Jeg er 27 år og har hatt hypothyreose i ca. 15-17 år.

Hei :)

Man kan ha tanker om så mangt, men som du selv er inne på spiller fortid i dette tilfelle liten rolle for nåtid og fremtid. Men jeg tror ingen som får en diagnose som innebærer å leve med en kronisk sykdom tar den i mot uten at man stiller seg selv haugevis av spørsmål. Det er en del av en "akseptprosess" og ønske om å "viteprosess". Imidlertid må mange av oss bare lære oss at uvisshet er en del av livet og fokusere på nuet.

Av egenerfaring med den motsatte varianten høyt stoffskifte vil jeg bare fortelle at jeg hadde symptomer på sykdommen leeeeenge før det slo ut på blodprøver, altså over flere år. Men ingen forstod hva som var galt og jeg fikk diagnosen GAD, generalisert angstlidelse. Men så ble symtomene tydligere og jeg ble sykere og sykere. Kroppen gikk fra hyper med symtomer til superhyper og alle symtomer. Det føltes som det gikk fort fra syk til veldig syk. Men jeg vet jo at det ikke var slik, det hadde pågått i kroppen lenge. Kjertelen har bare produsert mer og mer og mer. Hos deg motsatt. Det går sakte i starten for kroppen prøver på egenhånd å rydde opp og jobbe mot det som skjer. Men når den ikke lenger klarer det er sykdommen et faktum, også på blodprøvene.

Ja, det er nok som du sier Hildemor, man gr gjennom ulike prosesser når man får en slik diagnose. Jeg fikk diagnosen for 8 år siden, og har først sist vinter startet "viteprosessen", når jeg forsto at de symptomene jeg fremdeles hadde var høyst reelle, selv om legene alltid har sagt at jeg er velregulert (=frisk). Ingen spurte, jeg fortalte ikke. Og jeg har vel alltid lidd av "flink-pike-syndromet" og kjempet for å holde maska i alle år. Akseptert har jeg nok, problemet nå ar motstridende meldinger fra flere hold (og de er like bastante i sine meninger), og det er ift dette jeg ønsker å finne ut hva som faktisk stemmer, for hvis jeg ikke hadde denne sykdommen i de årene før diagnosen forelå, så var det noe annet, men hva...og er det pga noe annet jeg ikke blir frisk, noe annet som har vart mye lengre (kan dette også bidra til at stoffskiftet mitt går fra den ene enden av skalaen til den andre på samme dose medisiner)?

Jeg har fått tilsendt svar på blodprøver jeg tok på aker i begynnelsen av mnd, og trenger litt hjelp til å tolke dem...
Noen av prøvene kom uten referanseområder, har prøvd å lete de opp selv på nettet, vet jeg har funnet de før, kanskje noen kan hjelpe?
S-parathyreoideahormon: 0,8 (1,5-7,0)
S-ionisert kalsium: 1,27 (1,18-1,35)
S-25-OH-Vitamin D: 50 (37-131)
S-1,25(OH)2-Vitramin D: 113 (42-169)
S-kortisol (kl 13.46): 309
P-ACTH: 3,4
S-Anti-21 hydroxylase: 0,01 (<0,10)
S-kortisol 07-09: 378 (138-690)
Kortisol i spytt1 kl 23.30: 1,6
Kortisol i spytt2 kl 23.30: 1,5
Anti-GPC: Positiv
Anti-GPC titler: 512 positiv
A-intr factor: 13 positiv
IgA anti-tTG: < 2 (<5)
IgG anti.tTG: <2 (<10)
IgA anti-gliadin: <5 (<20)
IgA: 1,8 (0,7-3,7)

Har lest litt ift disse antistoffene som slår ut, og det står på arket jeg har fått at Antistoff mot parietalceller er assosiert med atrofisk gastritt (type A), perniciøs anemi og thyreoideasykdom. Antistoff mot intrinsic factor regnes som svært spesifikt for perniciøs anemi. Jeg gar hatt B12 i nedre del av referanseområdene og normal blodprosent. Hva kan dette tyde på da? Hadde damen på aker rett i at det er noe galt med opptaket i magen? Det vil jo forklare hvorfor stoffskifteverdiene mine svinger sånn, selv på samme dosen...
og en ting til: hva med disse parathyreoideahormonene som ligger under ref.området?

Jeg har jo nylig oppdaget hvor viktig D-vitaminet er, og ville med bakgrunn i dette begynt å spise D3.
OH-25 bør etter nyere viten være over 80.
1,25 er det aktive vitaminet og jeg hadde nesten 100 her (OH-25 vet jeg ikke), og har jo kjempe respons på å spise D3.
Jeg tror det kan ha sammenheng med den lave PTH,en også.

Jeg ville ikke festet meg så mye med anti-parietalceller prøven, den er nokså u-spesifik og du har jo en av indikatorene i rikt monn.
Den kan meget vel skyldes den.

