ikke så lett å glemme av.
Har kjøpt en ekstra vekkerklokke som jeg har på bordet ved siden av lenestolen, for jeg sovner fra tv'n og når jeg skal på jobb om kvelden er ikke det særlig heldig.
Om jeg stresser blir jeg enormt svett og sliten, og får følelsen av å ha feber. Det skal ikke mye til, bare en liten tur til butikken, eller det at katten maser og flyr ut og inn 5-6 ganger i timen (har ikke katteluke).
Jeg har aldri vært noen frysepinne, tvert om har jeg aldri hatt problemer med å gå ut i bare t-skjorte i minusgrader om vinteren for å hente posten f.eks. Har alltid fått kjeft av foreldrene mine fordi jeg i følge dem har gått så tynnkledd. Men jeg har aldri kjent behov for å kle på meg mer! Har ingen problemer med å gå ute midtvinters med åpen jakke, og skjerf har jeg sjelden brydd meg om å bruke.
I løpet av årene på thyroxin har jeg vært noe mer normal når det gjelder det å tåle temperaturer. Om vinteren har jeg brukt en tjukk dundyne om natta og likevel vært kald. I fjor sommer kjøpte jeg ei varmeflaske som jeg tenkte jeg skulle bruke i senga denne vinteren. Men jeg har ikke en gang pakket ut flaska. Og i vinter har jeg ikke brukt dundyna i det hele tatt. Jeg har bare brukt ei tynn sommerdyne, og selv på de kaldeste nettene med opptil 17 minus ute har jeg kunnet sove inne uten dyne. Har ca 18-19 grader på soverommet, så det er ikke det varmeste rommet.
Om temperaturen vipper over 20 grader i stua, svetter jeg som bare det.
Skal jeg fortsette å være så varm av meg, blir sommeren et sant helvete.
Kort sagt føler jeg meg akkurat slik jeg var før jeg begynte på thyroxin for 12 år siden.
Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg har jeg også slitt med at jeg siden september i fjor ofte har glemt å ta thyroxin. Det har jeg nå skjerpet inn, så de siste par månedene har jeg ikke glemt mer enn en dose.
Nå er det også slik at jeg venter på CT-undersøkelse av urinveiene grunnet mistanke om gallestein. Smertene er i alle fall helt jævlige om natta og når jeg skal stå opp. Har slitt med det siden oktober, så jeg håper jeg blir kvitt det snart.
Jeg blir lei av å være så slapp og sliten hele tiden.
Jeg både kjenner meg igjen, og føler med deg, Sonja..
Hold ut! En dag skal du se at du blir så frisk at du kan smile stort igjen! :)
Mvh.
Thomas
Til deg Sonja...
Dette er det jeg syns er det absolutt verste med sykdommen min også,man føler seg rett og slett syk hele tiden,mer og mindre iallefall.For mitt vedkommende så varierer det både med temperatur og verk i kroppen ,energinivå og absolutt alt.Føler det er nesten umulig å beskrive det til folk,alle er jo trøtte av og til,men denne lammende trøttheten som bare velter seg over meg ,syns den er helt ubeskrivelig,kan ikke sammenlignes med vanlig trøtthet.Må ta meg i sammen for å reise meg fra stolen og gå på do,alt blir utsatt liksom¨,uff nei....har mista troen på at dette skal bli noe bedre jeg nå....
