kjenner meg igjen.
Printable View
kjenner meg igjen.
Jeg kjenner meg igjen i å rusle målløst rundt i huset som en zoombi, og dessverre tror jeg også at foreldrene mine kjenner dette igjen :evil:
Jeg klarer imidlertid å "samle meg" bedre nå enn tidligere, etter som jeg kjenner følelsen/er den bevisst, vet hva den kommer av og vet jeg er medisinert for den.. så zoombien i meg blir heldigvis mer og mer fraværende..
Sånn hadde jeg det i år før jeg fikk Levaxin.... Utrolig, men sant ;)Sitat:
Egentli ikke spesielt deprimert, bare "levende død"
Endelig litt hjelp å få!! Har vært på MEDI 3 i dag og snakket med en utrolig hyggelig kvinnelig lege. Hun ville henvise meg til indremedisiner, og kunne ikke forstå hvorfor fastlegen ikke ville sende meg videre! Deilig å endelig bli hørt!! Fikk også tatt blodprøver, samt at hun skrev ut resept på Remeron for at jeg skal få sove om natta. Blir spennende å prøve. Kanskje kommer humøret seg også da- etter noen netter med søvn..?
Godt at du ble hørt. Det hjelper å få sove skikkelig også.
Livet med stoffskifte sykdom fortoner seg som et delvis koma store deler av døgnet. Ikke er man våken, men ikke får man sove heller. Alt er tåke og dagene bare flyter av sted uten at man klarer helt å erindre hva man har gjort på.
Er dessverre helt enig :wink: :oops: :shock: :D
Slik har jeg det også i dårlige perioder, men heldigvis har jeg gode perioder også innimellom.
Man kan sammenligne hypothyreose med bilkjøring. Noen dager virker vindusviskerne, mens gasspedalen har hengt seg opp. Andre dager får vi ikke opp døra engang. Så hender det jo at det er noe galt med bensinen, så vi må skyve bilen noen kilometer før den går igjen..... :lol:
Men vi må ha troen på at vi kommer fram! :D
Ja sånn er det med oss hypoer. Hvor rart det nå en gang er... :P