Vit D3 kjøpes inn mandag morgen (og en hel masse andre vit) :)

Har lest (enda mer) om disse antistoffene, og den ene, antistoff mot intrinsic factor er så og si diagnostisk for perniciøs anemi, også siden jeg har antistoffer mot parietalceller...Dette kan visst også ha noe med produksjon av magesyre eller noe, så det er vel kanskje ikke usannsynlig at det er noe galt med opptaket i magen...? Jeg får vel vente til jeg skal tilbake på aker om en måneds tid for å høre hva damen der sier, men jeg er nå bittelitt opptimistisk ift at det faktisk ER noe gæærnt med meg og at jeg kanskje kan kvitte meg meg hypokonderstempelet og vite at det å kjempe for helsa tilslutt gir noen resultater. Tenk at man faktisk kan bli glad for å få en diagnose i blant?! (selv om jeg er selv-diagnostisert foreløpig :) )

Får virkelig håpe at du kvitter deg med hypokonderstemplet kwilmann.
Du kan trenge litt hjelp, så snakk med de ansvarlige - si at behandlingen du har mottatt for din tilstand også har inneholdt elementer som gjør at du har følt deg hypokonderstemplet.
Si at det har plaget deg, og at du gjerne får bekreftet at dette er ubegrunnet !

Ja, jeg vil gjerne bli kvitt det stempelet, ikke særlig behagelig å ha denne "mistanken" hengende over seg. Sikkert ikke bare meg som opplever det slik. Eller er det bare meg som tror at folk tror jeg er hypokonder? Hmm ikke godt å si, men det er noe med hva folk sier, og gjør, som indirekte viser godt hva folk mener. Fastlegen f.eks. som i lengre tid har "pushet" på litt forsiktig for at jeg skal ut i 100% jobb igjen. (er gradert sykemeldt nå). "Stoffskiftet ditt er fint nå, så da kanskje du skal jobbe litt mer nå? Du vet du kan ikke være sykemeldt i mer enn ett år?"..(merk: ingen spørsmål om hvordan formen er...) Jeg har satt bremsen på og vært klar på hva jeg mener om det, og fastlegen har godtatt det, foreløpig. Men det er klart det har vært en stressfaktor i seg selv,det gir dårlig samvittighet for at man ikke greier mer og det er så slitsomt når man må kjempe på denne måten selv for å finne løsninger. Særlig når prøve etter prøve viser normale tilstander og det blir mindre og mindre sannsynlig at man faktisk er så syk som man "innbiller" seg og prøver å overbevise andre om. Jeg håper derfor, og blir så inderlig glad hvis det viser seg at jeg faktisk feiler noe som går an å henge plagene på :) (Og kunne si: I told you so...)

"Stoffskiftet ditt er fint nå, så da kanskje du skal jobbe litt mer nå? "
Se de videoene som jeg linka til........
Der gis det en oppfattning av at det ikke nødvendigvis er bra bra selv om blodverdiene er bra.

JEG er veldig klar over at man nødvendigvis ikke er frisk selv om blodprøvene er "normale". Det er jeg et levende bevis på selv. Utsagnet var legen sitt, hun ville at jeg skulle mer enn 30% som jeg gjorde en stund. Verdiene mine har vært "normale" i åtte år, ingen har spurt hvordan jeg har det, jeg har ikke fortalt. Jeg stolte på legene når de sa jeg var frisk (tenkte at det var normalt å føle seg som jeg gjorde) og det angrer jeg på og kommer ikke til å gjøre det igjen. Nå har jeg selv lest meg opp og vet at de vedvarende symptomene ikke er normale, selv om legene ser ut til å tvile på om det virkelig er så ille. Og derfor har jeg heller ikke gitt opp etter at jeg fikk denne nye kunnskapen. Kranglet meg til en henvisning til aker, og kanskje det viser seg at det ikke var så dumt likevel. Jeg fikk heldigvis forståelse på aker, det er lenge siden jeg har opplevd det, at noen faktisk spør hvordan jeg har det (som har makt til å gjøre noe med det). Jeg får til og med lov til å komme tilbake om en snau mnd. Og se: det ga kanskje resultater. Så jeg gleder meg til jeg skal fortelle fastlegen om at jeg muligens har enda en autoimmun sykdom, som hun etter min mening kanskje burde oppdaget selv. Jeg nevnte lio når jeg var på aker, hun virket ikke negativ sånn i utgangspunktet, men sa at man da må ha et stabilt stoffskifte over en viss tid først, og jeg har jo blitt dossert i himmelen og ned av legene nylig (pga ustabile prøver selv på samme dose som jo kan tyde på problemer med opptaket i magen), så her er det bare å være tolmodig.

De antistoffene mot parietalceller betyr at du har autoimmun gastritt, noe som er ganske vanlig sammen mend autoimmun stoffskiftesykdom, det har jeg fra diverse artikler publisert på thyroid.about.com . Dr. Vliet

I tyskland har man lenge kjørt disse testene, men her har jeg sjeldent sett at neon har fått tatt disse prøvene.

Det stemmer at det forstyrrer ditt opptak av annet også, siden hele magen er angrepet av antistoffer, antageligvis, ikke bare alene parietalcellene.

de nederste prøvene er for cøliaki.

Jeg har aldri sett at de har kjørt alle prøvnen slik som her i Norge, men det gjøres ruteinemessig i USA; hvem lege eller klinkk har vært så foreseende å teste for alle? (hos en del sår bare en av prøvene ut, derfor er det best å kjøre alle)
I det hele tatt, observant lege som kjører alle disse prøvene.
Hvilken lab gjør dem her? kanskje noen andre vil ha disse prøvene også.

nora