Jeg fikk vite for ca. åtte mnd siden at jeg har lavt stoffskifte, er 28 år.

Hei liten! :D Kjempeflott at du er fornøyd med besøket hos endoen! Jeg fikk diagnosen for et halvt år siden og prøver å lære mest mulig om hypothyreose. Du skrev:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av liten

Jeg spurte da ikke legen om alle som tar medisiner blir symptomfri, men om jeg kan bli det. Ut fra det han vet om meg, mente han det.

---

I et senere innlegg har du presisert at du mente at legen uttalte seg slik fordi han kjenner din medisinske bakgrunn/ sykdomshistorie. Ble litt nyskjerrig på hva som menes med dette. Er det noen sykdomshistorier som gjør det lettere å si noe om prognosene?

Formen min er stigende og jeg håper at også du får nytte av medisinene! :D

Hei Joni!
Jeg mente vel ikke noe annet enn at alle sykdomsforløp er ulike, og ut fra det han vet om meg tror han at jeg snart blir bedre. Jeg har gått på medisiner siden januar 2005, og har nå hatt samme dose siden januar i år, og merker en bedring. Det var kanskje dette han la til grunn for at han tror jeg kan bli helt bra.

Min personlige mening er at ikke alle kan bli bra av Levaxin og dersom man har prøved i ca. 1 år eller 2 så syns jeg det er mer enn nok om man ikke har merket bedring. Endokrinologen du var hos virket i det minste forståelsesfull derfor ville jeg gjerne ha navnet. Selv bruker jeg ikke Levaxin fordi det ikke virket for meg, men det kan nok gjøre det for andre. Jeg syns at stoffskifteskydom er noe som leger generelt kan lite om og at når stoffskiftet er lavt så blir vi ikke prioritert blandt endokrinologer de priorieterer hyepertyrose og diabetes. De gangene jeg har fått best hjelp av legen min er nå stoffskiftet har vært høyt eller skikkelig lavt. Det er bare tallene som teller. Nå har jeg litt høyt stoffskifte, og har det fint, men da det var normalt var det ingen hjelp å få . Prøvene var jo fine må vite.

Hei Liten:)

Jeg syns du skal holde fast på din positive innstilling overfor din endokrinolog. Du har fått en forståelsesfull lege, og det betyr mye. Vi skal ikke ta sorgene på forskudd, men heller innta en forståelse for hva som eventuelt kan skje av både positivt og negativt. Jeg er også heldig å har en bra endokrinolog, og det er hans interesse å hjelpe meg å bli bedre. Han jobber for å få nivået mitt mot det "normale", så tar vi det derifra. Siden jeg ikke har vært i nærheten av "normale" nivåer på lenge- øyner jeg selvfølgelig håp om at jeg blir mye bedre da når det skjer. Når da det tar såpass lang tid etter st.skiftet er stabilt; ja da tar jeg det som nyttig informasjon. Ellers vil vel flere her ikke at vi ikke tar helt av, for det er vel tungt å godta hvis man ikke blir bedre.. Uansett realistisk sett så har vi nå en kronisk sykdom, og jeg forbereder meg selvfølgelig mentalt på at ikke alt vil bli som før.

Men du fortalte din solskinnshistorie, og den skal du holde fast ved! Jeg ble glad på dine vegne når jeg leste den:)

Takk Madonna, og lykke til til deg!
Håper du blir bedre snart. :D

Er det vanlig å ha angst når man har lavt stoffskifte?
Jeg har ikke vært plaget med det, men noen ganger når jeg ligger i senga om kvelden har jeg fått skikkelig dødsangst. Jeg tenker at jeg kommer til å dø ung av en eller annen grunn, og bekymrer meg for hvordan det går med mann og barn, hvem som kommer til å finne meg død osv...

Har tenkt at det er et symptom på overdosering, men nå så jeg et annet innlegg om angst og lavt stoffskifte her. Er dette et vanlig symptom?

Eg hadde en del angst før eg starta på Levaxin/Armour.
Nå er det så godt som borte.

Hei:)

Jeg har også fått angstplager etter jeg fikk stoffskifteproblemer. Om det kommer av stoffskiftet, summen av påkjenninger vet jeg ikke..
Men jeg vet også at man kan få angstsymtomer av andre hormoner; uten at jeg i farta husker hvilke. Uansett grunn lønner det seg å søke behandling:) http://www.lommelegen.no/art/art2583.asp

Jeg har ett barn, og håper å få i hvert fall ett til. Men jeg lurer veldig på hvordan selve fødselsopplevelsen blir som hypotyreot. Blir man så sliten at man bare klapper sammen, eller er det som ved en vanlig fødsel at man finner skjulte krefter? Hvordan er det rett etterpå? Vil jeg være i stand til å ta meg av babyen, eller vil jeg ikke orke noe?

Er det noen som har prøvd å føde både med og uten hypotyreose som kan svare?

Jups. Du skal ikke være hypo når du føder. Du er under behandling?

For meg gjorde det ingen forskjell, tok kort tid begge gangene og jeg var helt fin i tiden etter fødselen.

Om stoffskiftet er regulert (obs! vanlig med 50% økning av dosen i løpet av svangerskapet, blodprøver hver 4-6 uke!) skal du ikke være hypothyreot. At du har hypothyreose er noe annet. :)